Månedslønn til 18-åring

[Mrs. Wallace]

Det hjelper med en samtale en gang i blandt:-)

Tror dere ikke jeg kom hjem til ferdig middag i dag. Og kjøkkenet var helt strøkent også;o)

Hun har vel skjønt for en stund nå da at man må jobbe for pengene.

Haha, kanskje hun har lest denne tråden og skjønt at det er fare på ferde. ;o)

Men spøk til side: Så hyggelig at du ble gledelig overrasket nå!

[mariaflyfly]

Jeg har nå gått gjennom alle svarene. Jeg ser at de spriker og det er ikke så rart. Her er mange forskjellige erfaringer, man har barn i forskjellige aldre, forskjellig status, økonomi osv osv.

Diskusjonen har vært nyttig, så takk til alle uansett mening. Vi vil gjøre noen justeringer. Det går mest på å bidra mer hjemme. Litt hver dag slik at det blir trivelig for alle.

Om vi skal øke summen slik at hun må holde seg innenfor den (mot at hun bidrar) eller om vi skal fortsette slik som nå( også mot at hun bidrar) har jeg ikke bestemt meg for ennå.

Hun skal ikke ha en ekstra jobb. Der velger jeg å høre på Nhd og lærereren her inne og faktisk var det noe også Rektor tok opp på vårt første møte med skolen. Rektor var av klar oppfatning av at skolen var jobben deres i disse 3 årene og at de ikke burde ha en jobb ved siden av.

Men bidra hjemme, det må hun gjøre.

Jeg kjenner at jeg blir ordentlig provosert av slike som deg. Den type holdninger dere flagger til ungene, om at "siden vi har råd til det, skal dere kunne ha mye penger mellom henda", finner jeg direkte kvalmende.

Det er ikke det at hun nødvendigvis bør ha en jobbe ved siden av skolen jeg er opptatt av, men det er oppsiktsvekkende hvor lite hun trenger løfte på ræva for å bidra i hjemmet.

Jeg er glad for at jeg hadde foreldre som mente at et høyt forbruk i ungdomstida neppe ville gagne meg som voksen.

[alwaysme]

Der jeg kommer fra var det vanlig å bo hjemme til man var ferdig med videregående skole, dvs for de fleste av oss halvveis ut i det året man fyller 19.

Tydeligvis store forskjeller ute og går. Jeg flyttet ut etter første året på vgs, men flyttet bare noen hundre meter. kunne ikke falt meg inn å bo hjemme "bare for å være der". Måtte jo få mitt eget liv.

[alwaysme]

På landet var det slik at man gjerne måtte flytte hjemmefra for å bo på hybel for å gå på videregående.

Her vi bor i Oslo ligger skolen ikke veldig langt unna og det sier seg selv at med de leieprisene som er i Oslo, så er det helt naturlig at ungdommene bor hjemme lengst mulig. Det blir langt billigere.

Jeg flyttet ikke langt, men ville jo ikke bo og leve på foreldrene mine.

Mulig man hadde måttet ty til andre ting hvis man hadde bodd f.eks i oslo. Men jeg hadde flere jobber hver helg, og klarte meg selv og hadde egen bil fra jeg var 18.

[Gjest spørger kun]

Jeg flyttet ikke langt, men ville jo ikke bo og leve på foreldrene mine.

Mulig man hadde måttet ty til andre ting hvis man hadde bodd f.eks i oslo. Men jeg hadde flere jobber hver helg, og klarte meg selv og hadde egen bil fra jeg var 18.

...og i dag har du hvilken utdannelse og jobb?

[Gjest Hvor mye til en 18-åring?]

Jeg kjenner at jeg blir ordentlig provosert av slike som deg. Den type holdninger dere flagger til ungene, om at "siden vi har råd til det, skal dere kunne ha mye penger mellom henda", finner jeg direkte kvalmende.

Det er ikke det at hun nødvendigvis bør ha en jobbe ved siden av skolen jeg er opptatt av, men det er oppsiktsvekkende hvor lite hun trenger løfte på ræva for å bidra i hjemmet.

Jeg er glad for at jeg hadde foreldre som mente at et høyt forbruk i ungdomstida neppe ville gagne meg som voksen.

Nå har jeg forsøkt å tenke nøye over alle svarene jeg har fått her inkl. Nhd sitt svar. Du velger å ta meg for noe jeg ikke er. Greit nok det.

Mariaflyfy du vet ikke hva samtalen har dreid seg om på hjemmebane og dette er ikke bare snakk om økonomi. Litt er det det selvfølgelig. Livet er nå en gang slik at noen har det veldig stramt og må gjøre ting annerledes, uten at det går noe dårligere med dem i livet av den grunn.

Hverken jeg eller mannen min vokste opp slik våre unger gjør. Folk flest (ikke alle) har en annen økonomi i dag enn på 70-tallet. Vi var vant til helt andre forhold, men det har da gått fint med oss også.

Det er ikke slik at hun bare kan komme å be om penger uten å gjøre noe. Det var det jeg mente hadde sklidd ut i det siste og hvorfor tror du jeg tok den samtalen i går?

Hvorfor tror du jeg skrev dette innlegget? For morro skyld?

Du er har vel sett at jeg gjennom åren på dol har tatt opp slike spørsmål? Tror du jeg hadde gjort det om jeg synes det bare var og øse penger ut?

Jeg er vokst opp med rimelig sunne holdninger tror jeg og er det noe jeg ikke vil, så er det å få ufordragelige, bortskjemte unger. Jeg ser at det kan være et faremoment og derfor valgte jeg også å stille spørsmålet til Nhd.

Han har vel litt erfaring regner jeg med.

[Gjest prust]

Hvor lenge er man barn idag, lurer jeg? Når man var 18 år (bare for 10 år siden) var det vanlig å både flytte hjemmefra og ha egen jobb i tillegg til skolen for å klare seg, der jeg kommer fra.

Da jeg var ungdom, bodde de fleste hjemme til de var ferdige med videregående - altså var de 19-19,5 år. Vi hadde kun to i klassen som ikke bodde hjemme, og begge de to kom fra et annet sted, slik at de ikke hadde det skoletilbudet på hjemstedet.

Hvordan det er nå, vet jeg ikke, men jeg vet at boutgiftene er veldig høye i byen vår, og jeg regner vel med at de fleste bor hjemme til de er ferdige med videregående.

[Gjest Hvor mye lommepenger til en 18-åring?]

Haha, kanskje hun har lest denne tråden og skjønt at det er fare på ferde. ;o)

Men spøk til side: Så hyggelig at du ble gledelig overrasket nå!

;-)

Hun har nok ikke lest tråden, men vi hadde en skikkelig disusjon i går skjønner du og det var etter den diskusjonen jeg skrev innlegget.

Deretter diskuterte vi enda litt mer og hun lovte å hjelpe til mer enn en det hun har gjort. I dag fikk hun altså lyst til å overraske meg;-)

Det er lenge siden hun har overrasket meg. Husket hun gjorde det ofte var da hun var yngre.

[Gjest Kayia]

Tusen takk for ditt svar som jeg i tilegg til Nhd og noen andre velger å høre på. (takk til alle andre også foresten)

Det var deilig å få luftet dette. Spørsmålet dukker opp fra tid til annen og det har vært forandringer hele veien etterhvert som de har vokst til.

En periode vasket hun hele huset en gang i uka for samme summen, men det endte med at jeg måtte gå over uansett for det ble litt lettvint gjort kan du si:-)

Etter jul begynte hun å hjelpe broren isteden og slik skal det fortsette. Det var ganske lurt føler jeg:-)

Men det var jo ikke meningen da vi skiftet ordning at hun ikke skulle bidra med noe som helst utenom å ta eget rom og egne klær.

Jeg føler nå at vi ikke har vært helt på jordet i hvordan vi har gjort ting. Det eneste er at hun skal bidra mer hjemme for det hun får.

Som Nhd også mente så kan de tjene penger selv om det blir for mange fester og den slags. Fritidsaktiviterer er en selvfølge så lenge vi har råd og det har heller aldri vært noe tema. Selvsagt skal hun fortsette på piano så lenge hun selv vil.

Mobilregningene må hun skjerpe seg på.

Jeg har kommet frem til at det er greit at hun tjener penger til fornøyelser hjemme isteden for å ta en jobb, men da skal hun også bidra. Det nytter ikke komme å spørre om penger om hun ikke har løftet en finger hele uka.

Så godt at det har hjulpet da! Syns det høres ut som dere har kommet fram til gode løsninger for dere jeg, og spesielt liker jeg at en av hennes oppgaver er å hjelpe broren.

Selv hadde jeg jobb fra og med 9 klasse, men kun annenhver helg. Jeg jobbet i butikken til venner av mine foreldre, og husker det som litt stas. Gjennom gymnaset jobbet jeg litt mer, men heller ikke da hver helg. Mye jobbing var det bare før jul og i sommerferiene. I min vennegjeng var det vanlig å jobbe, og mange jobbet mye mer enn meg - men ingen av oss jentene hadde særlig mange arbeidsoppgaver hjemme. Min mor hadde i sin tid hatt et stort ansvar hjemme (mormor døde tidlig), så hun var veldig opptatt av at _hun_ var den voksne og at vår oppgave var å passe skolearbeidet. Selv syns jeg som voksen at jeg ikke hadde hatt vondt av å bidra mer hjemme, så det får min jr lide for Men han er ikke overarbeidet på noe vis han heller alltså. Også jeg syns skolearbeid, idrett og musikk skal være hans hoved-syssel.

Men nå er det natta her!

[Mrs. Wallace]

Hvor lenge er man barn idag, lurer jeg? Når man var 18 år (bare for 10 år siden) var det vanlig å både flytte hjemmefra og ha egen jobb i tillegg til skolen for å klare seg, der jeg kommer fra.

Jeg var atten for nesten tjue år siden, og vokste opp på landet. Selv der (og da) var det vanlige at de som gikk på videregående bodde hjemme til de var ferdige der.

[Gjest Hvor mye lommepenger.......]

Hvis 18-åringer mener at de trenger så mye penger til rene forbruksting, så bør de kunne jobbe selv for å skaffe de.

Hvis det innebærer at de selv skal betale for egne klær er det en annen sak.

Vår 18 åring får 350 kr i måneden i lommepenger.

Nå har jo faktisk ditt barn stipendpenger. Det har ikke mitt barn.

[morsan]

Tydeligvis store forskjeller ute og går. Jeg flyttet ut etter første året på vgs, men flyttet bare noen hundre meter. kunne ikke falt meg inn å bo hjemme "bare for å være der". Måtte jo få mitt eget liv.

''kunne ikke falt meg inn å bo hjemme "bare for å være der". Måtte jo få mitt eget liv.''

;-)

Da deler vi (heldigvis) ikke samme erfaring når det gjelder familien:-) Jeg oppfattet det å bo hjemme også etter første året på videregående som en helt naturlig fortsettelse av familielivet jeg hadfde vokst opp med, og absolutt intet hinder for å få "eget liv".

Etter russetiden flyttet jeg mange mil unna for å studere, og hadde derfor mange år med hubeltilværelse foran meg.

[morsan]

Jeg kjenner at jeg blir ordentlig provosert av slike som deg. Den type holdninger dere flagger til ungene, om at "siden vi har råd til det, skal dere kunne ha mye penger mellom henda", finner jeg direkte kvalmende.

Det er ikke det at hun nødvendigvis bør ha en jobbe ved siden av skolen jeg er opptatt av, men det er oppsiktsvekkende hvor lite hun trenger løfte på ræva for å bidra i hjemmet.

Jeg er glad for at jeg hadde foreldre som mente at et høyt forbruk i ungdomstida neppe ville gagne meg som voksen.

At du generelt sett reagerer på ungdommer som hjelper til (for) lite hjemme, har jeg ingen problemer med å forstå, men hvorfor provoseres du så innmari av at noen har bedre råd enn deg?

Har ikke du også lagt opp forbruket i din familie etter familiens økonomi? Hva med dem som har enda dårligere råd enn deg og derfor lar barna få enda minddre enn du gir dine barn - synes du de med samme berettigelse burde la seg provosere av DITT forbruksmønster?

Er det bare det nivåedt dere har på økonomien i din familie som er det eneste saliggjørende forr å oppdra barn på den rette måten?

Jeg er helt enig i at det er dumt å skjemme bort ungdommer, men jeg er ikke nødvendigvis enig i at foreldre med bedre råd alltid er lik bortskjemt barn. Det kommer helt an på hva slags verdier foreldrene har og oppdragelsen forøvrig.

For å ta et litt spesielt eksempel, men dog: En ung mann som neppe har hatt noe "helgejobber" og som sikkert også har sluppet unna ganske mye husarbeid, er kronprinsen. Jeg husker i et portrettprogram med han i anledning myndighetsdagen ble det vist klipp fra paragilding og alt mulig annet han holdt på med, og hvor mange andre 18-åringer har hatt muligheten til å gjøre det?

Men jeg synes da at han har kommet ut av dette som en reflektert mann hvor jeg overhodet ikke ser tegn til en bortskjemt "brat".

[Katt-ja]

''kunne ikke falt meg inn å bo hjemme "bare for å være der". Måtte jo få mitt eget liv.''

;-)

Da deler vi (heldigvis) ikke samme erfaring når det gjelder familien:-) Jeg oppfattet det å bo hjemme også etter første året på videregående som en helt naturlig fortsettelse av familielivet jeg hadfde vokst opp med, og absolutt intet hinder for å få "eget liv".

Etter russetiden flyttet jeg mange mil unna for å studere, og hadde derfor mange år med hubeltilværelse foran meg.

Samme her,- jeg kjenner ikke mange som har flyttet på hybel før de var ferdig på videregående,- uten at det har vært gode grunner til det (alt for lang reisevei til skolen - evt. uholdbart hjemmemiljø).

[Katt-ja]

Jeg kjenner at jeg blir ordentlig provosert av slike som deg. Den type holdninger dere flagger til ungene, om at "siden vi har råd til det, skal dere kunne ha mye penger mellom henda", finner jeg direkte kvalmende.

Det er ikke det at hun nødvendigvis bør ha en jobbe ved siden av skolen jeg er opptatt av, men det er oppsiktsvekkende hvor lite hun trenger løfte på ræva for å bidra i hjemmet.

Jeg er glad for at jeg hadde foreldre som mente at et høyt forbruk i ungdomstida neppe ville gagne meg som voksen.

Synes ikke det er særlig mye provoserende i trådstarters innlegg (uten at jeg har lest helt 100% av dem) - jeg synes også at det er naturlig at husets økonomi påvirker lommepenger og slikt litt i alle fall. Hvis jeg tar meg råd til å spise i kantina på jobb, føler jeg det litt unaturlig å ikke gi ungene mine litt penger til mat istedetfor en svett matpakke (særlig fordi jeg har vært plaget med småspiste og kvalme barn, som virkelig trenger den maten de kan få).

Hadde min eldste hjulpet minste med leksene sånn at minstemann klarte seg bedre på skolen, ville det vært uvurderlig hjelp for meg,- som jeg ville lønnet høyt. Ofte er jo ikke 18- og 15-åringer (av forskjellig kjønn) bestekompiser? (Ikke mine i alle fall - i alle fall liker de å spille rollene som "fiender" - uten at det nok stikker så dypt)

Mine unger får mye mer enn jeg gjorde da jeg var ung,- men sånn er det jo. Vi har - og bruker mer enn våre foreldre den gang.

[Bookworm]

Jeg kjenner at jeg blir ordentlig provosert av slike som deg. Den type holdninger dere flagger til ungene, om at "siden vi har råd til det, skal dere kunne ha mye penger mellom henda", finner jeg direkte kvalmende.

Det er ikke det at hun nødvendigvis bør ha en jobbe ved siden av skolen jeg er opptatt av, men det er oppsiktsvekkende hvor lite hun trenger løfte på ræva for å bidra i hjemmet.

Jeg er glad for at jeg hadde foreldre som mente at et høyt forbruk i ungdomstida neppe ville gagne meg som voksen.

Merkelig at folk lar seg provosere av at folk har god økonomi...

[Katt-ja]

Merkelig at folk lar seg provosere av at folk har god økonomi...

Ja,- og jeg synes nettopp trådstarters innlegg (både her og i tidligere saker (tror jeg, da)) har demonstrert at det ikke gis ting i hytt og pine uansett pris...

[Bookworm]

Ja,- og jeg synes nettopp trådstarters innlegg (både her og i tidligere saker (tror jeg, da)) har demonstrert at det ikke gis ting i hytt og pine uansett pris...

Nettopp, og bare det at hun stiller spørsmålstegn ved situasjonen beviser at hun reflekterer over dette...

[Gjest lilatu_28]

Jeg kjenner at jeg blir ordentlig provosert av slike som deg. Den type holdninger dere flagger til ungene, om at "siden vi har råd til det, skal dere kunne ha mye penger mellom henda", finner jeg direkte kvalmende.

Det er ikke det at hun nødvendigvis bør ha en jobbe ved siden av skolen jeg er opptatt av, men det er oppsiktsvekkende hvor lite hun trenger løfte på ræva for å bidra i hjemmet.

Jeg er glad for at jeg hadde foreldre som mente at et høyt forbruk i ungdomstida neppe ville gagne meg som voksen.

Der jeg vokste opp hadde de aller fleste foreldre god nok økonomi til at de godt kunne ha gitt barna sine 5000 kr pluss i måneden uten at de hadde merket det engang. Men det var det da ingen som gjorde!

Det er faktisk ingen enkel balansegang. Jeg ser ingenting galt i å ordne det på den måte trådstarter gjør når forholdene er slik de er.

[alwaysme]

...og i dag har du hvilken utdannelse og jobb?

Revisormedarbeider