70% av overvekt hos barn skyldes gener

[Axcia]

''Hun er 10 år, 152 cm høy og veier rundt 60 kg. Har snakket med helsesøster om det, men hun mener det ikke er noen grunn til å slå alarm''

Det er det grunn til å slå alarm på.

Se her: Jeg har lagt inn din datters data i denne BMI-kalkulatoren for barn.

http://apps.nccd.cdc.gov/dnpabmi/Result.aspx?&dob=12/6/1999&dom=12/8/2009&age=120&ht=152&wt=60&gender=2&method=1

Datteren din ligger over 95 prosentilen. Altså har hun høyere BMI enn 95% av jentene på sin alder.

Klikk også på der det står " BMI-for-age Percentile Growth Chart.", så ser du det på en graf.

Jeg syns godt du kan si til datteren din at hun veier for mye. Da vil hun stole på deg senere også, hvis hun skulle komme til å bli undervektig (jeg så du var redd for Anoreksi).

At datteren din synes det er urettferdig at hun ikke får spise like mye som søsteren, må du bare svare henne på. Forklar henne at hun ikke tåler like mye mat som søstreren, slik at hun ikke tror du straffer henne når du holder henne igjen på matfronten.

''Det er det grunn til å slå alarm på.''

Veldig bra, Ulvinnen. Dette må behandles som et problem i forkant, slik at det ikke får utvikle seg til å bli et livslangt vektmareritt.

En 10-åring som ligger så høyt på skalaen, har sjeldent en lett framtid, hvis det ikke taes målrettede grep om tilværelsen.

[morsan]

Og hvor høy er du da? Jeg synes at en vekt i underkant er 50 kg hos en voksen kvinne er lite, men det kommer jo an på hvor høy du er.

Noen familier er høye, defor også mer vekt. Andre familier er lave, defor lavere vekt.

Det går egentlig ikke an å sammenligne et barn i vekst og en fullt utviklet ferdig voksen kvinne på den måten der. Dattera mi kommer fra en familie av høye folk, og er forventet å bli i underkant av 175 cm høy.

Så kommer vel du fra en familie hvor det ikke er vanlig for kvinner å bli så høye. Sånn er det.

Om vksne damer som veier ca 50 kg:

Jeg har en venninne som veier ca 47-48 kg, og som er kanskje rundt 155 cm høy. Hun er ikke "mager", men har en veldig smal og nett benbygning. En dame med "bredere" skjelett ville nok sett skrapa ut med den vekta.

[Lillemus]

''Men jeg skjønner at det er fryktelig vanskelig å holde igjen maten til sitt eget barn.''

Visst er det det, men må man, så må man. Jeg har selv en sønn med alt for stor appetitt. Han må begrenses, han klarer ikke det selv. Klart det gjør vondt i hjertet å si nei til barnet mitt når han står med tårer i øynene og sier at han er så sulten. Men det er bedre enn at han skal lide av overvekt.

Det er foreldrenes ansvar å regulere hvor mye barna spiser, ikke barna selv.

Jeg er i motsatt situasjon, dvs. den ene er helt normalvektig, men den andre prøver jeg å få i så mye kalorier jeg kan så han ikke skal bli undervektig, han er på grensa allerede. Men frisk og rask da, så jeg bekymrer meg egentlig ikke, det er bare at han har absolutt ingenting å gå på om han skulle bli syk. Heldigvis blir han veldig sjelden syk. )

[Gjest hoppla]

Slike kommentarer gjør meg bare sår og sur. Jeg avslutter her og nå.

(For hadde du lest hele tråden hadde du skjønt at jeg også skjønner det du sier her. Jeg er da ikke SÅ dum...)

Nå er du hårsår. Folk her inne prøver bare å gi deg råd om handling overfor datteren din. Personlig vil også jeg anbefale ikke å sette seg ned og håpe at dette går over. Alle disse ekstra kiloene datteren din har, må ha kommet som følge av noe. Altså må du fjerne den faktoren, og helst klare å reversere noe av det.

Det nytter ikke å stikke hodet i sanden. Datteren din vil bli takknemlig som voksen hvis du gjør noe nå.

[Lillemus]

Jeg er ikke "skikkelig tynn". Jeg er normal slank, med former. *forsvarer meg* ;p

Jeg syns bare det hørtes voldsomt ut at en tiåring veide så mye uten at helsesøster reagerte. Det var på ingen måte ment for å støte noen at jeg sammenlignet med meg selv. :0)

Jeg er enig med deg. Jeg er jo like høy som jenta og selv med kvinnelige former i massevis føler jeg meg langt fra vel med en vekt på 60 kg, føler at det eser ut på alle kanter. Jeg har jo speil også.

Så hvordan en jentunge på 10 år, uten kvinnelige former, føler seg med samme vekt kan jeg levende forestille meg! Og jeg synes også helsesøster her er nærmest konfliktsky og unnlater å gjøre jobben sin.

[....AV]

Det ligger jo selvfølgelig i genene. Men jeg tenker at det ikke nødvendigvis bare er anlegget for å legge på seg som ligger i genene. Selv om man bor i samme hus, spiser man ikke nødvendigvis det samme, kanskje det er vel så mye hva man liker som ligger i genene?

Selv har jeg to gutter, de har jo tilgang på den samme maten, men ettersom vi har relativt stort utvalg i mat hjemme, spiser de ganske forskjellig. Den ene er mer glad i søtsaker enn den andre. Den ene er mer glad i karbohydrater enn den andre. Den ene blir fortere mett enn den andre. Osv. Slik er det også med oss voksne, selv om vi har det samme til middag og samme utvalg av mat resten av dagen, spiser vi ikke helt likt i løpet av en dag.

Har man et barn som har anlegg for å legge på seg, må man ta ansvar og gjøre noe med det. Ikke bare ved å begrense matinntaket og inntaket av usunn mat, men ved å gi barnet en ballast for å velge sunn mat og mosjon resten av livet.

Forøvrig ville jeg nok ikke gjort forskjell på søsken selv om den ene ikke legger på seg. Selv om man ikke legger på seg, er det ikke bra for kroppen med kjeks, brus og sjokolade, så disse tingene kan man godt begrense for alle barna.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg er i motsatt situasjon, dvs. den ene er helt normalvektig, men den andre prøver jeg å få i så mye kalorier jeg kan så han ikke skal bli undervektig, han er på grensa allerede. Men frisk og rask da, så jeg bekymrer meg egentlig ikke, det er bare at han har absolutt ingenting å gå på om han skulle bli syk. Heldigvis blir han veldig sjelden syk. )

Jeg har (hatt) en av hver kategori. Datteren min lå lenge under en procentilen, og var mager. Jeg har klart å "feite henne opp" til å komme til femprosentilen. Nå er hun bare tynn (eller veldig slank), så jeg slapper litt mer av.

Hun var selvsagt svært lei av å bli stappet mat i. Hun ble aldri sulten selv, spiste bare når hun ble bedt om det. Men nå er hun heldigvis takknemlig. Jenta har fått matlyst, og merker at hun har mye mer energi og mer å gå på. Så det var verdt det!

Begge barna mine misunte den andre matmessig, så det er i det minste rettferdig ;-)

[Gjest En av hvert]

Det der er vel ikke akkurat heite nyheter, men selvfølgelig interessant.

Jeg har en av hver, altså den ene har arvet mine fedmegener mens den andre har arvet fars slanke kroppsgener. Vi løser dette med å gi begge bare litt av det usunne, for den naturlig slanke har heller ikke godt av mengder med sukker/fett.

Å si nei til usunn mat for ungene koster meg ingenting, det er vel heller da man er en god forelder som innser at man skal bedrive oppdragelse og ikke bare være "kul kompis".

[Gjest mora2]

Jeg er enig med deg. Jeg er jo like høy som jenta og selv med kvinnelige former i massevis føler jeg meg langt fra vel med en vekt på 60 kg, føler at det eser ut på alle kanter. Jeg har jo speil også.

Så hvordan en jentunge på 10 år, uten kvinnelige former, føler seg med samme vekt kan jeg levende forestille meg! Og jeg synes også helsesøster her er nærmest konfliktsky og unnlater å gjøre jobben sin.

Ja, jeg hadde slått alarm rimelig kjapt her... Helst i går...

[Orio]

Ja, det er sant det du sier der. Det er viktig å ha et sunt og balansert kosthold for alle parter i familien.

Men jeg har litt problemer med å nekte hun som har litt for mange kilo å ta en ekstra brødskive, kun to kjeks, osv. både når vi er hjemme og borte. Søstra spiser jo så mye hun vil, og når jeg prøver å sette grenser for det overvektige barnet oppleves det av henne som urettferdig. De er veldig nær hverandre i alder, bare ett år forskjell.

De spiser bare godterier og brus på lørdager, men det blir fort et par kaffebesøk også i uka hvor vi enten får besøk eller drar på besøk. Det er DA det altså er vanskelig å sette grenser.

Det er også vanskelig å være helt ærlig mot henne å si at jo faktisk, du er litt for stor jenta mi, så du må spise mindre. Hun har spurt meg om jeg synes hun er tykk.

Hun har Asperger syndrom, og etter hva jeg har lest så er det en stor andel av barn/ungdom med AS som utvikler anoreksi.

Og spesielt av den grunn vil jeg jo ikke "sette griller" i hodet på henne om at hun er for stor og tykk og må passe vekta. Jeg sier bare at folk er forskjellige. Alle kan ikke være like. Og selvfølgelig at jeg er glad i henne akkurat som hun er, at for meg er hun helt perfekt, osv.

Hun er 10 år, 152 cm høy og veier rundt 60 kg. Har snakket med helsesøster om det, men hun mener det ikke er noen grunn til å slå alarm.

Barna har en fast turdag i uka med faren sin. I tillegg går hun med AS til fysioterapeut og er ute med støttekontakt en gang i uka hvor de ofte gjør noe "fysisk" sammen, dvs bruker kroppen. Så følger hun gym og svømmetimer på skolen og er med på turer som skolen arrangerer.

Vet ikke egentlig hvorfor jeg skriver alt dette til deg, men hadde vel et behov for å "lufte meg" litt da, og du ble det tilfeldige "offeret", hehe ;-)

Forslag til å bedre situasjonen hennes mottaes med takk, både fra deg og andre her. (Hvis noen har giddet å lese dette da).

Jeg er veldig uenig med helsesøster, det er på tide å "slå alarm".

Hvorfor må du forskjellsbehandle det overvektige barnet? Det er da ingen grunn til at det normalvektige barnet skal spise søtsaker, brus og kjeks midt i uka heller. Begrens det til lørdager, og du kan godt begrense mengden da også.

Når det gjelder vanlig, sunn mat synes jeg ikke du skal sette begrensninger i mengde. De må få spise seg mette begge to. Men det er andre ting du kan gjøre, kreve at de spiser mer grønnsaker/frukt (og sørge for at de har noen favoritter tilgjengelig). Du kan kanskje lage sunnere middager, mindre fett og mer grønnsaker. Det er det ingen som tar skade av.

Nå rett før jul er det lite realistisk å tro at det blir store endringer i kostholdet. Ta en prat med begge jentene etter jul, og fortell at du har funnet ut at dere skal ha et sunnere kosthold. Ikke fokuser på vekt eller antyd at det er viktigere for den ene enn for den andre. Slutt å servere brus/kjeks/kaker når dere selv har kaffebesøk. Fortell de dere jevnlig er på besøk hos at dere har kuttet ut alt av søtsaker, også når dere er på besøk.

[Gjest Legg skylden på andre]

Det var nok dette svaret du ønsket å få. Så lett er det å legge skylden på alt annet enn litt for stort/feil matinntak.

Barna blir ikke tynnere om du legger skylden på genene.

Noen barn kan spise nesten alt uten å legge på seg, andre ikke. Det er du som foreldre som må finne ut av hva som er best for ditt barn, når det gjelder mengde mat og hva slags mat som bør inntas, uten at vekten skyter i været. Fysisk aktivitet er også ekstremt viktig.

[Gjest ikke fanatisk]

Det var nok dette svaret du ønsket å få. Så lett er det å legge skylden på alt annet enn litt for stort/feil matinntak.

Barna blir ikke tynnere om du legger skylden på genene.

Noen barn kan spise nesten alt uten å legge på seg, andre ikke. Det er du som foreldre som må finne ut av hva som er best for ditt barn, når det gjelder mengde mat og hva slags mat som bør inntas, uten at vekten skyter i været. Fysisk aktivitet er også ekstremt viktig.

Å sier du det? Det visste jeg liksom ikke fra før....

INGEN forstår meg likevel her inne, så jeg gir bare opp...

Godbye...

[Gjest ikke fanatisk]

Å sier du det? Det visste jeg liksom ikke fra før....

INGEN forstår meg likevel her inne, så jeg gir bare opp...

Godbye...

Goodbye, mener jeg. Jeg er sjuk, orker ikke mer.........