Blekkpatron-redningsaksjon...?

[cathlin]

Jeg har en fyllepenn. Den kom med egne blekkpatroner. Det vil si at da jeg kjøpte den, kjøpte jeg også egne blekkpatroner til den. De passet helt fint. Den og jeg, vi var fornøyd på denne tiden. Krevde ikke mer.

Men.

Jeg dro etter hvert på en annen butikk og skulle absolutt ha rosa blekk til en anledning. De hadde rosa blekkpatroner. De var bare mye mindre en de vanlige, så hvis jeg la i to stykker, så gikk det bra. Jeg kunne skrive rosa i noen lykkelige minutter. Tror pennen også var lykkelig.

Tiden gikk. Og lite visste jeg problemene som lå foran oss, etter rosa-eksperimentet. Jeg hadde aldri i verden kunnet forestille meg hva galt jeg egentlig hadde gjort. At jeg kanskje aldri skulle kunne skrive med pennen igjen var tanker som var helt fremmede for meg.

Problemet blir tydelig.

En dag ville jeg bruke pennen igjen. Ville bytte tilbake til vanlig blekkpatron, da det viser seg at de små med rosa jeg kjøpte, ikke holder lenge. Det er så lite blekk i dem. Så skjer det. Får ikke ut den øverste, lille blekkpatronen fra skaftet. Den sitter fast, og det blir bare værre, for har klart å presse den skikkelig lengst inn i forsøk på å få den ut. Den går i stykker, og det drypper blekk på gulvet, utover vasken, på hendene mine. Blekket rant.

Kjære alle sammen:

Hvordan skal pennen min bli frisk igjen? Hvordan redde blekkpatronen (les: restene eller skallet av blekkpatronen) som sitter fast? Pennen er pr dags dato ubrukelig, veldig lei seg og ligger stykkevis og delt i et penal. Jeg er naturligvis svært skyldbetynget og ulykkelig, men prøver å glemme så godt jeg kan. Likevel ligger det der og ulmer, og spørsmålene melder seg.

Den er forresten lys grønn. Er det noe håp for oss? Er det et glimt av håp, et lys i enden av tunellen? En blomst i grøftekanten som kan vise oss den rette veien? En handy-man eller woman der ute? Eller kanskje erfarne operasjonssykesøstre?

Vi vil bare igjen kunne være lykkelige. Skrive noe sammen. Det er alt vi ønsker oss. Ikke som nå. Adskilt. Alene. Amputert.

Adjø.

[Glimtipper]

Du er herlig, du, Cathlin

[Gjest Dize]

Huffameg, for en katastrofe! Ikke gi opp. Nå må du hente fram krefter fra det innerste ideg og la dem sive ut i hvert fiber i kroppen. Fokuser - aksjoner!

Så finner du fram et pinsett eller evt en passer, og peller ut restene av den rosa fristelsen med en hard og bestemt drabevegelse. Svupp, der er den ute og livet kan återgå til det normale og du har lagt din rosa periode bak deg.

[også en mor]

Dere har min dypeste medfølelse, både du og pennen din, men jeg øyner håp forut, siden du alt har fått flere gode råd.

*fniiiis* Veldig artig skrevet av deg.

[cathlin]

Huffameg, for en katastrofe! Ikke gi opp. Nå må du hente fram krefter fra det innerste ideg og la dem sive ut i hvert fiber i kroppen. Fokuser - aksjoner!

Så finner du fram et pinsett eller evt en passer, og peller ut restene av den rosa fristelsen med en hard og bestemt drabevegelse. Svupp, der er den ute og livet kan återgå til det normale og du har lagt din rosa periode bak deg.

Svupp. Det er lett å si. For deg.

For oss, pennen og meg, har det aldri vært noe svupp. Pinsett er prøvd. Passer står igjen som en siste mulig redning.

Jeg har samlet krefter i dagesvis og forsøkt å bygge meg opp til å face dette. Nå gjenstår det å se hva jeg duger til.

Du har rett. Rosa-perioden må bli til en svunnen tid. En drøm som hører fortiden til nå. Den gang vi hadde det godt sammen. Vi må ta vare på minnene, men vende oss mot virkeligheten og ta tak i problemene våre på ny. Kanskje vil det kunne bli en ny vår. Et nytt håp for den grønne og meg. Oss to sammen.

[cathlin]

Dere har min dypeste medfølelse, både du og pennen din, men jeg øyner håp forut, siden du alt har fått flere gode råd.

*fniiiis* Veldig artig skrevet av deg.

Takk for at du har tro på oss.

[cathlin]

Du er herlig, du, Cathlin

Mange takk for støtte.

[frosken]

Løsningen er opplagt: Pennen din ønsker å få bade akkurat som andre gjør nå i sommervarmen. Det går greit å bade i ferskvann - den krever nok ikke sjøvann - og den er i stand til å puste også under vann, så jeg foreslår en bolle med vann til å bade i over natten.

[cathlin]

Løsningen er opplagt: Pennen din ønsker å få bade akkurat som andre gjør nå i sommervarmen. Det går greit å bade i ferskvann - den krever nok ikke sjøvann - og den er i stand til å puste også under vann, så jeg foreslår en bolle med vann til å bade i over natten.

Å. Var det bare det den ville. Et bad. Ikke mer en et forfriskende bad, krever den.

At jeg ikke har kunnet lese det før av kroppsspråket før. Den har jo bare lagt der. Kanskje innesperret i penalet, men dog. Bare lagt der stille i deler og ikke sagt eller skrevet et eneste ord.

Jeg som trodde at noe for alltid ville være ødelagt av rosa.

Vi vil forsøke dette allerede i kveld. Du sier at den vil puste under vann. Det tar jeg ditt ord for.

Mange takk, kjære deg. Jeg skjønner at du forstår deg på de grønne.

[Gjest J31!]

Å. Var det bare det den ville. Et bad. Ikke mer en et forfriskende bad, krever den.

At jeg ikke har kunnet lese det før av kroppsspråket før. Den har jo bare lagt der. Kanskje innesperret i penalet, men dog. Bare lagt der stille i deler og ikke sagt eller skrevet et eneste ord.

Jeg som trodde at noe for alltid ville være ødelagt av rosa.

Vi vil forsøke dette allerede i kveld. Du sier at den vil puste under vann. Det tar jeg ditt ord for.

Mange takk, kjære deg. Jeg skjønner at du forstår deg på de grønne.

Du får frem smilet i andre, selv på en grå dag... :-)

[frosken]

Å. Var det bare det den ville. Et bad. Ikke mer en et forfriskende bad, krever den.

At jeg ikke har kunnet lese det før av kroppsspråket før. Den har jo bare lagt der. Kanskje innesperret i penalet, men dog. Bare lagt der stille i deler og ikke sagt eller skrevet et eneste ord.

Jeg som trodde at noe for alltid ville være ødelagt av rosa.

Vi vil forsøke dette allerede i kveld. Du sier at den vil puste under vann. Det tar jeg ditt ord for.

Mange takk, kjære deg. Jeg skjønner at du forstår deg på de grønne.

Hvordan går det med den grønne i dag? Har den klart å gi slipp på restene av det rosa? Hvis ikke, er det nå tiden for å benytte en kirurgisk pinsett og foooooorsiktig men bestemt foreta en opprydning innvendig.

[cathlin]

Hvordan går det med den grønne i dag? Har den klart å gi slipp på restene av det rosa? Hvis ikke, er det nå tiden for å benytte en kirurgisk pinsett og foooooorsiktig men bestemt foreta en opprydning innvendig.

Tankene går til den grønne i dag. Jeg tok i mot rådet om at den ville ha et bad med åpne armer, og i går kveld fylte jeg en liten skål med varmt vann til den. La den forsiktig oppi. Den sa ingenting, men virket fornøyd.

Etter en lang natt i usikkerhet ble det tent et håp i meg om at vi var på rett vei. Jeg stod opp, gikk bort til skålen og løftet den med ærbødighet opp i mine armer. Deretter stakk jeg ned en pinsett, rotet rundt og forsøkte å dra opp den lille rosa. Bare for å oppdaget at den vil ennå ikke gi slipp.

Jeg vet ikke hva det er. Hva jeg har gjort. Vil den ikke skrive med meg mer? Vil den ikke tilgi for det som har skjedd? Eller er det bare pinsetten som er for liten til denne oppgaven.

Uvissheten råder her hos meg i dag. Kanskje tiden ikke er moden ennå. Kanskje ville den noe annet. Hvordan kan jeg vite. Jeg er bare et menneske. Den er den grønne. Eller ville den så gjerne være rosa? Jeg vet ikke hvordan vi igjen kan nærme oss hverandre.

[cathlin]

Hvordan går det med den grønne i dag? Har den klart å gi slipp på restene av det rosa? Hvis ikke, er det nå tiden for å benytte en kirurgisk pinsett og foooooorsiktig men bestemt foreta en opprydning innvendig.

Åja, en kirurgisk pinsett... jaha.