Hvis du visste du skulle dø i kveld

[mariaflyfly]

Forstår jeg deg slik at du gjerne skulle ha hatt dem der hos deg da hun døde - men at ingen av dem ønsket det?

Jeg synes ikke du kan forvente at de skulle være der. Et dødsfall er spesielt - og dersom de ikke hadde så nært forhold til henne (du skrev at i alle fall en av dem ikke besøkte henne) - så var vel ikke det naturlig for dem.

Jeg for min del er veldig glad for at jeg var tilstede da farmor døde. Det var en sterk opplevelse, som jeg har tatt godt vare på disse ti årene.

''Jeg synes ikke du kan forvente at de skulle være der. Et dødsfall er spesielt - og dersom de ikke hadde så nært forhold til henne (du skrev at i alle fall en av dem ikke besøkte henne) - så var vel ikke det naturlig for dem.''

Sånn tenker jeg også. Et dødsfall kan oppleves som både svært dramatisk og helt udramatisk. Det er ikke alle som ønsker å være med på dette.

''Jeg for min del er veldig glad for at jeg var tilstede da farmor døde. Det var en sterk opplevelse, som jeg har tatt godt vare på disse ti årene.

''

Jeg var også til stede da begge mine besteforeldre døde. Med morfar opplevde jeg det som dramatisk og stressende, selv om han døde hjemme i sitt eget hus. Jeg kom ilende da Mormor ringte meg da han sank sammen i stolen sin, og han pusta fortsatt da jeg kom. Det var lange minutter før ambulansen kom, og jeg skulle roe ned Mormor samtidig som jeg skulle holde huet kaldt.

Da Mormor døde året etter, skjedde dette helt udramatisk på sykehuset. Jeg satt hos henne mens hun sovna inn, og følte at jeg hadde flinke slik rundt meg som visste hva de gjorde og hva som foregikk. Det var en mannlig sykepleier tilstede i rommet etter ønske fra meg, han holdt seg helt diskret i bakgrunnen. Også hadde jeg broren min der, samt ei filletante. I ettertid er jeg glad for at jeg var med på dette.

[Dorthe]

Forstår jeg deg slik at du gjerne skulle ha hatt dem der hos deg da hun døde - men at ingen av dem ønsket det?

Jeg synes ikke du kan forvente at de skulle være der. Et dødsfall er spesielt - og dersom de ikke hadde så nært forhold til henne (du skrev at i alle fall en av dem ikke besøkte henne) - så var vel ikke det naturlig for dem.

Jeg for min del er veldig glad for at jeg var tilstede da farmor døde. Det var en sterk opplevelse, som jeg har tatt godt vare på disse ti årene.

Begge de to eldste har hatt et nært forhold til mora mi og besøkte besteforeldrene når de bodde hjemme begge to. De fortsatte å besøke faren min og dattera mi stakk innom mora mi en gang i bland.

Jeg skulle gjerne hatt noen der da hun døde. Det tok 23 timer og var det fryktelig slitsomt å ikke ha noen å bytte litt på med og ingen å¨snakke med om det som skjedde og jeg var redd. Jeg hadde aldri opplevd å se noen dø før, faren min døde hjemme i stua, enkelt og greit mens han rullet seg en røyk. Ikke turte jeg å gå hjem heller for jeg visste hun kunne dø hvert øyeblikk.

Dattera mi sier i etterkant at de ansatte burde ha v'ært der sammen med meg, men siden ingen snakket norsk der heller så hadde ikke det hjulpet noe særlig. Ser ut til at ansatte blir litt avstumpet i forhold til døden når de jobber slike steder, det gjelder nok dattera mi også.

[Mrs D]

Jeg vet i alle fall hvem jeg ville tilbragt de timene sammen med. :-)

[hidi, the scorpion]

Jeg vet i alle fall hvem jeg ville tilbragt de timene sammen med. :-)

Med MEG;)))

[Mrs D]

Med MEG;)))

Nå er jeg litt sent ute medsvaret, men ... tja, hvorfor ikke? Hehe