Utestengt av venninne pga ulik alder på barn

[Gjest togli]

Er hun er skikkelig venninne hadde hun ikke sagt det. Mener jeg da. Jeg har noen gode venninner som henger sammen uansett om hvem som har småbarn eller ikke. Og så har jeg venninner som jeg bare gjør ting med som det passer seg. Sånne venninner trenger ikke du

Denne venninnen har flere å ta hensyn til, både trådstarter og de andre venninnene. Det er sikkert ikke så lett å være henne i denne situasjonen heller?

Bestevenner kan man jo være, uavhengig av alder på barna. Det er ikke det det er snakk om, men en ferietur som trolig er lagt opp til å passe best for voksne med store barn.

[Gjest Nickløsheletia]

Som mor til 8-åring og tenåringer, må jeg si jeg skjønner din venninne.

Hvis dette skal være en "barnefri" tur hvor de har tenkt å slappe av, blir det ikke helt det samme å ta med en 8-åring. Muligens har de tenkt å gå ut på kvelden og det kan jo ikke du med 8-åringen gjøre.

Det samme føler jeg hvis jeg skal be med folk på hytta. Jeg er dessverre ikke like ivrig til å be med søster som har en 2-åring. Noen ganger ja, men jeg er ferdig med småbarn selv og det blir en annen tur med småbarn til stede.

[Elis31]

Jeg skjønner at du er skuffet. Men skjønner på de andre her, at det er helt ok å ønske seg ferie uten småbarn.

Når vi er i Syden drikker vi oss aldri fulle eller er ute på diskotek til langt på natt. Så barna våre kan godt være med ut til rundt midnatt. Men likevelblir det kanskje litt føleri på at du blir sittende igjen alene, hvis de vil være lengre ute og feste.

Så får bare håpe på at du treffer annet hyggelig ferieselskap i ferien

[MarieLouis]

Som mor til 8-åring og tenåringer, må jeg si jeg skjønner din venninne.

Hvis dette skal være en "barnefri" tur hvor de har tenkt å slappe av, blir det ikke helt det samme å ta med en 8-åring. Muligens har de tenkt å gå ut på kvelden og det kan jo ikke du med 8-åringen gjøre.

Det samme føler jeg hvis jeg skal be med folk på hytta. Jeg er dessverre ikke like ivrig til å be med søster som har en 2-åring. Noen ganger ja, men jeg er ferdig med småbarn selv og det blir en annen tur med småbarn til stede.

Men det er helt greit for meg at de andre går ut på kvelden og jeg ikke kan gjøre det. Jeg er fullstendig inneforstått med det, og har heller ikke noe problem med det. Eller forventer at det skal hensyntas. Jeg mener at om man reiser på ferie til samme sted som noen man kjenner, men bor i hver sin boenhet, så må man ikke gjøre alt sammen hele tiden. Det ville ikke jeg ha ønsket i alle fall.

Dessuten synes jeg at selv om man selv er ferdig med småbarn, så kan man jo tenke tilbake til den tiden en selv var småbarnsmor, og venninner stilte opp.

[Gjest forståelig]

Jeg skulle veldig gjerne tatt en tur med noen andre som har barn på samme alder, men nå er situasjone slik at jeg har ingen med barn på samme alder som det passer for å reise sammen med den uken vi skal ha ferie. I fjor var jeg på ferie alene med min datter jeg, det gikk helt fint det, men det er jo hyggelig å kjenne noen andre voksne. Jeg har dessuten bare ett barn, på 8 år, som er veldig selvstendig, snill og ikke masete. At det ikke er den mest ideelle settingen det er jeg enig i. Men da burde det vært uttalt fra begynnelsen. Jeg har allerede hatt en uke alene med min datter i sommer pga endringer av ferie for min samboer som vi ikke kunne påvirke.

For meg har dette litt med romslighet/omsorg for venninner å gjøre også.

Hvordan ville du selv syntes det var, hvis du og et par andre venninner hadde avtalt å dra på ferie sammen med deres 8-10 åringer, og så kommer det ei til og vil være med, som har en 2 åring? Jeg tenker at det ville jo være en tilsvarende situasjon.

Selv om jeg forstår din skuffelse, skjønner jeg godt dine venninners reaksjon. Du må rett og slett la vær å ta det personlig, men tolke det som det det er: sitasjonsbetinget. Det handler jo ikke om at de ikke liker DEG, men at de vil ha ferie uten mindre barn denne gangen.

Selv ville det ikke falt meg inn engang, å "henge meg på" ferie sammen med venner som hadde tenåringer, hvis jeg selv hadde mindre barn.

[filiokus81]

...og jeg...

Henger meg på her jeg også.

:-)

[trollemor;o)]

Jeg skjønner din venninne jeg... Det må være slitsomt for disse ungdommene å ha med seg en 8 åring på tur. Srlv om du sier at du skal ta deg av datteren din selv, vil de føle at de må ta seg av henne, og om de ikke gjør det vil din datter føle seg utenfor.

Hvis du bryter kontakten pga dette, ja da er det du som har et problem.

[Gjest janoar]

Hvordan ville du selv syntes det var, hvis du og et par andre venninner hadde avtalt å dra på ferie sammen med deres 8-10 åringer, og så kommer det ei til og vil være med, som har en 2 åring? Jeg tenker at det ville jo være en tilsvarende situasjon.

Selv om jeg forstår din skuffelse, skjønner jeg godt dine venninners reaksjon. Du må rett og slett la vær å ta det personlig, men tolke det som det det er: sitasjonsbetinget. Det handler jo ikke om at de ikke liker DEG, men at de vil ha ferie uten mindre barn denne gangen.

Selv ville det ikke falt meg inn engang, å "henge meg på" ferie sammen med venner som hadde tenåringer, hvis jeg selv hadde mindre barn.

Det er vel en ganske stor forskjell på en 2 åring og en 8 åring, så jeg syns ikke det kan sammenlignes helt.

[trollemor;o)]

Her må jeg si at jeg har litt forståelse for begge parter.

De med store barn er vant til at disse enten klarer seg selv og driver med sine egne ting mye av tiden. Og ellers er de mer eller mindre på samme nivå som de voksne når det gjelder f.eks å gå ut å spise/ være lenge oppe om kvelden, eller andre ønsker de har om aktiviteter og gjøremål i ferien.

M.a.o er ikke foreldre/barn rollene så fremtredende lenger, og man er blitt mere "likesinnede".

En 8 åring er riktignok ikke en "småunge" lenger. Men er allikevel et barn med helt andre behov og interesser enn ungdommene.

Dermed kreves det også helt andre ting av deg som mor å reise med en 8 åring enn å ha tenåringer.

Regner med at det er dette venninnene dine tenker på. Og at de er redde for at du og 8 åringen skal sette litt begrensninger på den friheten de selv har med sine store barn.

De er kanskje også redde for å få dårlig samvittighet hvis de ønsker å gjøre ting du kanskje ikke kan være med på pga datteren din. Og de tenker kanskje at datteren din har lite til felles med de adskillig eldre barna, og at hun derfor vil havne utenfor.

Kort sagt er de muligens litt redde for å bli bundet av å måtte ta hensyn til deg / dere, og for at de skal føle seg forpliktet til å innrette ferien etter "ditt nivå"

Som sagt har jeg en viss forståelse for den siden av saken.

Når man er vant til større barn selv, så blir man ofte mindre tolerant og tålmodig ovenfor yngre barn som krever mer.

Man glemmer fort hvordan man selv hadde det for få år siden!

Selv foretrekker jeg nok også å feriere med folk som har jevngamle barn, fordi dette oftest er enklere for alle parter.

Men når det er sagt, så ville jeg nok heller ikke avvist en ellers god venninne pga dette. Ihvertfall ikke hvis vi var flere som skulle reise sammen, og jeg allerede hadde reisefølge som passet for meg og mine barn.

Jeg tror kanskje problemet er at dere har snakket litt for dårlig om praktiske ting i forkant. Og venninnene dine har dermed ikke fått den riktige forståelsen av at du er innstillt på "å klare deg selv" og ikke forventer at de skal ta hensyn til deg og datteren din.

Jeg forstår godt at du er såret over å føle deg "avvist." Men som sagt kan dette ha blitt gjort pga litt misforståelser og dårlig kommunikasjon.

Hvis dette virkelig er en nær venninne av deg, synes jeg du bør kunne snakke nærmere ut med henne og forklare hva du føler. Du har kanskje mere å tape på å bli fornærmet og bryte all kontakt?

Jeg syns at en 8 åring fortsatt er en småunge..

[trollemor;o)]

Det er vel en ganske stor forskjell på en 2 åring og en 8 åring, så jeg syns ikke det kan sammenlignes helt.

Jo, jeg syns det var en god sammenligning faktisk.

[MarieLouis]

Hvordan ville du selv syntes det var, hvis du og et par andre venninner hadde avtalt å dra på ferie sammen med deres 8-10 åringer, og så kommer det ei til og vil være med, som har en 2 åring? Jeg tenker at det ville jo være en tilsvarende situasjon.

Selv om jeg forstår din skuffelse, skjønner jeg godt dine venninners reaksjon. Du må rett og slett la vær å ta det personlig, men tolke det som det det er: sitasjonsbetinget. Det handler jo ikke om at de ikke liker DEG, men at de vil ha ferie uten mindre barn denne gangen.

Selv ville det ikke falt meg inn engang, å "henge meg på" ferie sammen med venner som hadde tenåringer, hvis jeg selv hadde mindre barn.

Jeg ville latt venninnen min med en 2 åring være med på ferie ja, dersom alternativet var at hun ble alene en uke istedenfor. Selv om jeg hadde reist med 8 åring. Det kan jo være at det er andre der med barn på samme alder som man kan komme i kontakt med når man kommer frem.

Min datter vil ikke ha noen forventning om at ungdommen skal ta seg av henne, og ikke jeg heller. Jeg ville ha prøvd å spleiset henne med andre barn tilstede der. Noe jeg/vi alltid gjør dersom vi reiser på ferie uten andre vennepar, siden vår datter er enebarn.

Og når situasjonen ble slik i år at jeg må ta 3 uker ferie alene med min datter pga forhold vi ikke kan påvirke, synes jeg det er veldig lite romslig av det jeg trodde var min beste venninne, å ikke kunne ha med en såkalt "småunge" på 8 år en uke på ferie.

Denne venninnen min har jo tross alt bare sine ungdom annenhver uke, og har jo masse venninnekvelder etc etc ellers i året også.

[løvinne71]

Jeg syns at en 8 åring fortsatt er en småunge..

Ja, i forhold til tenåringer, så er de nok det.

Men min definisjon av "småunger" er nærmere trassige 2-åringer, og masete 3-4 åringer, atså unger som er for små til å kunne tenke fornuftig og forstå forklaringer og logisk argumentasjon.

Som regel kan man kommunisere ganske greit med en 8-åring, Og de har begynt å bli litt selvstendige.

[løvinne71]

Jeg ville latt venninnen min med en 2 åring være med på ferie ja, dersom alternativet var at hun ble alene en uke istedenfor. Selv om jeg hadde reist med 8 åring. Det kan jo være at det er andre der med barn på samme alder som man kan komme i kontakt med når man kommer frem.

Min datter vil ikke ha noen forventning om at ungdommen skal ta seg av henne, og ikke jeg heller. Jeg ville ha prøvd å spleiset henne med andre barn tilstede der. Noe jeg/vi alltid gjør dersom vi reiser på ferie uten andre vennepar, siden vår datter er enebarn.

Og når situasjonen ble slik i år at jeg må ta 3 uker ferie alene med min datter pga forhold vi ikke kan påvirke, synes jeg det er veldig lite romslig av det jeg trodde var min beste venninne, å ikke kunne ha med en såkalt "småunge" på 8 år en uke på ferie.

Denne venninnen min har jo tross alt bare sine ungdom annenhver uke, og har jo masse venninnekvelder etc etc ellers i året også.

Kan det ha noe å gjøre med de andre venninenne da?

Hvis de ikke kjenner deg så godt, kan det hende at de har gitt uttrykk for at de ikke liker ideen om å ha med mindre barn på tur.

Din venninne føler seg kanskje litt presset av dem, selvom hun personlig ikke har noe imot at du blir med?

Hun hadde jo en avtale med dem først. Og de har nå innstillt seg på en "barnløs" tur og lagt planer deretter.

[MarieLouis]

Kan det ha noe å gjøre med de andre venninenne da?

Hvis de ikke kjenner deg så godt, kan det hende at de har gitt uttrykk for at de ikke liker ideen om å ha med mindre barn på tur.

Din venninne føler seg kanskje litt presset av dem, selvom hun personlig ikke har noe imot at du blir med?

Hun hadde jo en avtale med dem først. Og de har nå innstillt seg på en "barnløs" tur og lagt planer deretter.

Det er godt mulig, men da burde hun vært ærlig og sagt det. Hun argumenterte med at hun var vant til alenetid, ville roe seg ned, og ville føle at hun måtte involvere seg i mitt barn, noe hun ikke ønsket på denne ferien. Noe jeg heller ikke har forventet.

Men nå har jeg uansett slått fra meg denne turen.

[løvinne71]

Det er godt mulig, men da burde hun vært ærlig og sagt det. Hun argumenterte med at hun var vant til alenetid, ville roe seg ned, og ville føle at hun måtte involvere seg i mitt barn, noe hun ikke ønsket på denne ferien. Noe jeg heller ikke har forventet.

Men nå har jeg uansett slått fra meg denne turen.

Ja, jeg skjønner at du har slått det fra deg. Men det kunne jo vært en "formildende omstendighet" i forhold til at du er skuffet over din venninne. Men utifra det du skriver her, så høres det jo ut som dette er hennes eget ønske, og noe hun bevisst har tenkt igjennom.

Og jeg må faktisk si at jeg skjønner henne godt på mange måter.

Hun er innstillt på en ferie uten "barne-samtaler" og uten å måtte engasjere / innrette seg etter at et barn er tilstede.

Bare det at en venninne-samtale mellom de voksne ikke blir helt det samme med en lyttende 8-åring tilstede, er jo nok til å legge litt demper på hva man sier og gjør.

Og siden hun antagelig kjenner datteren din godt, vil det være ganske unaturlig å overse henne og ikke engasjere seg på noen måte selvom hun ikke har noe direkte ansvar for henne.

I hvilken grad dette er egoistisk og lite tolerant, blir jo en annen diskusjon.

Men venninnen din har ihvertfall vært ærlig med deg om hva hun tenker og ønsker seg i denne ferien. Og dette må du nesten prøve å repektere, uten å la det ødelegge vennskapet deres.

[MarieLouis]

Ja, jeg skjønner at du har slått det fra deg. Men det kunne jo vært en "formildende omstendighet" i forhold til at du er skuffet over din venninne. Men utifra det du skriver her, så høres det jo ut som dette er hennes eget ønske, og noe hun bevisst har tenkt igjennom.

Og jeg må faktisk si at jeg skjønner henne godt på mange måter.

Hun er innstillt på en ferie uten "barne-samtaler" og uten å måtte engasjere / innrette seg etter at et barn er tilstede.

Bare det at en venninne-samtale mellom de voksne ikke blir helt det samme med en lyttende 8-åring tilstede, er jo nok til å legge litt demper på hva man sier og gjør.

Og siden hun antagelig kjenner datteren din godt, vil det være ganske unaturlig å overse henne og ikke engasjere seg på noen måte selvom hun ikke har noe direkte ansvar for henne.

I hvilken grad dette er egoistisk og lite tolerant, blir jo en annen diskusjon.

Men venninnen din har ihvertfall vært ærlig med deg om hva hun tenker og ønsker seg i denne ferien. Og dette må du nesten prøve å repektere, uten å la det ødelegge vennskapet deres.

Ja, jeg skjønner at det er anderledes å ha med seg en 8-åring enn ungdommer. Og jeg respekterer det hun har sagt. Og jeg har tatt det til etterretning. Jeg ville ikke brutt et vennskap kun pga dette, men dette oppsummerer seg vel til en slags topp for meg kanskje, noe jeg har gått og følt på og tenkt på en stund.

For jeg har jo foreslått turer, uten barn, kun venninner, og da passer det aldri, eller økonomien tillater ikke det. Og hun foreslo da en tur på en hytte jeg har tilgang til. Men den hytta er veldig mye opptatt, men jeg klarte nå å finne en helg, og når jeg foreslår det, så passer ikke det heller... Derfor tenkte jeg at nå når de skal reise med "barn" og har råd til det så var det kanskje "rom" for meg og.

Jeg skal ikke legge meg opp i hvordan foreldre på tur med ungdom er, men jeg forutsetter jo at de ikke drikker seg fulle og går på byen og fester når de har ansvar for ungdom i alder (14 - 16 år heller).

Min datter ville typisk sittet og spilt Nintendo feks, etter middag, mens vi snakket litt etc, så hun ville nok ikke vært så interessert i samtaler.

[Scapa_c]

Jeg ville latt venninnen min med en 2 åring være med på ferie ja, dersom alternativet var at hun ble alene en uke istedenfor. Selv om jeg hadde reist med 8 åring. Det kan jo være at det er andre der med barn på samme alder som man kan komme i kontakt med når man kommer frem.

Min datter vil ikke ha noen forventning om at ungdommen skal ta seg av henne, og ikke jeg heller. Jeg ville ha prøvd å spleiset henne med andre barn tilstede der. Noe jeg/vi alltid gjør dersom vi reiser på ferie uten andre vennepar, siden vår datter er enebarn.

Og når situasjonen ble slik i år at jeg må ta 3 uker ferie alene med min datter pga forhold vi ikke kan påvirke, synes jeg det er veldig lite romslig av det jeg trodde var min beste venninne, å ikke kunne ha med en såkalt "småunge" på 8 år en uke på ferie.

Denne venninnen min har jo tross alt bare sine ungdom annenhver uke, og har jo masse venninnekvelder etc etc ellers i året også.

''Denne venninnen min har jo tross alt bare sine ungdom annenhver uke, og har jo masse venninnekvelder etc etc ellers i året også.''

...og dermed ønsker hun sikkert en ferie skreddersydd for ungdommen sin, og der passer ikke du og din datter inn... Veldig forståelig synes jeg.

[Lillemus]

Jeg ville latt venninnen min med en 2 åring være med på ferie ja, dersom alternativet var at hun ble alene en uke istedenfor. Selv om jeg hadde reist med 8 åring. Det kan jo være at det er andre der med barn på samme alder som man kan komme i kontakt med når man kommer frem.

Min datter vil ikke ha noen forventning om at ungdommen skal ta seg av henne, og ikke jeg heller. Jeg ville ha prøvd å spleiset henne med andre barn tilstede der. Noe jeg/vi alltid gjør dersom vi reiser på ferie uten andre vennepar, siden vår datter er enebarn.

Og når situasjonen ble slik i år at jeg må ta 3 uker ferie alene med min datter pga forhold vi ikke kan påvirke, synes jeg det er veldig lite romslig av det jeg trodde var min beste venninne, å ikke kunne ha med en såkalt "småunge" på 8 år en uke på ferie.

Denne venninnen min har jo tross alt bare sine ungdom annenhver uke, og har jo masse venninnekvelder etc etc ellers i året også.

''Denne venninnen min har jo tross alt bare sine ungdom annenhver uke, og har jo masse venninnekvelder etc etc ellers i året også.''

Akkurat. Derfor vil hun kanskje ha kvalitetstid med barna sine i ferien siden hun ikke ser dem daglig ellers i året.

[Katt-ja]

Men det er helt greit for meg at de andre går ut på kvelden og jeg ikke kan gjøre det. Jeg er fullstendig inneforstått med det, og har heller ikke noe problem med det. Eller forventer at det skal hensyntas. Jeg mener at om man reiser på ferie til samme sted som noen man kjenner, men bor i hver sin boenhet, så må man ikke gjøre alt sammen hele tiden. Det ville ikke jeg ha ønsket i alle fall.

Dessuten synes jeg at selv om man selv er ferdig med småbarn, så kan man jo tenke tilbake til den tiden en selv var småbarnsmor, og venninner stilte opp.

''Dessuten synes jeg at selv om man selv er ferdig med småbarn, så kan man jo tenke tilbake til den tiden en selv var småbarnsmor, og venninner stilte opp.''

Som tenåringsmor tenker jeg her at hvis mine tenåringsbarn hadde stønnet litt over å skulle ha et press på seg om å være sammen med 8-åringen, og dette var årets ferie som man hadde gledet seg til lenge, så hadde jeg kanskje tatt mot til meg, og sagt til deg at det ikke passet så godt.

Og hvis jeg var deg, hadde jeg syntes det var minst like hyggelig å reise alene med min datter.

[MarieLouis]

''Denne venninnen min har jo tross alt bare sine ungdom annenhver uke, og har jo masse venninnekvelder etc etc ellers i året også.''

Akkurat. Derfor vil hun kanskje ha kvalitetstid med barna sine i ferien siden hun ikke ser dem daglig ellers i året.

Ja, og da burde hun vel har reist alene på tur med "barna" sine da ? Hun får ikke kvalitetstid sammen med sin datter, når de reiser med to andre som datteren kjenner og kommer til å være sammen med.

Men jeg skjønner argumentene, jeg skjønner settingen, jeg ble bare litt såret og lei meg, da jeg og trodde hun kanskje forsto at jeg følte meg litt "alene" (ensom) ifht at jeg ikke hadde noen å dra på ferie med i tre uker i sommer. Og når det da blir snakk om å ha alenetid, så er jeg egentlig litt usikker på om hun vet hva alenetid er, for hun reiser jo med to andre voksne og jeg kjenner de så godt at jeg vet at de kommer til å gjøre det de skal gjøre sammen, altså lunsj, middag, utflukter etc...