Anser du deg selv som "vellykket"?

[Gjest MayLynn]

Anser meg ikke som vellykket, men er i høyeste grad tilfreds. Vellykket i den forstand at jeg ikke ønsker meg noe mer eller noe annerledes, men ikke vellykket om en mener at vellykket vil si at det ikke er fler mål å nå.

Det jeg ser på som klisjeen på vellykkethet er sporty, pene mennesker i pene, rene hjem, med veloppdragne barn, trygge statusjobber som er godt betalt og alt dette er marinert med lykke.

Er det noen som klarer å leve opp til dette idealet da? Jeg mener - klarer ALT og samtidig ha tid til å være lykkelig oppi alt? Kanskje hvis man har deltidsjobb og vaskehjelp...

[Gjest not right now]

Jeg anser meg på noen områder som heldig, på andre ikke. Vellykket er ikke et ord jeg kan relatere meg til. Når man har levd livet en stund ser man, og vet man, at det er mange andre ting som er viktigere enn det å framstå som vellyket...

Jeg "har" mann, barn, hus, ikke så altfor mye gjeld, penger på bok, bil osv. Høyere utdannelse også. Barn som skikker seg bra (*bank i bordet*!).

Vi har råd til å dra på de feriene vi måtte ønske, kjøpe det vi måtte synes vi trenger (eller ikke trenger).

Helsa - og dermed jobb - er p.t. ingen grunn til å hoppe i taket for her i gården. Jeg er syk - og har vært syk i mange år. Jeg er usikker på om jeg kommer meg ut i jobb noe mer. Det gjør nok noe med selvfølelsen og følelsen av om man anser seg som vellykket eller ikke.

[Gjest sjøstjerna]

Familien og jeg er friske. Vi har hus og god økonomi. Vi har sikre jobber- som krever høy utdannelse for å ha. Vi har flinke og snille barn.

Vellykket? Jo, jo objektivt sett så er vi vellykket mtp det nevnt over.

Jeg savner likevel å bruke mindre tid og tanker på jobb. Og desto mer tid på familie/venner/reiser. Livet er til for å leves og nytes- og ikke bare i springe rundt for å være "vellykket" m/fine jobber, flotte forretningsreiser, og superrent hus etc etc...

[Gjest egentligså]

Jo er ganske fornøyd. Vi har ikke høy utdannelse, men jobber vi trives i og klarer oss bra på inntekten.

men har hus som er halvveis nedbetalt, et par hundre tusen på bankkonto,

to nedbetalte biler og en campingvogn....

barn, faste trygge jobber, klarer oss egentlig ganske bra

[Gjest Niccola]

Om jeg hadde vært frisk så kunne jeg ansett meg selv som vellykket.

Hvem jeg sammenligner meg med? Ingen, kun sett i forhold til at jeg aldri har hatt store ambisjoner/drømmer/stor selvtillit på noe område, men så har jeg gjort det bra likevel.

OG - jeg elsker jobben min, og vi har en flott arbeidsplass med folk som trives som plommen i egget. Det er den aller største årsaken til at jeg føler meg tilnærmet "vellykket" :-)

[Gjest Niccola]

Jeg fikk ikke med meg at du også spurte om andre områder i livet.

Har hus med hage, 2 barn, bil og god økonomi så der har jeg absolutt ingenting å klage på.

[Platina]

Vellykket er ikke akkurat en beskrivelse jeg ville brukt på meg selv, selv om jeg ikke helt vet hvordan jeg ville beskrive hva jeg legger i det begrepet.

Jeg har grei utdannelse, en grei jobb med en middels inntekt og utgifter som er store i forhold til inntekten. Jeg har en grei leilighet i en av byens mindre lukurative strøk. Jeg kjører en eldre bil som jeg ikke eier selv. Jeg har vært singel i mange år og lykkes iallefall ikke på den fronten.

Men - jeg er frisk. - "Står opp selv om morgenen og tygger min egen mat". Er så godt som aldri syk. Har en trygg og interessant jobb å gå til og fantastiske kolleger. Jeg har tak over hodet og eier taket til alt overmål selv; med mye hjelp fra banken.

Jeg har to flotte og friske barn. De er flinke på skolen og har mange venner. Jeg har en familie hvor alle er friske og vel forlikte. Jeg har mange gode venner. Selv om jeg ikke kan dra på fine ferieturer har jeg penger nok til mer enn nok mat (ifølge badevekta).

Dette fokuserer jeg på når jeg begynner å synes synd på meg selv.

[Gjest vi har alle forskjellige meninger.]

Ja, jeg anser meg selv som vellykket. Har bil, båt, hus og campingvogn. To barn, hund og gift med samme mann i alle år.

Vi er friske og har god tid til hverandre og våre barn.

Jeg kunne ikke hatt et bedre liv. Andre har andre kriterier for å kalle seg vellykket.

[AAA]

Ja, jeg har en fin mann og to nydelige barn, så jeg vil anse meg som meget vellykket :-).

Sett utenfra er vi nok ganske A4 og vellykket, med høy utdannelse, gode jobber, bra økonomi, pent hus etc. Men alt dette blir jo bare staffasje, i hvertfall når man først har det. Det som betyr noe er at vi har hverandre, og skulle gjerne hatt mer tid sammen - tid er den store luksusen i disse dager.

Vellykket? Vet ikke helt om det er ordet jeg ville brukt, men jeg anser meg selv som godt over gjennomsnittet heldig.

Jeg er så heldig å være født i en god familie i denne fredelige avkroken av verden. Jeg er så heldig å vøre gift med den mannen jeg ville ha. Vi er så heldige å ha de to beste barna i verden. (helt objektivt selvsagt). Vi er friske. Vi har begge to stabile, gode jobber vi trives i, vi har OK økonomi, selv om vi ikke svømmer i penger.

I det hele tatt, vi har det bra. )

[emmelina]

Vellykket er for meg et negativt ladet ord. Det er alle de grå og bitre streberne som ikke tør eller tar seg tid til å leve fordi de er så opptatt av å gjøre det rette og å ta seg godt ut i andres øyne. Jeg håper ved Gud jeg aldri blir en av dem:)

[Gjest ikke nick på dette]

Nei, jeg er ikke vellykket. Ut ifra evner kunne jeg gjort det bra på utdanningsfronten, men pga psykdom gikk det ikke helt som planlagt, desverre. Heldigvis har jeg klart å gjennomføre såpass med utdanning at jeg har fått meg en over snittet betalt jobb. Det er jeg glad og fornøyd med, selv om det ikke er drømmejobben. Når jeg ikke klarte å gjennomføre det jeg hadde ambisjoner om, er det greit at det jeg har klart er godt betalt.

Jeg ser mange forbinder vellykkethet med å ha mann og barn. Det gjør ikke jeg. "Alle" kan få seg mann og barn, men ikke alle får seg spennende jobber (kan gjerne være godt betalt). Jeg forbinder det å være vellykket med prestasjoner, det å ha jobbet for noe og oppnådd noe som ikke alle kan, å ha en spennende jobb og fritid. En som lever et liv litt utenom det vanlige, gjerne en som tør å "være seg selv". Sterke personer som skiller seg ut. De beundrer jeg.

Jeg ville heller vært Cecilie Skog enn Victoria Beckham.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg liker ikke ordet slik det brukes.

Men for meg er vellykkethet hvordan du føler deg med det livet du lever. Er du førnøyd og trives med deg selv, familie, venner omgivelsene, jobb, kolegaer naturen osv. er du vellykket.

[Gjest mora2]

Jeg er lykkelig, har en liten familie som jeg elsker, og som elsker meg. Så JA jeg føler meg vellykket. Og heldig.

Vellykket har for meg, ingeting å si om hva slags hus, bil eller eiendom man har. Det betyr lite i det store bildet.

Nå som det er jul, føler jeg meg ekstra heldig. Og jeg sender mange tanker til de ensomme sjelene der ute. Det blir så forsterket i julen... Man får hjelpe de man kan, men det finnes ufattelige mange triste historier...

Og til alle andre med flotte familier: Ta vare på hverandre. Nyt tiden dere har sammen. Ikke glem hverandre oppi alt julestresset.Sett ned krava litt, og bruk tiden på det som virkelig betyr noe. De du elsker. Man vet aldri hvor lenge man har hverandre.

[Gjest Vellykket og vellykket fru blom]

Nei, jeg er ikke vellykket. Ut ifra evner kunne jeg gjort det bra på utdanningsfronten, men pga psykdom gikk det ikke helt som planlagt, desverre. Heldigvis har jeg klart å gjennomføre såpass med utdanning at jeg har fått meg en over snittet betalt jobb. Det er jeg glad og fornøyd med, selv om det ikke er drømmejobben. Når jeg ikke klarte å gjennomføre det jeg hadde ambisjoner om, er det greit at det jeg har klart er godt betalt.

Jeg ser mange forbinder vellykkethet med å ha mann og barn. Det gjør ikke jeg. "Alle" kan få seg mann og barn, men ikke alle får seg spennende jobber (kan gjerne være godt betalt). Jeg forbinder det å være vellykket med prestasjoner, det å ha jobbet for noe og oppnådd noe som ikke alle kan, å ha en spennende jobb og fritid. En som lever et liv litt utenom det vanlige, gjerne en som tør å "være seg selv". Sterke personer som skiller seg ut. De beundrer jeg.

Jeg ville heller vært Cecilie Skog enn Victoria Beckham.

Å være vellykket kan ha så mange variabler... det spørs hvilke krav en har.

Når man er vellykket - da er man fornøyd med tilværelsen vil jeg si.

En fattig kunstner som bor på en trang hybel kan føle seg vellykket, fordi han får drive med noe han brenner for, og kanskje har han ikke så store krav og er fornøyd slik han har det.

En annen person kan føle seg vellykket fordi de har alt,

de har familie de er glad i og venner...

Eller at de har alt av materielle verdier,

hus, bil osv...

Men selvsagt vil

man også kunne snakke om de med høy utdannelse og flotte stillinger.

Men se under glasset - så kanskje de ikke er så vellykket, kun utad.

Vellykket er ikke det samme som lykkelig i alle fall.

Jeg kjenner flere akademikere i høyt lønnede stillinger, de har store hus, flotte biler og familie... men så er de ikke så vellykket på hjemmefronten.

(familiefeider, utroskap - you name it).

Så er det å være vellykket å være velutdannet? Eller er det bare snobber som mener det? Jeg mener at vellykkethet ikke måles i hvor godt utdannet du er,

men hvor tilfreds du er med tilværelsen. Meningen er ikke at naboen skal bli misunnelig, man skal drite i hva andre mener.

[Gjest vellykket og vellykket fru blom]

Vellykket er for meg et negativt ladet ord. Det er alle de grå og bitre streberne som ikke tør eller tar seg tid til å leve fordi de er så opptatt av å gjøre det rette og å ta seg godt ut i andres øyne. Jeg håper ved Gud jeg aldri blir en av dem:)

Jeg kjenner en del leger som er "vellykket"... de har prioritert karriere fremfor familie.

Nå sliter et par av dem med å få barn....fordi de ventet for lenge, og barn betydde mye mer enn karriere og penger har de sagt.

Kjærligheten til et barn er så mye mer verdt enn all verdens status...

så jeg tror de angrer seg litt på hvordan de prioriterte...

men jeg skjønner de på en måte, det er ikke lett å slite med å studere og ha små barn gående rundt seg...

og kanskje hadde det ikke blitt noe av utdannelsen i det hele tatt om de prioriterte annerledes.

Man vil jo helst ha i pose og sekk.

Være vellykket - ha en flott karriere og utdannelse, en familie man elsker og et koselig hjem hvor man trives - og ikke minst gode venner rundt en....

[Gjest vellykket og vellykket fru blom]

Ja, jeg anser meg selv som vellykket. Har bil, båt, hus og campingvogn. To barn, hund og gift med samme mann i alle år.

Vi er friske og har god tid til hverandre og våre barn.

Jeg kunne ikke hatt et bedre liv. Andre har andre kriterier for å kalle seg vellykket.

Amen

Jeg syns det er kvalmt at man må være høyt utdannet og ha fine jobber for å kalle seg vellykket. det viktigste er at man er fornøyd med tilværelsen.

Ha en jobb man trives med- men ikke nødvendigvis det heller, enkelte kan ikke jobbe av ulike grunner, men hvis de likevel trives i tilværelsen, har hobbyer de trives med, folk de er glad i - så er jo de og vellykket

Jeg føler meg vellykket - på samme måte som deg. Jeg har en venninne, hun har utdannelse og fin jobb - men leier en liten leilighet (selv om hun tjener bra tjener hun ikke bra nok til å kjøpe seg.... ) har inge kjæreste - eller mann, og ingen familie....

og hun sliter veldig med depresjoner.

Så i mine øyne er nok jeg mer vellykket enn henne,

ikke at jeg blærer meg - men jeg tror nok hun ser at selv om jeg ikke har mer enn 3 år yrkesskole så klarer jeg meg bedre enn henne

[Gjest Elextra]

Jeg er lykkelig, har en liten familie som jeg elsker, og som elsker meg. Så JA jeg føler meg vellykket. Og heldig.

Vellykket har for meg, ingeting å si om hva slags hus, bil eller eiendom man har. Det betyr lite i det store bildet.

Nå som det er jul, føler jeg meg ekstra heldig. Og jeg sender mange tanker til de ensomme sjelene der ute. Det blir så forsterket i julen... Man får hjelpe de man kan, men det finnes ufattelige mange triste historier...

Og til alle andre med flotte familier: Ta vare på hverandre. Nyt tiden dere har sammen. Ikke glem hverandre oppi alt julestresset.Sett ned krava litt, og bruk tiden på det som virkelig betyr noe. De du elsker. Man vet aldri hvor lenge man har hverandre.

Kloke ord

[emmelina]

Jeg kjenner en del leger som er "vellykket"... de har prioritert karriere fremfor familie.

Nå sliter et par av dem med å få barn....fordi de ventet for lenge, og barn betydde mye mer enn karriere og penger har de sagt.

Kjærligheten til et barn er så mye mer verdt enn all verdens status...

så jeg tror de angrer seg litt på hvordan de prioriterte...

men jeg skjønner de på en måte, det er ikke lett å slite med å studere og ha små barn gående rundt seg...

og kanskje hadde det ikke blitt noe av utdannelsen i det hele tatt om de prioriterte annerledes.

Man vil jo helst ha i pose og sekk.

Være vellykket - ha en flott karriere og utdannelse, en familie man elsker og et koselig hjem hvor man trives - og ikke minst gode venner rundt en....

Javisst, det er jo drømmen. Så lenge det handler om å nå mål man har satt seg, oppfylle drømmer osv er jeg med, men det er så mange som synes mest opptatt av å vise andre hvor vellykkede de er. Ha enda finere bil enn naboen, siste skrik i sofa og alt det nyeste nye, og så skinner det gjennom hvilket enormt behov de har for å vise andre at de er gode nok. Det virker nesten som de prøver å overbevise seg selv om at de duger. Jeg lar meg ikke imponere av slikt. Nesten alle kan karre til seg fine ting hvis de går inn for det eller låner over pipa. Da synes jeg faktisk veloppdragne, greie og flinke barn sier mye mer om hvor smarte og "vellykka" foreldrene er:)

[fyrlykt]

Tja, sett utenfra er jeg nok ikke vellykket. Har aldri levd et A4- liv, men tatt egne valg basert på hva jeg ønsker og ikke hva andre har forventet.

Sett fra mitt ståsted synes jeg at jeg har klart meg veldig bra.

[Gjest Aimabel]

Det er naturlig å sammenlikne seg med samfunnets "standard" for "vellykkethet", og da synes jeg det går mye på materialistiske ting. Hvis jeg skal vurdere om jeg er vellykket utifra mine egne premisser så Kan jeg si, ja, jeg er vellykket økonomisk sett fordi jeg er flink til å ikke bruke mer enn jeg har, og har god oversikt over økonomien. Ja, familiemessig vellykket fordi jeg synes vi får til å være par, og å være gode foreldre, og vi har et barn som er en trygg og god gutt. Luksus er noe jeg ikke streber etter, det hadde vært fint å hatt mer penger, men jeg ønsker ikke å leve i luksus, det vil føles feil for meg å sløse. Hadde jeg hatt penger til overs ville jeg nok prioritert tid til å jobbe deltid, ferie, eller utdanning, sparing til barna, e.l.