Norsk soldat drept...

[Gjest togli]

Er ikke enig med deg.

Tror du ikke at det som skjer i Afganistan faktisk sterkere vekker vår oppmerksomhet når en norsk soldat blir drept enn når en afghaner blir drept?

Media har en uhyre viktig rolle når det gjelder å få oss til å "våkne" og se hva som faktisk skjer ute i verden. Jeg tror neppe vi ville ofret Afghanistan særlig mange tanker om de skrev om en afghaner som ble drept.....

[Gjest togli]

Så er det dine følelser.

Jeg klarer ikke å ha slike følelser, for meg er alle mennesker like mye verdt.

Klart alle mennesker er like mye verdt - men det er jo ikke det dette handler om.

Hvis en døv nordmann eller en døv franskmann ble drept, så ville jeg legge mer merke til det enn om en hørende nordmann eller franskmann ble drept. Som småbarnsmor reagerer jeg sterkere på drapssaker der barn er involvert, enn det jeg gjorde før jeg fikk barn. Når ofrene er på alder med mine barn, og kanskje også har samme kjønn, så reagerer jeg enda sterkere.

Det handler ikke om ulik grad av menneskeverd, men i hvilken grad vi identifiserer oss med saken.

[Bookworm]

Alle mennesker er like mye verdt. Selvfølgelig.

Men det går mer inn på deg dersom barnet til naboen dør, enn om et barn sulter ihjel i Afrika.

Jo nærmere det er oss, jo vondere gjør det...

''Men det går mer inn på deg dersom barnet til naboen dør, enn om et barn sulter ihjel i Afrika.

Jo nærmere det er oss, jo vondere gjør det...''

Det er selvfølgelig riktig, og også veldig naturlig, at jo nærmere det er, jo vondere gjør det.

Men hvis det da ikke er naboens barn som dør, så er det like trist om det er et barn i Afrika eller et barn i Kina som dør, og hvis det ikke er offisersnaboen min som dør, så er det like trist om offiseren kommer fra Sverige eller Storbritannia eller Norge.

[Bookworm]

Jeg kjenner barn som har eldre søsken som jobber som FN-soldater i Afghanistan. Småsøsken og familie her hjemme er kjempebekymret over storesøster eller storebror som jobber i et farlig land. Hvis noen av de jeg kjenner skulle miste en av sine kjære der nede, så håper jeg media vil gi saklig informasjon om saken. Dessuten håper jeg disse barna blir skånet for kommentarer om at søskenene dere var duster og naive som i det hele tatt valgte å reise (og jeg skjønner også godt den tankegangen ;-))

Man er ung og eventyrlysten, og sikkert en tanke naiv. Samtidig skal vi ikke overse at de faktisk gjør en enormt viktig jobb for å beskytte lokalbefolkningen. Tenk om ingen hadde våget og reise. Lokalbefolkningen hadde blitt overlatt til seg selv (omtrent slik som i f.eks. Kongo). Da ville det nok vært enda verre i Afganistan.

Det er klart media skriver mer når en nordmann blir drept på denne måten. Noe annet ville vært rart... Det er nå engang slik at man lettere identifiserer seg med en av sine "egne". Dessuten har denne nordmannen familie og venner i Norge.

Vet ikke om jeg kan ha ordlagt meg feil i denne tråden, men når jeg sier slik som at "det kan jo ikke komme som noen overraskelse at man risikerer å bli drept på krigsoppdrag", snakker jeg ikke om soldatene som reiser. Langt fra faktisk, er det noen som vet hva dette virkelig dreier seg om og hva de risikerer å møte på utenlandsoppdrag, så er det nettopp disse tapre soldatene som _velger_ å gjøre dette til en karriere, og som er innstilt på å hjelpe lokalbefolkningen i krigsherjede land.

De reaksjonene jeg reagerer på (som jeg mener er overdrevne og vitner om naivitet), kommer fra pressen, og andre som omtaler disse dødsfallene, eller krigshandlingene og hvor skummelt det er å sende norske soldater dit.

Håper du ser forskjellen, jeg har all mulig respekt for soldatene som risikerer sine liv i krigssoner.

[AAA]

''Men det går mer inn på deg dersom barnet til naboen dør, enn om et barn sulter ihjel i Afrika.

Jo nærmere det er oss, jo vondere gjør det...''

Det er selvfølgelig riktig, og også veldig naturlig, at jo nærmere det er, jo vondere gjør det.

Men hvis det da ikke er naboens barn som dør, så er det like trist om det er et barn i Afrika eller et barn i Kina som dør, og hvis det ikke er offisersnaboen min som dør, så er det like trist om offiseren kommer fra Sverige eller Storbritannia eller Norge.

Ikke enig. Det er ikke sånn at enten så er det naboens barn eller så er det helt fremmed. Det er glidende overganger der. Det er naturlig å ta mer innover seg saker der man kan identifisere seg med den ting skjer med. Helt menneskelig. Og det sier seg selv at jo likere ens egne omstendigheter, jo mer naturlig å ta inn over seg.

Og igjen: Dette sier ingenting om at noen er mer verdt enn andre. Det sier bare noe om den menneskelige natur.

[McLoud]

Selvsagt vet vi at det er en betydelig risiko for at soldater blir drept når de drar ut i en krigssone.

Jeg synes det er ufattelig trist når de aller beste av oss gir sitt liv for demokrati og frihet.

Det går fortsatt ikke en uke uten at jeg tenker på den fantastiske spesialjegeren Lt. Lau-Henriksen. Han tilhørte den ypperste elite blant nordmenn. Det er forferdelig at slike skal dø så alt for tidlig. Vi kan ikke hedre han og hans kolleger nok.

Det blir en helt annen dimensjon over en slik død enn når noen biltyver drukner i drammenselva.

Jeg håper det norske folk vet å sette pris på soldatene og deres familiers offer.

Amen

Støtter deg.

[Bookworm]

Ikke enig. Det er ikke sånn at enten så er det naboens barn eller så er det helt fremmed. Det er glidende overganger der. Det er naturlig å ta mer innover seg saker der man kan identifisere seg med den ting skjer med. Helt menneskelig. Og det sier seg selv at jo likere ens egne omstendigheter, jo mer naturlig å ta inn over seg.

Og igjen: Dette sier ingenting om at noen er mer verdt enn andre. Det sier bare noe om den menneskelige natur.

Ja, men det er vel egentlig det jeg sier selv også, hvis du leser litt bedre.

Derfor jeg tok eksempelet med et barn i Afrika og et barn i Kina - jeg reagerer sterkere hvis det er snakk om et barn i f.eks. Sverige (fordi det er en mer identisk situasjon med min egen). Er det naboens barn reagerer jeg med sorg, rett og slett, en mye sterkere følelse enn tristhet.

Derfor også soldaten fra Sverige, eller Storbritannia - ikke en afghansk talibansoldat, see? Du poengeterer egentlig bare det jeg prøvde å få frem - jo nærmere, jo vondere.

[McLoud]

Slike utsagn provoserer meg. "Den ypperste elite", "de beste blant oss"? Med all respekt for avdøde og vedkommendes yrke, en ufattelig tragisk sak og et menneske som gikk bort så altfor tidlig, så var nå vedkommende "lik" alle oss andre normale dødelige. Er man så fenomenalt mye bedre enn andre fordi man har et slikt yrke?

Det er vel ikke DET det er snakk om. Her er det unge norske menn og kvinner som relativt uselviske går i krigen, vel vitende om at det kan koste ens eget liv. Å gi sitt liv for andre er det største offer man kan gi.

Jeg synes disse menn og kvinner fortjener anerkjennelse og respekt.

[AAA]

Ja, men det er vel egentlig det jeg sier selv også, hvis du leser litt bedre.

Derfor jeg tok eksempelet med et barn i Afrika og et barn i Kina - jeg reagerer sterkere hvis det er snakk om et barn i f.eks. Sverige (fordi det er en mer identisk situasjon med min egen). Er det naboens barn reagerer jeg med sorg, rett og slett, en mye sterkere følelse enn tristhet.

Derfor også soldaten fra Sverige, eller Storbritannia - ikke en afghansk talibansoldat, see? Du poengeterer egentlig bare det jeg prøvde å få frem - jo nærmere, jo vondere.

OK, da misforsto jeg deg.

[Bookworm]

Jeg vil si at drap av unge mennesker generelt gis mye oppmerksomhet. Det er selvfølgelig fordi det ofte føles ekstra tragisk.

Ellers synes jeg nyhetsdekningen varierer etter helt andre omstendigheter. Altså om det er utført på bestialsk eller uvanlig måte, motivet bak drapet og så videre.

Når sant skal sies, så varierer nyhetsdekningen mye av hvor sterke krefter det står bak offeret også. Jeg påstår på ingen måte at det er galt å synliggjøre saker over tid - spesielt når man står overfor en ukjent gjerningsmann (Madeleine-saken) eller en kjent gjerningsmann som ikke blir tatt (Martine-saken), men en ser jo en klar tendens til at det er foreldrene som i stor grad benytter seg av mediene for å synliggjøre saken.

Og det er helt greit, som sagt - andre etterlatte velger andre strategier, eller de orker ikke det offentlige søkelyset på seg selv, og lar være å bruke mediene på den samme måten.

[Bookworm]

OK, da misforsto jeg deg.

Jeg ser at vi egentlig er ganske enige, skjønner du:-)

[Bookworm]

Så er det dine følelser.

Jeg klarer ikke å ha slike følelser, for meg er alle mennesker like mye verdt.

For meg er også alle mennesker like mye verdt, men jeg reagerer sterkere følelsesmessig jo nærmere jeg er situasjonen. Det er da helt normalt...

[hidi, the scorpion]

Jeg synes ikke det er "sytete" (slik du sier under her) å vie oppmerksomhet til norske soldater som blir drept. Det er ganske naturlig at vi føler oss nærere tilknyttet til norske mennesker enn andre.

Tror ikke det er noe annerledes i norske medier enn de andre nordeuropeiske landene.

For øvrig synes jeg det var VELDIG unødvendig av Dagbladet å legge ut en video som viser selvmordsbomberen som sprenger seg foran bilen. Et menneske har nettopp dødd, og jeg forstår ikke hvorfor akkurat det øyeblikket behøver å publiseres.

Enig i det siste du sier.

En avis skriver at "han" døde for landet vårt, er vi i krig? Synes det er unødvendig mye oppmerksomhet om saken....

[hidi, the scorpion]

Ja jeg ser poenget ditt, men altså...

Ikke fortell meg at du ikke hadde blitt mer opptatt av at naboens treårige datter ble kjørt ned og drept av en fyllekjører og tenkt mer på det, enn du gjør fordi det bor underernærte barn i kloakken i Bucuresti som ruser seg til døde daglig.

Man kan ikke utlede av det at naboens barn er mer verdt, det er bare det at man kan ikke klarer å ta allverdens sorger inn over seg. Overlevelsesmekanismer tror jeg du kan kalle det. Samme mekanismen gjelder hos pressen. En trafikkulykke i Uruguay får ikke samme oppmerksomhet i din lokalavis som en som skjer i hjembygda.

Og her røyk det altså et norsk liv. Tragisk, og jeg syns du skal være forsiktig med å fnyse av at det blir slått opp i nyhetene. Jeg må innrømme at denne saken traff meg midt i magen, da jeg har en nær slekning som også er etteretningsoffiser på de kanter. Vi klarer sånn til daglig å fortrenge at det er en ytterst farlig jobb, men så kommer det påminnelser da, som nå. Og nei, det betyr ikke at du kan utlede at vi, eller noen andre, anser norske liv for å være mer verdt, det betyr bare at vi er normalt konstruert.

'' Tragisk, og jeg syns du skal være forsiktig med å fnyse av at det blir slått opp i nyhetene.''

Jeg fnyser ikke av at det står i avisene, det er omfanget jeg fnyser av...

[hidi, the scorpion]

Selvsagt vet vi at det er en betydelig risiko for at soldater blir drept når de drar ut i en krigssone.

Jeg synes det er ufattelig trist når de aller beste av oss gir sitt liv for demokrati og frihet.

Det går fortsatt ikke en uke uten at jeg tenker på den fantastiske spesialjegeren Lt. Lau-Henriksen. Han tilhørte den ypperste elite blant nordmenn. Det er forferdelig at slike skal dø så alt for tidlig. Vi kan ikke hedre han og hans kolleger nok.

Det blir en helt annen dimensjon over en slik død enn når noen biltyver drukner i drammenselva.

Jeg håper det norske folk vet å sette pris på soldatene og deres familiers offer.

Jeg synes òg at det er fantastisk at noen er villig til å ofre livet sitt for frihet og demokrati!

[hidi, the scorpion]

skjønner ikke at folk gidder å ofre seg selv sånn..

De får godt betalt, og noen er jo bare født soldater.

[hidi, the scorpion]

Vi trenger påminnelser om at vi er en del av virkeligheten. Jeg synes det er helt ok at de blåser det opp.

Og jeg synes det er ok at du mener det.

[hidi, the scorpion]

Alle mennesker er like mye verdt. Selvfølgelig.

Men det går mer inn på deg dersom barnet til naboen dør, enn om et barn sulter ihjel i Afrika.

Jo nærmere det er oss, jo vondere gjør det...

Helt klart!

Det er vel "heltestemplet", som byr meg litt imot...

[hidi, the scorpion]

Jeg kjenner barn som har eldre søsken som jobber som FN-soldater i Afghanistan. Småsøsken og familie her hjemme er kjempebekymret over storesøster eller storebror som jobber i et farlig land. Hvis noen av de jeg kjenner skulle miste en av sine kjære der nede, så håper jeg media vil gi saklig informasjon om saken. Dessuten håper jeg disse barna blir skånet for kommentarer om at søskenene dere var duster og naive som i det hele tatt valgte å reise (og jeg skjønner også godt den tankegangen ;-))

Man er ung og eventyrlysten, og sikkert en tanke naiv. Samtidig skal vi ikke overse at de faktisk gjør en enormt viktig jobb for å beskytte lokalbefolkningen. Tenk om ingen hadde våget og reise. Lokalbefolkningen hadde blitt overlatt til seg selv (omtrent slik som i f.eks. Kongo). Da ville det nok vært enda verre i Afganistan.

Det er klart media skriver mer når en nordmann blir drept på denne måten. Noe annet ville vært rart... Det er nå engang slik at man lettere identifiserer seg med en av sine "egne". Dessuten har denne nordmannen familie og venner i Norge.

Selvfølgelig må det skrives om! Noe annet ville jo vært rart, men det er omfanget jeg reagerer på.

[hidi, the scorpion]

Tror du ikke at det som skjer i Afganistan faktisk sterkere vekker vår oppmerksomhet når en norsk soldat blir drept enn når en afghaner blir drept?

Media har en uhyre viktig rolle når det gjelder å få oss til å "våkne" og se hva som faktisk skjer ute i verden. Jeg tror neppe vi ville ofret Afghanistan særlig mange tanker om de skrev om en afghaner som ble drept.....

Media styrer hva vi vet....Et utrolig viktig poeng! Og noe som gjør meg helt matt noen ganger.

En avis skrev "han ga sitt liv for vårt land", gjorde han det?