Å reise med tenåringer = barnefri?

[Gjest Dize]

Jeg leser med undring tråden om moren til en åtteåring som ikke får være med på ferietur, antaglig fordi barnet er lite. Jeg kan på en måte forstå at de andre ungene synes det er kjedelig å dra med seg en "småunge", men det jeg synes er rart er at det store flertallet mener at det er fryktelig mye mer mas å reise med en åtteåring enn med en fjortis.

Dette forstår jeg ikke helt. Som jeg ser det er det mye mer mas med fjortiser enn med åtteåringer. Furting, trassing, pengemas, knallsterke meninger om hva de vil og ikke vil, osv osv. Dessuten er de jo oppe like lenge som de voksne, og slipper du dem ut vet du aldri hvilken tilstand de er i når de kommer hjem, og det er fare for at de kan bli utnyttet seksuelt og jeg vet ikke hva.

ER det virkelig så mye mer avslappende å reise med større barn mener dere?

[Mandolaika]

Enig med deg! Jeg har en 9- og 6-åring, finnes ikke slitsomme, kan ha dem med overalt uten problemer. Men det er klart det er forskjell på unger.

[Lillemus]

Enig med deg! Jeg har en 9- og 6-åring, finnes ikke slitsomme, kan ha dem med overalt uten problemer. Men det er klart det er forskjell på unger.

Jeg har to som straks blir 9 og 11 og selv om jeg synes de er veldig greie å ha med seg så innser jeg jo at andre kan synes de er noen masete snørrunger allikevel. Ikke alle oppfatter ungene våre på samme måte som vi foreldre gjør. )

[fyrlykt]

Selvsagt er det ikke mer avslappende, men andre utfordringer og ulike behov og ønsker.

Mine barn er 15 og 10, jeg synes det kan være vanskelig på ferie fordi de har ulike forventninger. Det 10-åringen liker synes 15-åringen er "gørr", og ofte er 10-åringen for liten til å være med på det 15-åringen ønsker.

Når 10-åringen vil sove vil 15-åringen spille musikk, se på TV osv. Når 10-åringen spretter opp frisk og uthvilt forstyrrer han 15 åringen som vil sove.

Man bor så tett i disse leilighetene at de voksne må være gode diplomater for at ting skal gå uten de store kranglene.

Som foreldre kompromisser man, men med ulike foreldre blir det gjerne gnisninger. Foreldre til barn med stort sprang i alder kjenner sine barn og kan lage kjøreregler før ferien begynner - det er vanskelig med andres barn som er vant til helt andre regler å forholde seg til.

Samtidig ønsker man å dele opplevelser når man reiser sammen på ferie.

[Gjest sjøstjerna]

Det største problemet er vel kræsj i interesser mellom yngre barn og tenåringer om man skal dra på tur med dem "blandet".

Å reise enten med tenåringer eller med små barn er omtrent samme greia for meg.

[Gjest Dize]

Det største problemet er vel kræsj i interesser mellom yngre barn og tenåringer om man skal dra på tur med dem "blandet".

Å reise enten med tenåringer eller med små barn er omtrent samme greia for meg.

Det er forståelig for meg også, absolutt. Og jeg forstår selvsagt alle argumenter om sprik i interesser for de ulike aldersgruppene og at det er slitsomt å måtte legge opp et løp som passer alle. Man vrir seg gjerne unna den klemma hvis man kan selv om det innebærer at enkelte må utestenges noen ganger;)

Jeg har bare hengt meg opp i det enkelte sier om at hun bør vise forståelse for at venninnen vil ha "fri" når hun endelig er ferdig med småbarnsperioden. Det er egentlig bare det jeg stusser over, at enkelte mener det er så mye enklere med tenåringer. Det synes ikke jeg! Jeg synes de er veldig krevende for å være ærlig. Mer krevende enn småunger til og med.

[waxo]

Jeg har to som straks blir 9 og 11 og selv om jeg synes de er veldig greie å ha med seg så innser jeg jo at andre kan synes de er noen masete snørrunger allikevel. Ikke alle oppfatter ungene våre på samme måte som vi foreldre gjør. )

Nei, og vi tenker gjerne 2,3,4 år tilbake, og synes våre små håpefulle har blitt SÅ store og flinke.

[Gjest majas mamma]

Selvsagt er det ikke mer avslappende, men andre utfordringer og ulike behov og ønsker.

Mine barn er 15 og 10, jeg synes det kan være vanskelig på ferie fordi de har ulike forventninger. Det 10-åringen liker synes 15-åringen er "gørr", og ofte er 10-åringen for liten til å være med på det 15-åringen ønsker.

Når 10-åringen vil sove vil 15-åringen spille musikk, se på TV osv. Når 10-åringen spretter opp frisk og uthvilt forstyrrer han 15 åringen som vil sove.

Man bor så tett i disse leilighetene at de voksne må være gode diplomater for at ting skal gå uten de store kranglene.

Som foreldre kompromisser man, men med ulike foreldre blir det gjerne gnisninger. Foreldre til barn med stort sprang i alder kjenner sine barn og kan lage kjøreregler før ferien begynner - det er vanskelig med andres barn som er vant til helt andre regler å forholde seg til.

Samtidig ønsker man å dele opplevelser når man reiser sammen på ferie.

Skriver under på den. Var på Danmarksferie for tre år siden med fire barn på ni, ti, 14 og 16, Jenter på 9, 10 og 16 og gutt på 14. Ingen hadde lyst til det samme. Var de to på ni og ti fornøyde var de på 14 og 16 sure for det hadde de IKKE lyst til. Og var den eldste fornøyd var de tre minste misfornøyd. Vi kjørte slalom mellom aktiviterer for å tilfredstille alle hele uka, og jeg aldri vært så sliten etter en ferie noen gang.

Når det gjelder å reise med store barn er det ikke mindre bry med dem, det er bare bry på en annen måte. De er mer selvstendige og trenger ikke holde mor i hånda hele veien, men det er så mye annet som kan skje. Tenk det noe så ukult som en 15 åring på kveldabytur i syden på bodshopping med mor på slep..........Og diskusjonen både i forkant og etterkant for å fortelle hvorfor det må være slik.

[Helmi]

Synes det er mye enklere å reise med barn som er litt større og som en ikke trenger å passe på hele tiden.

Men barnefri, nei, det synes jeg ikke at feriene er så lenge barna er med - uansett alder.

[løvinne71]

Forskjellen ligger vel hovedsakelig i at tenåringer ikke er "rundt deg hele tiden" slik som mindre barn er.

Og hvis de er flere sammen, så holder de seg ofte mere til hverandre enn til foreldrene.

De kan også ta en tur til stranden eller bassenget alene, eller "etterlates" på hotellet hvis de ikke har lyst til å være med foreldrene.

Man slipper også problemstillingen med at de blir trøtte og sutrete kl ni om kvelden, og at de voksne må bli på hotellrommet etter at de har sovnet.

Man har selvsagt ikke "barnefri" i den forstand, men man har "barnepauser" som man ikke får med mindre barn.

[Gjest togli]

Du kan iallefall ligge på stranda og sove under en parasoll uten å holde øynene på ungen hele tida

Dessuten kan du sende ungen alene ut på shopping etc.

[Sepe]

Jo, det er MYE enklere å reise med større barn! Jeg har etterhvert reist med barn i alle aldre, og det er helt klart mest slitsomt jo mindre de er. De kan jo ikke passe seg for noenting, en må ha øynene på dem hvert sekund ved sjøen og i bassenget, og et fast tak i hånden på ettermidaag og kveld! Jeg syntes det i hvert fall var slitsomt, og trengte alltid noen dager å slappe av etter en slik "ferie".

Etterhvert som de ble større, slapper jeg mye mer av! Jeg trenger jo ikke passe dem, og vi koser oss i hverandres selskap. Nå har vi heldigvis ikke barn som er så nøye med å være "kule", så 15-åringen og jeg går svært gjerne på shopping sammen...:-)

mvh

[Gjest togli]

Enig med deg! Jeg har en 9- og 6-åring, finnes ikke slitsomme, kan ha dem med overalt uten problemer. Men det er klart det er forskjell på unger.

Men du slipper dem vel ikke ut av syne på ei sydenstrand?

Mine tre kan også være med stort sett overalt (5, 9 og 12), men jeg tør ikke slippe dem ute av syne når vi er på ferie, nei :-/

[Mandolaika]

Men du slipper dem vel ikke ut av syne på ei sydenstrand?

Mine tre kan også være med stort sett overalt (5, 9 og 12), men jeg tør ikke slippe dem ute av syne når vi er på ferie, nei :-/

Nei, slippe dem av syne på ei strand, kan jeg selvfølgelig ikke gjøre.

[Mandolaika]

Jeg har to som straks blir 9 og 11 og selv om jeg synes de er veldig greie å ha med seg så innser jeg jo at andre kan synes de er noen masete snørrunger allikevel. Ikke alle oppfatter ungene våre på samme måte som vi foreldre gjør. )

Nei, det er sant, men man merker det kanskje litt på andre voksne også, hva de synes om ens barn.