større barn utforsker seksualitet på mindre b.

[Gjest anonym hele dagen]

Her kommer litt oppdatering.

Dagen har ikke vært lett da jeg har måttet nærmest gjemme meg på jobb for å ringe rundt til hjelpeapparat.

Jeg har vært en kasteball i systemet i dag der jeg til slutt satt igjen med følelsen av at dette ikke er en jobb for noen selv om de sier at vi trenger hjelp!

Fikk til slutt en lege til å sende henvisning til bup i dag så får vi bare vente å se hvor lang tid det tar før vi får inn.

Dagen i dag har vært knalltøff for tårene sitter løst og jeg har måttet kjempe mot dem for at ingen skulle få noen antydning om at noe er galt.

Jeg vet ikke om jeg klarer en sånn dag til.

Burde jeg fortsette å ringe rundt for å komme inn til noen?

disse har jeg ringt i dag: Bup, barnevernet og barnelege.

Jeg har prøvd fastleger til meg og barnet, men telefonene der var stengt pga lite bemanning.

Bup mener at kommunen har kriseteam som skal ta seg av dette og ber oss ringe barnevernet.

Barnevernet sier dette er ingen sak for dem da de bare tar saker der barnet ikke blir godt nok ivaretatt av foreldrene.

Barnelege mener kommunen har løsning på dette, men skriver henvisning til bup i dag likevel.

Ikke rart folk gir opp her i Norge!!

Man er helt skakkkjørt fra før å så må man jobbe sånn for å få tak i hjelp!

[Gjest prust]

Her kommer litt oppdatering.

Dagen har ikke vært lett da jeg har måttet nærmest gjemme meg på jobb for å ringe rundt til hjelpeapparat.

Jeg har vært en kasteball i systemet i dag der jeg til slutt satt igjen med følelsen av at dette ikke er en jobb for noen selv om de sier at vi trenger hjelp!

Fikk til slutt en lege til å sende henvisning til bup i dag så får vi bare vente å se hvor lang tid det tar før vi får inn.

Dagen i dag har vært knalltøff for tårene sitter løst og jeg har måttet kjempe mot dem for at ingen skulle få noen antydning om at noe er galt.

Jeg vet ikke om jeg klarer en sånn dag til.

Burde jeg fortsette å ringe rundt for å komme inn til noen?

disse har jeg ringt i dag: Bup, barnevernet og barnelege.

Jeg har prøvd fastleger til meg og barnet, men telefonene der var stengt pga lite bemanning.

Bup mener at kommunen har kriseteam som skal ta seg av dette og ber oss ringe barnevernet.

Barnevernet sier dette er ingen sak for dem da de bare tar saker der barnet ikke blir godt nok ivaretatt av foreldrene.

Barnelege mener kommunen har løsning på dette, men skriver henvisning til bup i dag likevel.

Ikke rart folk gir opp her i Norge!!

Man er helt skakkkjørt fra før å så må man jobbe sånn for å få tak i hjelp!

Jeg leste tråden din i går (og den første i forgårs) og har tenkt mye på deg i dag. Tenkt på hva jeg selv ville gjort i din situasjon.

Jeg ville nok vekslet mellom skam, kampvilje til å få hjelp, oppgitthet og redsel for at dette skulle komme ut. Ville hetl klart gjort som du, tatt kontakt med "instanser" for å få hjelp.

'Bup mener at kommunen har kriseteam som skal ta seg av dette og ber oss ringe barnevernet. Barnevernet sier dette er ingen sak for dem da de bare tar saker der barnet ikke blir godt nok ivaretatt av foreldrene. Barnelege mener kommunen har løsning på dette, men skriver henvisning til bup i dag likevel. Ikke rart folk gir opp her i Norge!! Man er helt skakkkjørt fra før å så må man jobbe sånn for å få tak i hjelp!''

Slik skal det ikke være! Jeg ville prøvd fastlegen igjen i morgen, og også hvis det finnes en akuttpsykiatrisk avdeling for ungdom på nærmeste sykehus, evt "ta til takke med" en tilsvarende for voksne.

Det er fryktelig viktig at sønnen din og dere foreldre får snakke med noen upartiske fagpersoner. Og så er det viktig som NHD sier, at dere må prøve å finne ut om dette virkelig er sant. Er det sant, bør gutten "tvinges" til et opplegg med en fagperson over tid. Er det ikke sant, må han få hjelp til dette også av en fagperson.

Du vriker sterk. Kanskje kan du klare en dag til med telefoner og ordning og organisering - kanskje trenger du sykemelding noen dager - eller kan det rett og slett være godt å gå på jobb og tenke på noe annet?

[ariadne]

Du har min sympati, dette må være tøft å håndtere. Dette er et tabuområde, men det begynner å sees på. Jeg vet at rbup nord har kjørt kurs med tema barn som overgripere, så det finnes folk som har kompetanse. Men du må nok regne med å lete. Gutten din trenger hjelp, for andres del, men også for egen del, ikke la ham streve med dette selv. Se om du kan finne noen navn her, ring dem opp, de kan kanskje vise deg videre:

"Terapeuter ved Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi har hatt et behandlingstilbud for barn, ungdom og voksne som har begått seksuelle overgrep siden begynnelsen av 80 årene. " fra http://www.nkvts.no/Forskning_utvikling/Paagaaende_Forskning/Barn_Ungdom_Begaar_So.htm

http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____11022.aspx

http://www.folkebladet.no/nyheter/article111869.ece

[Gjest anonym hele dagen]

Du har min sympati, dette må være tøft å håndtere. Dette er et tabuområde, men det begynner å sees på. Jeg vet at rbup nord har kjørt kurs med tema barn som overgripere, så det finnes folk som har kompetanse. Men du må nok regne med å lete. Gutten din trenger hjelp, for andres del, men også for egen del, ikke la ham streve med dette selv. Se om du kan finne noen navn her, ring dem opp, de kan kanskje vise deg videre:

"Terapeuter ved Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi har hatt et behandlingstilbud for barn, ungdom og voksne som har begått seksuelle overgrep siden begynnelsen av 80 årene. " fra http://www.nkvts.no/Forskning_utvikling/Paagaaende_Forskning/Barn_Ungdom_Begaar_So.htm

http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____11022.aspx

http://www.folkebladet.no/nyheter/article111869.ece

Takk for linkene. De var nyttige å lese samtidig som jeg fikk vite at det ikke er bare min sønn som er en overgriper.

Jeg er hjemme i dag for jeg holder på å knekke psykisk.

Sønnen vil ikke snakke om saken.

Vi merker en reaksjon på han der han er veldig frekk mot oss foreldre. Mye bannord i hver setning.

Sønnen er på skolen som vanlig og det er ikke gitt noen beskjed til lærer. Burde jeg varsle lærer?

[Gjest anonym hele dagen]

Jeg leste tråden din i går (og den første i forgårs) og har tenkt mye på deg i dag. Tenkt på hva jeg selv ville gjort i din situasjon.

Jeg ville nok vekslet mellom skam, kampvilje til å få hjelp, oppgitthet og redsel for at dette skulle komme ut. Ville hetl klart gjort som du, tatt kontakt med "instanser" for å få hjelp.

'Bup mener at kommunen har kriseteam som skal ta seg av dette og ber oss ringe barnevernet. Barnevernet sier dette er ingen sak for dem da de bare tar saker der barnet ikke blir godt nok ivaretatt av foreldrene. Barnelege mener kommunen har løsning på dette, men skriver henvisning til bup i dag likevel. Ikke rart folk gir opp her i Norge!! Man er helt skakkkjørt fra før å så må man jobbe sånn for å få tak i hjelp!''

Slik skal det ikke være! Jeg ville prøvd fastlegen igjen i morgen, og også hvis det finnes en akuttpsykiatrisk avdeling for ungdom på nærmeste sykehus, evt "ta til takke med" en tilsvarende for voksne.

Det er fryktelig viktig at sønnen din og dere foreldre får snakke med noen upartiske fagpersoner. Og så er det viktig som NHD sier, at dere må prøve å finne ut om dette virkelig er sant. Er det sant, bør gutten "tvinges" til et opplegg med en fagperson over tid. Er det ikke sant, må han få hjelp til dette også av en fagperson.

Du vriker sterk. Kanskje kan du klare en dag til med telefoner og ordning og organisering - kanskje trenger du sykemelding noen dager - eller kan det rett og slett være godt å gå på jobb og tenke på noe annet?

Jeg valgte å bli hjemme i dag. Jeg gjør som du sier, veksler mellom kampvilje og ville grave meg ned.

Jeg ringer fastlegen i dag å får sykmelding, (kanskje aktiv)

Lurer også på å ringe bup å spørre hvor lang tid jeg må vente på time.

At vi skal klare å finne ut om dette har skjedd tror jeg blir vanskelig så lenge ikke sønnen bryter sammen.

Han er bare blitt mer "sinna" på oss, snakker stygt, kaller oss stygge ting osv.. Han vil knekke meg føler jeg.

[Gjest en som selv har jobbet ved BUP]

Takk for linkene. De var nyttige å lese samtidig som jeg fikk vite at det ikke er bare min sønn som er en overgriper.

Jeg er hjemme i dag for jeg holder på å knekke psykisk.

Sønnen vil ikke snakke om saken.

Vi merker en reaksjon på han der han er veldig frekk mot oss foreldre. Mye bannord i hver setning.

Sønnen er på skolen som vanlig og det er ikke gitt noen beskjed til lærer. Burde jeg varsle lærer?

For det første: var jeg deg så ville jeg IKKE varsle lærer. Lærere har egentlig taushetsplikt, men ikke like streng som helsepersonell, og du er garantert at alle andre lærer får vite det dersom du sier noe.

For det andre: Jeg syns det er underlig at BUP ikke kan ta dere inn til krisesamtale. Enten deg og sønnen eller deg alene. Dere trenger hjelpe begge to. Jeg syns det er en ansvarsfraskrivelse, de burde også kunne hjelpe dere videre til rett instans når dere befinner dere i en krise.

Hvis dere ringer kommunen anonymt, så må de kunne svare på hvor som er rett instans for en krise dersom både BUP og barnevernet fraskriver seg ansvaret Voksenpsykiatrien er det ingen vite i å kontakte, de er veldig strenge på aldersgrensen.

Jeg har tenkt på dere og sønnen din. Jeg forstår veldig godt det kaos av følelser som velter opp i deg, og raseri, og det er viktig at du får noen (med taushetsplikt) å snakke med.

Samtidig så tenker jeg, at den reaksjonen din sønn viser, med benektning og sinne osv, meget godt kan være et utslag av skam og frykt. Han trenger nok å vite at noen er glad i ham uansett om han har gjort noe fryktelig. Utifra situasjonen edu bskriver r det heller ikke usannsynlig om han sliter med usikkerhet rundt egen seksualitet og legning, og at han følte behov for å utforske dette mer. Ingen unnskyldning selvsagt for handlingen han gjorde. Men det er viktig å prøve å dele dette opp i "biter", og se på hva som er hva inni ham. Hva var hans motiver osv. Er det noen han kan få støtte på i kaoset inni ham? Det er viktig å ikke fordømme hele gutten, det føler han kanskje allerede at han har blitt og har trukket seg så inn i seg selv at alt har låst seg. Utad gir det utslag av likegyldighet, sinne, dårlig oppførsel. Dette er ikke rart.

Det er kjempeviktig at dere får hjelp, og jeg mener at BUP uansett burde stille opp. Ikke minst når han har gått der før. Var jeg deg, ville jeg ringe dem flere ganger.

[ariadne]

Takk for linkene. De var nyttige å lese samtidig som jeg fikk vite at det ikke er bare min sønn som er en overgriper.

Jeg er hjemme i dag for jeg holder på å knekke psykisk.

Sønnen vil ikke snakke om saken.

Vi merker en reaksjon på han der han er veldig frekk mot oss foreldre. Mye bannord i hver setning.

Sønnen er på skolen som vanlig og det er ikke gitt noen beskjed til lærer. Burde jeg varsle lærer?

Du kan ikke hjelpe ham med dette selv. Jeg mener du må skaffe ham en behandler. Jeg er enig med den nedenfor her om at du skal kunne få en akuttsamtale hos bup. Du er faktisk nødt å stå på i den situasjonen dere er i nå. Hvis du ønsker å snakke med noen som har noen eraring med tematikken, så er mitt råd fortsatt å begynne å kontakte noen av navnene i linkene jeg sendte deg, det kan du gjøre uten å oppgi navn.

[Gjest anonym hele dagen]

For det første: var jeg deg så ville jeg IKKE varsle lærer. Lærere har egentlig taushetsplikt, men ikke like streng som helsepersonell, og du er garantert at alle andre lærer får vite det dersom du sier noe.

For det andre: Jeg syns det er underlig at BUP ikke kan ta dere inn til krisesamtale. Enten deg og sønnen eller deg alene. Dere trenger hjelpe begge to. Jeg syns det er en ansvarsfraskrivelse, de burde også kunne hjelpe dere videre til rett instans når dere befinner dere i en krise.

Hvis dere ringer kommunen anonymt, så må de kunne svare på hvor som er rett instans for en krise dersom både BUP og barnevernet fraskriver seg ansvaret Voksenpsykiatrien er det ingen vite i å kontakte, de er veldig strenge på aldersgrensen.

Jeg har tenkt på dere og sønnen din. Jeg forstår veldig godt det kaos av følelser som velter opp i deg, og raseri, og det er viktig at du får noen (med taushetsplikt) å snakke med.

Samtidig så tenker jeg, at den reaksjonen din sønn viser, med benektning og sinne osv, meget godt kan være et utslag av skam og frykt. Han trenger nok å vite at noen er glad i ham uansett om han har gjort noe fryktelig. Utifra situasjonen edu bskriver r det heller ikke usannsynlig om han sliter med usikkerhet rundt egen seksualitet og legning, og at han følte behov for å utforske dette mer. Ingen unnskyldning selvsagt for handlingen han gjorde. Men det er viktig å prøve å dele dette opp i "biter", og se på hva som er hva inni ham. Hva var hans motiver osv. Er det noen han kan få støtte på i kaoset inni ham? Det er viktig å ikke fordømme hele gutten, det føler han kanskje allerede at han har blitt og har trukket seg så inn i seg selv at alt har låst seg. Utad gir det utslag av likegyldighet, sinne, dårlig oppførsel. Dette er ikke rart.

Det er kjempeviktig at dere får hjelp, og jeg mener at BUP uansett burde stille opp. Ikke minst når han har gått der før. Var jeg deg, ville jeg ringe dem flere ganger.

Dette med å ikke kontakte lærer er sant som du sier, så jeg velger å ikke si noe ennå.

Har ringt bup for å hør om de har fått inn henvisningen fra barnelegen, de hadde ikke det ennå og jeg fikk beskjed om å ringe mandag:(

Ellers så har politiet ringt oss og sagt at anmelder vil ha kontakt med oss og vil ikke fortelle om saken til andre, akkurat nå har det falt av en svær ryggsekk fra min rygg.

Jeg skal til legen nå snart og tenker på sykmelding for at ikke min sønn skal være alene hjemme etter skoletid sånn at han kan dra med seg små barn hjem.

[mil1365380270]

Dette med å ikke kontakte lærer er sant som du sier, så jeg velger å ikke si noe ennå.

Har ringt bup for å hør om de har fått inn henvisningen fra barnelegen, de hadde ikke det ennå og jeg fikk beskjed om å ringe mandag:(

Ellers så har politiet ringt oss og sagt at anmelder vil ha kontakt med oss og vil ikke fortelle om saken til andre, akkurat nå har det falt av en svær ryggsekk fra min rygg.

Jeg skal til legen nå snart og tenker på sykmelding for at ikke min sønn skal være alene hjemme etter skoletid sånn at han kan dra med seg små barn hjem.

"for at ikke min sønn skal være alene hjemme etter skoletid sånn at han kan dra med seg små barn hjem."

Nå kjenner ikke jeg saken, men jeg klarer ikke tro sønnen din er et monster.... Syns du skal få sykemelding, men det er for at han skal slippe å være alene.

Føler veldig med deg, håper jeg aldri havner i en liknende situasjon.