Facebook kultur

[Gjest Snart facebook bruker?]

Jeg er (av de sjeldne) som ikke er på facebook selv. Er allikevel ganske nysgjerrig på dette nettverket og har derfor noen spørsmål.

Ser at mange jeg vet ikke er særlig sosiale og stort sett er for seg selv , kanskje har 300-400 venner på facebook. Betyr dette at folk legger til folk de bare så vidt har hilst på og som de egentlig ikke kjenner? Hva er vitsen med dette?

Så hvilke venner har DU på facebook? Legger du kun til de du har noe med å gjøre eller er der noen der du såvidt kjenner?

Jeg har sånn ca 20-25 venner som jeg omgås mer eller mindre. Ser ikke for meg at jeg tørr å spørre folk jeg ikke kjenner så godt om jeg kan få være vennene deres..Føler dette hadde gått på bekostning av min stolthet og følelse av egenverd.

Men har etterhvert skjønt at det er dette facebook kulturen går ut på? At det faktisk er noe "alle" gjør og at de ikke reagerer om jeg spør dem selv om jeg kanskje bare har pratet med dem et par ganger på byen?

Om jeg følger denne kulturen, vil også jeg lett kunne skaffe meg 150-200 venner på facebook. Men blir ikke dette litt for barnslig og dumt? Eller er det helt ok?

Hehe, jeg er en singel og barnløs jente på 30 år, men oppfører meg vist som en usikker tenåring;-)

[Mrs D]

Facebook er som RL, noen har hundre de ber i 30/40/50 årsdag, andre har 15. Tror ikke det gjenspeiler hvor populære de er, men hvor man setter grenser for hva som er _venner_. Jeg kjenner f.eks en som er leder for en bluesklubb, og han har tydeligvis alle han kan ha nytte av i den sammenheng på sin Facebook-liste. Noen har sikkert alle de noen gang har vært på fest med på lista si. Who cares?

Jeg ser liten hensikt med å ha nære venner på den lista selv, de bekjentskapeen pleier jeg helst i RL. Men familie og venner som bor langt vekk, de er kjekke å ha på Facebook. Og noen jeg treffer alt for sjelden men alltid har det trivelig sammen med.

Det finnes ingen regler for rett og feil, man gjør som man vil. Og så driter man i om alle andre har fler venner på Facebook enn en selv. Om en blir nedstemt fordi man har få i forhold til andre, så er kanskje det beste å holde seg unna.

[jubalong70]

Jeg har "venner" på facebook som er gode venner, venner, bekjente, tidligere og nåværende skolekamerater, tidligere arbeidskolleger osv.

Jeg vet av alle jeg er venn med, men kan ikke si at jeg "kjenner" alle så veldig godt.

Du velger selv hvor selektiv du ønsker å være i forhold til "vennegjengen" på Facebook. Noen er veldig selektive, mens andre er vennesamlere, som spør også folk de ikke kjenner om å være venner.

[Gjest mallet]

Jeg har venner, kolleger, tidligere kolleger, og en del bekjente jeg har interesse av å veksle et par ord med i ny og ne. Ser det mer som et kontaktnettverk enn en "vennegreie".

[Bookworm]

Jeg har et veldig avslappet forhold til Facebook når det gjelder hvem jeg har på vennelista. Det er for meg et "oppsamlingssted" hvor jeg har gode venner, gamle venner, kolleger, bekjente, skolevenner osv osv. Jeg er veldig lite personlig på fb, ingen bilder, men jeg kommuniserer meg en hel masse folk jeg kjenner/har kjent.

Dette har resultert i at jeg 386 venner på fb, noen kommuniserer jeg masse med, noen litt, noen aldri - men de er der. Jeg har på ett eller annet tidspunkt i livet hatt ett eller annet å gjøre med dem, og synes det er koselig. Slik jeg ser det, så har jeg (i hvert fall litt) kontakt med en masse folk jeg ikke normalt ville ha hatt kontakt med hvis det ikke var for fb (nettet).

[Gjest ViViola]

Som de andre sier - dette må du i grunnen bare gjøre som du selv føler for med. Det ligger mange varianter der ute allerede.

Jeg er av de som ikke har alle jeg kjenner på lista. Jeg har på lista de jeg gidder å ha noe med å gjøre, og det betyr at jeg har takket nei til f.eks. tidligere kolleger og tidligere skolekamerater som jeg ikke hadde noe med å gjøre dengang da. Hvorfor skal jeg ha interesse av deres liv nå, plutselig? Nei, det gidder jeg ikke.

Du må bare finne din egen greie. :-)

[Gjest Kayia]

Jeg har mange venner på facebook, 300 tror jeg - men mange av mine nærmeste venner er ikke på facebook . Jeg er medlem i en rekke grupper, og det er kanskje det mest interessante etter hvert. Facebook er min fremste informasjonskilde om hva som skjer i regionen faktisk.

Jeg er en av dem som legger lite i dette,legger ut få bilder og infor, men syns likevel det er et kjekt sted å holde kontakt med fjern og nær. Vennelisten består av venner, kollegaer, familie, venner av venner og folk-fra-før-i-tiden. Noen blir det bare noen få ordvekslinger med, andre har jeg mer kontakt med. Jeg sendte vel egentlig bare friendrequests i begynnelsen, nå hører det til sjeldenhetene.

[henrikke71]

Mange bruker facebook både som "networking" side og et sted hvro man kan komme i kontakt med gamle kjente, fra tdligere klasser etc. Det er gått litt trend i det, og det behøver ikke å bety noe annet enn at man har møtt hverandre, kanskje har samme interesse eller arbeider i samme branche for at man tilknytter nye "venner".

Det er nok litt naivt å tro at disse vennene man har på facebook kan sidestilles med nære venner bare fordi du har fått en forespørsel.

Jeg ser ikke helt på det som barnslig da, det er vel snarere en trend, og et resultat av en moderne kultur hvor man lettere kan skape kontakter. Om dette er særlig givende, kan jo diskuteres, men barnslig syns jeg hvertfall ikke det er. Overfladisk? Ja.

[Gjest lilatu_28]

Jeg vil sammenligne Facebook med en god gammeldags skoledagbok. De nærmeste skriver på vennesidene dine, mens andre har du bare adresse og telefonnummer til helt bakerst fordi det kan være nyttig å kunne kontakte dem hvis det trengs.

Det virker som om mange tar det hele litt for alvorlig.

[trollemor;o)]

Da jeg startet på facebook for snart to år siden var jeg ivrig etter å lete opp gamle venner fra barneskolen og ungdomskolen. Alle jeg fant ble selvfølgelig lagt til vennelista. Det er jo morro å sende ei melding og høre hvordan de har det. mange av disse er bare på vennelista mi uten at vi har noen form for kontakt. Jeg har tenkt at jeg kunne slettet mange av disse + en del som jeg bare snakker med en sjelden gang.

Men jeg syns det er itt ekkelt å plutselig skulle kutte ut noen, så jeg bryr meg ikke. Jeg har ca 350 venner.

[Gjest Skulle ALDRI være på FB, men se på meg nå...hehe]

jeg kommer fra ei øy som i sin tid hadde omtrent 450 innbyggere. Nå er tallet under 300. De jeg vokste opp sammen med har reist herfra for å ta utdanning,og siden bosatt seg med familie andre steder. Når de er "hjemme" snakker alle med alle, og vi vet hvem alle er. Men man kan ikke besøke alle når man er hjemom,men man kan ha en viss form for kontakt,sånn man "vet" litt om hverandre i mellomtiden.

Veldig få på FB er mine nære venner, men her på øya er man liksom på hils/venner med alle, og via FB klarer man å holde kontakten bedre synes nå jeg.

Dessuten har jeg ei datter i 20 årene som bruker MYE FB . hun synes det er bedre enn tlf...nå HAR vi kontakt-ofte.....Har også kontakt med mange av tanteunger og venner av henne via FB, uten det...tror jeg det hadde blitt mye mindre kontakt.

Jeg er snart 40 år og sverget på at jeg ALDRI skulle ha det,men nå synes jeg det er veldig OK. Man velger selv hva info man legger ut,og hvor aktiv man vil være. Kikker innom en gang hver dag,og kommenterer hvis jeg føler for det,ellers bare ser jeg om det har kommet meldinger til meg. Jeg har over 400 venner...eller "bekjentskaper" som jeg kaller det. Har funnet noen av de jeg gikk på skole sammen med,og har mange utenlandske venner som liksom blir"sett" av meg om de legger inn en beskjed. Mye bedre enn msn eller epost.

-ja det var min mening.

[Gjest Elextra]

Jeg er på FB, men det har lite med min vanlige vennekrets å gjøre. Faktisk er de færreste av mine nære venner der, og jeg har heller ikke veldig mange på "vennelisten". Akkurat dét er det mange grunner til - dels har jeg aldri vært en typisk nettverkbygger, dels er jeg i eldste laget. VIdere har jeg mange venner og bekjente med et bevisst forhold til ikke å legge ut info om seg selv på nettet om det ikke er nødvendig. Akkurat når det gjelder antallet er vel førstnevnte årsak den absolutt viktigste :-).

Jeg synes FB er artig og et greit sted å surfe innom og pleie en viss perifer kontakt med bekjente fra fortiden og fra utlandet bl.a. Mine "egentlige" venner pleier jeg kontakt med på annen måte.

[Gjest Kveld]

Jeg er en gammel kjærring på over 40 og bruker facebook primært til å komme i kontakt med gamle venner. Er en veldig konservativ bruker med under 50 på vennelista. Vi bodde en tid i utlandet og jeg måtte si adjø til alle mine venner da vi skulle hjem. Svært traumatisk, for jeg trodde aldri jeg skulle se de aller fleste igjen. FB er en gudegave til oss med venner spredt over hele kloden. Og skikkelig gøy å oppdage at folk ikke forandrer seg så mye på 20-30 år. Begynner nå å bli "infiltrert" av andre venner som oppdager at jeg er der, men det er absolutt ikke noe mål å få vennelista lengst mulig, heller tvert imot. For meg går kvalitet fremfor kvantitet også her, men jeg er nok en utdøende rase. FB er alt hva du gjør det til, og bruken kan være så mangt. Mine daglige venner vil jeg heller ha kontakt med på tlf, mail eller sms og vil ikke bli prioriert på FB fra meg. Men så er jeg som sagt en sær gammel kjærring.

[Mrs. Wallace]

Jeg er i midten av trettiårene, og vennelista mi består av mange flere enn de som er nære venner. De klarer jeg jo fint å ha kontakt med i hverdagen på alle andre måter, uansett.

På vennelista mi har jeg feks gamle klassekamerater fra ungdomsskole og videregående, gamle venner fra studietida i inn- og utland, gamlekjærester, søskenbarn og tremenninger, tidligere kolleger, foreldre av barnas venner og denslags.

Det er vel mulig at du insisterer på å holde "venne"-begrepet litt for hellig i FB-sammenheng, de fleste bruker det ikke på den måten. Men du må selvsagt gjøre som du synes.

Jeg synes det er helt suverent for å holde meg litt oppdatert og finne igjen folk jeg av forskjellige grunner har mistet litt kontakt med. Dessuten er det kjekt med en lavterskel-kontaktbase hvis man feks lurer på noe eller vil nå ut til en del med en melding.

[Gjest Mirakelet]

Jeg har ikke så veldig mange nære venner, men alle jeg har lagt til på facebook er folk jeg har gått i klasse med eller jobber sammen med. det er litt kjekt å plutselig "møtes" igjen på facebook. er flere jeg har kjent fra tidligere, tidligere naboer osv som har funnet meg og lagt meg til, kjekt å høre hvordan de har det, hva de gjør nå og snoke litt på bilder av dem og ungene sine.

Jeg husker ikke hvor mange "venner" jeg har, er litt misvisende å kalle den lista for venneliste, for de fleste er jo bare bekjekte. Burde heller hett "people I know or have known....

Skriver ikke så ofte med de fleste der, er vanskelig å huske på alle når man har så mange på lista. Skjønner ikke de med 300 venner da....

men tror mange legger til folk bare for å virke populære, kanskje nettopp disse venneløse...

Ingen har 300 nære venner for å si det sånn.

Jeg har knapt tid til de få vennene jeg har, har mer enn nok med familie og jobb...

Men kjekt å ha internett, fin måte å holde kontakten.

Er flere fra gamle dager jeg har fått mer kontakt med der da de eller jeg har funnet hverandre igjen, så har vi tatt opp tråden og kanskje møttes i fritiden.

[Gjest Mirakelet]

Jeg er i midten av trettiårene, og vennelista mi består av mange flere enn de som er nære venner. De klarer jeg jo fint å ha kontakt med i hverdagen på alle andre måter, uansett.

På vennelista mi har jeg feks gamle klassekamerater fra ungdomsskole og videregående, gamle venner fra studietida i inn- og utland, gamlekjærester, søskenbarn og tremenninger, tidligere kolleger, foreldre av barnas venner og denslags.

Det er vel mulig at du insisterer på å holde "venne"-begrepet litt for hellig i FB-sammenheng, de fleste bruker det ikke på den måten. Men du må selvsagt gjøre som du synes.

Jeg synes det er helt suverent for å holde meg litt oppdatert og finne igjen folk jeg av forskjellige grunner har mistet litt kontakt med. Dessuten er det kjekt med en lavterskel-kontaktbase hvis man feks lurer på noe eller vil nå ut til en del med en melding.

Ja, der ser du. Det vennebegrepet. vennelista er jo ikke en liste over nære venner, mer bekjente og folk en har kjent fra gamledager.

For meg er det en fin huskeliste, jeg er så fæl på å glemme navn og ansikter.

nå klarer jeg fint å huske navna og ansikta på de jeg har gått i klasse med

og veldig kjekt å høre at de har fått unger, gifta seg osv.. ting jeg hadde gått glipp av om jeg ikke hadde dem på facebooklista.

Har også noen søskenbarn på lista, jeg har ikke noe særlig kontakt med dem ellers, men takket være facebook så har vi litt kontakt likevel.

Min ekte venner har jeg jo kontakt med utenom facebook, så facebook der er vel mest for å dele bilder osv.

[Skyer]

Jeg har vært på facebook en stund, men er ganske restriktiv i fht å legge ut bilder, eller mye annen personlig informasjon. På vennelisten er kollegaer, venner, barndomsvenner, gamle skolekamerater studievenner osv. De fleste av barndom og ungdomsvenner har lagt meg til som venn, også har jeg akseptert, både fordi jeg har syntes at det var hyggelig, og/eller fordi jeg ikke har syntes at jeg har noen god grunn for å si nei.

Men etterhvert har jeg fått litt blandete følelser for hele facebook, det er hyggelig, men samtidig får jeg litt småangst av hele greia. Tror det er fordi jeg føler at livet mitt blir så åpent for alle og enhver liksom, for selv om jeg ikke har så mye personlig informasjon så skrives det jo på vegg, tagges i foto o.l. Samtidig blir jeg kontaktet litt sånn i hytt og pine av mennesker som jeg har kjent en gang for 100 år siden ...Og det er hyggelig, men etterhvert er jeg ikke helt sikker på at jeg ønsker denne kontakten...

I RL har jeg få men veldig gode venner, noe som sikkert passer min personlighet, mulig Facebook rett og slett blir litt for mye for meg :-)

Er det bare jeg som føler det sånn?

[Gjest Elextra]

Jeg har vært på facebook en stund, men er ganske restriktiv i fht å legge ut bilder, eller mye annen personlig informasjon. På vennelisten er kollegaer, venner, barndomsvenner, gamle skolekamerater studievenner osv. De fleste av barndom og ungdomsvenner har lagt meg til som venn, også har jeg akseptert, både fordi jeg har syntes at det var hyggelig, og/eller fordi jeg ikke har syntes at jeg har noen god grunn for å si nei.

Men etterhvert har jeg fått litt blandete følelser for hele facebook, det er hyggelig, men samtidig får jeg litt småangst av hele greia. Tror det er fordi jeg føler at livet mitt blir så åpent for alle og enhver liksom, for selv om jeg ikke har så mye personlig informasjon så skrives det jo på vegg, tagges i foto o.l. Samtidig blir jeg kontaktet litt sånn i hytt og pine av mennesker som jeg har kjent en gang for 100 år siden ...Og det er hyggelig, men etterhvert er jeg ikke helt sikker på at jeg ønsker denne kontakten...

I RL har jeg få men veldig gode venner, noe som sikkert passer min personlighet, mulig Facebook rett og slett blir litt for mye for meg :-)

Er det bare jeg som føler det sånn?

Skjønner hva du mener, selv om jeg i mindre grad enn du føler FB gjenspeiler mitt reelle nettverk og liv.

Jeg har heller ikke personlige bilder og annet om meg selv liggende ute. Vil aldri legge ut bilder av barna mine heller. Mange av mine "ordentlige" venner er ikke på FB, så vennelisten min gir i så måte et lite representativt bilde av min omgangskrets.

[Skyer]

Skjønner hva du mener, selv om jeg i mindre grad enn du føler FB gjenspeiler mitt reelle nettverk og liv.

Jeg har heller ikke personlige bilder og annet om meg selv liggende ute. Vil aldri legge ut bilder av barna mine heller. Mange av mine "ordentlige" venner er ikke på FB, så vennelisten min gir i så måte et lite representativt bilde av min omgangskrets.

Godt å høre at du forstår hva jeg mener :-).

Det er sånn at jeg vokste opp på et lite sted. Det er 20 år siden jeg flyttet, og jeg bor nå i en stor by langt unna der jeg vokste opp. I det siste har flere gamle, (eller eldgamle venner får jeg vel si), som er "gjenoppstått" på facebook, sendt mail til meg på FB når de skal på tur til storbyen, og lurer på om vi ikke skal "ta en kaffe..." Jeg syns det er vanskelig å forholde meg til, fordi jeg egentlig ikke føler for å fornye vennskapet.

Jeg har også et par venner i RL som er veldig aktive på FB, som skriver og legger ut bilder osv...tagger inn på min side, skriver på wall osv...Og jeg får, som sagt, litt angst...:-)

[Gjest Kayia]

Godt å høre at du forstår hva jeg mener :-).

Det er sånn at jeg vokste opp på et lite sted. Det er 20 år siden jeg flyttet, og jeg bor nå i en stor by langt unna der jeg vokste opp. I det siste har flere gamle, (eller eldgamle venner får jeg vel si), som er "gjenoppstått" på facebook, sendt mail til meg på FB når de skal på tur til storbyen, og lurer på om vi ikke skal "ta en kaffe..." Jeg syns det er vanskelig å forholde meg til, fordi jeg egentlig ikke føler for å fornye vennskapet.

Jeg har også et par venner i RL som er veldig aktive på FB, som skriver og legger ut bilder osv...tagger inn på min side, skriver på wall osv...Og jeg får, som sagt, litt angst...:-)

''Jeg har også et par venner i RL som er veldig aktive på FB, som skriver og legger ut bilder osv...tagger inn på min side, skriver på wall osv...Og jeg får, som sagt, litt angst...:-)'' Du kan selv slette det du ønsker på din egen vegg, og du kan jo be dem om å ikke skriive navnet ditt under bilder du er med på. Men bildene de legger ut av deg ligger jo der for alles påsyn enten du har en FB-profil eller ikke.