sambo - splitt?

[frk.s]

Trist ung dame søker råd..

Nå er jeg så trist og lei!

Fikk endelig brakt vanskelig tema på bane, med sambo i går, men kjenner at jeg blir helt kald.

Jeg er jo såå glad i ham, men ting har gått altfor langt..

Han har jobbe svært mye det siste halvåret og jeg har prøvd å være den snille, blide samboeren når han kommer hjem. Nå er jeg så lei!

Jeg blir helt kvalm og har brukt hele helgen på å tenke på hvor jeg skal flytte og hvordan dette skal gå. Han har vært på tur og det var egentlig litt bra, for jeg har fått tenkt meg litt om.. Jeg kjenner at den berømmelige sneballen har trillet så fort i helgen, men straks han kom hjem var det bare tårene som trillet.

Er det for sent?

[Bookworm]

Men... gjør du det slutt fordi han har jobbet mye i en periode? Eller er det andre ting som ligger til grunn her?

[Gjest pocket72]

Det går ikke helt frem hva problemet egentlig er. Om det er at han jobber mye, eller om du ikke føler deg sett, utroskap e.l. Uansett så tenker jeg at dersom man blir den som blir sittende å vente, så mister man handlings kraften sin til å ta ansvar for sitt eget liv og gjøre sine egne ting, selv om man er i ett parforhold. Det er selvfølgi også viktig å ta vare på kjærligheten, og at man hjelper hverandre i stressende perioder i livet, men det gjelder jo begge, så en er en fin balanse gang. Når du først har trukket det tilbake, og føler kulden, tror jeg at det må flere samtaler mellom dere og kanskj terapi med en som jobber med parforhold. Det er alldrig forsent, men dere må virkelig ville det, og han må jo også forstå problemet ditt og tar deg på alvor, uansett hva problemene er..Lykke til..KLem

[frk.s]

Takk for innspill!

Jeg ser at innlegget mitt er temmelig mangelfult..

Han har jobbet utrolig mye. Jeg har tatt nesten alt praktisk. Vi har kranglet endel om dette.. Kort sagt gjør han det bare ikke og tilslutt orker ikke jeg krangelsen og gjør det selv.

Han er gangske egoistisk og gidder ikke bruke den lille fritiden han har, med mine venner, så skal vi være sosiale er det med hans venner..

Han svarer ikke på tlf, eller svarer "vet ikke" de få gangene jeg ringer for å høre om han kommer hjem.

Han kan plutselig få venner på besøk og behandler meg som luft om han vil være alene med vennene.. Dette finner jeg meg ikke i i vårt felles hus. Han har beklaget hvordan han oppfører seg, men mener faktisk at når "han" har invitert og ikke "vi" burde jeg selv skjønne at han vil være i fred med sine venner.

+++

[pekkaline]

Takk for innspill!

Jeg ser at innlegget mitt er temmelig mangelfult..

Han har jobbet utrolig mye. Jeg har tatt nesten alt praktisk. Vi har kranglet endel om dette.. Kort sagt gjør han det bare ikke og tilslutt orker ikke jeg krangelsen og gjør det selv.

Han er gangske egoistisk og gidder ikke bruke den lille fritiden han har, med mine venner, så skal vi være sosiale er det med hans venner..

Han svarer ikke på tlf, eller svarer "vet ikke" de få gangene jeg ringer for å høre om han kommer hjem.

Han kan plutselig få venner på besøk og behandler meg som luft om han vil være alene med vennene.. Dette finner jeg meg ikke i i vårt felles hus. Han har beklaget hvordan han oppfører seg, men mener faktisk at når "han" har invitert og ikke "vi" burde jeg selv skjønne at han vil være i fred med sine venner.

+++

Huff, det er ikke mye som minner om samliv når han holder på slik.............. Trist dette. Samtale kan kaskje hjelpe. Har dere barn bør dere gå til terapi, se om det kan redde forholdet. Ellers vil jeg bare si lykke til videre. *klem* Det er du som føler det du føler og hva som er rett for deg.....

[frk.s]

Huff, det er ikke mye som minner om samliv når han holder på slik.............. Trist dette. Samtale kan kaskje hjelpe. Har dere barn bør dere gå til terapi, se om det kan redde forholdet. Ellers vil jeg bare si lykke til videre. *klem* Det er du som føler det du føler og hva som er rett for deg.....

Takk..

[mil1365380270]

Takk for innspill!

Jeg ser at innlegget mitt er temmelig mangelfult..

Han har jobbet utrolig mye. Jeg har tatt nesten alt praktisk. Vi har kranglet endel om dette.. Kort sagt gjør han det bare ikke og tilslutt orker ikke jeg krangelsen og gjør det selv.

Han er gangske egoistisk og gidder ikke bruke den lille fritiden han har, med mine venner, så skal vi være sosiale er det med hans venner..

Han svarer ikke på tlf, eller svarer "vet ikke" de få gangene jeg ringer for å høre om han kommer hjem.

Han kan plutselig få venner på besøk og behandler meg som luft om han vil være alene med vennene.. Dette finner jeg meg ikke i i vårt felles hus. Han har beklaget hvordan han oppfører seg, men mener faktisk at når "han" har invitert og ikke "vi" burde jeg selv skjønne at han vil være i fred med sine venner.

+++

Siden han jobber borte, skjønner jeg han foretrekker sine venner når han endelig er hjemme. Forstår også at han vil være litt i fred med dem hjemme, er jo eneste sjansen han har. Du har fritt frem hele uken og sikkert nok av muligheter til å være med dine. Eller slappe av alene i din egen stue, om du vil. Så selv om dere ser hverandre lite, forstår jeg behovet for å være alene hjemme. Uten deg.

Men jeg syns han er lite forståelsesfull mot deg også. Av og til kan han være med deg og dine venner. Og han må svare ordentlig på når han kommer hjem. Hvis han ikke vet, må han ringe når han finner det ut.

Vet ikke hvor gamle dere er, men dere virker ganske unge..? :-)