hva skjer?

[Gjest merkelige greier]

Jeg har en hobby som ligner veldig på jobben min. Jeg får faktisk bittelitt betalt for å drive med hobbien. Denne hobbien har vært altoppslukende i sikkert 25 år.

Jeg har vært med å gjort det slik at dette som jeg holder på med er blandt topp 3 i Norge.

Jeg har vært hyper engasjert og dette har vært til stor inspirasjon i jobben.

Nå har entusiasmen og engasjementet dabbet litt gradvis de siste årene, men nå i år fines det ingen gnist igjen. Jeg vil forsvinne når folk skryter av oss, jeg vil forvinne når folk henvender seg til meg ang dette og jeg skulle så inderlig gjerne hoppa av!

Jeg liker fortsatt selve jobben min, men alt det denne fører med seg av møter og kontakt med kolleger gir meg en slags merkelig følelse. Det kjennes ut som om det er en stram klo rundt bringa og det kjennes ut som om jeg ha ren diger stein i magen.

Hvordan kan jeg komme ut av dette og finne tilbake til entusiasmen ? Går det an?

[Gjest Niccola]

Er det slik at du har funnet andre interesser? Eller har du mistet interessen for andre ting også?

[Gjest Shunyata]

Denne flammen din av entusiasmen har brent ferdig...

Du er "utlært" på ditt område...nå er det meningen du skal brenne for noe annet...

[Gjest merkelige greier]

Er det slik at du har funnet andre interesser? Eller har du mistet interessen for andre ting også?

Jeg er interessert i ungene mine og jeg har det best når jeg er sammen med de. Ellers er det lite som gleder meg for tiden.

[Gjest merkelige greier]

Denne flammen din av entusiasmen har brent ferdig...

Du er "utlært" på ditt område...nå er det meningen du skal brenne for noe annet...

Hm... Du har sikkert rett. Jeg ønsker ikke lenger å bli identifisert med denne hobbien lenger, jeg ønsker bare å forsvinne, finne meg noe nytt.

[Gjest medisinert]

Jeg er interessert i ungene mine og jeg har det best når jeg er sammen med de. Ellers er det lite som gleder meg for tiden.

Er du kanskje deprimert? Jeg mistet gløden i forhold til min jobb da jeg var deprimert. Etter å ha fått behandling som virker skjønner jeg ikke hvorfor jeg trodde jobben fikk skylda. Jeg stortrives jo.

[Liliaceae]

For meg høres det ut som du kan ha godt av å gjøre noe annet. Kanskje interessen og entusiasmen kan komme tilbake etter en pause?

[Gjest Niccola]

Hm... Du har sikkert rett. Jeg ønsker ikke lenger å bli identifisert med denne hobbien lenger, jeg ønsker bare å forsvinne, finne meg noe nytt.

Når du skrive at du ønsker å forsvinne, og at ingenting egentlig interesserer deg lenger, _kan_ det bety at du er på vei inn i en depresjon.

[Gjest mallet]

Jeg hadde en lignende opplevelse i forhold til noe jeg holdt på med i åtte år. "Alle" identifiserte meg med denne rollen, og det opptok veldig mye av bevisstheten min. Etter å ha tenkt over saken i et års tid og prøvd å finne tilbake gnisten, innså jeg at jeg rett og slett var ferdig med denne perioden i livet mitt. Jeg sluttet og lot andre krefter ta over, og har aldri angret siden.