Fremføring av hovedprosjekt.

[Gjest Jenta som har lyst til å bli ingeniør..]

Jeg har lyst til å bli ingeniør, og har snart fullført mitt 2.år. Det 3. og siste året, samt hovedprosjektet nærmer seg med stormskritt, Mens jeg blir mer og mer nervøs. Jeg tankler ikke slike fremføringer, og vet ikke hvordan jeg skal komme meg igjenom dette.

Vi har hatt noen små fremføringer til nå. Da har jeg alltid hatt med meg en lapp jeg kan lese av. Jeg er så nervøs før en slik fremføring at jeg får ikke med meg noe som blir sagt før jeg skal fremføre min oppgave. Når jeg skal prate begynner jeg å sjelve og små stamme. Ordene på lappen jeg har begynner å stokke seg. Men vet ikke hva jeg skulle gjort uten den lappen. For uten lapp, får jeg totalt hjerneteppe. Jeg missliker sterkt at flere mennesker har fokusen sin på meg samtidig. Jeg greier ikke engang si det jeg skal si bare når de på gruppa mi hører på en gang.

Så det jeg lurer på, er det mulig å gjennomføre et slikt hovedprosjekt uten å måtte fremføre det bland mange folk?

Jeg sitter her nå, litt på gråten og lurer på om jeg må gi opp hele utdannelsen. Jeg har så lyst, men får det ikke til:(

[Gjest Elextra]

Har ikke særlig med råd eller svar, vil bare si du har min medfølelse!

Jeg hadde også store betenkeligheter med å prate i forsamlinger før, og var ikke god på det. Det som skal til er øvelse, og det er tragisk hvor lite øvelse vi fikk i dette på skolen.

Men etter å ha jobbet i mange år har jeg blitt nødt til å snakke i ulike små og store sammenhenger. Jeg er nok ikke noe naturtalent og blir aldri noen mester i dette, men nå går alt så meget bedre :-)

[Gjest det er verdt et forsøk]

Jeg fikk lov til å legge frem masteroppgaen min til bare sensorene. Dvs, det henges jo opp oppslag på instituttet om at den oppgaven skal fremføres, men det går jo an å spre til dine venner og kjente og studiekamerater at du helst ser at de ikke kommer. Det går også an å få veileder og sensor til å spre blant sine kolleger at de helst ikke skal komme. Og det går an å ikke annonsere det mer enn det er regler på at det må annonseres. Det fungerte for meg i alle fall. Det kom ikke en levende sjel utenom veileder og sensor Vil tro det er vanskeligere å få til det om du skal legge frem doktorgraden din (den kan ha større interesse for flere "fremmede"), men du skal jo legg frem et prodjekt etter trårig ingeniørutdannelse, så jeg ville tro det går helt greit. Hensikten med frmleggingen er vel ikke å få trening i å legge frem prosjekt, men å forsvare oppgaven din?

Har du skrevet prosjekt sammen med en gruppe kan det muligens bli verre dersom de andre i gruppa ønsker å ha med all mulig slekt og venner og andre på fremføringen?

Men jeg må nesten si dette også: Dersom det ikke er _helt_ umulig for deg å fremføre foran tilskuere så kan du jo se på det som en glimrende trening og noe du kan komme til å vokse veldig på

[Gjest sjøstjerna]

Det går ann å lære bli tryggere på slike fremføringer.

Jeg var enormt sjenert hele barne-og ungdomsårene mtp fremføring. Jeg fysisk skalv når jeg skulle fremføre noe på videregående skole. Og nå er fremføring del av jobben min...

I ungdomsårene skulle INGEN fått meg til å tro at jeg skulle like fremføring... men nå gjør jeg det.

Jeg meldte meg på et "bøllekurs"- et sånn "kast deg frampå kurs". Der ble vi utfordret og fikk støtte underveis. Må si det var tøft- men det hjalp. Deretter så hev jeg meg egentlig "bare" frempå- og fremføringer ble mer og mer håndterbart.

Øv på fremføringen hjemme ved å snakke høyt. Øv ekstra mange ganger på begynnelsen av fremføringen. For "verste" er de første 2-4 minutter.... Snakk uten manus hjemme (mest for å selv kjenne at du kan alt).

[Gjest Elextra]

En fortsettelse av Sjøstjernas innlegg:

En annen ok måte å øve på er å ta opp en fremføringsprøve på video! Du trenger ikke nødvendigvis se videoen etterpå (selv om det kan være lærerikt), men bare det å ha kameraet der gir deg følelsen av et publikum, og som sådan god øvelse. Denne metoden har jeg faktisk brukt :-).

[Gjest høstløv]

En fortsettelse av Sjøstjernas innlegg:

En annen ok måte å øve på er å ta opp en fremføringsprøve på video! Du trenger ikke nødvendigvis se videoen etterpå (selv om det kan være lærerikt), men bare det å ha kameraet der gir deg følelsen av et publikum, og som sådan god øvelse. Denne metoden har jeg faktisk brukt :-).

Eller stå foran et speil.

[Gjest Elextra]

Eller stå foran et speil.

Min erfaring er at videokameraet gjør situasjonen mer lik enn reell foredragssituasjon enn et speil. Som sagt er det ikke det å se seg selv som er det avgjørende.

[Gjest høstløv]

Min erfaring er at videokameraet gjør situasjonen mer lik enn reell foredragssituasjon enn et speil. Som sagt er det ikke det å se seg selv som er det avgjørende.

Ikke alle som har videokamera!

Jeg kjenner noen, som har brukt speil for å bli fortrolig med å snakke til noen, ikke nødvendigvis for å se seg selv.

[dingsedama]

ingeniørskolen jeg går på har kurs hvert år for folk som har skrekk for nettopp sånne ting, "ta ordet" heter kurset. det er et kurs hvor en samles i små grupper og blir undervist nettopp i det å tørre å ta ordet, tørre å stå foran en forsamling, bli tryggere og lære hvordan kontrollere panikken. Jeg ville nok forsøkt å melde meg på det.

[Gjest sjøstjerna]

Min erfaring er at videokameraet gjør situasjonen mer lik enn reell foredragssituasjon enn et speil. Som sagt er det ikke det å se seg selv som er det avgjørende.

På det bøllekurset jeg deltok på, ble videokamera brukt. De filmet oss når vi hadde fremføring- og vi så på det i lag etterpå. Alle ga hverandre konstruktiv kritikk- for meningen var å bygge hverandre opp.

Dersom trådstarter filmer seg selv, og ser på det- så bør h*n også være obs på å kun gi konstruktiv kritikk. Vær din egen beste venn, på et vis. :-)

[Gjest Jenta som har lyst til å bli ingeniør..]

Har ikke særlig med råd eller svar, vil bare si du har min medfølelse!

Jeg hadde også store betenkeligheter med å prate i forsamlinger før, og var ikke god på det. Det som skal til er øvelse, og det er tragisk hvor lite øvelse vi fikk i dette på skolen.

Men etter å ha jobbet i mange år har jeg blitt nødt til å snakke i ulike små og store sammenhenger. Jeg er nok ikke noe naturtalent og blir aldri noen mester i dette, men nå går alt så meget bedre :-)

Det er godt å høre at du har fått det til! Men jeg greier ikke å se for meg at jeg skal kunne greie det. Var på en framføringen til de i 3.klasse her om dagen. Jeg greide ikke følge med på hva de snakket om. Jeg så bare for meg at det var jeg som sto der, og alle skulle se slik på meg. *grøsse* Hadde bare lyst til å slutte på skolen der og da og aldri mer komme dit igjen. :|

[Gjest Jenta som har lyst til å bli ingeniør..]

Jeg fikk lov til å legge frem masteroppgaen min til bare sensorene. Dvs, det henges jo opp oppslag på instituttet om at den oppgaven skal fremføres, men det går jo an å spre til dine venner og kjente og studiekamerater at du helst ser at de ikke kommer. Det går også an å få veileder og sensor til å spre blant sine kolleger at de helst ikke skal komme. Og det går an å ikke annonsere det mer enn det er regler på at det må annonseres. Det fungerte for meg i alle fall. Det kom ikke en levende sjel utenom veileder og sensor Vil tro det er vanskeligere å få til det om du skal legge frem doktorgraden din (den kan ha større interesse for flere "fremmede"), men du skal jo legg frem et prodjekt etter trårig ingeniørutdannelse, så jeg ville tro det går helt greit. Hensikten med frmleggingen er vel ikke å få trening i å legge frem prosjekt, men å forsvare oppgaven din?

Har du skrevet prosjekt sammen med en gruppe kan det muligens bli verre dersom de andre i gruppa ønsker å ha med all mulig slekt og venner og andre på fremføringen?

Men jeg må nesten si dette også: Dersom det ikke er _helt_ umulig for deg å fremføre foran tilskuere så kan du jo se på det som en glimrende trening og noe du kan komme til å vokse veldig på

Det hørtes veldig greit ut:)

Men vi er nok mest sansynlig en gruppe, så regner med at hele klassen ++ er med ..

[Gjest Jenta som har lyst til å bli ingeniør..]

Det går ann å lære bli tryggere på slike fremføringer.

Jeg var enormt sjenert hele barne-og ungdomsårene mtp fremføring. Jeg fysisk skalv når jeg skulle fremføre noe på videregående skole. Og nå er fremføring del av jobben min...

I ungdomsårene skulle INGEN fått meg til å tro at jeg skulle like fremføring... men nå gjør jeg det.

Jeg meldte meg på et "bøllekurs"- et sånn "kast deg frampå kurs". Der ble vi utfordret og fikk støtte underveis. Må si det var tøft- men det hjalp. Deretter så hev jeg meg egentlig "bare" frempå- og fremføringer ble mer og mer håndterbart.

Øv på fremføringen hjemme ved å snakke høyt. Øv ekstra mange ganger på begynnelsen av fremføringen. For "verste" er de første 2-4 minutter.... Snakk uten manus hjemme (mest for å selv kjenne at du kan alt).

Kanskje jeg må komme meg på et slikt kurs.. Har ikke sett at de har slikt noen plass. Men regner med at det er muligheter i de største byene her i landet? Var det helgekurs det du tok?

[Gjest Jenta som har lyst til å bli ingeniør..]

En fortsettelse av Sjøstjernas innlegg:

En annen ok måte å øve på er å ta opp en fremføringsprøve på video! Du trenger ikke nødvendigvis se videoen etterpå (selv om det kan være lærerikt), men bare det å ha kameraet der gir deg følelsen av et publikum, og som sådan god øvelse. Denne metoden har jeg faktisk brukt :-).

Videokamera har jeg, så det kan jeg teste ut. Men greier ikke helt å se at det kan være den samme effekten. Har dog aldri prøvd, så vil teste det ut før jeg sier noe om det. Takk for tipset!

[Gjest Jenta som har lyst til å bli ingeniør..]

Eller stå foran et speil.

Speil funker dessverre ikke:( Har prøvd. Det er liksom bare meg som står der, og får ikke den samme "effekten" som å stå forran andre folk. Men takk for tipset!

[Gjest Jenta som har lyst til å bli ingeniør..]

På det bøllekurset jeg deltok på, ble videokamera brukt. De filmet oss når vi hadde fremføring- og vi så på det i lag etterpå. Alle ga hverandre konstruktiv kritikk- for meningen var å bygge hverandre opp.

Dersom trådstarter filmer seg selv, og ser på det- så bør h*n også være obs på å kun gi konstruktiv kritikk. Vær din egen beste venn, på et vis. :-)

Høres jo ut som en god idè da:) Jeg skal sannelig ta å prøve dette. Men er ikke sikkert at jeg greier det når det bare er meg aleine.. Lover å teste det ut!

[Gjest Jenta som har lyst til å bli ingeniør..]

ingeniørskolen jeg går på har kurs hvert år for folk som har skrekk for nettopp sånne ting, "ta ordet" heter kurset. det er et kurs hvor en samles i små grupper og blir undervist nettopp i det å tørre å ta ordet, tørre å stå foran en forsamling, bli tryggere og lære hvordan kontrollere panikken. Jeg ville nok forsøkt å melde meg på det.

Har ikke hørt noe om at vi har noe slikt her. Har kun kurs for de med eksamensnerver. Og det sliter jeg ikke med, så lenge det er skriftlig. Verre når det gjelder muntlig:( men det har liksom ingen ting med selve eksamen å gjøre.

[....AV]

Meld deg på et kurs. Det finnes mange kurs i presentasjonsteknikk som kan hjelpe deg å komme over den verste skrekken.

[laban]

Snakk med studieveileder nå, slik at du har tatt det opp i god tid. Det er gode muligheter for at de kan ordne en løsning som medfører litt mindre eksponering. Du er helt garantert ikke den første som tar den utdanningen, som har dette problemet.

Kanskje trenger du ikke bruke noen slik reserveløsning i det hele tatt når den tid kommer, det er ofte ikke så mye som skal til for å komme over slike terskler. Men det er fint å vite at du har en mulighet med mindre publikum i bakhånd.

Når det er gjort, slik at du vet at dette ikke truer hele avslutningsåret ditt, kan du se etter en løsning slik de andre har foreslått, f.eks. kurs. Du har god tid, og det vil være fint for deg å få såpass trening at du ikke får problemer i situasjoner som likner når du kommer ut i jobb.

Lykke til!

[Gjest sjøstjerna]

Kanskje jeg må komme meg på et slikt kurs.. Har ikke sett at de har slikt noen plass. Men regner med at det er muligheter i de største byene her i landet? Var det helgekurs det du tok?

Ja, det var et helgekurs.

Jeg var kjempenervøs. Men det var jo alle de andre også... ;-)