Utestengt av venninne pga ulik alder på barn

[MarieLouis]

Det jeg trodde var en av mine bedre venninner og to til skal på tur med sine "barn" en uke nå i høst. De er i alder (14-16), og jeg har og ferie den uken med mitt barn alene pga at vi må dele opp ferie ifht skoleferie, sfo, etc. Da jeg tok opp i vår at kanskje jeg og min datter på 8 år og kunne være med, var det bare koselig etc etc. Men jeg bestilte ingen tur, for vi skulle på en annen tur i juni, så jeg måtte se an økonomi.

Når jeg nå tok det opp igjen, fikk jeg tilbakemelding om at det ikke passet at jeg hadde med min datter i en slik setting. At de andre var vant til alenetid, og ville roe ned etc etc, og at de var ferdig med småbarnsperioden.

Min datter er ikke noe småunge lenger, og jeg hadde ingen intensjon om at noen av de skulle tilpasse seg at mitt barn var yngre en dems barn dersom jeg ble med. Jeg var innstilt på jeg skulle ta meg av min datter, at vi av og til kunne spise lunsj/middag sammen og være på stranden sammen dersom det passet. Da jeg tenkte det var hyggelig å reise et sted hvor man kjenner andre voksne når man reiser alene med barn.

Nå er jeg i villrede hvilken tilbakemelding jeg skal gi på dette. Det er uaktuelt for meg nå å bli med på denne turen, men jeg synes det vitner om lite romslighet ovenfor andre.

Må og si at når min venninne hadde sin småbarnsperiode, var jeg ofte hjemme hos henne, når hun var alene med barna både i uke- og helgedager.

Jeg vurderer nå å bryte kontakt, da jeg ble fryktelig lei meg.

[frosken]

Hvorfor kan du ikke formidle at du ble skuffet og lei deg, uten at du av den grunn skal bryte kontakt?

Vi sier jo ofte at vi ønsker at folk skal være ærlige med oss, allikevel kan det være vanskelig at de er nettopp det - for det er jo ikke alltid slik at ulike menneskers behov stemmer overens til enhver tid, dessverre :-(

[Lillemus]

Jeg synes du overreagerer litt. Når man har nesten voksne unger føler man seg nok ferdig med fasen med mindre barn og det er nå engang stooor forskjell på en 8-åring og en 14-åring.

Jeg har det omtrent sånn når det gjelder barnehagebarn i forhold til mine egne på straks 9 og 11... Jeg er bare så utrolig ferdig med småunger i lange tider fremover og ønsker ikke å tilbringe flere ferieuker med så små barn. Et par dager er greit og koselig, men ikke over lengre tid.

[Gjest sjøstjerna]

Skjønner godt at du er lei deg.

Men ikke bryt all kontakt på bakgrunn av en eneste hendelse som går i din disfavør.

La tiden lege såre følelser. Det blir for dumt å la vennskap dø pga det der. Ærlig talt.

Det er ikke sikkert din venninne mente det så bastant som det ble uttrykt heller. Kanskej var hun sliten og lei. Kanskej ønsket de alenetid som familie, og uttrykte det klønete? For familier med store barn har motsatt "problem" enn fam med små barn.Familietid alene blir sjeldent og verdifullt.

[laban]

Jeg synes det høres ut til å kunne være en misforståelse, og i så fall kan den oppklares. Men du tar ikke med nok detaljer til at vi kan vite det sikkert. Hva betyr det at dere skulle "være med"?

Hvis det er snakk om at dere er på samme sted, f.eks. bor i samme kompleks i syden, trenger dere jo ikke se hverandre spesielt ofte. Du skrev f.eks. noe om at dere kunne treffes til lunsj av og til, det er jo ikke akkurat noe som burde ødelegge ferien for etpar tenåringer. Jeg tror venninnen din har sett for seg at dere skulle være sammen mye mer enn det. Det blir noe helt annet om dere skulle bo i samme hytte eller noe sånt, ref. f.eks. det Lillemus skriver.

Jeg hadde ikke orket å samordne aktiviteter med venner en hel ferie, uansett alder på ungene deres. Men det betyr ikke at jeg hadde "nektet" noen å bestille på samme reisemål, det hadde bare vært hyggelig å treffes sånn innimellom.

Uansett høres det ut som om venninnen din kommuniserte litt klønete, slik du refererer det.

[Gjest togli]

Bryte kontakten skal du iallefall ikke gjøre! Det virker utrolig teit å bryte kontakt med venner pga en slik ting. Fornærma folk er det slitsomt å forholde seg til ;-)

Jeg innrømmer glatt at jeg forstår venninnene dine. De skal på ferie med sine nesten voksne barn og gleder seg sikkert over en annen type ferie enn den de hadde når ungene var yngre. Det hadde ikke kunnet falt meg inn å ta med mine tre på fem og ni år på en ferie sammen med voksne og ungdommer. Tolvåringen kanskje? Kommer litt an på hvor modne/umodne de andre ungdommene var...

Kan ikke du og datteren din ta en "jentetur" alene da? Evt sammen med en annen mamma med datter/sønn på samme alder som din?

[Gjest Marie Louis]

Bryte kontakten skal du iallefall ikke gjøre! Det virker utrolig teit å bryte kontakt med venner pga en slik ting. Fornærma folk er det slitsomt å forholde seg til ;-)

Jeg innrømmer glatt at jeg forstår venninnene dine. De skal på ferie med sine nesten voksne barn og gleder seg sikkert over en annen type ferie enn den de hadde når ungene var yngre. Det hadde ikke kunnet falt meg inn å ta med mine tre på fem og ni år på en ferie sammen med voksne og ungdommer. Tolvåringen kanskje? Kommer litt an på hvor modne/umodne de andre ungdommene var...

Kan ikke du og datteren din ta en "jentetur" alene da? Evt sammen med en annen mamma med datter/sønn på samme alder som din?

Jeg skulle veldig gjerne tatt en tur med noen andre som har barn på samme alder, men nå er situasjone slik at jeg har ingen med barn på samme alder som det passer for å reise sammen med den uken vi skal ha ferie. I fjor var jeg på ferie alene med min datter jeg, det gikk helt fint det, men det er jo hyggelig å kjenne noen andre voksne. Jeg har dessuten bare ett barn, på 8 år, som er veldig selvstendig, snill og ikke masete. At det ikke er den mest ideelle settingen det er jeg enig i. Men da burde det vært uttalt fra begynnelsen. Jeg har allerede hatt en uke alene med min datter i sommer pga endringer av ferie for min samboer som vi ikke kunne påvirke.

For meg har dette litt med romslighet/omsorg for venninner å gjøre også.

[Gjest mitt råd]

Jeg synes din venninne er ærlig og redelig med deg, og velger å si det slik det er. De ønsker en annen type ferie nå, og det bør være greit nok synes jeg. Jeg forstår det slik at du har spurt om du kunne være med, og ved første tanke var det en grei ide, siden de er venninnene dine og helt sikkert ville hatt med deg på ferie. Ved nærmere ettertanke ser de at det ikke passer pga ulike ferieønsker. Det er en annen type ferie med en åtteåring, og det kan lett bli mye gnisninger når man har uforenlige ønsker på en slik tur. Bare det å måtte kutte ned på vinforbruket til lunsj, er ikke helt etter deres ønsker muligens. Det er ikke alltid mulig å få i pose og sekk. Og jeg synes en har lov å planlegge en ferie som en ønsker for seg og sitt barn. Det er ikke egoisme i seg selv.

At du som nær venninne ev. ferierer på samme sted og av og til skal treffe de, det synes jeg også høres rart og vanskelig ut i praksis. Da blir det lett mye føleri på stort og smått, og gnisninger.

Jeg ville sagt at jeg forstod at de ønsket en annen type ferie nå. Men det er meg.

[Gjest togli]

Jeg skulle veldig gjerne tatt en tur med noen andre som har barn på samme alder, men nå er situasjone slik at jeg har ingen med barn på samme alder som det passer for å reise sammen med den uken vi skal ha ferie. I fjor var jeg på ferie alene med min datter jeg, det gikk helt fint det, men det er jo hyggelig å kjenne noen andre voksne. Jeg har dessuten bare ett barn, på 8 år, som er veldig selvstendig, snill og ikke masete. At det ikke er den mest ideelle settingen det er jeg enig i. Men da burde det vært uttalt fra begynnelsen. Jeg har allerede hatt en uke alene med min datter i sommer pga endringer av ferie for min samboer som vi ikke kunne påvirke.

For meg har dette litt med romslighet/omsorg for venninner å gjøre også.

Kanskje venninnen din tenker at dere skal være sammen hele tiden? Forklar henne hva du tenker - at du og din datter reiser til samme sted, men at dere selvsagt ikke blir med på alt siden hun er mye yngre enn de andre osv.?

[Gjest togli]

Jeg synes din venninne er ærlig og redelig med deg, og velger å si det slik det er. De ønsker en annen type ferie nå, og det bør være greit nok synes jeg. Jeg forstår det slik at du har spurt om du kunne være med, og ved første tanke var det en grei ide, siden de er venninnene dine og helt sikkert ville hatt med deg på ferie. Ved nærmere ettertanke ser de at det ikke passer pga ulike ferieønsker. Det er en annen type ferie med en åtteåring, og det kan lett bli mye gnisninger når man har uforenlige ønsker på en slik tur. Bare det å måtte kutte ned på vinforbruket til lunsj, er ikke helt etter deres ønsker muligens. Det er ikke alltid mulig å få i pose og sekk. Og jeg synes en har lov å planlegge en ferie som en ønsker for seg og sitt barn. Det er ikke egoisme i seg selv.

At du som nær venninne ev. ferierer på samme sted og av og til skal treffe de, det synes jeg også høres rart og vanskelig ut i praksis. Da blir det lett mye føleri på stort og smått, og gnisninger.

Jeg ville sagt at jeg forstod at de ønsket en annen type ferie nå. Men det er meg.

Akkurat slik jeg tenker dette også...

[Spirello]

Akkurat slik jeg tenker dette også...

jeg og..

[morsan]

jeg og..

...og jeg...

[Katt-ja]

Jeg skulle veldig gjerne tatt en tur med noen andre som har barn på samme alder, men nå er situasjone slik at jeg har ingen med barn på samme alder som det passer for å reise sammen med den uken vi skal ha ferie. I fjor var jeg på ferie alene med min datter jeg, det gikk helt fint det, men det er jo hyggelig å kjenne noen andre voksne. Jeg har dessuten bare ett barn, på 8 år, som er veldig selvstendig, snill og ikke masete. At det ikke er den mest ideelle settingen det er jeg enig i. Men da burde det vært uttalt fra begynnelsen. Jeg har allerede hatt en uke alene med min datter i sommer pga endringer av ferie for min samboer som vi ikke kunne påvirke.

For meg har dette litt med romslighet/omsorg for venninner å gjøre også.

Kanskje venninnen din også tenkte at det var ok i utgangspunktet - og så har hun fått reaksjoner fra tenåringene i mellomtiden på at de ikke ønsker å føle seg presset til å være "barnevakter"...? Selv om ikke du tenkte at de skulle være det, kan det hende at de føler forventningene om det.

[løvinne71]

Her må jeg si at jeg har litt forståelse for begge parter.

De med store barn er vant til at disse enten klarer seg selv og driver med sine egne ting mye av tiden. Og ellers er de mer eller mindre på samme nivå som de voksne når det gjelder f.eks å gå ut å spise/ være lenge oppe om kvelden, eller andre ønsker de har om aktiviteter og gjøremål i ferien.

M.a.o er ikke foreldre/barn rollene så fremtredende lenger, og man er blitt mere "likesinnede".

En 8 åring er riktignok ikke en "småunge" lenger. Men er allikevel et barn med helt andre behov og interesser enn ungdommene.

Dermed kreves det også helt andre ting av deg som mor å reise med en 8 åring enn å ha tenåringer.

Regner med at det er dette venninnene dine tenker på. Og at de er redde for at du og 8 åringen skal sette litt begrensninger på den friheten de selv har med sine store barn.

De er kanskje også redde for å få dårlig samvittighet hvis de ønsker å gjøre ting du kanskje ikke kan være med på pga datteren din. Og de tenker kanskje at datteren din har lite til felles med de adskillig eldre barna, og at hun derfor vil havne utenfor.

Kort sagt er de muligens litt redde for å bli bundet av å måtte ta hensyn til deg / dere, og for at de skal føle seg forpliktet til å innrette ferien etter "ditt nivå"

Som sagt har jeg en viss forståelse for den siden av saken.

Når man er vant til større barn selv, så blir man ofte mindre tolerant og tålmodig ovenfor yngre barn som krever mer.

Man glemmer fort hvordan man selv hadde det for få år siden!

Selv foretrekker jeg nok også å feriere med folk som har jevngamle barn, fordi dette oftest er enklere for alle parter.

Men når det er sagt, så ville jeg nok heller ikke avvist en ellers god venninne pga dette. Ihvertfall ikke hvis vi var flere som skulle reise sammen, og jeg allerede hadde reisefølge som passet for meg og mine barn.

Jeg tror kanskje problemet er at dere har snakket litt for dårlig om praktiske ting i forkant. Og venninnene dine har dermed ikke fått den riktige forståelsen av at du er innstillt på "å klare deg selv" og ikke forventer at de skal ta hensyn til deg og datteren din.

Jeg forstår godt at du er såret over å føle deg "avvist." Men som sagt kan dette ha blitt gjort pga litt misforståelser og dårlig kommunikasjon.

Hvis dette virkelig er en nær venninne av deg, synes jeg du bør kunne snakke nærmere ut med henne og forklare hva du føler. Du har kanskje mere å tape på å bli fornærmet og bryte all kontakt?

[Gjest togli]

Kanskje venninnen din også tenkte at det var ok i utgangspunktet - og så har hun fått reaksjoner fra tenåringene i mellomtiden på at de ikke ønsker å føle seg presset til å være "barnevakter"...? Selv om ikke du tenkte at de skulle være det, kan det hende at de føler forventningene om det.

Eller at hun har fått reaksjoner fra de andre venninnene?

[MarieLouis]

Her må jeg si at jeg har litt forståelse for begge parter.

De med store barn er vant til at disse enten klarer seg selv og driver med sine egne ting mye av tiden. Og ellers er de mer eller mindre på samme nivå som de voksne når det gjelder f.eks å gå ut å spise/ være lenge oppe om kvelden, eller andre ønsker de har om aktiviteter og gjøremål i ferien.

M.a.o er ikke foreldre/barn rollene så fremtredende lenger, og man er blitt mere "likesinnede".

En 8 åring er riktignok ikke en "småunge" lenger. Men er allikevel et barn med helt andre behov og interesser enn ungdommene.

Dermed kreves det også helt andre ting av deg som mor å reise med en 8 åring enn å ha tenåringer.

Regner med at det er dette venninnene dine tenker på. Og at de er redde for at du og 8 åringen skal sette litt begrensninger på den friheten de selv har med sine store barn.

De er kanskje også redde for å få dårlig samvittighet hvis de ønsker å gjøre ting du kanskje ikke kan være med på pga datteren din. Og de tenker kanskje at datteren din har lite til felles med de adskillig eldre barna, og at hun derfor vil havne utenfor.

Kort sagt er de muligens litt redde for å bli bundet av å måtte ta hensyn til deg / dere, og for at de skal føle seg forpliktet til å innrette ferien etter "ditt nivå"

Som sagt har jeg en viss forståelse for den siden av saken.

Når man er vant til større barn selv, så blir man ofte mindre tolerant og tålmodig ovenfor yngre barn som krever mer.

Man glemmer fort hvordan man selv hadde det for få år siden!

Selv foretrekker jeg nok også å feriere med folk som har jevngamle barn, fordi dette oftest er enklere for alle parter.

Men når det er sagt, så ville jeg nok heller ikke avvist en ellers god venninne pga dette. Ihvertfall ikke hvis vi var flere som skulle reise sammen, og jeg allerede hadde reisefølge som passet for meg og mine barn.

Jeg tror kanskje problemet er at dere har snakket litt for dårlig om praktiske ting i forkant. Og venninnene dine har dermed ikke fått den riktige forståelsen av at du er innstillt på "å klare deg selv" og ikke forventer at de skal ta hensyn til deg og datteren din.

Jeg forstår godt at du er såret over å føle deg "avvist." Men som sagt kan dette ha blitt gjort pga litt misforståelser og dårlig kommunikasjon.

Hvis dette virkelig er en nær venninne av deg, synes jeg du bør kunne snakke nærmere ut med henne og forklare hva du føler. Du har kanskje mere å tape på å bli fornærmet og bryte all kontakt?

Ja, jeg skal snakke med henne selvfølgelig. For jeg har aldri hatt noen forventinger om barnevakt, at de skal tilpasse seg meg etc etc. Jeg ville heller ikke ha hengt meg med på alle lange lunsjer eller middager. Jeg tenkte at siden jeg skulle ha ferie alene med min datter og vi kanskje skulle ut å reise så er det hyggeligere å reise til et sted man har noen "bekjente", men jeg er overhodet ikke avhengig av det. Og jeg skjønner godt at de er i en annen situasjon med "voksne" barn som klarer seg selv.

Jeg har sagt at jeg var fullt klar over ferien ville ikke bli det samme for meg, at vi kom til å være mer på rommet, tidligere om kvelden etc etc. og at dette var jeg fullt klar over.

[løvinne71]

Skjønner godt at du er lei deg.

Men ikke bryt all kontakt på bakgrunn av en eneste hendelse som går i din disfavør.

La tiden lege såre følelser. Det blir for dumt å la vennskap dø pga det der. Ærlig talt.

Det er ikke sikkert din venninne mente det så bastant som det ble uttrykt heller. Kanskej var hun sliten og lei. Kanskej ønsket de alenetid som familie, og uttrykte det klønete? For familier med store barn har motsatt "problem" enn fam med små barn.Familietid alene blir sjeldent og verdifullt.

I dette tilfelle er det allerede 3 venninner med barn som skulle reise sammen. Så det er ikke snakk om familetid alene..

[Gjest restitusjon]

Jeg har full forståelse for din venninne. Skulle jeg reist på ferie med min 16-åring, ville jeg absolutt ikke hatt med en 8-åring verken av hensyn til meg selv eller barnet mitt.

Ferie er restitusjon. Da er det lov å være litt egoisisk og tenke på egne behov.

Det er ikke uten grunn at småbarnfrie feriereiser er blitt så populære.

[løvinne71]

Ja, jeg skal snakke med henne selvfølgelig. For jeg har aldri hatt noen forventinger om barnevakt, at de skal tilpasse seg meg etc etc. Jeg ville heller ikke ha hengt meg med på alle lange lunsjer eller middager. Jeg tenkte at siden jeg skulle ha ferie alene med min datter og vi kanskje skulle ut å reise så er det hyggeligere å reise til et sted man har noen "bekjente", men jeg er overhodet ikke avhengig av det. Og jeg skjønner godt at de er i en annen situasjon med "voksne" barn som klarer seg selv.

Jeg har sagt at jeg var fullt klar over ferien ville ikke bli det samme for meg, at vi kom til å være mer på rommet, tidligere om kvelden etc etc. og at dette var jeg fullt klar over.

Hva med de to andre mødrene som skal reise da? Er de også venninner av deg? Eller er det din venninne som er bindeleddet mellom dere?

Hvis de to andre ikke kjenner deg noe særlig personlig, så er det jo også en viss mulighet for at de har kommer med negative reaksjoner og at din venninne dermed må være "messenger of bad news" på deres vegne?

Det er ikke nødvendigvis hennes valg å avvise deg, men hun føler seg kanskje litt presset av dem hun først hadde avtale med?

[Gjest Bare min mening]

Er hun er skikkelig venninne hadde hun ikke sagt det. Mener jeg da. Jeg har noen gode venninner som henger sammen uansett om hvem som har småbarn eller ikke. Og så har jeg venninner som jeg bare gjør ting med som det passer seg. Sånne venninner trenger ikke du