Arbeidsavklaringspenger fra 1. mars

[Gjest trutte]

Beklager å måtte spørre igjen, men hva er det for krav som stilles på den nye stønaden - utenom å svare på 5 spørsmål og sende meldekort hver 2. uke - som du ikke allerede har i dag?

(Jeg går på rehabilitering, og for meg blir det ingen endringer i kravene - så jeg spør fordi jeg ikke vet.)

Kanskje du bør sette deg litt mer inn i hva arbeidsavklaringspenger krever av den som skal motta denne stønaden? For deg blir det ikke store endringen fordi du er under rehabilitering og nicket ditt tyder på at du er langt friskere enn det jeg er i nærheten av å være.

Jeg har ingen ønsker om å utbrodere hva jeg lider av her inne for å forklare hvor liten mestringsevne jeg har i det daglige. Jeg sier at dette trolig "tvinger" meg over i varig ufør og at det faktisk er litt vondt. Det blir selvsagt jeg som skal bearbeide den følelsen av at jeg har tapt, inntil videre.

[Gjest Under rehabilitering - snart frisk?!]

''At noen vil trøble i starten er nok så, men det er særdeles enkle spørsmål på kortet, så jeg tror at 99,99 % av brukerne vil greie dette selv i løpet av kort tid. Det er jo begrenset hvor vanskelig det kan være å svare ja eller nei på om man har jobbet, vært på ferie osv. Tror du ikke?''

Med tanke på hvor uhorvlig mange som faktisk ikke klarer det den dag i dag, så tror jeg slett ikke 99,99% av brukerne vil klare det slv fremover heller.

Høres svært merkelig ut.

Hva er det folk sliter med, da? Spørsmålene er jo av ja/nei-typen, og det er 5 spørsmål om jeg husker riktig. Hvor vanskelig kan det bli?

De som sliter med dette - betaler de regninger selv? Har de minibankkort?

[Gjest trist jente]

Neida, "psykiatrien" er et begrep som favner mye, men de som får livet helt ødelagt av å svare ja eller nei på 5 spørsmål havner muligens omtrent i samme "sekken" innenfor begrepet.

(Forøvrig så jeg tråden din på trygdeforum nå, beklager at jeg ikke fikk det med meg da du skrev den.)

Du hadde ingen forutsetninger for å vite om den tråden så det går helt greit.

Følte meg bare veldig stemplet, og dette er et veldig ømt punkt. For jeg VIL virkelig jobbe, men er ikke i stand til det. Det er mange grunner at meldekort og andre krav blir for vanskelig.

[Gjest Under rehabilitering - snart frisk?!]

Kanskje du bør sette deg litt mer inn i hva arbeidsavklaringspenger krever av den som skal motta denne stønaden? For deg blir det ikke store endringen fordi du er under rehabilitering og nicket ditt tyder på at du er langt friskere enn det jeg er i nærheten av å være.

Jeg har ingen ønsker om å utbrodere hva jeg lider av her inne for å forklare hvor liten mestringsevne jeg har i det daglige. Jeg sier at dette trolig "tvinger" meg over i varig ufør og at det faktisk er litt vondt. Det blir selvsagt jeg som skal bearbeide den følelsen av at jeg har tapt, inntil videre.

Beklager, mente ikke å støte deg. Jeg har selvfølgelig lest på NAV sine sider, men jeg greier ikke å finne noen store endringer bortsett fra det med meldekortene.

Men du, hvis du er så dårlig at du ikke mestrer hverdagen i dag, så er det vel ikke nødvendigvis slik at varig ufør er noen dårlig løsning? Skjønner at det er sårt å måtte endre tankesettet, men som menneske er du jo fortsatt den samme. :-)

Og nei, jeg vil aldri kunne gå tilbake til den jobben jeg hadde før, og det er slett ikke sikkert at jeg kan jobbe 100 % mer. Det tar jeg når den tid kommer, for meg er hovedfokuset nå å få hverdagen til å fungere og når jeg klarer det, så er jeg i mitt hode frisk.

[Gjest Under rehabilitering - snart frisk?!]

Du hadde ingen forutsetninger for å vite om den tråden så det går helt greit.

Følte meg bare veldig stemplet, og dette er et veldig ømt punkt. For jeg VIL virkelig jobbe, men er ikke i stand til det. Det er mange grunner at meldekort og andre krav blir for vanskelig.

Men hvilke andre krav stilles etter 1. mars som ikke allerede stilles i dag? Det greier jeg ikke å få tak i, selv om jeg leser til øyet blir både vått og rødt...

[Gjest trutte]

Beklager, mente ikke å støte deg. Jeg har selvfølgelig lest på NAV sine sider, men jeg greier ikke å finne noen store endringer bortsett fra det med meldekortene.

Men du, hvis du er så dårlig at du ikke mestrer hverdagen i dag, så er det vel ikke nødvendigvis slik at varig ufør er noen dårlig løsning? Skjønner at det er sårt å måtte endre tankesettet, men som menneske er du jo fortsatt den samme. :-)

Og nei, jeg vil aldri kunne gå tilbake til den jobben jeg hadde før, og det er slett ikke sikkert at jeg kan jobbe 100 % mer. Det tar jeg når den tid kommer, for meg er hovedfokuset nå å få hverdagen til å fungere og når jeg klarer det, så er jeg i mitt hode frisk.

Du støter meg i grunnen ikke, det er mer at det pirkes i noe som er vondt og sårt igjen og igjen når man har havnet i denne situasjonen. Det eneste jeg ønsker meg er bedre helse og bedre funksjonalitet og håpet om det har jeg hatt.

Nå ser det ut til at varig ufør blir min "tittel" og det klinger ikke godt, hvis du skjønner? Det er som du sier ikke nødvendigvis noen dårlig løsning og trolig den eneste. Men nå er det jeg har kjempet i mot med det lille jeg har av krefter, et faktum. Jeg hadde det likedan følelsesmessig når jeg måtte si opp jobben etter et års sykemelding og gikk over på medisinsk rehabilitering. Jeg hadde det ennå vaskeligere når jeg gikk fra medisinsk til tidsbegrenset ufør. Det føles nå som om jeg rykker ned ennå en "grad" på rangstigen og det var ikke den veien det skulle gå.

Som menneske er jeg fortsatt den samme, og mye av egenverd måles i nettopp hvor stor grad jeg fungerer. Nå føler jeg det blir satt til 0. Det er vondt å forholde seg til akkurat det.

Jeg ønsker deg lykke til med å nå målet ditt om å bli frisk og arbeidsfør

[Gjest trist jente]

Men hvilke andre krav stilles etter 1. mars som ikke allerede stilles i dag? Det greier jeg ikke å få tak i, selv om jeg leser til øyet blir både vått og rødt...

Jeg har ikke finlest artikkelen, men jeg har TU og for meg blir det ganske store endringer.

Meldekortene er ên ting¨. Når du har lest det jeg skrev på trygdeforumet så forstår du kanskje at det er problematisk selv om det for andre kan virke veldig enkelt?

Et kriterie for å motta arbeidsavklaringspenger er at man må jobbe aktivt for å vende tilbake til arbeidslivet. (jeg vet ikke hvor dette står, men NAV har sagt det på tlf, lege har nenvt det, samt psykologen min - så er rimelig sikker på at det stemmer). NAV godtar ikke i min sak at fokus på behandling er beste måten jeg kan jobbe aktivt for å kunne komme i jobb igjen.

Dette er bare noen av endringene det medfører for meg, men har ikke lyst til å brette ut alt her.

[Gjest trist jente]

Jeg vet at jeg kan "si opp" varig ufør", men det er allikevel noe sårt ved å kaste inn håndkleet i forhold til noe man har kjempet for å unngå. Jeg liker ikke betegnelsen varig ufør. Jeg skal i et møte med både NAV og lege i januar, så får vi se hvilken vei det bærer. Legen mener varig ufør er det det bør søkes om.

Takk for forståelse

Jeg er i akkurat samme situasjon (bortesett fra avtalt møte med NAV )

Det er et stempel med varig, synes det er ille nok med TU. Men jeg klarer ikke den nye ordningen, det sier alle mine behandlere. Det blir for mye press og stress.

Jeg kaster veldig motvillig inn håndkleet jeg også - og søker om varig antageligvis. Må da bare tenke at det heter varig, men det er ikke varig.

[Gjest trist jente]

Høres svært merkelig ut.

Hva er det folk sliter med, da? Spørsmålene er jo av ja/nei-typen, og det er 5 spørsmål om jeg husker riktig. Hvor vanskelig kan det bli?

De som sliter med dette - betaler de regninger selv? Har de minibankkort?

Dette var virkelig støtende og nedlatende synes jeg.

At man må nesten være umyndiggjort og uten bankkort for å ikke klare meldekort - hvis det var en spøk var den særdeles dårlig. Hva er egentlig vitsen med en slik kommentar?

Det er greit at du ikke forstår at bla meldekort kan være vanskelig (det virker ihvertfall ikke som du forstår det)

[Gjest trutte]

Jeg er i akkurat samme situasjon (bortesett fra avtalt møte med NAV )

Det er et stempel med varig, synes det er ille nok med TU. Men jeg klarer ikke den nye ordningen, det sier alle mine behandlere. Det blir for mye press og stress.

Jeg kaster veldig motvillig inn håndkleet jeg også - og søker om varig antageligvis. Må da bare tenke at det heter varig, men det er ikke varig.

Vi får bare la oss "stemple" trist jente, men forsøke å bære hodet høyt Vi får innse at vi har midlertidige begrensninger, selv om vi kanskje havner over i en stønad med varig som "fornavn".

[Gjest Under rehabilitering - snart frisk?!]

Dette var virkelig støtende og nedlatende synes jeg.

At man må nesten være umyndiggjort og uten bankkort for å ikke klare meldekort - hvis det var en spøk var den særdeles dårlig. Hva er egentlig vitsen med en slik kommentar?

Det er greit at du ikke forstår at bla meldekort kan være vanskelig (det virker ihvertfall ikke som du forstår det)

Beklager om det oppfattes som nedlatende, men ærlig talt: Hvis man mener seg i stand til å ha en jobb, så kan ikke dette med meldekortene være vanskeligere enn at det er overkommelig. Da snakker jeg om vanlig, ordinært lønnet arbeid. Og klarer man å bruke bankkort med pin, betale regninger og gjøre annet mer "komplisert" tankearbeid, så klarer man også å svare ja/nei på 5 spørsmål.

Greier man derimot ikke dette med meldekort, så er det en ærlig sak, det, men da er man vel i kategorien ufør.

[Gjest Under rehabilitering - snart frisk?!]

Jeg har ikke finlest artikkelen, men jeg har TU og for meg blir det ganske store endringer.

Meldekortene er ên ting¨. Når du har lest det jeg skrev på trygdeforumet så forstår du kanskje at det er problematisk selv om det for andre kan virke veldig enkelt?

Et kriterie for å motta arbeidsavklaringspenger er at man må jobbe aktivt for å vende tilbake til arbeidslivet. (jeg vet ikke hvor dette står, men NAV har sagt det på tlf, lege har nenvt det, samt psykologen min - så er rimelig sikker på at det stemmer). NAV godtar ikke i min sak at fokus på behandling er beste måten jeg kan jobbe aktivt for å kunne komme i jobb igjen.

Dette er bare noen av endringene det medfører for meg, men har ikke lyst til å brette ut alt her.

''Et kriterie for å motta arbeidsavklaringspenger er at man må jobbe aktivt for å vende tilbake til arbeidslivet.''

Ja, men slik er det jo på de tre ytelsene i dag også...

[tusseline]

Du, nå tror jeg du overdriver betydningen av meldekortene, altså.

Hvis det er innsending av meldekort hver 2. mandag som velter hele livet til et menneske, så er det vel ingen tvil om at vedkommende er varig svekket og dermed ikke har noen utsikt til å kunne overhode jobbe igjen.

Majoriteten av de som går på rehabiliteringspenger, attføring eller er tidsbegrenset uføre er da ikke så skjøre persilleblad at de ikke klarer å ta innover seg en ting som å si fra om de har jobbet eller ei siste 2 uker.

I forhold til dette med å aktivt gjøre noe for å komme tilbake til arbeidslivet, så er det da ingen forskjell på arbeidsavklaringspenger og de ordningene vi har i dag. Alle ordningene i dag er lagt opp ut fra at man er syk i en periode, ikke for evig. Og også i dag må man jo gjøre noe aktivt for å bli frisk, både på rehabilitering, attføring og tidsbegrenset ufør.

Kunne være interessant å høre hva psykiatrien sier om det du hevder, nemlig at dette med meldekortene kan bli så belastende for så mange at de havner i evig uføretrygd av det.

Jeg er helt enig med "trist jente" når det gjelder dette med at meldekortene faktisk kan bli en (for) stor belastning for mange.

[Gjest Under rehabilitering - snart frisk?!]

Jeg er helt enig med "trist jente" når det gjelder dette med at meldekortene faktisk kan bli en (for) stor belastning for mange.

Men vil du da si at et menneske - som synes meldekortene er så vanskelig - er i stand til å være i jobb?

[tusseline]

Jeg mener at dette er et kjempeskritt tilbake for de som er langtidssyke. Det å skulle sende inn meldekort når man er på rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset ufør - jeg ser ikke helt poenget. For de som er syke, kan dette gi en følelse av å ikke få aksept for at man faktisk er syk. Hvorfor skal man melde inn at man ikke jobber når man ikke er i stand til å jobbe for en lang, lang periode - og både legen og nav vet dette? Det har jeg problemer med å skjønne.

[tusseline]

Men vil du da si at et menneske - som synes meldekortene er så vanskelig - er i stand til å være i jobb?

Det er ikke alle som er på rehabilitering som er i stand til å være i jobb. De som er på tidsbegrenset ufør, ER ikke i stand til å være i jobb.

Ut i fra det jeg leser virker det på meg som du vet lite om mennesker som virkelig er syke. No offence

[Gjest trutte]

Beklager om det oppfattes som nedlatende, men ærlig talt: Hvis man mener seg i stand til å ha en jobb, så kan ikke dette med meldekortene være vanskeligere enn at det er overkommelig. Da snakker jeg om vanlig, ordinært lønnet arbeid. Og klarer man å bruke bankkort med pin, betale regninger og gjøre annet mer "komplisert" tankearbeid, så klarer man også å svare ja/nei på 5 spørsmål.

Greier man derimot ikke dette med meldekort, så er det en ærlig sak, det, men da er man vel i kategorien ufør.

''Greier man derimot ikke dette med meldekort, så er det en ærlig sak, det, men da er man vel i kategorien ufør.''

Det er jo det vi har vært, vi som har mottatt stønaden tidsbegrenset ufør. Er det så vanskelig å forstå at vi som er tidsbegrensede uføre faktisk er det fordi mange av oss ikke er i stand til det du og andre anser som helt naturlig å mestre? Nå skal vi over i en ordning som krever aktiv egeninnsats i forhold til å finne veien tilbake til arbeidslivet. Det er vel og bra for de som er der, men de burde kanskje i utgangspunktet vært under yrkesrettet attføring og ikke tidsbegrenset ufør i utgangspunktet.

Nå skal imidlertid vi som er tidsbegrenset uføre skrive CV'er som skal ligge tilgjengelig på nettet, delta aktivt i veien tilbake til arbeidslivet gjennom møter med NAV, sende meldekort etc etc. For mange av oss er dette svært vanskelig og stressende, noe som igjen gjør oss sykere.

I følge linken trist jente la ut, står det at innføringen vil kunne gi avklaring i forhold til varig ufør. I mine øyne er det jo å arbeide i motsatt retning av det man ønsker, flere tilbake i arbeidslivet. Man fører i stedet de som mottar stønaden tidsbegrenset ufør i dag, rett over i varig uførhet.

Jeg snakker for meg selv nå, og for meg føles veien tilbake til arbeidslivet kortere i dag som tidsbegrenset ufør, enn om jeg skulle bli varig ufør. Nå sies det at det skal tas hensyn til i hvilken grad man er syk ved denne gjennomføringen i forhold til krav du skal oppfylle. Vi får håpe det vil fungere slik i praksis.

[Gjest trutte]

Jeg mener at dette er et kjempeskritt tilbake for de som er langtidssyke. Det å skulle sende inn meldekort når man er på rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset ufør - jeg ser ikke helt poenget. For de som er syke, kan dette gi en følelse av å ikke få aksept for at man faktisk er syk. Hvorfor skal man melde inn at man ikke jobber når man ikke er i stand til å jobbe for en lang, lang periode - og både legen og nav vet dette? Det har jeg problemer med å skjønne.

Jeg forstår heller ikke dette her. Kanskje de tror de kan gi oss en viss følelse av friskhet ved at vi hver 14. dag melder i fra at vi fortsatt er for syke til at vi ikke har arbeidet de siste 14 dagene?

[ariadne]

Jeg vil anta at meldekortene leses maskinelt. Jeg håper inderlig det er et felt som kan fylles ut som tvinger dem til å behandle dem manuelt. Der skal jeg annenhver uke skrive varianter av "jeg er fortsatt ikke helbredet fra min uhelbredelige kreftsykdom".

[tusseline]

Jeg forstår heller ikke dette her. Kanskje de tror de kan gi oss en viss følelse av friskhet ved at vi hver 14. dag melder i fra at vi fortsatt er for syke til at vi ikke har arbeidet de siste 14 dagene?

Tja, si det....?

Jeg har heller ikke skjønt dette med at man skal være tilgjengelig som arbeidssøker i denne prosessen. Stemmer dette? Hva med de som er på rehabilitering og faktisk har en jobb - som de er for syk til å være på?