Når det vi har ikke er godt nok i venners øyne..

[Gjest Søringen]

Vi er et ektepar i 30årene. Vi bor i en koselig liten sørlandsby. Vi flyttet hit for 1 år siden, fra Oslo. Der bodde vi i en leilighet, her har vi kjøpt en fin enebolig (syns vi selv). Huset vi bor i nå er fra begynnelsen av 90-tallet, det er stort (250 m2), har sjøutsikt og vii har pusset opp to bad, kjøkken og flere rom innvendig.

Like etter innflytting kom våre beste vennepar fra Oslo på besøk for å beskue huset. De selv har nettopp bygd nytt stort hus i Oslo, og har bedre økonomi enn oss.

Hva skjer når de kommer på besøk? de påpeker alle feil de kunne se - som f.eks riper i parketten, slitt maling på et soverom, dårlig rekkverk på verandaen, stygg farge på huset, dårlig planløsning etc etc...

Dette såret oss nokså mye. Selsvagt sa de også at "dette var jo et ok hus", men de er det venneparet som har gledet seg minst med oss, - også er de de vi ser på som de beste? Hmm..

Nå ett år etter så er det ikke lenger riper i parketten, vi har ny veranda, huset er malt etc etc...Vi elsker å pusse opp og huset har blitt veldig fint. Vi får masse skryt, og har blitt spurt av et boligblad om de får komme og ha fotoshoot. Vi har nemlig en svært gjennomført stil, så det er vel det de er tltrukket av.

men våre venner, de var nylig på besøk igjen. INGEN kommentar til et flunkende nytt gulv, ingen kommentar til helt ny veranda eller til et nyoppusset barnerom...Jeg fatter det ikke.

Det eneste de klarte lire av seg var om ikke vi snart skulle bygge vi også? Vi forklarte at vi ikke har råd til tomtene her i byen, og at vi har det fint som vi har det.

Det var tydlig ikke godt nok å ha et brukt hus.

Selv har de som sagt et flunkende nytt, dyrt hus på over 300m2. De har sjøutsikt og alt er perfekt.

Hva kommer det av at de må finne feil hos oss? Hvorfor maser de om at vi bør bygge når det ikke er vår drøm?

Jeg blir så lei meg og kjenner at vennskapet står sin prøve for tiden, men jeg orker ikke ta det opp....

Råd eller tanker?

[Gjest vær sammen med dem du føler deg vel sammen med]

Det høres ut som en kombinasjon av at de er svært lite høflige, og at dere bryr dere alt for mye om hva de sier.

Noen føler de må forsvare sine valg veldig mye, og da blir det lett at (man oppfattes som om man) rakker ned på alt annet.

Til en annen gang (ikke nødvendigvis i møte med disse, men hvem som helst), hev deg over det du ikke vil bry deg om, og gi beskjed umiddelbart hvis du føler noen er slemme / omtenksomme.

Hvis du, etter deres første omvisning i huset deres hadde sagt: "nå har dere snakket stygt om gulvet, veggene, panelet og rekkverket, så nå er jeg veldig lei meg. Jeg håper vi kan snakke hyggeligere til hverandre resten av tiden dere er her" - hva hadde skjedd da?

[Gjest JUSTaMinute]

Misunnelse? Dere turde ta skrittet og flytte, kanskje tør ikke de det samme, selv om de har tenkt tanken.

Du får bare svare, 'Det er godt folk er forskjellige, ellers hadde det blitt kjedelig. Smak og behag kan ikke diskuteres, vi liker nok ikke alt hos dere heller, men vi skjønner dere er glad i det og derfor vil vi ikke såre dere ved å kritisere.' Eller noe sånt. hehe... Du bør jo ikke servere alt på en gang da. Men folk som slenger slik med leppa MÅ jo bare få noe igjen!

[Gjest Kayia]

Det høres nesten ut som misunnelse? Kanskje de innerst inne kunne tenkt seg å flytte fra Oslo, men ikke greier å rive seg løs? Eller kanskje de bare savner dere i Oslo, og ikke greier å glede seg med dere i et valg som er riktig for dere? Er det flere i vennekretsen som har brutt opp? Kanskje de føler at det som var felles, kjent og stabilt i Oslo er i ferd med å rakne? Vanskelig å si, men skjønner at det kan tære på vennskapsbåndet ja. Venner vil jo hverandre godt, sant.

Jeg har en venninne som fikk passet påskrevet så det sang av syklubben sin da hun skilte seg. Ett år etter innrømmet flere av damene at de hadde blitt sinte fordi de følte hennes brudd som en trussel for egne forhold, som også gjennomlevde litt krevende tider...

[Gjest JUSTaMinute]

Det høres ut som en kombinasjon av at de er svært lite høflige, og at dere bryr dere alt for mye om hva de sier.

Noen føler de må forsvare sine valg veldig mye, og da blir det lett at (man oppfattes som om man) rakker ned på alt annet.

Til en annen gang (ikke nødvendigvis i møte med disse, men hvem som helst), hev deg over det du ikke vil bry deg om, og gi beskjed umiddelbart hvis du føler noen er slemme / omtenksomme.

Hvis du, etter deres første omvisning i huset deres hadde sagt: "nå har dere snakket stygt om gulvet, veggene, panelet og rekkverket, så nå er jeg veldig lei meg. Jeg håper vi kan snakke hyggeligere til hverandre resten av tiden dere er her" - hva hadde skjedd da?

Uhøflig ja, DER sa du det! De er jo også veldig uhøflige. Sånt gjør man rett og slett ikke, når folk skal vise fram noe de er stolt over, da klager man ikke på ting som bare er en smakssak. Og ikke på andre ting heller egentlig, hvis man ikke blir direkte spurt om meninga si. Og selv da bør man formulere seg forsiktig. Det blir litt som å komme på besøk for å se en ny verdensborger og sette igang og bemerke at ungen har rødt hår, stygt utslett i ansiktet, rar hodeform og snodig utseende.

[KaVa]

Vel - her er det vennene deres som har problemer, intet spørsmål. De er ufine og uhøflige, og du kan glatt overse deres kommentarer.

Vårt hus ser innimellom ut som det er bomba. Kjøkkenet er gammelt og umoderne, trappa er hvitmalt (idiotiske forrige eiere ;-), og hvert støvkorn vises, for ikke å snakke om hybelkaninene som formerer seg et par dager etter vask... Dersom noen av mine venner hadde kommet og kommentert dette, ville jeg synes de var litt snåle. Man er da ikke på besøk hos hverandre for å måle "min er større en din" (overført betydning)? Man er vel sammen for å ha det hyggelig - og surmaga kommentarer er IKKE spesielt stemningsskapende.

Nei, vær glitrende fornøyd med huset dere har pussa opp, dere!

[fyrlykt]

Dere må da ha selvsikkerhet nok til å si at dere er kjempefornøyd med hva dere har og ikke kunne tenke dere å flytte eller bytte.

[Katt-ja]

Fant en feil i innlegget ditt:

''våre beste vennepar''

[Gjest ViViola]

- De er uhøflige

- De framstår som misunnelige

- De fortjener ikke å bli omtalt som "vennepar", langt mindre "bestevenner"

- Si det rett ut - at dere overhode ikke drømmer om å bygge, at dere vil ha det slik dere har det nå, og at du ikke liker at de snakker dritt om huset deres. Du kunne sikkert funnet ting å kritisere hos dem også, rett og slett fordi smaken ikke er lik. Men slik gjør man ikke.

Dårlige venner, spør du meg. Hva med å finne noen hyggelige venner der dere bor?

(Og - med fare for å sparke hardt: det virker som om du også er opptatt av hvordan hus og hjem ser ut i forhold til andre sitt, så ved innstifting av nye bekjentskaper kan det være en fin ting å roe ned.)

[laban]

"Venner" som ikke kommer på besøk for å treffe dere igjen, men for å inspisere de materielle forholdene, hadde jeg ikke jobbet så hardt for å beholde kontakten med.

Det er noen som tror det finnes én fasit på det meste. De kan være såpass usikre på at de virkelig har funnet denne Riktige Løsningen, at de automatisk finner feil ved alle andres.

Folk er ulike og har forskjellige prioriteringer. Jeg synes det høres ut som om dere har gjort rikelig nok for å heve standarden. For all del, ikke bruk tid og penger på sånt for noen andres skyld enn deres egen.

[Gjest Søringen]

Det høres ut som en kombinasjon av at de er svært lite høflige, og at dere bryr dere alt for mye om hva de sier.

Noen føler de må forsvare sine valg veldig mye, og da blir det lett at (man oppfattes som om man) rakker ned på alt annet.

Til en annen gang (ikke nødvendigvis i møte med disse, men hvem som helst), hev deg over det du ikke vil bry deg om, og gi beskjed umiddelbart hvis du føler noen er slemme / omtenksomme.

Hvis du, etter deres første omvisning i huset deres hadde sagt: "nå har dere snakket stygt om gulvet, veggene, panelet og rekkverket, så nå er jeg veldig lei meg. Jeg håper vi kan snakke hyggeligere til hverandre resten av tiden dere er her" - hva hadde skjedd da?

Tusen takk, dette fikk meg til å tenke. Skulle selvsagt sagt i fra med en gang... I stedet klarte jeg så vidt si, pr tlf, noen måneder senere, at jeg syns det var leit at de var så kritiske til det vi hadde kjøpt... Venninnen min sa bare at de var da ikke så kritiske, de påpekte bare fakta - og dessuten syns de jo huste var "veldig greit", da ....*sukk* Og det var det...

[Gjest Søringen]

- De er uhøflige

- De framstår som misunnelige

- De fortjener ikke å bli omtalt som "vennepar", langt mindre "bestevenner"

- Si det rett ut - at dere overhode ikke drømmer om å bygge, at dere vil ha det slik dere har det nå, og at du ikke liker at de snakker dritt om huset deres. Du kunne sikkert funnet ting å kritisere hos dem også, rett og slett fordi smaken ikke er lik. Men slik gjør man ikke.

Dårlige venner, spør du meg. Hva med å finne noen hyggelige venner der dere bor?

(Og - med fare for å sparke hardt: det virker som om du også er opptatt av hvordan hus og hjem ser ut i forhold til andre sitt, så ved innstifting av nye bekjentskaper kan det være en fin ting å roe ned.)

Jeg tror ikke de er misunnelige, for de skryter noe veldig av hvordan de har det og hvor flott og pent alt er. Mannen og meg er selvsagt uenige, for vi an ikke fordra den stilen de har (men vi sier det selvsagt ikke...)

Forøvrig sparker du ikke hardt, jeg sysn det er flott du forteller meg at jeg bør trø forsiktiig selv. Det er jeg fullt klar over, men skal jeg være ærlig, så er det disse vennene her som har gjort meg såpass opptatt av hvordan andre har det rundt om kring.

Takk og lov for nye, gode venner her i sør som ikke bryr seg om den slags

[Gjest Søringen]

Dere må da ha selvsikkerhet nok til å si at dere er kjempefornøyd med hva dere har og ikke kunne tenke dere å flytte eller bytte.

Joda, vi har selvsikkerhet nok til å si at vi ikke har interesse av å bygge. Det har vi sagt mange ganger, men de forstår det bare ikke. Å ha et "brukt hus" (som de legger sterkt trykk på), er bare ikke godt nok.

Vi sier at vi har hverken råd, interesse eller lyst til å bygge/flytte. De ser ut som spørsmålstegn, så du skal vite det er nokså vanskelig av og til å sitte der og si i mot...

[Gjest Søringen]

Det høres nesten ut som misunnelse? Kanskje de innerst inne kunne tenkt seg å flytte fra Oslo, men ikke greier å rive seg løs? Eller kanskje de bare savner dere i Oslo, og ikke greier å glede seg med dere i et valg som er riktig for dere? Er det flere i vennekretsen som har brutt opp? Kanskje de føler at det som var felles, kjent og stabilt i Oslo er i ferd med å rakne? Vanskelig å si, men skjønner at det kan tære på vennskapsbåndet ja. Venner vil jo hverandre godt, sant.

Jeg har en venninne som fikk passet påskrevet så det sang av syklubben sin da hun skilte seg. Ett år etter innrømmet flere av damene at de hadde blitt sinte fordi de følte hennes brudd som en trussel for egne forhold, som også gjennomlevde litt krevende tider...

Til ettertanke... Takk

[trollemor;o)]

Jeg tror ikke de er misunnelige, for de skryter noe veldig av hvordan de har det og hvor flott og pent alt er. Mannen og meg er selvsagt uenige, for vi an ikke fordra den stilen de har (men vi sier det selvsagt ikke...)

Forøvrig sparker du ikke hardt, jeg sysn det er flott du forteller meg at jeg bør trø forsiktiig selv. Det er jeg fullt klar over, men skal jeg være ærlig, så er det disse vennene her som har gjort meg såpass opptatt av hvordan andre har det rundt om kring.

Takk og lov for nye, gode venner her i sør som ikke bryr seg om den slags

Hvorfor bry seg SÅ mye om materielle goder? Det finnes da viktigere ting i livet?

Ellers syns jeg disse "vennene" virker overfladiske og lite hyggelige. Hadde ikke orket å bruke mye energi på slike mennesker.

[trollemor;o)]

Joda, vi har selvsikkerhet nok til å si at vi ikke har interesse av å bygge. Det har vi sagt mange ganger, men de forstår det bare ikke. Å ha et "brukt hus" (som de legger sterkt trykk på), er bare ikke godt nok.

Vi sier at vi har hverken råd, interesse eller lyst til å bygge/flytte. De ser ut som spørsmålstegn, så du skal vite det er nokså vanskelig av og til å sitte der og si i mot...

Nå ble jeg skikkelig overbevist; disse menneskene er overfladiske!

[Gjest Søringen]

Nå ble jeg skikkelig overbevist; disse menneskene er overfladiske!

Dessverre har du nok rett i det.... :/ Når du sa det så bastant, gikk det i grunn helt klart opp for meg at ja, du har faktisk rett...At jeg ikke har sett det klarere før?!

[KaVa]

"Venner" som ikke kommer på besøk for å treffe dere igjen, men for å inspisere de materielle forholdene, hadde jeg ikke jobbet så hardt for å beholde kontakten med.

Det er noen som tror det finnes én fasit på det meste. De kan være såpass usikre på at de virkelig har funnet denne Riktige Løsningen, at de automatisk finner feil ved alle andres.

Folk er ulike og har forskjellige prioriteringer. Jeg synes det høres ut som om dere har gjort rikelig nok for å heve standarden. For all del, ikke bruk tid og penger på sånt for noen andres skyld enn deres egen.

amen!

[Gjest ViViola]

Jeg tror ikke de er misunnelige, for de skryter noe veldig av hvordan de har det og hvor flott og pent alt er. Mannen og meg er selvsagt uenige, for vi an ikke fordra den stilen de har (men vi sier det selvsagt ikke...)

Forøvrig sparker du ikke hardt, jeg sysn det er flott du forteller meg at jeg bør trø forsiktiig selv. Det er jeg fullt klar over, men skal jeg være ærlig, så er det disse vennene her som har gjort meg såpass opptatt av hvordan andre har det rundt om kring.

Takk og lov for nye, gode venner her i sør som ikke bryr seg om den slags

Høres ut som vennskapet har utviklet seg til en konkurranse, og det hadde i alle fall ikke jeg giddi vært med på. Men jeg er veeeeldig lite opptatt av stiler og oppussing og slikt, har riktignok bygd hus - men hvilken stil vi har tror jeg ingen kan se. He-he.

Venner er viktig, og disse høres ikke lenger vennlige ut. :-)

[Gjest Elextra]

Jeg synes det høres ut til at vennene deres er litt misunnelige og/eller misbilligende til beslutningen dere har tatt om flytting.

Videre bryr dere dere for mye om hva vennene måtte mene.