Hva er egentlig brukemedvirkning?

[Gjest brukermedvirkning]

Snakkes så mye om i helsevesenet....kan noen noe om dette?

[filiokus81]

At du som pasient/bruker har rett til å medvirke til egen behandling, og også kunne være en av beslutningstakerne der det er forsvarlig. Du skal få velge mellom likeverdige behandlingsalternativer, f.eks.

Vi beveger oss vekk fra "vi vet hva som er best for deg" tanken, og nærmer oss "du kjenner deg selv best".

)

[Gjest teori og praksis er to ting]

At du som pasient/bruker har rett til å medvirke til egen behandling, og også kunne være en av beslutningstakerne der det er forsvarlig. Du skal få velge mellom likeverdige behandlingsalternativer, f.eks.

Vi beveger oss vekk fra "vi vet hva som er best for deg" tanken, og nærmer oss "du kjenner deg selv best".

)

''Vi beveger oss vekk fra "vi vet hva som er best for deg" tanken, og nærmer oss "du kjenner deg selv best"''

Ihvertfall i teorien

[Gjest drulle]

http://no.wikipedia.org/wiki/Brukermedvirkning

[Gjest medvirke, ikke bestemme]

''Vi beveger oss vekk fra "vi vet hva som er best for deg" tanken, og nærmer oss "du kjenner deg selv best"''

Ihvertfall i teorien

Problemet med brukermedvirkning som begrep er at brukeren lett tror at det er h*n som skal avgjøre hva som skal skje. Det er ikke tilfelle. Av og til vil brukerens innspill veie så tungt at det faktisk blir sånn, men av og til må både medisinske, praktiske og økonomiske hensyn sette brukerens innspill til side.

[Gjest Nilje]

At du som pasient/bruker har rett til å medvirke til egen behandling, og også kunne være en av beslutningstakerne der det er forsvarlig. Du skal få velge mellom likeverdige behandlingsalternativer, f.eks.

Vi beveger oss vekk fra "vi vet hva som er best for deg" tanken, og nærmer oss "du kjenner deg selv best".

)

''Vi beveger oss vekk fra "vi vet hva som er best for deg" tanken, og nærmer oss "du kjenner deg selv best"''

Men det innebærer at pasienten faktisk vet best selv. Vet man alltid best selv? Kan et annet behandlingstilbud være best på lengre sikt, selv om det ikke føles slik på kort sikt?

[Gjest trist jente]

For meg betyr det at brukeren selv skal ta mer aktiv del i behandlingen. Ikke bare bli fortalt at nå gjør vi det slik dette er best for deg. Brukeren skal få informasjon, være med på beslutninger og kunne komme med forslag. Det er til syvende og sist den profesjonelle som sitter med det avgjørende ord, men brukerens synspunkter skal høres og legges vekt på.

Varier nok ganske mye hvordan dette fungerer i praksis, og er jo også veldig stor forskjell på pasienter.

Noen fungerer godt og kan tenke hva som vil være konstruktiv behandling. Mens andre, kan ha et lavere funskjonsnivå og dermed bli hørt i mindre grad, dersom man feks tenker at de mangler innsikt i eget sykdomsbilde.

[Gjest trist jente]

''Vi beveger oss vekk fra "vi vet hva som er best for deg" tanken, og nærmer oss "du kjenner deg selv best"''

Men det innebærer at pasienten faktisk vet best selv. Vet man alltid best selv? Kan et annet behandlingstilbud være best på lengre sikt, selv om det ikke føles slik på kort sikt?

Jeg tror absolutt det finnes situasjoner der pasienten ikke vet best selv og andre bør ta beslutninger. Da mener jeg pasienten bør informeres så godt som mulig om grunnlag for valg av behandling.

For å komme med et ytterpunkt - er man aktiv suicidal og virkelig vil ta livet sitt vil man ikke si ja til innleggelse eller til noe som vil forhindre en fra å ta livet sitt (som oftest). Da må behandlere overstyre pasienten.

[Gjest Nilje]

Jeg tror absolutt det finnes situasjoner der pasienten ikke vet best selv og andre bør ta beslutninger. Da mener jeg pasienten bør informeres så godt som mulig om grunnlag for valg av behandling.

For å komme med et ytterpunkt - er man aktiv suicidal og virkelig vil ta livet sitt vil man ikke si ja til innleggelse eller til noe som vil forhindre en fra å ta livet sitt (som oftest). Da må behandlere overstyre pasienten.

Men hva med anorektikere og andre som er svært syke av spiseforstyrrelser. er de i stand til å vite hva som er den beste behandlingen for dem? Det er en forskjelll mellom hva som er mest behagelig terapiform, og hva som ikke er det men som likevel skaper gode resultater.

gjelder denne brukermedvirkningen bare psykiatri eller kan den gjelde i somatisk medisin også?

[Gjest trist jente]

Men hva med anorektikere og andre som er svært syke av spiseforstyrrelser. er de i stand til å vite hva som er den beste behandlingen for dem? Det er en forskjelll mellom hva som er mest behagelig terapiform, og hva som ikke er det men som likevel skaper gode resultater.

gjelder denne brukermedvirkningen bare psykiatri eller kan den gjelde i somatisk medisin også?

Spiseforstyrrede er ikke en ensartet gruppe. Noen anorektikere/bulimikere vet at de er syke og ønsker hjelp. Da kan de ha mange gode forslag selv på hva som kan hjelpe for akkurat seg selv. Mange har en sykdomsinnsikt, forstår at de er syke men finner ikke veien ut uten hjelp.

Noen synes det er tryggere at andre overtar ansvaret og bestemmer over maten, at det da blir lettere å spise siden en ikke har valgt det selv. Mens det for andre er riktig og viktig å ha mer kontroll og styring over behandlingen.

Det tar ofte lang tid før man innser at man har et spiseproblem, og går det for langt må andre overta kontrollen. Det kan være fare for livet både ved anoreksi og bulimi selv om man ikke ser ut som en konsentrasjonsleirfange. Er man ikke selv enig at man har et problem og det er fare for liv og helse må noen gripe inn selv om det er mot pasientens ønske.

[cecily]

''Vi beveger oss vekk fra "vi vet hva som er best for deg" tanken, og nærmer oss "du kjenner deg selv best"''

Men det innebærer at pasienten faktisk vet best selv. Vet man alltid best selv? Kan et annet behandlingstilbud være best på lengre sikt, selv om det ikke føles slik på kort sikt?

Det er også noe som heter informert samtykke. Pasienten har krav på å få tilstrekkelig informasjon til å samtykke i behandling eller velge den bort til fordel for en annen.

[filiokus81]

''Vi beveger oss vekk fra "vi vet hva som er best for deg" tanken, og nærmer oss "du kjenner deg selv best"''

Men det innebærer at pasienten faktisk vet best selv. Vet man alltid best selv? Kan et annet behandlingstilbud være best på lengre sikt, selv om det ikke føles slik på kort sikt?

Legg merke til at jeg skrev "velge mellom to likeverdige behandlingsalternativer". I det ligger det at der det ene er klart bedre enn det andre vil pasienten få dette presentert som løsningen. Å dytte store beslutninger over på pasienter uten fagkompetanse til å fullt ut forstå konskevensene av sine valg kan også bli veldig galt, og det er viktig at lege/annet helsepersonell fremhever hva som er mest ønskelig og hvorfor.