Håpløst

[Gjest uten selvtilitt]

Jeg er 40 år, veier 100 kg, er 169 cm ( dame) og jeg er dypt deprimert pga av vekten.

Legen sier at det bare er å kutte ned på mat og trene.

Jeg VET det ikke er så enkelt.

Er det sånn jeg skal ha det resten av livet ?

[Lillemus]

''Legen sier at det bare er å kutte ned på mat og trene. Jeg VET det ikke er så enkelt.''

Hva er det som gjør det vanskelig? Hva trenger du for å få motivasjon til å røre på deg? En ny sykkel? Skritt-teller? Stilig treningstøy? Målebånd? Ny badevekt?

Ikke sett deg ned og tenk at "dette er såååå vanskelig, jeg får det ikke til uansett!", men prøv å få et positivt syn på det - at det er sunt for kroppen din om du rører på deg og dropper sausen til middagen. At hjertet ditt har mye bedre av at du spiser grove baguetter og salat til lasagnen fremfor å ta en ekstra porsjon.

Ikke sett deg vanvittige mål, de klarer du ikke å nå alikevel, men f.eks. 15 min mer aktivitet pr. dag enn du har i dag til å begynne med og at du kan få spise en liten sjokolade på onsdag og lørdag f.eks. Dette klarer du - helt sikkert! ) Lykke til!

[calendula]

Ta kontakt med Lindberglegene og få veiledning i lavkarbo kosthold.

Du trenger ikke å kutte ut alle karbohydratene for å lykkes.

[Speak]

Oppskriften på vektnedgangen er så enkel som legene beskriver. Problemet er å gjennomføre det:-/

Det beste synes jeg er å sette SMÅ delmål. Gjør det gjerne sammen med andre. Da er det enklere å gjennomføre i praksis.

[Gjest et lettere liv]

Det er ikke håpløst :-)

For fem år siden veide jeg 120 kg, var som deg deprimert og så absolutt ingen mulighet til å komme meg ned i vekt.

Alt var prøvd, UTEN det som faktisk fungerer, å spise mindre og røre mer på kroppen. Jeg trodde og håpet at det en dag skulle ramle en vidunderkur i fanget mitt, og jeg skulle bli slank uten å gi avkall på det som jeg da mente ga livet mening.

Så en fin sommerdag var det nok, jeg bestemte meg for at neste sommer skulle jeg være anstendig i kroppsfasong og som tenkt så gjort. Jeg gikk inn for et eget lavkarboopplegg og bare første mnd gikk jeg ned ti kg. Det var kjempemotiverende og jeg fortsatte. Innen jul var 35kg borte og sommeren etter hadde jeg tapt 60 kg. Jeg hadde greid det!!

Og vet du hva? Det var faktisk ikke vanskelig i det hele tatt. Det handler om å ta et valg og komme i gang. Og ikke minst innse at det er en selv som må ta jobben.

Ønsker deg masse lykke til og håper du tar et valg og kommer raskt i gang. Slanking kan faktisk være gøy.

[Gjest ViViola]

Hva er det som gjør at du vet det ikke er "så enkelt" som å kutte ned på mat (dvs., det er jo alt som _ikke_ er mat man først og fremst skal kutte ned på) og å røre på seg?

Jeg har aldri vært så høyt som deg i vekt, men jeg plagdes nok av mine 25 ekstra kilo. Og jeg gjorde det samme som "et lettere liv" sier - tok et valg.

Livskvalitet er viktig, og for meg var livskvalitet før å spise. Alt mulig. Dytta innpå av snop og kaker og søtt i tillegg til mat. Nå er livskvalitet å være i god form. Å være slank alene gjør ikke et menneske lykkelig, tror jeg, men det har en god del bivirkninger.

Det er lettere å bevege seg. Det er ikke vondt å bøye seg lenger. Det er gøy å handle klær! Det er mulig å leke med ungene ute. Det er deilig å gå opp trapper uten å tro at man skal dø før man når toppen. Det er herlig å kjenne at kroppen gjør de tingene man ber den om.

Og - det er deilig å vite at man i alle fall ikke gir seg selv akkurat _de_ livsstilssykdommene.

Mitt valg var at jeg ville se jentene mine vokse opp. Det var en sterk motivasjon, og en helt klar avgjørende faktor for at jeg greide å ta mitt valg.

Kanskje du har ett eller annet i livet ditt som kan gi deg nok motivasjon til å ta valget?

[Elis31]

Jeg er enig med deg at det er ikke så enkelt som legene sier. Fordi måten vi spiser eller overspiser på nok sikkert også er psykisk betinget. Det blir derfor nesten som(satt på spissen) om en lege sa til en schizofren bare gå på jobben i morgen og lev som normlt så er du frisk!

Det er også noen som sier noe sånt at når du overspiser, prøver du å dekke over noen andre behov du har

Men du må nok også forandre ditt spisemøsnter både fysisk og psykisk. Men det finnes mye god hjelp å få:

- jeg holder på lese Sigurd Stubsjøen sin bok, tenk deg slank. Den er veldig positiv og bra synes jeg.Fant den på tilbud i bokhandelen

- han tilbyr også hypnosekurs innen dette, samt enkelttimer innen psykologi.

- vg-vektklubb synes jeg er bra og motiverende.

- mange går også på Grete Roede eller til Lindbergklinikken og får hjelp.

- mosjon er en lykkepille! Personlig liker jeg å gå med staver og musikk på øra.

Også tror jeg det er viktig at du gjør dette for deg selv og din kropp og din helse, og ikke for noen andres skyld.

Masse lykke til og klem fra meg

[Gjest Elextra]

Var jeg deg ville jeg meldt meg på et eller annet slags kurs med kostholdsveiledning, enten det heter Grete Roede, Lindberg eller noe helt annet. Antakelig vil det virke motiverende å møte likesinnede og bli fulgt opp.

Ellers finnes det jo mange solskinnshistorier her inne om folk som har gått ned masse :-).

[Gjest bipp..]

Du behøver ikke ha det sånn resten av livet, men det er jo opp til deg om du er villig til å gjøre noe med det.

Jeg har også veid 100 og er litt lavere enn deg. Nå veier jeg 65. Det er ikke vanskelig å slanke seg, men man trenger kanskje litt drahjelp for å komme i gang.

Anbefaler deg VG `s vektklubb. Den er billig og veldig bra. Der får du masse hjelp og støtte for å nå målene dine, og det er billig.

[Gjest 97 kilo - 164 centimeter]

Det er ikke håpløst :-)

For fem år siden veide jeg 120 kg, var som deg deprimert og så absolutt ingen mulighet til å komme meg ned i vekt.

Alt var prøvd, UTEN det som faktisk fungerer, å spise mindre og røre mer på kroppen. Jeg trodde og håpet at det en dag skulle ramle en vidunderkur i fanget mitt, og jeg skulle bli slank uten å gi avkall på det som jeg da mente ga livet mening.

Så en fin sommerdag var det nok, jeg bestemte meg for at neste sommer skulle jeg være anstendig i kroppsfasong og som tenkt så gjort. Jeg gikk inn for et eget lavkarboopplegg og bare første mnd gikk jeg ned ti kg. Det var kjempemotiverende og jeg fortsatte. Innen jul var 35kg borte og sommeren etter hadde jeg tapt 60 kg. Jeg hadde greid det!!

Og vet du hva? Det var faktisk ikke vanskelig i det hele tatt. Det handler om å ta et valg og komme i gang. Og ikke minst innse at det er en selv som må ta jobben.

Ønsker deg masse lykke til og håper du tar et valg og kommer raskt i gang. Slanking kan faktisk være gøy.

Kan du fortelle litt om opplegget ditt? Kanskje til og med en liten spiseliste? )

Jeg har lyst til å prøve lavkarbo, men syns det er vanskelig å sette seg inn i hva jeg egentlig kan spise...