Hva skal til for at DU melder fra til Barneverne

[Gjest Grunn til bekymring?]

Usj, overskrifta ble for lang, den skal altså være

''Hva skal til for at DU melder fra til Barnevernet?''

Med bakgrunn i min tråd på Foreldre Småbarn-forumet har jeg lyst til å spørre dere:

Hva må foreldre gjøre mot barna sine for at du skal melde fra til Barnevernet?

[Gjest duai]

Jeg satt nettopp og leste det forrige innlegget ditt, og det er igrunn interessant å vite, det du nå spør om.

Har liksom inntrykk av at barnevernet blir kontaktet i helt ekstreme forhold som seksulle misbruk, eller hvis foreldrene ikke er i stand til å ta vare på barna p.g.a rus og stoffmisbruk.

Det er slike saker jeg hører om.

Egentlig er det veldig mye andre ting som er innefor husets vegger,som kan ødelgge barn for alltid, som det ikke blir tatt tak i, sikkert fordi barnevernet ikke har nok kapasitet ,hvis de får meldinger om andre mindre viktige ting.

Jeg synsest det burde være flere innstanser å kontakte, det er det jo også, vi har bekymringstelefoner, og vi har familievernkontor, men det er vel bare barnevernet som har rett til å rykke ut og pågripe foreldre?

Jeg vet for lite om det, men for min egen del, så har jeg enda ikke sett forhold som gjør at jeg ville melde fra til barnevernet, det måtte være det jeg tidligere har skrevet, seksuelle misbruk, rus og stoffmissbruk fra foreldre.

Eller hvis jeg f.eks visste om små barn som var overlatt til setg seg selv og var mye alene, ikke fikk mat eller ikke ble tatt vare på slik de har rett på.

[Gjest Bekymret ved siden]

Jeg vet ikke.

Men jeg føler jeg burde gjort det nå i et tilfelle, selv om jeg nok ser at jeg her ikke ville kommet noen veg

En mor bruker sin datter som venninde, og jeg merker på den 12 år gamle jenta at hun er sin mor opp av dage. Agressiv, veldig agressiv mot sin far, dikterer og pirker på slike ting en sint x ville. Hun er dessuten ganske uoppdragen i den måten at hun gjerne kjefter og smeller.

Hun har også to brødre som hele tiden blir dyttet unna, de får ikke den stimulans og omsorg som de behøver.

Hun røyker inne, selv om et barn har hard asma, og det er kjefting og smelling på de minste barna hele tiden. 12 åringen er mor også og kjefter og smeller på sine søsken samt sin mor.

Når 12 åringen var her hos meg noen dager så begynte mor å ringe kl 9 på morgenen og hadde ringt tre ganger før 11 for å diskutere spill hun hadde i tankene å kjøpe

Dette fortsatte utover dagen og til sist var jentungen på gråten, og synlig nervøs

Mor lar ikke far få ha med barna, og hennes agressjon ovenfor han har smittet helt over på ungene som sier direkte at de hater ham

Kan ramse opp en god del til

Ved siden av skittent hus, rot og bråk dagen lang så er det altså hva jeg vil kalle psykisk ødeleggelse av alle barna

Jeg ser at dette er barn som vil være ustabile psykisk når de endelig får vokst opp og jeg synes det er utrolig stor barnemishandling dette her

Mor er i kontakt med barnevernet fra før så hvordan det kan gå og gå er egentlig ufattelig

[Gjest Fantonie]

Mistanke om fysisk eller psykisk mishandel, vanskjøtsel, seksuelt misbruk, at barn er overlatt til seg selv, alvorlig psykisk sykdom eller rusproblematikk hos foreldre osv. Det bør være ganske alvorlige ting, synes jeg. Man må godta at folk har annet syn på oppdragelse enn en har selv, og at de gjør ting en selv ikke ville gjort, så lenge de ikke gjør noe ulovlig eller særdeles dumt.

[Lillemus]

Jeg har vært meget nær å sende et brev til barnevernet en gang, men mens jeg tenkte på det, hadde til og med kladdet et utkast, så flyttet de. Var i kontakt med dem et par ganger en stund etter og fikk da inntrykk av at tingene gikk bra på den nye skolen, men er usikker på hvordan det var i hjemmet.

Nå har de flyttet igjen, såpass langt unna at jeg ikke har kontakt med dem lenger, men jeg håper det går bra med barnet. Men jeg tenker på dette barnet av og til og lurer på hvordan h*n har det.

[Gjest Fantonie]

Jeg har vært meget nær å sende et brev til barnevernet en gang, men mens jeg tenkte på det, hadde til og med kladdet et utkast, så flyttet de. Var i kontakt med dem et par ganger en stund etter og fikk da inntrykk av at tingene gikk bra på den nye skolen, men er usikker på hvordan det var i hjemmet.

Nå har de flyttet igjen, såpass langt unna at jeg ikke har kontakt med dem lenger, men jeg håper det går bra med barnet. Men jeg tenker på dette barnet av og til og lurer på hvordan h*n har det.

Men hva var årsaken til at du nesten meldte dem?

[Gjest kan være forskjellig]

Det skjer stort sett i jobbsammnheng. Det kan f.eks være når foreldrene stadig foretar slike prioriteringer at de ikke har tilstrekkelig midler til mat til barna.

[Gjest tuttentei]

Jeg satt nettopp og leste det forrige innlegget ditt, og det er igrunn interessant å vite, det du nå spør om.

Har liksom inntrykk av at barnevernet blir kontaktet i helt ekstreme forhold som seksulle misbruk, eller hvis foreldrene ikke er i stand til å ta vare på barna p.g.a rus og stoffmisbruk.

Det er slike saker jeg hører om.

Egentlig er det veldig mye andre ting som er innefor husets vegger,som kan ødelgge barn for alltid, som det ikke blir tatt tak i, sikkert fordi barnevernet ikke har nok kapasitet ,hvis de får meldinger om andre mindre viktige ting.

Jeg synsest det burde være flere innstanser å kontakte, det er det jo også, vi har bekymringstelefoner, og vi har familievernkontor, men det er vel bare barnevernet som har rett til å rykke ut og pågripe foreldre?

Jeg vet for lite om det, men for min egen del, så har jeg enda ikke sett forhold som gjør at jeg ville melde fra til barnevernet, det måtte være det jeg tidligere har skrevet, seksuelle misbruk, rus og stoffmissbruk fra foreldre.

Eller hvis jeg f.eks visste om små barn som var overlatt til setg seg selv og var mye alene, ikke fikk mat eller ikke ble tatt vare på slik de har rett på.

Barnevernet rykker ikke ut og pågriper foreldre.

Om de får en bekymringsmelding så vurderer de først om de skal undersøke saken videre og undersøker de og finner ut at familien trenger hjelp så må de prøve frivillige hjelpetiltak. Dersom barna ikke kan bo hjemme pga forholdene i hjemmet så må dette opp i sak i Fylkesnemda, som innebærer en rettssak.

Med mindre man får til en frivillig plassering, da.

[Lillemus]

Men hva var årsaken til at du nesten meldte dem?

Det var mange ting som hver for seg kanskje ikke var noe å henge seg opp i, men som tilsammen utgjorde såpass mye at jeg (og flere jeg snakket med) reagerte. Påkledning i forhold til årstid (alt for lite klær på vinterstid f.eks.), hygiene, barnet ble nok mye overlatt til seg selv, kosthold og slike ting. Jeg vet at barnet hadde spesiell oppfølging i barnehagen en periode, men da mor ikke hadde jobb lenger hadde hun heller ikke råd til å ha barnet (og søsken) i barnehagen og dette barnet var et barn som så absolutt hadde behov for å være i barnehage.

[frosken]

For meg handler dette om en avveining mellom hvordan jeg oppfatter barnas omsorgssituasjon og hva jeg om barnevernets arbeidsmetoder og muligheter til å bistå. Det er liten vits i å kontakte barnevernet kun fordi jeg hadde ønsket at barn hadde det annerledes.

Jeg har i en del tilfeller sagt til foreldre at jeg er bekymret for hvordan deres barn har det. Har også oppfordret folk til selv å be om hjelp fra barnevernet.Synes at det er et paradoks at enkelte synes å mene det er greit å sende bekymringsmelding til barnevernet, fremfor å ta den belastningen det kan være å selv snakke med foreldrene i forkant av at man evt. sender en slik melding.

[Gjest histamin]

Det var mange ting som hver for seg kanskje ikke var noe å henge seg opp i, men som tilsammen utgjorde såpass mye at jeg (og flere jeg snakket med) reagerte. Påkledning i forhold til årstid (alt for lite klær på vinterstid f.eks.), hygiene, barnet ble nok mye overlatt til seg selv, kosthold og slike ting. Jeg vet at barnet hadde spesiell oppfølging i barnehagen en periode, men da mor ikke hadde jobb lenger hadde hun heller ikke råd til å ha barnet (og søsken) i barnehagen og dette barnet var et barn som så absolutt hadde behov for å være i barnehage.

Hadde saken blitt meldt til barnevernet så kan det hende barnevernet hadde betalt for plassen som et hjelpetiltak.

Det at de flyttet så mye kan hende hadde med å gjøre at de flyttet fra barnevernet i de kommunene de har bodd i.

[Orio]

For mye, er jeg redd for.

Har grunn til å tro at det er to tilfeller hvor barnevernet burde vært koblet inn uten at jeg meldte fra. Det er ikke snakk om noen jeg har hatt direkte kontakt med selv, men barn jeg har hatt kunnskap om/grunn til å frykte omsorgssvikt og overgrep. (I alle fall i det ene tilfellet kan barnevernet ha vært koblet inn uten at jeg har visst om det.)

[Elis31]

Jeg satt nettopp og leste det forrige innlegget ditt, og det er igrunn interessant å vite, det du nå spør om.

Har liksom inntrykk av at barnevernet blir kontaktet i helt ekstreme forhold som seksulle misbruk, eller hvis foreldrene ikke er i stand til å ta vare på barna p.g.a rus og stoffmisbruk.

Det er slike saker jeg hører om.

Egentlig er det veldig mye andre ting som er innefor husets vegger,som kan ødelgge barn for alltid, som det ikke blir tatt tak i, sikkert fordi barnevernet ikke har nok kapasitet ,hvis de får meldinger om andre mindre viktige ting.

Jeg synsest det burde være flere innstanser å kontakte, det er det jo også, vi har bekymringstelefoner, og vi har familievernkontor, men det er vel bare barnevernet som har rett til å rykke ut og pågripe foreldre?

Jeg vet for lite om det, men for min egen del, så har jeg enda ikke sett forhold som gjør at jeg ville melde fra til barnevernet, det måtte være det jeg tidligere har skrevet, seksuelle misbruk, rus og stoffmissbruk fra foreldre.

Eller hvis jeg f.eks visste om små barn som var overlatt til setg seg selv og var mye alene, ikke fikk mat eller ikke ble tatt vare på slik de har rett på.

Vet om tilfeller der noen har kontaktet helsesøster også. Uten at jeg vet noe som helst om resultatet.

[Gjest Grunn til bekymring?]

Mistanke om fysisk eller psykisk mishandel, vanskjøtsel, seksuelt misbruk, at barn er overlatt til seg selv, alvorlig psykisk sykdom eller rusproblematikk hos foreldre osv. Det bør være ganske alvorlige ting, synes jeg. Man må godta at folk har annet syn på oppdragelse enn en har selv, og at de gjør ting en selv ikke ville gjort, så lenge de ikke gjør noe ulovlig eller særdeles dumt.

''psykisk mishandel''

Hva legger du i dette? Altså, hva måtte du ha for "bevis" for å si at et barn blir psykisk mishandlet?

[Gjest Grunn til bekymring?]

Jeg vet ikke.

Men jeg føler jeg burde gjort det nå i et tilfelle, selv om jeg nok ser at jeg her ikke ville kommet noen veg

En mor bruker sin datter som venninde, og jeg merker på den 12 år gamle jenta at hun er sin mor opp av dage. Agressiv, veldig agressiv mot sin far, dikterer og pirker på slike ting en sint x ville. Hun er dessuten ganske uoppdragen i den måten at hun gjerne kjefter og smeller.

Hun har også to brødre som hele tiden blir dyttet unna, de får ikke den stimulans og omsorg som de behøver.

Hun røyker inne, selv om et barn har hard asma, og det er kjefting og smelling på de minste barna hele tiden. 12 åringen er mor også og kjefter og smeller på sine søsken samt sin mor.

Når 12 åringen var her hos meg noen dager så begynte mor å ringe kl 9 på morgenen og hadde ringt tre ganger før 11 for å diskutere spill hun hadde i tankene å kjøpe

Dette fortsatte utover dagen og til sist var jentungen på gråten, og synlig nervøs

Mor lar ikke far få ha med barna, og hennes agressjon ovenfor han har smittet helt over på ungene som sier direkte at de hater ham

Kan ramse opp en god del til

Ved siden av skittent hus, rot og bråk dagen lang så er det altså hva jeg vil kalle psykisk ødeleggelse av alle barna

Jeg ser at dette er barn som vil være ustabile psykisk når de endelig får vokst opp og jeg synes det er utrolig stor barnemishandling dette her

Mor er i kontakt med barnevernet fra før så hvordan det kan gå og gå er egentlig ufattelig

Huff, så ille! Men selv om barnevernet er inne i bildet, tror du ikke at det ville være klokt å allikevel kontakte dem? Det er jo slett ikke sikkert de vet alt du vet...

[Gjest Grunn til bekymring?]

Jeg satt nettopp og leste det forrige innlegget ditt, og det er igrunn interessant å vite, det du nå spør om.

Har liksom inntrykk av at barnevernet blir kontaktet i helt ekstreme forhold som seksulle misbruk, eller hvis foreldrene ikke er i stand til å ta vare på barna p.g.a rus og stoffmisbruk.

Det er slike saker jeg hører om.

Egentlig er det veldig mye andre ting som er innefor husets vegger,som kan ødelgge barn for alltid, som det ikke blir tatt tak i, sikkert fordi barnevernet ikke har nok kapasitet ,hvis de får meldinger om andre mindre viktige ting.

Jeg synsest det burde være flere innstanser å kontakte, det er det jo også, vi har bekymringstelefoner, og vi har familievernkontor, men det er vel bare barnevernet som har rett til å rykke ut og pågripe foreldre?

Jeg vet for lite om det, men for min egen del, så har jeg enda ikke sett forhold som gjør at jeg ville melde fra til barnevernet, det måtte være det jeg tidligere har skrevet, seksuelle misbruk, rus og stoffmissbruk fra foreldre.

Eller hvis jeg f.eks visste om små barn som var overlatt til setg seg selv og var mye alene, ikke fikk mat eller ikke ble tatt vare på slik de har rett på.

Ja, de helt opplagte tilfellene som direkte vanskjøtsel (ikke klær, mat og tak over hodet) er "lettere" å fange opp, og blir nok også i stor grad fanget opp tidlig.

Det som er vanskeligere, er tilfeller der hjemmet er preget av uhygge og frykt, altså ting som ikke synes på utsiden. Det kan jo være vel så skadelig for barn å vokse opp i slike hjem...

[Gjest Grunn til bekymring?]

For mye, er jeg redd for.

Har grunn til å tro at det er to tilfeller hvor barnevernet burde vært koblet inn uten at jeg meldte fra. Det er ikke snakk om noen jeg har hatt direkte kontakt med selv, men barn jeg har hatt kunnskap om/grunn til å frykte omsorgssvikt og overgrep. (I alle fall i det ene tilfellet kan barnevernet ha vært koblet inn uten at jeg har visst om det.)

Hvorfor melder du ikke fra?

[Gjest Grunn til bekymring?]

For meg handler dette om en avveining mellom hvordan jeg oppfatter barnas omsorgssituasjon og hva jeg om barnevernets arbeidsmetoder og muligheter til å bistå. Det er liten vits i å kontakte barnevernet kun fordi jeg hadde ønsket at barn hadde det annerledes.

Jeg har i en del tilfeller sagt til foreldre at jeg er bekymret for hvordan deres barn har det. Har også oppfordret folk til selv å be om hjelp fra barnevernet.Synes at det er et paradoks at enkelte synes å mene det er greit å sende bekymringsmelding til barnevernet, fremfor å ta den belastningen det kan være å selv snakke med foreldrene i forkant av at man evt. sender en slik melding.

''Synes at det er et paradoks at enkelte synes å mene det er greit å sende bekymringsmelding til barnevernet, fremfor å ta den belastningen det kan være å selv snakke med foreldrene i forkant av at man evt. sender en slik melding.''

Synes du virkelig det? Hm... Kanskje vi ser veldig ulikt på barnevernet; jeg mener de innehar kompetanse jeg ikke har, siden jeg ikke har samme utdannelse/erfaring som de som jobber der.

Jeg tror jeg ville opplevd det som særdeles invaderende om en venninnne/bekjent kom og fortalte meg at jeg gjorde noe galt, og mitt forhold til denne personen ville nok vært ødelagt for alltid. Det blir jo ikke akkurat nøytralt, slik jeg oppfatter barnevernet.

Hvordan reagerer foreldre når du forteller dem at de ikke tar godt nok vare på barna sine?

[Gjest Bekymret ved siden]

Huff, så ille! Men selv om barnevernet er inne i bildet, tror du ikke at det ville være klokt å allikevel kontakte dem? Det er jo slett ikke sikkert de vet alt du vet...

Vet ikke. De har vært inne i bildet i flere år, men mor har flyttet noen ganger.

Sist gang nå var hun pliktet til å kontakte barnevernet dit hun flyttet så det ser ut til å knipe litt sammen rundt henne i allefall.

Utover det så har skolen/helsesøster vært inne med bekymring akkurat på det at jenta har vært for mye alene og støtt flyr rundt og tar vare på sine småsøsken. Men jenta har i det siste fått nære venninder og er mye sammen med dem så akkurat det er litt bedre.

Når barnevernet allerede er såpass inne her som de er så føler jeg at det ikke er stort en annen kan gjøre. Er de blinde for det som skjer i dagliglivet tro?

Det er i allefall ille å se at barn får så liten mulighet for en harmonisk barndom og nesten er dømt til å slite som voksne.

[Orio]

Hvorfor melder du ikke fra?

Meldte ikke fra, det er mange år siden og det plager meg fortsatt.

Hvorfor? Jeg var vel for ung til å ta det ansvaret. (Jeg var tenåring begge gangene.) Det var ikke noen jeg hadde kontakt med selv, men jeg fikk vite det gjennom noen som kjente dem godt. Det var andre, voksne, som var "nærmere" til å melde fra, dels fordi de var voksne og dels fordi de hadde mer kontakt med/mer direkte tilknytning til de barna det gjaldt (venner av egne barn). Jeg tok det opp med foreldrene mine, men de mente det ikke var opp til meg/oss å rapportere. Og jeg var veldig usikker, og ikke voksen nok til å gå imot mine foreldre.