Jeg greier ikke å sette meg i respekt

[Gjest Har et problem til når jeg først er i gang.]

Jeg er hun med 18-åringen.

Jeg føler at jeg maser mye på sønnen min om kveldene. (gjentagende problem dette)

Er det slik at damestemmer ikke er kraftige nok eller hva gjør jeg feil? Jeg opplever at mannen min kan si fra en en enste gang og de er som lydige bikkjer, mens jeg blir ikke hørt og nå trenger jeg å bli hørt siden jeg har ansvaret alene for tiden.

F.eks kan jeg gjenta og gjenta mange ganger at pc`en skal slås av og jeg blir ikke hørt før jeg blir skikkelig megge. Slik:- SLÅ AV PC`EN ELLERS KNUSER JEG HELE PCÈN SNART!

Dette er ikke bra. Det skjønner jeg også og blir sliten av meg selv, men hva i alle dager gjør jeg for å sette meg i respekt overfor en 15-åring?

Den eneste jeg føler meg som en god mor for er 7-åringen.

[mil1365380270]

Si: "Slå av pc`en innen 5 minutter, er du snill, ellers blir det ikke noe internett i morgen!"?

Så slår han sikkert ikke av, og du sørger for null internett neste dag og kveld.

Deretter vil han antakeligvis være mer oppmerksom når du sier ting :-)

[Gjest Shira :o)]

Sambo har en skarpere stemme som høres i styrke bedre enn meg, men det er jeg som blir hørt. det er rett og slett fordi jeg mener det jeg sier. Sier jeg at jeg gir beskjed 1 gang om at pc skal av, ja så skrur jeg den av dersom det ikke skjer av seg selv.

Sier jeg at noe får en konsekvens og jeg blir overhørt, ja da gjennomfører jeg konsekvensen.

Nå har jeg yngre barn, men har ansvar for tenåringsøsteren min i perioder, hun er som familiemedlem med alt det innebærer både på godt og vondt, også det at jeg må være konsekvent i perioder. Sambo gir etter, han gjennomfører ikke det å skru av pcen før det har gått lang lang tid og han omtrent har eksplodert. Dermed vet de at det som blir sagt ikke har noen konsekvens med en gang, og blir bare sagt -ikke gjennomført.

[Lillemus]

Nå er ikke mine så gamle, men jeg gir beskjed om å slå av pc'n om kvelden, hvis de ikke hører etter innen kort tid så sier jeg at dersom de ikke slår av nå så gjør jeg det, med helt vanlig stemme. Og siden det vet at jeg gjør det så slår de av selv heller. )

Ikke gi for mange advarsler, si det en gang og gi dem en sjanse til før du gir en konsekvens. Sannsynligvis vet de at faren ikke tolererer at de ikke hører etter, men kommer med straff/konsekvens med en gang mens du bare blir stående og tjatre og komme med tomme trusler.

[Mrs. Wallace]

''F.eks kan jeg gjenta og gjenta mange ganger at pc`en skal slås av og jeg blir ikke hørt før jeg blir skikkelig megge.''

Her forklarer du jo egentlig årsaken selv: Du gnåler og gnåler og gjentar deg selv, uten at det kommer noen sanksjoner. Da blir ungene vant til at de har litt å gå på, og lærer seg snart å filtrere bort "støyen", altså stemmen din.

Det høres kanskje kjipt ut, men sånn fungerer det dessverre ofte.

Rolige, tydelige beskjeder, klare advarsler om sanksjoner og deretter direkte til konsekvens når det ikke følges, har bedre sjans for å lykkes. Og dersom noen ikke hører på det når du roper, kan det lønne seg å senke stemmen i stedet for å rope stadig høyere.

[Gjest Har et problem til når jeg først er i gang]

''F.eks kan jeg gjenta og gjenta mange ganger at pc`en skal slås av og jeg blir ikke hørt før jeg blir skikkelig megge.''

Her forklarer du jo egentlig årsaken selv: Du gnåler og gnåler og gjentar deg selv, uten at det kommer noen sanksjoner. Da blir ungene vant til at de har litt å gå på, og lærer seg snart å filtrere bort "støyen", altså stemmen din.

Det høres kanskje kjipt ut, men sånn fungerer det dessverre ofte.

Rolige, tydelige beskjeder, klare advarsler om sanksjoner og deretter direkte til konsekvens når det ikke følges, har bedre sjans for å lykkes. Og dersom noen ikke hører på det når du roper, kan det lønne seg å senke stemmen i stedet for å rope stadig høyere.

Ja, dere har rett. Jeg må være konsekvent.

Jeg begynner jo å snakke rolig og saklig, men så hever jeg lynivået etterhvert og han venter vel bare til jeg sprekker slik at han kan klage over at jeg skriker:-)

[Gjest prust]

Ja, dere har rett. Jeg må være konsekvent.

Jeg begynner jo å snakke rolig og saklig, men så hever jeg lynivået etterhvert og han venter vel bare til jeg sprekker slik at han kan klage over at jeg skriker:-)

Uff, det er akkurat slik jeg også gjør. Snakker rolig og stille en gang eller to, deretter med sterk, bestemt stemme, og så bruker jeg min kraftige røst til å virkelig vise hva jeg mener....

Og ungene venter til jeg blir sint :-(

[Mrs. Wallace]

Ja, dere har rett. Jeg må være konsekvent.

Jeg begynner jo å snakke rolig og saklig, men så hever jeg lynivået etterhvert og han venter vel bare til jeg sprekker slik at han kan klage over at jeg skriker:-)

Jeg vet at det kan være vanskelig å snu en sånn ond gnålesirkel, altså. Men det er nok det som må til.

Ta en ordentlig samtale med ham, si at du er lei av å være den masete mora og at han sikkert er lei av å høre på gnålet, han også. Derfor har du bestemt deg for at heretter blir det sånn-og-sånn. Og så prøver du så godt du kan å sette noen enkle (og gjennomførbare!) regler og følge dem.

Lykke til! Det er alltid enklere å gi sånne råd enn å følge dem. )

[mrxx]

Det du ikke gjør er å sette grenser, det er det du gjør feil. Det er litt slik hos oss også, som det er hos dere. Jeg sier i fra en gang, maks to, mens kona gnåler i det uendelige, satt litt på spissen.

Men jeg gir klar beskjed og setter grenser og de flytter jeg ikke, så da må de gjøre det, uansett hva de vil selv eller ikke.

Jeg er helt konsekvent og de vet utmerket godt at det ikke nytter å prøve å dra i de grensene.

[Gjest ingenting på skinner]

Det er ikke det eneste problemet ditt det her.

[Gjest Ulvinnen]

Det å sette seg i respekt har ingenting med stemmenivå å gjøre.

Jeg har aldri trengt å heve stemmen overfor mine barn, de vet at jeg mener det jeg sier.

Hvis du truer med å knuse pc-en hvis de ikke gjør som du sier, så blir du pent nødt til å knuse den også. Du må aldri komme med tomme trusler, ikke tru med noe du (og de) vet at ikke er gjennomførbart.

Du har litt av en jobb forann deg, siden du nå må lære et barn på 15 hvem som er sjefen. Men det er ikke for sent, du må bare være fullstendig konsekvent.

[Gjest Elextra]

''F.eks kan jeg gjenta og gjenta mange ganger at pc`en skal slås av og jeg blir ikke hørt før jeg blir skikkelig megge. Slik:- SLÅ AV PC`EN ELLERS KNUSER JEG HELE PCÈN SNART!''

Hva er vitsen med å gnåle og etterhvert true med ting du ikke har tenkt å gjennomføre? Slikt har jeg ikke noe tro på - om en i det hele tatt skal true med noe, må det jo være med noe man har tenkt å gjennomføre.

Som andre sier har respekt ingenting med stemmeleie å gjøre. Det er nok en kjennsgjerning at fedre ofte lettere får satt seg i respekt enn mødre. Dels fordi der er klarere og mer konsekvente, dels fordi mor ofte tar større ansvar for å følge opp at barna gjør alle sine daglige gjøremål (og at barna dermed blir litt for vant til at mor ber om ting), og det finnes sikkert et dusin andre årsaker.

Merker litt av samme tendensen hjemme hos oss, om det kan være noen trøst :/.

[Bookworm]

''F.eks kan jeg gjenta og gjenta mange ganger at pc`en skal slås av og jeg blir ikke hørt før jeg blir skikkelig megge. Slik:- SLÅ AV PC`EN ELLERS KNUSER JEG HELE PCÈN SNART!''

Her har du egentlig feilen din allerede - du går så langt og truer med noe som du ikke gjennomfører. Derfor tror de ikke noe på det du sier/truer med.

Å få respekt har ingenting med stemmebruk å gjøre, man har da tross alt mest respekt hvis man får ungene til å gjøre det de skal _uten å heve stemmen_.

Du må sette klare regler, med gjennomførbare konsekvenser hvis reglene ikke blir fulgt - og, viktigst: gjennomføre konsekvensen!

[pekkaline]

Er det ikke bare å trekke ut internettkontakten da?

Selvfølgelig ville det vært best om de hørte på deg. Er det når kvelden kommer og de skal i seng at problemet kommer, eller er det ellers når du mener de har sittet for lenge? Avtal med dem om hvor lenge de kan sitte?

[Gjest Elextra]

Det er ikke det eneste problemet ditt det her.

Hva er vitsen med et slikt svar?

[Gjest Har et problem til når jeg først er i gang.]

Hva er vitsen med et slikt svar?

Jeg fikk en stalker for et par-tre uker siden samtidig som et nick forsvant. Jeg gidder ikke bry meg:-)

[Bookworm]

Hva er vitsen med et slikt svar?

Noen har ikke noe bedre å ta seg til:-)

[Gjest Kayia]

Jeg er enig med alle her som sier at du må sette grenser, presentere sannsynlige sanksjoner som står i samsvar med regelbruddet (å knuse pcen for ikke å slå av, vet du jo selv ikke står i samsvar -men kanskje inndragelse av et gode er det?). Til sist må du gjennomføre det du sier.

I tillegg ville jeg faktisk råde deg til å snakke med jr jeg. Han er 15, og da er de så gamle at de kan få høre at "vet du - nå er jeg så lei av å si ting til deg uten at du hører etter. Jeg føler at du ikke respekterer meg når du ikke gidder å høre, og da ender det opp med at jeg blir sur på deg. Og når jeg er sur, blir du lei, og da har vi det gående. Vi skal bo sammen i mange år ennå, jeg har lyst til at vi skal ha det ok, så sånn kan vi jo ikke fortsette å snakke til hverandre. Du må rett og slett bare akseptere at enkelte ting bestemmer far og jeg, for det er vi som er voksne, men det er mulig jeg skal si fra på en annen måte? Hva er det med måten jeg sier fra på som irriterer deg? Hvordan kan jeg si fra sånn at du forstår at jeg ikke er ute etter deg, men ber deg om å avslutte noe?"

Dette har jeg gjort ved et par anledninger til jr, og det har hjulpet oss hver gang. De kjenner oss godt ungdommene, og er også ganske så samarbeidsvillige når de blir behandlet som likemenn. Jr responderer gjerne med "sorry altså, jeg vet jo at du har masse å gjøre og skjønner at du er stressa og sånn, men jeg blir så lei når du sier ting tre ganger før jeg har fått sjansen til å lagre". Og sånn vet jo jeg plutselig hva mitt bidrag vil være, sant.

Det vi imidlertid aldri har viket på er at det ER en forskjell på barn og voksne, og at enkelte ting må de finne seg i å ikke ha medbestemmelse på. Vi har dessuten slått ned på at barns forsøk på å belære eller irettesette voksne. Jeg har ikke ønsket at min jr skal være en sånn en som syns han kan si høyt til en røykende at det er feil å røyke foreksempel, eller at det og det er urettferdig fordi dette får ikke barna gjøre. Foreldre KAN servere gjester søtt midt i uka foreksempel, men like fullt gjelder regelen om lørdagsgodteri for barnet - med noen hederlige unntak. Sånn bare ER det - og vent til dere blir voksne, så skjønner dere hva vi mener.