Fødsel

[Gjest Har forlovet meg]

Min svigerinne er gravid,og hun har sagt hele veien at hun vil ha meg med på fødselen. Hun ble gravid ganske tidlig i forholdet,og vi kjente ikke hverandre. "Du må være med,jeg vil ha deg med,du bare må". Jeg gav etter,det er en stor opplevelse å være med på en fødsel. Nå jeg angrer litt,men det er vel ingen vei utenom?

[Spirello]

Nei, det er vel ikke det.. hvorfor vil du ikke være med egentlig? Jeg hadde blitt veldig glad og beæret om noen ville hatt med meg på en så fantastisk og spesiell opplevelse! Du trenger jo ikke se at hodet kommer ut, bare holde henne i hånda og støtte henne. tenk at du er en av de første som får hilse på barnet! Tror det vil gi dere et spesielt bånd i fremtiden.. *misunnerlig*

[KaVa]

Skal ikke pappan være med?

Dersom du føler at det blir feil for deg, ville jeg forsiktig tatt det opp med hun som er gravid. Forklar henne at du synes det er litt skummelt, og at du er redd du ikke vil være til stor nytte - dersom det er det som er saken.

Når det er sagt: Som spirello sier - du trenger ikke å være "der nede" - du trenger ikke å se noe du ikke vil se - du kan godt holde deg ved mammans hodeende :-). Å være med på en fødsel kan være en stor og flott opplevelse.

[Gjest stå ved løftet ditt]

Nei, jeg synes ikke det er noen vei utenom når du har sagt ja.

Men jeg ville brukt tiden frem til fødselen til å snakke mye med barnefaren (og den gravide, selvsagt) slik at han forstår at han er en viktig (den viktigste) støttespiller, at du tilpasser deg hans rolle, at du er der men kan sitte på gangen når de klarer seg uten deg osv,

kanskje hun etterhvert i svangerskapet finer ut at det er mest naturlig at barnefaren er den viktigste å ha tilstede, og da er det fint at hun vet at du trekker deg tilbake når / hvis det ikke er behov for deg.

Man vet aldri når en fødsel setter i gang heller, og du kan være langt unna, det er helst barnefaren som må sette all reising osv på vent og værre tilgjengelig hele tiden også ganske lang tid før termin, selv fødte jeg fem uker før termin, og så lenge kan ikke en svigerinne sette hele livet på stand by. Så hun må gjøres trygg på at hun klarer fødselen uansett.

[Gjest Har forlovet meg]

Nei, jeg synes ikke det er noen vei utenom når du har sagt ja.

Men jeg ville brukt tiden frem til fødselen til å snakke mye med barnefaren (og den gravide, selvsagt) slik at han forstår at han er en viktig (den viktigste) støttespiller, at du tilpasser deg hans rolle, at du er der men kan sitte på gangen når de klarer seg uten deg osv,

kanskje hun etterhvert i svangerskapet finer ut at det er mest naturlig at barnefaren er den viktigste å ha tilstede, og da er det fint at hun vet at du trekker deg tilbake når / hvis det ikke er behov for deg.

Man vet aldri når en fødsel setter i gang heller, og du kan være langt unna, det er helst barnefaren som må sette all reising osv på vent og værre tilgjengelig hele tiden også ganske lang tid før termin, selv fødte jeg fem uker før termin, og så lenge kan ikke en svigerinne sette hele livet på stand by. Så hun må gjøres trygg på at hun klarer fødselen uansett.

Er det jeg tenker selv også,at når jeg har sagt jeg skal være med må jeg det. Jeg bor ganske langt fra dem,kommer til å reise dit en uke før termin.

[Gjest Har forlovet meg]

Skal ikke pappan være med?

Dersom du føler at det blir feil for deg, ville jeg forsiktig tatt det opp med hun som er gravid. Forklar henne at du synes det er litt skummelt, og at du er redd du ikke vil være til stor nytte - dersom det er det som er saken.

Når det er sagt: Som spirello sier - du trenger ikke å være "der nede" - du trenger ikke å se noe du ikke vil se - du kan godt holde deg ved mammans hodeende :-). Å være med på en fødsel kan være en stor og flott opplevelse.

Pappaen skal være med,men hun og både han er redd han dåner. Han tåler så lite. Er ikke det at jeg er redd heller,men føler at kjemien mellom meg og moren ikke stemmer helt. Men får gjøre det beste ut av det.

[Gjest Har forlovet meg]

Nei, det er vel ikke det.. hvorfor vil du ikke være med egentlig? Jeg hadde blitt veldig glad og beæret om noen ville hatt med meg på en så fantastisk og spesiell opplevelse! Du trenger jo ikke se at hodet kommer ut, bare holde henne i hånda og støtte henne. tenk at du er en av de første som får hilse på barnet! Tror det vil gi dere et spesielt bånd i fremtiden.. *misunnerlig*

Du har rett i alt det du skriver,det vil nok bli en stor opplevelse.

[KaVa]

Pappaen skal være med,men hun og både han er redd han dåner. Han tåler så lite. Er ikke det at jeg er redd heller,men føler at kjemien mellom meg og moren ikke stemmer helt. Men får gjøre det beste ut av det.

Da er det viktigste at du, pappan og mamman blir enige i hvilken rolle du skal ha. Kanskje er pappan sterkere enn du tror, når han MÅ. :-)

[Gjest mora2]

Oi, det er ikke bare å trekke seg heller.. Hvertfall ikke om du er eneste som skal være med...

Jeg må si jeg syns du er utrolig heldig som får lov å bli med på en så fantastisk opplevelse! Skulle ønske det var meg. :0)

[Gjest Har forlovet meg]

Oi, det er ikke bare å trekke seg heller.. Hvertfall ikke om du er eneste som skal være med...

Jeg må si jeg syns du er utrolig heldig som får lov å bli med på en så fantastisk opplevelse! Skulle ønske det var meg. :0)

Får tenke som deg :-) Har gledet meg da,men har fått litt kalde føtter sikkert. Går nok bra og det blir en opplevelse for livet.

[Gjest Mirakelet]

Kjenner hun ingen andre? Hva med barnefaren?

Hvorfor vil du plutselig ikke være med?

[Gjest Har forlovet meg]

Kjenner hun ingen andre? Hva med barnefaren?

Hvorfor vil du plutselig ikke være med?

''Kjenner hun ingen andre? Hva med barnefaren? Hvorfor vil du plutselig ikke være med?''

Er meg hun stoler mest på,barnefaren skal være med. Kommer til å være med,men grunnen til at jeg tviler er kalde føtter,pluss at jeg har mye her hjemme. Må reise et stykke å være borte fra familien en stund for å være med,men de klarer seg vel.

[morsan]

Pappaen skal være med,men hun og både han er redd han dåner. Han tåler så lite. Er ikke det at jeg er redd heller,men føler at kjemien mellom meg og moren ikke stemmer helt. Men får gjøre det beste ut av det.

er det du som er gravid og har tråd om det samme på graviditetsforum?

[Gjest Har forlovet meg]

er det du som er gravid og har tråd om det samme på graviditetsforum?

Nope,det er det ikke. Har fått de barna jeg skal ha jeg.

[Gjest navnløs i dag]

er det du som er gravid og har tråd om det samme på graviditetsforum?

Nei, vi er ikke samme person, men jeg kom på å spørre om det på Gravidforum da jeg så dette spørsmålet

[morsan]

Nei, vi er ikke samme person, men jeg kom på å spørre om det på Gravidforum da jeg så dette spørsmålet

:-)