Jeg trenger råd og hjelp!

[Gjest Fortvilet tre-barnsmamma]

Hei, jeg er en jente på 35 år og har tre barn på 11,9 og 11/2 år. De to eldste barna er fra et tidligere ekteskap med en psykopat. Jeg er nå gift med faren til den yngste sønnen min og han er depressiv og går på anitdepressive tabletter. Den første jula sønnen vår var et haltvt år gammel ble han borte i flere uker. Når krangel er oppstått går han og legger seg og sover og blåser i alt. Han tåler ikke stress og sier at "Han må ta medisiner for å bo hos oss" og " Jeg tar med meg sønnen min". Han kommer med konstante trusler som "Nå går jeg og så får du greie deg selv". Han kjører bil som en råtass og sier ofte "Jeg skulleønske jeg traff en trailer og døde" eller "Jeg hopper over verandaen og dør". Han kritiserer alle og spesielt mitt utseende, men virker selv perfekt overfor andre. Han har et forferdelig ordbruk.

Han gjentar til stadighet og fremhever at alt er ahns og ingenting er mitt. Han kaller ungene stygge ting. Han slo og brakk hånda i kjøleskapet i sinne. Han helte saft i hodet på meg og hiver mat på gulvet.

Vi har ikke hatt noe ekteskapelig forhold siden minste sønnen ble til. Han blåser i alt, tar ikke ansvar og hans viktigste oppgave er å straffe meg!

Min eldste sønn har AD/HD og han setter opp min sønn mot meg!

Når han er sint skjelver han i ansiktet og hele kroppen, og ettpå benekter han alt han har sagt og gjort.

Er det håp for oss?

[Gjest uplo]

Jeg vet ikke hva du vil høre, men jeg tror du først og fremst skal spørre deg selv om du vil ha det slik hvis du ser et år eller to fremover. Og ikke minst om du vil at barna skal ha det slik!

Mannen din trenger hjelp! Og spørsmålet er om du er i stand og har styrke nok til å gi ham den hjelpen han trenger. Du sier at han går på AD. Som du beskriver situasjonen tror ikke jeg at det er nok. Dere (han) trenger hjelp utenfra. Hvis du har mulighet til det vil jeg kanskje anbefale å ta kontakt med familievernkontoret. Der vil du få hjelp til å komme i gang. Du kan ev. også ta kontakt med psykolog/psykiater eller fastlegen din.

Håper det kan hjelpe deg litt på vei. Selv om du er glad i mannen, så ikke la han få ødelegge deg og barna!

[butte]

Her må du vere hard og bestemmt, du må tenke på deg selv og ikke minst barna som må oppleve alt dette her. Du får enten be han søke hjelp eller flytte ut, og truer han deg eller dine barn så kontakter du politiet! Du må ikke skåne han å tro at dette går over av seg selv, dette kan ende med forferdelse om du ikke gjør noe med det! Ønsker deg lykke til og stå på!

[Hawkwind]

Det er neppe noen god løsning for deg å holde på dette samlivet særlig lenge...ikke minst med tanke på at det her er snakk om 3 barn...men for deg vil det og være destruktivt å fortsette med dette samlivet.

Noe jeg regner med at du selv er klar over...innerst inne...

[Gjest swinging]

Jeg ble først forvirret da jeg leste inlegget ditt, for jeg klarte ikke skille mellom første og andre mann. For meg høres de ikke gode ut, noen av dem. Uansett hvilken diagnose din nåværende parntner har, så forsvarer ikke det en slik oppførsel i en familie med barn.

Les innlegget ditt selv, men "lat som" en annen har skrevet det. Kanskje ser du da at du lever i et forhold du ikke skal finne deg i. Du har ikke minst et ansvar ovenfor barna dine. Å vokse opp med en så utrygg voksen kan gi skader på dem.

Er han villig til å gå i terapi? Men uansett tror jeg at det er en tidkrevende prossess som dine barn ikke "har tid til" å vente på. Han får heller komme og bevise at han kan oppføre seg enn at barna blir de skadelidende mens han prøver å bli bedre.

Jeg forstår godt hvis tanken på å være alenemor igjen, til tre barn, skremmer deg. Søk all den hjelpen du kan, jeg tror det er den beste hjelpen du kan gi deg selv og barna dine.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Din nåværende mann har ikke bare depresjon, og det er ikke depresjonen som er problemet.

Han har mye av det din første mann hadde. Dette er en alvorlig personlighetsforstyrrelse med dessverre de negative sider dette har for sannsynligheten for positiv endring.

Vær svært nøye, tenk deg godt om og lytt til andres råd neste gang du velger.

Lykke til :-)