Anser du deg selv som "vellykket"?

[løvinne71]

da tenker jeg med hensyn til økonomi, jobb, familie, "luksus" etc..

Isåfall hvorfor / hvorfor ikke?

Og hvem sammenligner du deg evt med??

[jubalong70]

Hmmm - godt spørsmål.

Jo, jeg vil vel tro jeg er ganske vellykket. Jeg har en velfungerende familie, et ekteskap med en mann jeg vet elsker meg og som jeg elsker.

Økonomien er trygg, takket være mannen min og hans jobb. Jeg er student og synes det er godt å kunne utfordre meg på den måten. Gleder meg til å finne en ny jobbidentitet om noen år

Hvem jeg sammenligner meg med?

Tja, samfunnet generelt kanskje?

Vennene våre er i nogenlunde lignende situasjoner, med diverse variasjoner selvsagt.

[Liliaceae]

''Anser du deg selv som "vellykket"?

da tenker jeg med hensyn til økonomi, jobb, familie, "luksus" etc..''

Økonomi og jobb henger sammen, og føler jeg får realisert meg selv. Og det er takket være mannen min og hans inntekt jeg har muligheten til det. Ikke nødvendigvis måtte fortsette i en stressende jobb, fordi den er godt betalt, men få muligheten til å jobbe med det jeg har lyst til.

Ja, så vi føler oss vellykket slik vi har det nå.

Ikke råd til overdådig luksus akkurat nå, men vet dette bedrer seg etterhvert.

Vi har alt vi trenger og er med på det vi ønsker å være med på.

Barna mangler ingenting materielt, de har venner og er med på aktiviteter og har det fint.

Da har vi foreldre det bra også.

''Og hvem sammenligner du deg evt med??''

Det må jo bli våre venner. Vi har venner av forskjellig familiestørrelser og med forskjellige typer jobber og økonomi selvsagt. Synes vi er relativt like vennene våre. Vi kan dra på ferier sammen og ut og spise osv.. uten at vi har noe skjevt forhold til hverandre, hverken sosialt eller økonomisk.

Har det i grunnen ganske bra. Hektisk, men bra.

[laban]

Det kommer helt an på hva man legger i begrepet.

Vi har jobber, bolig, en familiebil og grei økonomi. Vi bruker mye mer på opplevelser / ferier enn på oppussing og ting, så det er ikke sånn at vi har stadig voksende formue. Det er vårt valg, og vi har ingenting imot folk som prioriterer annerledes.

Så vi er vel ikke mislykket, langt derifra.

Men jeg tenker vel litt "perfekt" når jeg hører ordet "vellykket" om mennesker. Da ser jeg for meg noe helt annet enn det vi er / framstår som. Jeg tror absolutt ikke vi er en sånn familie som andre regner med er helt harmonisk og ordentlig uten den minste krøll bak fasaden. Vi scorer heller ikke spesielt høyt på kos, stearinlys og følelser, det er litt sånn at jeg forlanger at TVen skrus av i et kvarter søndag kveld for at vi skal få tent adventslyset :-)

Det er mulig det er jeg som forvrenger begrepet, men jeg ville aldri brukt ordet "vellykket" om noen som likner på meg / oss. Jeg tror vi framstår som ganske omgjengelige og pålitelige, men det er også det hele.

[løvinne71]

Det kommer helt an på hva man legger i begrepet.

Vi har jobber, bolig, en familiebil og grei økonomi. Vi bruker mye mer på opplevelser / ferier enn på oppussing og ting, så det er ikke sånn at vi har stadig voksende formue. Det er vårt valg, og vi har ingenting imot folk som prioriterer annerledes.

Så vi er vel ikke mislykket, langt derifra.

Men jeg tenker vel litt "perfekt" når jeg hører ordet "vellykket" om mennesker. Da ser jeg for meg noe helt annet enn det vi er / framstår som. Jeg tror absolutt ikke vi er en sånn familie som andre regner med er helt harmonisk og ordentlig uten den minste krøll bak fasaden. Vi scorer heller ikke spesielt høyt på kos, stearinlys og følelser, det er litt sånn at jeg forlanger at TVen skrus av i et kvarter søndag kveld for at vi skal få tent adventslyset :-)

Det er mulig det er jeg som forvrenger begrepet, men jeg ville aldri brukt ordet "vellykket" om noen som likner på meg / oss. Jeg tror vi framstår som ganske omgjengelige og pålitelige, men det er også det hele.

Ja du har rett i at begrepet kan romme mye forskjellig.

Jeg tenkte vel mest på hvordan man oppfatter seg selv i forhold til hva man ønsket seg. Og ikke på hvordan man fremstår utad materiellt og økonomisk.

Men folk har jo forskjellig definisjon på å føle seg vellykket. Noen måler det i materieller goder, noen i jobbkarriere, mens andre legger mest vekt på familie og trivsel..

[Liliaceae]

Det kommer helt an på hva man legger i begrepet.

Vi har jobber, bolig, en familiebil og grei økonomi. Vi bruker mye mer på opplevelser / ferier enn på oppussing og ting, så det er ikke sånn at vi har stadig voksende formue. Det er vårt valg, og vi har ingenting imot folk som prioriterer annerledes.

Så vi er vel ikke mislykket, langt derifra.

Men jeg tenker vel litt "perfekt" når jeg hører ordet "vellykket" om mennesker. Da ser jeg for meg noe helt annet enn det vi er / framstår som. Jeg tror absolutt ikke vi er en sånn familie som andre regner med er helt harmonisk og ordentlig uten den minste krøll bak fasaden. Vi scorer heller ikke spesielt høyt på kos, stearinlys og følelser, det er litt sånn at jeg forlanger at TVen skrus av i et kvarter søndag kveld for at vi skal få tent adventslyset :-)

Det er mulig det er jeg som forvrenger begrepet, men jeg ville aldri brukt ordet "vellykket" om noen som likner på meg / oss. Jeg tror vi framstår som ganske omgjengelige og pålitelige, men det er også det hele.

Interessant hva du sier om hva vi legger i begrepet "vellykket".

Jeg tenker ikke nødvendigvis på perfekt, for hvem er vel den perfekte familie, finnes en slik familie overhodet?

Med vellykket, tenker jeg på at man har det bra økonomisk og sosialt, at familien har det fint sammen og at foreldrene har et godt ekteskap. Man mangler ingenting, hverken økonomisk eller sosialt.

(Økonomisk kan man jo alltids mangle en hel haug av ting man skulle ønske man hadde da, men tenker ikke på hytta man gjerne skulle hatt, eller ferieturene man ikke har råd til, men at man har det man trenger for å ha det bra i hverdagen.)

[Gjest Nope - ikke i dag....]

Ja, jeg føler meg vellykket. Har greit og oversiktlig økonomi. Jobber i et flott firma og har ordnede familieforhold.

Jeg lever ikke i stor luksus, men unner meg det jeg har veldig lyst på.

Skulle vel kanskje ønske at jeg hadde tatt et annet valg av mann for mange år siden, men valget er ikke så dårlig at det er værdt å bryte opp familien.

Å sammenligne seg med andre fungerer alltid dårlig. De fleste mennesker har så forskjellige preferanser på hva som er viktig her i livet.

Og om sjefen eller naboen har flottere bil og hus så er jeg likegyldig til det. (Vel, jeg synes jo det kan være koselig, men ikke slik at jeg bruker energi på å misunne dem) De har bare tatt andre valg enn det jeg har gjort. Det ser jeg jo f.eks. en dag jeg var med sjefen på hytta hans til 10 mill... Men han har fått som fortjent!

[Gjest MayLynn]

Materiell sett er vi nok ganske vellykket - men det finnes mange som er ENDA mer materielt vellykket.

Men egentlig ønsker jeg meg mer tid til familien, mer tid til å trene, mindre stress og mer tid til å ta meg av barna. Og mer tid til å pleie forholdet. Føler forholdet lider litt under stress, jeg blir ofte sur og sint pga stress og stiv nakke/stive kjever.

Føler jeg har bokstavelig talt har "bitt tennene sammen" for lenge.

Så dette er noe jeg har tenkt mye på i det siste ja. At jeg heller ville vært mindre økonomisk "vellykket" men levd et liv som ikke bare bestod av jobb og å tjene penger.

Men å ta et valg medfører såpass store økonomiske konsekvenser at jeg nok ikke tør.... for vi har hatt mindre penger tidligere og da var jo økonomien også en bekymring.

[Gjest hanna min kanna]

Jeg er ambisiøs og har kommet meg godt videre etter at jeg ble skilt for en del år siden. Jeg er nok i mange øyne tegn på en "vellykket" yrkeskvinne som tjener rimelig bra, har leilighet og bil, reiser mye i forbindelse med jobb og privat og er vanligvis godt kledt.

Men i kjærlighetssammenheng er jeg ikke vellykket og jeg har hatt mange sorger i livet. Jeg sammenligner meg ikke med noen. Venninnene mine har andre former for "vellykkede" liv, mange med velstående ektemenn, eneboliger og hytter. Mine sorger er ikke like andres.

[avidi]

Vellykket er vel ikke begrepet jeg ville brukt om meg /oss.

Vi bor et rekkehusområde som egentlig er litt for dyrt for oss da vi begge er i lavtlønnsyrker. Hvis vi skal sammenligne oss med naboene rundt er vi vel ikke så veldig vellykkede når det gjelder materiell status. Vi har en gammel bil som det stadig er noe galt med, huset trenger en real ansiktsløftning som vi ikke kan ta oss råd til. Jeg har en kronisk sykdom som i perioder gjør meg ut av stand til å jobbe men jeg kommer meg på beina igjen.

Men vi har snille greie unger som skikker seg vel og er flinke på skolen, Så sånn sett er vi vel vel privilgerte.

[Gjest Elextra]

Materiell sett er vi nok ganske vellykket - men det finnes mange som er ENDA mer materielt vellykket.

Men egentlig ønsker jeg meg mer tid til familien, mer tid til å trene, mindre stress og mer tid til å ta meg av barna. Og mer tid til å pleie forholdet. Føler forholdet lider litt under stress, jeg blir ofte sur og sint pga stress og stiv nakke/stive kjever.

Føler jeg har bokstavelig talt har "bitt tennene sammen" for lenge.

Så dette er noe jeg har tenkt mye på i det siste ja. At jeg heller ville vært mindre økonomisk "vellykket" men levd et liv som ikke bare bestod av jobb og å tjene penger.

Men å ta et valg medfører såpass store økonomiske konsekvenser at jeg nok ikke tør.... for vi har hatt mindre penger tidligere og da var jo økonomien også en bekymring.

''Men egentlig ønsker jeg meg mer tid til familien, mer tid til å trene, mindre stress og mer tid til å ta meg av barna. Og mer tid til å pleie forholdet. Føler forholdet lider litt under stress''

Kjenner igjen den!

[Gjest Elextra]

Vellykket er vel ikke begrepet jeg ville brukt om meg /oss.

Vi bor et rekkehusområde som egentlig er litt for dyrt for oss da vi begge er i lavtlønnsyrker. Hvis vi skal sammenligne oss med naboene rundt er vi vel ikke så veldig vellykkede når det gjelder materiell status. Vi har en gammel bil som det stadig er noe galt med, huset trenger en real ansiktsløftning som vi ikke kan ta oss råd til. Jeg har en kronisk sykdom som i perioder gjør meg ut av stand til å jobbe men jeg kommer meg på beina igjen.

Men vi har snille greie unger som skikker seg vel og er flinke på skolen, Så sånn sett er vi vel vel privilgerte.

Ja, jeg har en fin mann og to nydelige barn, så jeg vil anse meg som meget vellykket :-).

Sett utenfra er vi nok ganske A4 og vellykket, med høy utdannelse, gode jobber, bra økonomi, pent hus etc. Men alt dette blir jo bare staffasje, i hvertfall når man først har det. Det som betyr noe er at vi har hverandre, og skulle gjerne hatt mer tid sammen - tid er den store luksusen i disse dager.

[Gjest Elextra]

La svaret feilaktig under avidi, her er det:

Ja, jeg har en fin mann og to nydelige barn, så jeg vil anse meg som meget vellykket :-).

Sett utenfra er vi nok ganske A4 og vellykket, med høy utdannelse, gode jobber, bra økonomi, pent hus etc. Men alt dette blir jo bare staffasje, i hvertfall når man først har det. Det som betyr noe er at vi har hverandre, og skulle gjerne hatt mer tid sammen - tid er den store luksusen i disse dager.

[Gjest Elextra]

Vellykket er vel ikke begrepet jeg ville brukt om meg /oss.

Vi bor et rekkehusområde som egentlig er litt for dyrt for oss da vi begge er i lavtlønnsyrker. Hvis vi skal sammenligne oss med naboene rundt er vi vel ikke så veldig vellykkede når det gjelder materiell status. Vi har en gammel bil som det stadig er noe galt med, huset trenger en real ansiktsløftning som vi ikke kan ta oss råd til. Jeg har en kronisk sykdom som i perioder gjør meg ut av stand til å jobbe men jeg kommer meg på beina igjen.

Men vi har snille greie unger som skikker seg vel og er flinke på skolen, Så sånn sett er vi vel vel privilgerte.

Ups! Svaret mitt havnet feilaktig hos deg.

[Gjest dropper nicket denne gangen]

Tja,- sånn økonomisk og i henhold til utdannelse etc: Ja.

I forhold til livet generelt for tiden, er det litt på bunn. Har en tenåring som sliter med ME/Utmattelse,- og det tar på. Skulle gitt hva det skulle være av "vellykketheten" for at det skulle ordne seg snart

[Gjest Tatjana]

Det kommer helt an på hva man legger i begrepet.

Vi har jobber, bolig, en familiebil og grei økonomi. Vi bruker mye mer på opplevelser / ferier enn på oppussing og ting, så det er ikke sånn at vi har stadig voksende formue. Det er vårt valg, og vi har ingenting imot folk som prioriterer annerledes.

Så vi er vel ikke mislykket, langt derifra.

Men jeg tenker vel litt "perfekt" når jeg hører ordet "vellykket" om mennesker. Da ser jeg for meg noe helt annet enn det vi er / framstår som. Jeg tror absolutt ikke vi er en sånn familie som andre regner med er helt harmonisk og ordentlig uten den minste krøll bak fasaden. Vi scorer heller ikke spesielt høyt på kos, stearinlys og følelser, det er litt sånn at jeg forlanger at TVen skrus av i et kvarter søndag kveld for at vi skal få tent adventslyset :-)

Det er mulig det er jeg som forvrenger begrepet, men jeg ville aldri brukt ordet "vellykket" om noen som likner på meg / oss. Jeg tror vi framstår som ganske omgjengelige og pålitelige, men det er også det hele.

Dette er som om jeg skulle skrevet det selv. Vi fremstår nok omtrent som dere, tenker jeg, bortsett fra at vi har to biler. Hvorav en begynner å bli temmelig gammel og skranglete :-).

Jeg tror nok heller ikke at folk i bygda ser oss som noen "idealfamilie" hvor idyllen råder og man rekker over alt. Men i det store og hele er jeg godt fornøyd selv :-). Og det er det viktigste.

[Gjest togli]

Jeg tenker egentlig aldri over det med "vellykkethet", men når jeg tenker meg om så må jeg si jeg har fått det jeg ønsker ut av livet. Vi har vært gift i flere år, har tre barn sammen, gode utdannelser, gode jobber, eier vårt eget hus, har helt grei økonomi, har råd til å reise til utlandet i sommerferiene etc. Da er man vel vellykket?

Jeg sammenligner meg nok mest med vennene våre? Det er de vi er mest sammen med og som vi "identifiserer" oss med.

[Lillemus]

Jeg har det bra, veldig bra så jeg må vel anse meg som vellykket kanskje? Jeg vet ikke jeg.

Har en vidunderlig kjæreste, to skjønne unger og et trygt sted å bo. samarbeider supert med eks og stemor og har en trygg jobb jeg stortrives med.

Økonomisk går det rundt, men jeg svømmer ikke i penger.

I forhold til venner og kjente og ungenes venners foreldre er det noen jeg lever i luksus i forhold til og andre jeg har det helt ræva i forhold til så det kommer helt an på hvem man sammenligner med. ) Men jeg er fornøyd og tror jeg kan si at jeg stort sett er lykkelig.

[Gjest meg meg meg]

Anser meg ikke som vellykket, men er i høyeste grad tilfreds. Vellykket i den forstand at jeg ikke ønsker meg noe mer eller noe annerledes, men ikke vellykket om en mener at vellykket vil si at det ikke er fler mål å nå.

Det jeg ser på som klisjeen på vellykkethet er sporty, pene mennesker i pene, rene hjem, med veloppdragne barn, trygge statusjobber som er godt betalt og alt dette er marinert med lykke.

[tzatziki1365380058]

Vellykket er et begrep jeg ikke forholder meg mye til. Hva er det, da?

Hvis livskvalitet er målet, er jeg svært vellykket.

Når det gjelder penger, biler, ferier osv befinner vel familien seg under middels vellykket. Utdanning langt over middels. Når det gjelder jobbinnhold, vet jeg ikke hva jeg skal si - prioriterte bort hektisk og svært godt betalt jobb for en stund siden, fordi tidsklemma ble for hard å takle. Nå har jeg en like spennende jobb, men tjener to tredjedeler av det jeg tjente før. Sikkert ikke vellykket i andres øyne

Livskvalitet er viktigst for meg, og jeg synes jeg er vellykket i forhold til det! Men veldig vanskelig å sammenlikne med andres livskvalitet... heldigvis!