Til dere som ikke mener dere er rasistiske.

[Gjest hvis det ikke var grenser]

Hvordan hadde dere reagert om datra i huset kom hjem med en mørkhudet gutt med en annen religion?

Hadde dere blitt lykkelige? Bekymret? Tenkt på framtidige barnebarn?

Eller greier dere å se mennesket innenfor hudfargen og tenke at dette har ikke noe å si, jeg elsker min svigersønn uansett...

[hidi, the scorpion]

Jeg er livredd for muslimer, og andre små kristne sekter. Ellers er det fritt frem....

[Gjest Ja, jeg hadde blitt bekymret]

Jeg hadde nok blitt alvorlig bekymret for både det ene og det andre, men å være bekymret er da ikke det samme som å være rasist.

[Gjest xbellax]

Jeg hadde tenkt at om han ikke behandler min "datter" pent kommer jeg til å gi ham rundjuling. Hva hudfarge han har er meg likegyldig. Religion er også likegyldig så sant vedkommende er åpen for at der finnes mennesker med andre religioner, altså respekt, åpenhet, folkeskikk kaller man det.

[Gjest Elextra]

Mørk hud ville jeg aldri brydd meg om, men kunne nok bli litt bekymret om vedkommende var sterkt tilknyttet en for meg fremmed religion/kultur. Men noen katastrofe ville det på ingen måte være.

[Lillemus]

Hadde min datter kommet hjem med en muslim (uansett hudfarge) hadde jeg blitt ytterst skeptisk. Sånn er det bare.

[Katt-ja]

Selve hudfargen ville jeg brydd meg mindre om - men kulturforskjellen ville bekymret meg sterkt...

[hidi, the scorpion]

Dette forklarer hvorfor jeg er skeptisk, sakset fra et innlegg på Lommelegen:

''Hei. Alt startet i fra høsten 2008 da jeg anmeldte min voldelig mann til politiet. ( Han har utøvd vold mot meg og barnet gjennom hele ekteskapet). Det som skjedde i fra oktober 2008 var da at han og broren hadde påskynt seg og anmeldte meg først til barnevernet og politiet. Ellers er min ex mann en kurder fra Iran, muslim. Da hadde barnevernet kommet inn i bilde så trodde de bare på ham, det gjør de nå også og jeg var veldig psykisk nedfør siden jeg måtte gå ut av huset som vi kjøpte i sammen. Der bor nå hans nye dama ( han var med henne mens me ennå var gift, i ca to år) Jeg mistet midlertidtig omsorgen for ungen i des.08 Han har i disse 8 mnd vært mange ganger på kontoret til barneverntjenesten og klagt på at jeg er psykisk gal, jeg klarer ikke å ta meg av ungen, jeg er den og den. Han fikk også opphold gjennom meg her i Norge og nå har han tok alt i fra meg siden han er fått papirer her i Norge.

Vi hadde endelig rettsak den 17. juni i år hvor jeg har endelig mistet omsorgen for ungen og fikk samvær bare 6 timer,en gang i mnd. Helt siden oktb i fjor så har jeg hatt store søvn problemer. Jeg sover ikke om nettene i det hele tatt. ( ikke et eneste minu eller time) Jeg har fått hull i mange tenner. Jeg føler at jeg er fanget i en forferdelig ond sirkel, Barneverntjenesten er i stadig jakt etter meg og eksen prøver at jeg mister i det hele tatt kontakt med barnet, han motarbeider meg på alle måter. Og alt jeg gjør er å savnet mitt barn forferdelig. jeg har mistet hele tidsperspektivet og jeg føler meg ikke levende lenger. Jeg er veldig dårlig både fysisk og psykisk. Og jeg har prøvd alt men jeg vet ikke hvordan jeg kan få barnet mitt tilbake. Barnevernstjenesten sier at det ikke hjelper om jeg har jobb i framtiden- Hva skal jeg gjøre og hvordan kan jeg få ungen min tilbake, når barnevernet vil ikke gi meg omsorgen uansett om jeg hadde en jobb og når eks mannen min er hele veien ute etter meg?

Mvh en desperat mor som savner ungen sin.''

[Gjest Silver Fairy]

Dette forklarer hvorfor jeg er skeptisk, sakset fra et innlegg på Lommelegen:

''Hei. Alt startet i fra høsten 2008 da jeg anmeldte min voldelig mann til politiet. ( Han har utøvd vold mot meg og barnet gjennom hele ekteskapet). Det som skjedde i fra oktober 2008 var da at han og broren hadde påskynt seg og anmeldte meg først til barnevernet og politiet. Ellers er min ex mann en kurder fra Iran, muslim. Da hadde barnevernet kommet inn i bilde så trodde de bare på ham, det gjør de nå også og jeg var veldig psykisk nedfør siden jeg måtte gå ut av huset som vi kjøpte i sammen. Der bor nå hans nye dama ( han var med henne mens me ennå var gift, i ca to år) Jeg mistet midlertidtig omsorgen for ungen i des.08 Han har i disse 8 mnd vært mange ganger på kontoret til barneverntjenesten og klagt på at jeg er psykisk gal, jeg klarer ikke å ta meg av ungen, jeg er den og den. Han fikk også opphold gjennom meg her i Norge og nå har han tok alt i fra meg siden han er fått papirer her i Norge.

Vi hadde endelig rettsak den 17. juni i år hvor jeg har endelig mistet omsorgen for ungen og fikk samvær bare 6 timer,en gang i mnd. Helt siden oktb i fjor så har jeg hatt store søvn problemer. Jeg sover ikke om nettene i det hele tatt. ( ikke et eneste minu eller time) Jeg har fått hull i mange tenner. Jeg føler at jeg er fanget i en forferdelig ond sirkel, Barneverntjenesten er i stadig jakt etter meg og eksen prøver at jeg mister i det hele tatt kontakt med barnet, han motarbeider meg på alle måter. Og alt jeg gjør er å savnet mitt barn forferdelig. jeg har mistet hele tidsperspektivet og jeg føler meg ikke levende lenger. Jeg er veldig dårlig både fysisk og psykisk. Og jeg har prøvd alt men jeg vet ikke hvordan jeg kan få barnet mitt tilbake. Barnevernstjenesten sier at det ikke hjelper om jeg har jobb i framtiden- Hva skal jeg gjøre og hvordan kan jeg få ungen min tilbake, når barnevernet vil ikke gi meg omsorgen uansett om jeg hadde en jobb og når eks mannen min er hele veien ute etter meg?

Mvh en desperat mor som savner ungen sin.''

Hvorfor gjør dette deg skeptisk? Dette kunne enhver annen mann ha gjort også. Uansett syns jeg det er rart barnevernet ikke hørte på kvinnens versjon.

[hidi, the scorpion]

Hvorfor gjør dette deg skeptisk? Dette kunne enhver annen mann ha gjort også. Uansett syns jeg det er rart barnevernet ikke hørte på kvinnens versjon.

Det var kanskje ikke det beste eksemplet, er enig i det. Og jeg lurer også på hvorfor ikke barnevernet hørte på henne, siden han var politianmeldt. Men det hender at kvinner ikke blir trodd, og har hun vært utsatt for psykisk og fysisk vold, så kan det virke hemmende og kneblende å henne....

Andre menn kan også slå, men Koranen oppfordrer til å holde kvinnene i sjakk, og en mann har rett til å slå sin kone.

[Gjest hvis det ikke var grenser]

Det var kanskje ikke det beste eksemplet, er enig i det. Og jeg lurer også på hvorfor ikke barnevernet hørte på henne, siden han var politianmeldt. Men det hender at kvinner ikke blir trodd, og har hun vært utsatt for psykisk og fysisk vold, så kan det virke hemmende og kneblende å henne....

Andre menn kan også slå, men Koranen oppfordrer til å holde kvinnene i sjakk, og en mann har rett til å slå sin kone.

Dette står det vel litt om i bibelen også. "Kvinnen skal være mannen underdanig." Det er helt sikkert menn som har skrevet alle disse "bøkene." Bare tull og tøys etter min mening.

[Gjest togli]

Jeg er vel så antirasistisk som det går an å få blitt, men jeg innrømmer glatt at jeg hadde blitt bekymra om hun kom hjem med en utlending med et helt annet kultursyn og religion enn henne. Det er vel naturlig og har ikke noe med hudfarge å gjøre.

Uansett ville jeg oppført meg sivilisert mot denne unge mannen og gitt ham en sjanse. Jeg ville lært ham å kjenne, og kanskje hadde jeg blitt beroliget?

[hidi, the scorpion]

Dette står det vel litt om i bibelen også. "Kvinnen skal være mannen underdanig." Det er helt sikkert menn som har skrevet alle disse "bøkene." Bare tull og tøys etter min mening.

I Biblen, står det, at skal menn være mot kvinner slik som Jesus var mot dem;)

Ellers er nok de eldste bøkene skrevet av menn, ja:)

[Gjest men det er nå meg da]

Jeg sier faktisk ikke at jeg ikk på non måte er rasistisk, men jeg svarer likevel fordi at om min datter hadd kommet hjem men en med afrikansk utseende vill jeg bare blitt glad. Mange afrikanske menn er noe av det vakreste jeg vet. Om personen hadde en annen religion, og var aktivt praktiserende, ville jeg imidlertid blitt litt mer betenkt. Jeg ville imidlrtid blitt like betenkt om hun fant seg en nordmann som var aktivt praktiserende av en annen religion.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg hadde tenkt at det er potensiell kulturkræsj, og at det krever en god del å holde forholdet gående over lang tid.

[....AV]

Jeg er vel så antirasistisk som det går an å få blitt, men jeg innrømmer glatt at jeg hadde blitt bekymra om hun kom hjem med en utlending med et helt annet kultursyn og religion enn henne. Det er vel naturlig og har ikke noe med hudfarge å gjøre.

Uansett ville jeg oppført meg sivilisert mot denne unge mannen og gitt ham en sjanse. Jeg ville lært ham å kjenne, og kanskje hadde jeg blitt beroliget?

Enig med deg!

[morsan]

Selve hudfargen ville jeg brydd meg mindre om - men kulturforskjellen ville bekymret meg sterkt...

Samme her

[Gjest JUSTaMinute]

Jeg hadde tenkt at her er det utfordringer på gang, men er det det som skal til for at avkommet mitt blir lykkelig, så skal jeg gjøre mitt til at det skal gå bra.