Barn, voksne og kosthold

[Gjest Moren og faren]

Vet ikke hvor dette innlegget hører hjemme, men jeg prøver meg her. Saken er sånn at jeg er mor til et lite barn og jeg spiser sunt. Men, faren til barnet, som også er mannen min, han spiser ikke sunt. Vi er begge enige i at barnet vårt skal få sunne vaner, men hvordan skal det gå når mannen min ikke er et godt eksempel? Det rare er, at mannen min har superfin kropp. Han ser veltrent ut og har muskler, ikke noe for mye fett. Dette til tross for at han spiser mye usunt. Til pålegg spiser han omtrent kun syltetøy. Han kan også spise ost og makrell, men gjør det skjelden. Lunch så blir det mye snacks, sjokolade, boller og brus. Vi har ikke sånt hjemme, da blir det til at han dropper lunch eller tar seg noe når det passer han. Så spiser jeg og barnet sammen. Middag spiser vi alle tre, og da er det jeg som lager. Jeg synes det er som å bo med en tenåring. Jeg tror kanskje han vil få et sjokk når han blir eldre og lettere legger på seg. Men uansett, det er jo ikke sunt og man skulle tro han fikk lite energi av det. Han er ofte godtesyk og jeg sier det er fordi han venter for lenge mellom måltidene og at han ikke spiser skikkelig mat. Jeg vil ikke at barnet vårt skal bli sånn. Jeg vil at barnet vårt skal bli glad i mat, forskjellige smaker, og å like sunn mat. Nå har pappaen flere ganger sagt at barnet ikke spiser noe særlig når de spiser sammen. Men da er det gjerne barnet som spiser og han som ser på. Jeg sier at pappaen må spise selv hvis barnet skal ville ha. Blir det problemer av dette her?

[laban]

Spiser dere lunsj hjemme så ofte alle tre, da? Er det helgene du beskriver?

Jeg tror absolutt det kan bli problemer av dette, det virker jo som om dere er i hver sin ytterkant. Det er mulig det bare er skrivestilen din jeg reagerer på, men jeg fikk litt kostholdspoliti-følelse av deg. Han får ikke spise lunsj med dere fordi "dere ikke har sånt hjemme"? Regnet du med at han kom til å gå over til gulrøtter og vann når dere fikk barn?

Dere får finne noen kompromisser, det er sånn det er å være familie.

[Gjest Moren og faren]

Spiser dere lunsj hjemme så ofte alle tre, da? Er det helgene du beskriver?

Jeg tror absolutt det kan bli problemer av dette, det virker jo som om dere er i hver sin ytterkant. Det er mulig det bare er skrivestilen din jeg reagerer på, men jeg fikk litt kostholdspoliti-følelse av deg. Han får ikke spise lunsj med dere fordi "dere ikke har sånt hjemme"? Regnet du med at han kom til å gå over til gulrøtter og vann når dere fikk barn?

Dere får finne noen kompromisser, det er sånn det er å være familie.

Nei, jeg sier at vi er enige om at barnet skal spise sunn mat. Det jeg mener er at i helgene så spiser jeg og barnet frokost og lunch sammen mens pappaen spiser mye skjeldnere og annen mat så han spiser for seg selv. Det er ikke fordi jeg ikke vil at han skal spise sammen med oss, jeg vil det. Men han velger å ikke gjøre det. Han venter gjerne mange timer mellom måltidene. Og så er det ikke så lett for pappaen og si at barnet ikke kan få det som han spiser selv. Jeg prøver ikke å være politi, men jeg synes at det er rart at en som er voksen velger å spise så dårlig.

[Gjest sjøstjerna]

Nei, jeg sier at vi er enige om at barnet skal spise sunn mat. Det jeg mener er at i helgene så spiser jeg og barnet frokost og lunch sammen mens pappaen spiser mye skjeldnere og annen mat så han spiser for seg selv. Det er ikke fordi jeg ikke vil at han skal spise sammen med oss, jeg vil det. Men han velger å ikke gjøre det. Han venter gjerne mange timer mellom måltidene. Og så er det ikke så lett for pappaen og si at barnet ikke kan få det som han spiser selv. Jeg prøver ikke å være politi, men jeg synes at det er rart at en som er voksen velger å spise så dårlig.

Du kan være informativ ovenfor han. Men han er voksen mann og bestemmer selv hva og hvor ofte han vil spise.

Vær du eksempel for både barn og far- og gjør minst mulig nummer av det.

[laban]

Nei, jeg sier at vi er enige om at barnet skal spise sunn mat. Det jeg mener er at i helgene så spiser jeg og barnet frokost og lunch sammen mens pappaen spiser mye skjeldnere og annen mat så han spiser for seg selv. Det er ikke fordi jeg ikke vil at han skal spise sammen med oss, jeg vil det. Men han velger å ikke gjøre det. Han venter gjerne mange timer mellom måltidene. Og så er det ikke så lett for pappaen og si at barnet ikke kan få det som han spiser selv. Jeg prøver ikke å være politi, men jeg synes at det er rart at en som er voksen velger å spise så dårlig.

Jada, det synes forsåvidt jeg også. Hvis han vil spise (bare) sånt i helgene, er det jo bedre at han gjør det i smug slik du beskriver. Men det burde vel gå an å spise noe av den normale lunsjen og heller snike seg til noe annet etterpå, hvis han (og ikke bare du) har lyst til at dere skal spise sammen.

Husk at det ikke er ham du skal oppdra, han må finne ut av det selv.

Nå er det mange barn som har spist boller til lunsj på lørdager, uten å ta skade av det. Men det får dere finne ut av sammen - bare husk at før eller senere skal ungen ut i verden der det finnes både kjeks, kaker og snop. (Men altså, jeg mener ikke at dette skal være hovedingrediensen i barns kosthold.)

[Gjest Moren og faren]

Du kan være informativ ovenfor han. Men han er voksen mann og bestemmer selv hva og hvor ofte han vil spise.

Vær du eksempel for både barn og far- og gjør minst mulig nummer av det.

Ja, jeg prøver å ikke være kjip kostholdspoliti. Jeg ønsker jo bare at vi skal ha hyggelige måltider sammen. Nå er det oftere at mannen min sier æsj om det jeg og barnet spiser, enn at jeg prøver å tre sunn mat nedover ørene på han. Jeg skal prøve å slappe av i forhold til dette, men jeg merker at det irriterer meg litt. Synes egentlig det er veldig hyggelig å sitte å spise sammen. Men vi gjorde det ikke så mye før vi fikk barn heller når jeg tenker meg om.

[Gjest Moren og faren]

Jada, det synes forsåvidt jeg også. Hvis han vil spise (bare) sånt i helgene, er det jo bedre at han gjør det i smug slik du beskriver. Men det burde vel gå an å spise noe av den normale lunsjen og heller snike seg til noe annet etterpå, hvis han (og ikke bare du) har lyst til at dere skal spise sammen.

Husk at det ikke er ham du skal oppdra, han må finne ut av det selv.

Nå er det mange barn som har spist boller til lunsj på lørdager, uten å ta skade av det. Men det får dere finne ut av sammen - bare husk at før eller senere skal ungen ut i verden der det finnes både kjeks, kaker og snop. (Men altså, jeg mener ikke at dette skal være hovedingrediensen i barns kosthold.)

Hehe, du har vel rett i at jeg helst vil oppdra mannen min litt når det gjelder dette med kosthold. Jeg er ikke fanatisk egentlig altså, men i forhold til han så blir jeg kanskje det. Jeg har helt normalt forhold til mat, men synes kaker, kjeks snacks og snop skal utgjøre en liten del av kosthold, og ihvertfall ikke være et måltid!

[Gjest ViViola]

Dette kan ikke du gjøre noe med. Så lenge dere er uenige, og han er en voksen person som ikke er umyndiggjort, så kan du ikke bestemme hva han skal spise. Uansett hvor dumt det er.

Personlig hadde jeg vel ikke orket å være i hus med noen som er så umoden, for det er akkurat det han er: umoden.

Foreldre er rollemodeller for barna. Og dette med kosthold har blitt kjempeviktig, sammen med fysisk aktivitet. Det er vi voksne som har ansvaret for våre barns hjerte, lunger og tenner - de tingene som skal vare livet ut.

Så du har valgt deg en drittunge å leve med. Synd, for du virker jo som om du har gode tanker rundt dette selv.

[Gjest sjøstjerna]

Dette kan ikke du gjøre noe med. Så lenge dere er uenige, og han er en voksen person som ikke er umyndiggjort, så kan du ikke bestemme hva han skal spise. Uansett hvor dumt det er.

Personlig hadde jeg vel ikke orket å være i hus med noen som er så umoden, for det er akkurat det han er: umoden.

Foreldre er rollemodeller for barna. Og dette med kosthold har blitt kjempeviktig, sammen med fysisk aktivitet. Det er vi voksne som har ansvaret for våre barns hjerte, lunger og tenner - de tingene som skal vare livet ut.

Så du har valgt deg en drittunge å leve med. Synd, for du virker jo som om du har gode tanker rundt dette selv.

Dette var da vel å ta i?

Ikke orket å leve med.... fordi han har annet kosthold enn deg? Og /eller tøver litt mht når å spise og dermed _kanskje_ er dårlig rollemodell for barnet?

Kanskje han er en grepa kar på _alt_ annet? Vedr. rollemodell og mat- barnet har jo mor- som spiser sunn mat i lag med det...

[Gjest ViViola]

Dette var da vel å ta i?

Ikke orket å leve med.... fordi han har annet kosthold enn deg? Og /eller tøver litt mht når å spise og dermed _kanskje_ er dårlig rollemodell for barnet?

Kanskje han er en grepa kar på _alt_ annet? Vedr. rollemodell og mat- barnet har jo mor- som spiser sunn mat i lag med det...

Det er graden av umodenhet jeg tenker på når jeg sier at en slik hadde jeg ikke orka å ha i hus. Fordi: Ikke faen om en som er så blåst i forhold til ett tema er fullt ut oppegående på alt annet (man er jo faktisk rett og slett dum når man ikke skjønner at sjokolade/kjeks/kaker ikke er mat - og i alle fall at man ikke spiser det slik at barna ser det). For du skal jammen ha en haug i motvekt hvis du melder deg så totalt ut på et så viktig område.

Men - jeg er ekstrem, jeg vet det. Dama spurte - og jeg svarte ut fra min mening. Dette vil det garantert ikke komme noe godt ut av.

[Gjest Moren og faren]

Dette kan ikke du gjøre noe med. Så lenge dere er uenige, og han er en voksen person som ikke er umyndiggjort, så kan du ikke bestemme hva han skal spise. Uansett hvor dumt det er.

Personlig hadde jeg vel ikke orket å være i hus med noen som er så umoden, for det er akkurat det han er: umoden.

Foreldre er rollemodeller for barna. Og dette med kosthold har blitt kjempeviktig, sammen med fysisk aktivitet. Det er vi voksne som har ansvaret for våre barns hjerte, lunger og tenner - de tingene som skal vare livet ut.

Så du har valgt deg en drittunge å leve med. Synd, for du virker jo som om du har gode tanker rundt dette selv.

Jeg tror vel egentlig ikke at jeg kan forandre på han jeg heller. Det som er, er at det har vel ikke plaget meg så mye tidligere. Men nå begynner jeg å tenke så mye på det iforhold til barnet vårt. Vi er begge opptatt av mosjon og trening og glad i å være ute. Vi er også enige i å begrense søtsaker hjemme. Jeg synes også det er umodent. Jeg husker jo at jeg også drakk mye sjokolademelk og spiste boller og kastet matpakka på ungdomskolen, men jeg har skjerpet meg siden den gang. Jeg håper at barnet kan ta etter meg. Jeg mener jeg må ha rett til å si at pappaen ikke skal si æsj om noe mat. Det er skikkelig barnslig og unødvendig. Jeg blir så irritert av det. Føles som å være sammen med en tenåring. Håper jeg kan klare å overse det, og ikke la det plage meg, for jeg er jo veldig glad i han og vi fungerer godt sammen ellers stort sett. Sjøstjerna sier at jeg kunne vel ikke tro at han skulle gå over på vann og brød når vi fikk barn. Neida, jeg så at dette ville komme. Men han har jo andre kvaliteter jeg setter pris på, slik at jeg ville ikke velge å gå fra han fordi vi er uenige om kosthold. Jaja, vi er jo ikke uenige forsåvidt i teorien, men i praksis ;-) unnskyld meg nå ble det mye her.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg tror vel egentlig ikke at jeg kan forandre på han jeg heller. Det som er, er at det har vel ikke plaget meg så mye tidligere. Men nå begynner jeg å tenke så mye på det iforhold til barnet vårt. Vi er begge opptatt av mosjon og trening og glad i å være ute. Vi er også enige i å begrense søtsaker hjemme. Jeg synes også det er umodent. Jeg husker jo at jeg også drakk mye sjokolademelk og spiste boller og kastet matpakka på ungdomskolen, men jeg har skjerpet meg siden den gang. Jeg håper at barnet kan ta etter meg. Jeg mener jeg må ha rett til å si at pappaen ikke skal si æsj om noe mat. Det er skikkelig barnslig og unødvendig. Jeg blir så irritert av det. Føles som å være sammen med en tenåring. Håper jeg kan klare å overse det, og ikke la det plage meg, for jeg er jo veldig glad i han og vi fungerer godt sammen ellers stort sett. Sjøstjerna sier at jeg kunne vel ikke tro at han skulle gå over på vann og brød når vi fikk barn. Neida, jeg så at dette ville komme. Men han har jo andre kvaliteter jeg setter pris på, slik at jeg ville ikke velge å gå fra han fordi vi er uenige om kosthold. Jaja, vi er jo ikke uenige forsåvidt i teorien, men i praksis ;-) unnskyld meg nå ble det mye her.

Det å si æsj etc til mat er uting og totalt unødvendig foran barn.

Men jeg vet ikke hva å gjøre med det, enn å igjen snakke med han om det.

[Gjest Moren og faren]

Det er graden av umodenhet jeg tenker på når jeg sier at en slik hadde jeg ikke orka å ha i hus. Fordi: Ikke faen om en som er så blåst i forhold til ett tema er fullt ut oppegående på alt annet (man er jo faktisk rett og slett dum når man ikke skjønner at sjokolade/kjeks/kaker ikke er mat - og i alle fall at man ikke spiser det slik at barna ser det). For du skal jammen ha en haug i motvekt hvis du melder deg så totalt ut på et så viktig område.

Men - jeg er ekstrem, jeg vet det. Dama spurte - og jeg svarte ut fra min mening. Dette vil det garantert ikke komme noe godt ut av.

Han er ikke blåst han vet godt hva som er sunt, og han synes det er bra at jeg lager sunn og god middag. Han er like intressert i at barnet skal spise sunt, det er bare at han ikke ser at barnet vil gjøre det han gjør, ikke det han sier. Jeg synes det er bra at du har sterke meninger og snakker rett ut likevel!

[Gjest ViViola]

Jeg tror vel egentlig ikke at jeg kan forandre på han jeg heller. Det som er, er at det har vel ikke plaget meg så mye tidligere. Men nå begynner jeg å tenke så mye på det iforhold til barnet vårt. Vi er begge opptatt av mosjon og trening og glad i å være ute. Vi er også enige i å begrense søtsaker hjemme. Jeg synes også det er umodent. Jeg husker jo at jeg også drakk mye sjokolademelk og spiste boller og kastet matpakka på ungdomskolen, men jeg har skjerpet meg siden den gang. Jeg håper at barnet kan ta etter meg. Jeg mener jeg må ha rett til å si at pappaen ikke skal si æsj om noe mat. Det er skikkelig barnslig og unødvendig. Jeg blir så irritert av det. Føles som å være sammen med en tenåring. Håper jeg kan klare å overse det, og ikke la det plage meg, for jeg er jo veldig glad i han og vi fungerer godt sammen ellers stort sett. Sjøstjerna sier at jeg kunne vel ikke tro at han skulle gå over på vann og brød når vi fikk barn. Neida, jeg så at dette ville komme. Men han har jo andre kvaliteter jeg setter pris på, slik at jeg ville ikke velge å gå fra han fordi vi er uenige om kosthold. Jaja, vi er jo ikke uenige forsåvidt i teorien, men i praksis ;-) unnskyld meg nå ble det mye her.

Som sagt, synd at du som er så smart har dratt på deg en slik en. Men-men.

Å tro at barnet velger å følge ditt kosthold er vel å tro litt vel mye på nissen, siden hans smaker bedre.

Forhåpentligvis modnes han.

[Gjest ViViola]

Han er ikke blåst han vet godt hva som er sunt, og han synes det er bra at jeg lager sunn og god middag. Han er like intressert i at barnet skal spise sunt, det er bare at han ikke ser at barnet vil gjøre det han gjør, ikke det han sier. Jeg synes det er bra at du har sterke meninger og snakker rett ut likevel!

Så flott at han er enig i at _du_ fikser det sunne. Hva lager han til barnet, da?

Hvor gammelt er barnet, forresten?

[Gjest Moren og faren]

Som sagt, synd at du som er så smart har dratt på deg en slik en. Men-men.

Å tro at barnet velger å følge ditt kosthold er vel å tro litt vel mye på nissen, siden hans smaker bedre.

Forhåpentligvis modnes han.

Ja, det å bli voksen er jo å velge det fornuftige framfor det som er mest fristende i øyeblikket. Også når det gjelder mat. Det er det jeg ikke forstår. Jeg tror kanskje han forandrer seg hvis han begynner å legge på seg. Merkelig at han ikke allerede har gjort det, må være utstyrt med en reserforbrenning. Jeg har mer fett på kroppen selv.

[Gjest ViViola]

Ja, det å bli voksen er jo å velge det fornuftige framfor det som er mest fristende i øyeblikket. Også når det gjelder mat. Det er det jeg ikke forstår. Jeg tror kanskje han forandrer seg hvis han begynner å legge på seg. Merkelig at han ikke allerede har gjort det, må være utstyrt med en reserforbrenning. Jeg har mer fett på kroppen selv.

Forbrenning er en veldig urettferdig greie...

[....AV]

Jeg tror vel egentlig ikke at jeg kan forandre på han jeg heller. Det som er, er at det har vel ikke plaget meg så mye tidligere. Men nå begynner jeg å tenke så mye på det iforhold til barnet vårt. Vi er begge opptatt av mosjon og trening og glad i å være ute. Vi er også enige i å begrense søtsaker hjemme. Jeg synes også det er umodent. Jeg husker jo at jeg også drakk mye sjokolademelk og spiste boller og kastet matpakka på ungdomskolen, men jeg har skjerpet meg siden den gang. Jeg håper at barnet kan ta etter meg. Jeg mener jeg må ha rett til å si at pappaen ikke skal si æsj om noe mat. Det er skikkelig barnslig og unødvendig. Jeg blir så irritert av det. Føles som å være sammen med en tenåring. Håper jeg kan klare å overse det, og ikke la det plage meg, for jeg er jo veldig glad i han og vi fungerer godt sammen ellers stort sett. Sjøstjerna sier at jeg kunne vel ikke tro at han skulle gå over på vann og brød når vi fikk barn. Neida, jeg så at dette ville komme. Men han har jo andre kvaliteter jeg setter pris på, slik at jeg ville ikke velge å gå fra han fordi vi er uenige om kosthold. Jaja, vi er jo ikke uenige forsåvidt i teorien, men i praksis ;-) unnskyld meg nå ble det mye her.

Jeg ville prøvd å ta en ting av gangen. Det viktigste må jo være at han ikke sier æsj til det dere spiser.

Jeg ville sagt at han må slutte med å si æsj til mat og at det hadde vært hyggelig at han satt ved bordet til alle måltidene selv om ikke han spiser så mye. Måltidene er jo en viktig sosial arena også hvor man får pratet sammen i fred og ro.

Om han så smugspiser usunn mat mellom måltidene får være hans sak.