Anser du deg selv som "vellykket"?

[Gjest ikke nick på dette]

Å være vellykket kan ha så mange variabler... det spørs hvilke krav en har.

Når man er vellykket - da er man fornøyd med tilværelsen vil jeg si.

En fattig kunstner som bor på en trang hybel kan føle seg vellykket, fordi han får drive med noe han brenner for, og kanskje har han ikke så store krav og er fornøyd slik han har det.

En annen person kan føle seg vellykket fordi de har alt,

de har familie de er glad i og venner...

Eller at de har alt av materielle verdier,

hus, bil osv...

Men selvsagt vil

man også kunne snakke om de med høy utdannelse og flotte stillinger.

Men se under glasset - så kanskje de ikke er så vellykket, kun utad.

Vellykket er ikke det samme som lykkelig i alle fall.

Jeg kjenner flere akademikere i høyt lønnede stillinger, de har store hus, flotte biler og familie... men så er de ikke så vellykket på hjemmefronten.

(familiefeider, utroskap - you name it).

Så er det å være vellykket å være velutdannet? Eller er det bare snobber som mener det? Jeg mener at vellykkethet ikke måles i hvor godt utdannet du er,

men hvor tilfreds du er med tilværelsen. Meningen er ikke at naboen skal bli misunnelig, man skal drite i hva andre mener.

''Å være vellykket kan ha så mange variabler... det spørs hvilke krav en har. Når man er vellykket - da er man fornøyd med tilværelsen vil jeg si.

Så er det å være vellykket å være velutdannet? Eller er det bare snobber som mener det? Jeg mener at vellykkethet ikke måles i hvor godt utdannet du er, men hvor tilfreds du er med tilværelsen. Meningen er ikke at naboen skal bli misunnelig, man skal drite i hva andre mener.''

Du kaller meg mao en snobb fordi jeg har andre krav enn deg? Hvorfor skal jeg være snobbete når mine mål for å være vellykket er å ha tatt den utdanningen man ønsker? Hvem har sagt at jeg mener det betyr at naboen skal være misunnelig? For meg er utdanning viktig, og dermed en viktig del av hvor fornøyd jeg er med tilværelsen.

''En fattig kunstner som bor på en trang hybel kan føle seg vellykket, fordi han får drive med noe han brenner for, og kanskje har han ikke så store krav og er fornøyd slik han har det.''

Det er jeg da også enig i. Se hva jeg skrive om Cecilie Skog. Hun er sykepleierutdannet, men lever livet som hun ønsker det.

''En annen person kan føle seg vellykket fordi de har alt, de har familie de er glad i og venner... Eller at de har alt av materielle verdier, hus, bil osv...''

Jeg vil kalle dette "normalen" man måler etter.

''Men selvsagt vil man også kunne snakke om de med høy utdannelse og flotte stillinger.

Men se under glasset - så kanskje de ikke er så vellykket, kun utad. Vellykket er ikke det samme som lykkelig i alle fall. Jeg kjenner flere akademikere i høyt lønnede stillinger, de har store hus, flotte biler og familie... men så er de ikke så vellykket på hjemmefronten. (familiefeider, utroskap - you name it).''

Se under overflaten på de aller fleste familier så finner du familiefeider, utroskap og det du forbinder med mindre vellykket. Det er da f.eks ikke min feil at partneren min er utro! Er jeg da mindre vellykket? Det er jo partneren som er idioten.

[Gjest vellykket og vellykket fru blom]

''Å være vellykket kan ha så mange variabler... det spørs hvilke krav en har. Når man er vellykket - da er man fornøyd med tilværelsen vil jeg si.

Så er det å være vellykket å være velutdannet? Eller er det bare snobber som mener det? Jeg mener at vellykkethet ikke måles i hvor godt utdannet du er, men hvor tilfreds du er med tilværelsen. Meningen er ikke at naboen skal bli misunnelig, man skal drite i hva andre mener.''

Du kaller meg mao en snobb fordi jeg har andre krav enn deg? Hvorfor skal jeg være snobbete når mine mål for å være vellykket er å ha tatt den utdanningen man ønsker? Hvem har sagt at jeg mener det betyr at naboen skal være misunnelig? For meg er utdanning viktig, og dermed en viktig del av hvor fornøyd jeg er med tilværelsen.

''En fattig kunstner som bor på en trang hybel kan føle seg vellykket, fordi han får drive med noe han brenner for, og kanskje har han ikke så store krav og er fornøyd slik han har det.''

Det er jeg da også enig i. Se hva jeg skrive om Cecilie Skog. Hun er sykepleierutdannet, men lever livet som hun ønsker det.

''En annen person kan føle seg vellykket fordi de har alt, de har familie de er glad i og venner... Eller at de har alt av materielle verdier, hus, bil osv...''

Jeg vil kalle dette "normalen" man måler etter.

''Men selvsagt vil man også kunne snakke om de med høy utdannelse og flotte stillinger.

Men se under glasset - så kanskje de ikke er så vellykket, kun utad. Vellykket er ikke det samme som lykkelig i alle fall. Jeg kjenner flere akademikere i høyt lønnede stillinger, de har store hus, flotte biler og familie... men så er de ikke så vellykket på hjemmefronten. (familiefeider, utroskap - you name it).''

Se under overflaten på de aller fleste familier så finner du familiefeider, utroskap og det du forbinder med mindre vellykket. Det er da f.eks ikke min feil at partneren min er utro! Er jeg da mindre vellykket? Det er jo partneren som er idioten.

Jeg tenkte mest statisisk, det er mer utroskap hos akademikere enn vanlige folk, men kun statistikk som sagt. Det skjer i alle sosiale lag.

og jeg sier ikke at en akademiker nødvendigvis er snobbete,

men om han måler andre etter hvor høyt utdannet de er - da vil jeg si han er snobbete. At han har det som krav til seg selv - så er det hans sak. Men å se ned på andre fordi de ikke har universitetsutdannelse er snobberi, mer er det ikke å si om den saken. og nei - jeg har ikke sagt at du ser ned på andre, men du vet at det finnes de som gjør det.

[Gjest hanna min kanna]

Jeg sammenligner meg ikke med noen, men hvis resultatet av kvelden blir det jeg håper på så kommer jeg til å si ja i morgen:-) Ellers sier jeg nei:-(

[Gjest hanna min kanna]

Jeg tenkte mest statisisk, det er mer utroskap hos akademikere enn vanlige folk, men kun statistikk som sagt. Det skjer i alle sosiale lag.

og jeg sier ikke at en akademiker nødvendigvis er snobbete,

men om han måler andre etter hvor høyt utdannet de er - da vil jeg si han er snobbete. At han har det som krav til seg selv - så er det hans sak. Men å se ned på andre fordi de ikke har universitetsutdannelse er snobberi, mer er det ikke å si om den saken. og nei - jeg har ikke sagt at du ser ned på andre, men du vet at det finnes de som gjør det.

Jeg er brennende opptatt av at mine barn skal ta akademisk utdannelse. Er jeg da snobbete etter din målestokk?

[hidi, the scorpion]

Jeg er brennende opptatt av at mine barn skal ta akademisk utdannelse. Er jeg da snobbete etter din målestokk?

''Jeg er brennende opptatt av at mine barn skal ta akademisk utdannelse. ''

Håper du lar dem velge selv!

[Gjest Aimabel]

Familien og jeg er friske. Vi har hus og god økonomi. Vi har sikre jobber- som krever høy utdannelse for å ha. Vi har flinke og snille barn.

Vellykket? Jo, jo objektivt sett så er vi vellykket mtp det nevnt over.

Jeg savner likevel å bruke mindre tid og tanker på jobb. Og desto mer tid på familie/venner/reiser. Livet er til for å leves og nytes- og ikke bare i springe rundt for å være "vellykket" m/fine jobber, flotte forretningsreiser, og superrent hus etc etc...

Er det å være frisk et tegn på å være vellykket?

[Gjest Aimabel]

La svaret feilaktig under avidi, her er det:

Ja, jeg har en fin mann og to nydelige barn, så jeg vil anse meg som meget vellykket :-).

Sett utenfra er vi nok ganske A4 og vellykket, med høy utdannelse, gode jobber, bra økonomi, pent hus etc. Men alt dette blir jo bare staffasje, i hvertfall når man først har det. Det som betyr noe er at vi har hverandre, og skulle gjerne hatt mer tid sammen - tid er den store luksusen i disse dager.

Hvis tid er luksus, så er det mange med stort hus og god lønn som kunne prioritere tid hvis det betyr mest. Så jeg tror jobb betyr veldig mye for de fleste.

[Gjest Vellykket og vellykket fru blom]

Jeg er brennende opptatt av at mine barn skal ta akademisk utdannelse. Er jeg da snobbete etter din målestokk?

På en måte ja.

Det er da opp til dine barn hva de vil bli når de blir "store",

man jo bli noe man interesserer seg for.

Jeg kjenner ei dame som har et par sønner og hun forventet at de skulle studere og bli leger eller advokater...

men begge har brennende interesse for tømrerfaget...

hun kan liksom ikke presse dem til noe de ikke vil.

Tømrerjobb er en bra jobb det, det er stadig behov for nye bygg osv...

og de kan videreutdanne seg til byggingeniører osv.

Ikke så verst betalt er det heller. Noen starter egne snekkerfirmaer også.

Så man trenger ikke gå universitetet for å bli vellykket.

[Gjest frudolén]

Jeg er brennende opptatt av at mine barn skal ta akademisk utdannelse. Er jeg da snobbete etter din målestokk?

Hvis det er så viktig for deg, vil jeg mene det ja.

[hidi, the scorpion]

Er det å være frisk et tegn på å være vellykket?

Absolutt;)

Definisjonen på vellykkethet må være ens subjektive mening, og da er helse absolutt ett av de viktigste punktene;)

[Gjest Aimabel]

Absolutt;)

Definisjonen på vellykkethet må være ens subjektive mening, og da er helse absolutt ett av de viktigste punktene;)

Jeg synes det er synd at de som er syke skal føle seg mislykket, siden de ikke er skyldige i sin situasjon. En som er syk men som gjør det beste ut av sin situasjon anser jeg som vellykket.

[hidi, the scorpion]

Jeg synes det er synd at de som er syke skal føle seg mislykket, siden de ikke er skyldige i sin situasjon. En som er syk men som gjør det beste ut av sin situasjon anser jeg som vellykket.

Helt enig;)

Men vi ville vel alle ha god helse øverst på ønskelista, slik at vi kunne realisere oss skikkelig?

Er selv uførtrygdet, og har ikke nådd de målene jeg ønsket for livet mitt, så jeg anser ikke meg selv som 100 % vellykket.

[Gjest Elextra]

Hvis tid er luksus, så er det mange med stort hus og god lønn som kunne prioritere tid hvis det betyr mest. Så jeg tror jobb betyr veldig mye for de fleste.

''Hvis tid er luksus, så er det mange med stort hus og god lønn som kunne prioritere tid hvis det betyr mest.''

Det er ikke alle som har type jobb en kan velge å jobbe den prosenten som passer. Mange godt betalte jobber innbærer nødvendigvis mer enn vanlig full arbeidstid. En kan jo velge en helt annen type jobb, men for mange blir det et drastisk valg og det kan være vanskelig å komme tilbake i en type jobb en ønsker.

''Så jeg tror jobb betyr veldig mye for de fleste.''

Ja, det har du nok rett i.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg synes det er synd at de som er syke skal føle seg mislykket, siden de ikke er skyldige i sin situasjon. En som er syk men som gjør det beste ut av sin situasjon anser jeg som vellykket.

''En som er syk men som gjør det beste ut av sin situasjon anser jeg som vellykket''

Enig! Veldig godt sagt.

En syk som gjør sitt beste ut av sin situasjon, er mye mer vellykket enn en frisk klagepave, mener

[Gjest sjøstjerna]

Amen

Jeg syns det er kvalmt at man må være høyt utdannet og ha fine jobber for å kalle seg vellykket. det viktigste er at man er fornøyd med tilværelsen.

Ha en jobb man trives med- men ikke nødvendigvis det heller, enkelte kan ikke jobbe av ulike grunner, men hvis de likevel trives i tilværelsen, har hobbyer de trives med, folk de er glad i - så er jo de og vellykket

Jeg føler meg vellykket - på samme måte som deg. Jeg har en venninne, hun har utdannelse og fin jobb - men leier en liten leilighet (selv om hun tjener bra tjener hun ikke bra nok til å kjøpe seg.... ) har inge kjæreste - eller mann, og ingen familie....

og hun sliter veldig med depresjoner.

Så i mine øyne er nok jeg mer vellykket enn henne,

ikke at jeg blærer meg - men jeg tror nok hun ser at selv om jeg ikke har mer enn 3 år yrkesskole så klarer jeg meg bedre enn henne

''Jeg syns det er kvalmt at man må være høyt utdannet og ha fine jobber for å kalle seg vellykket''

Hvorfor må man det?

Trådstarter stilte et åpent spørsmål, og hver enkelt for definere hva som gjør at de evt føler seg vellykket.

forøvrig er jeg helt enig med at det er viktigere å trives i hverdagen- enn å ha en "fin jobb".

[Gjest sjøstjerna]

På en måte ja.

Det er da opp til dine barn hva de vil bli når de blir "store",

man jo bli noe man interesserer seg for.

Jeg kjenner ei dame som har et par sønner og hun forventet at de skulle studere og bli leger eller advokater...

men begge har brennende interesse for tømrerfaget...

hun kan liksom ikke presse dem til noe de ikke vil.

Tømrerjobb er en bra jobb det, det er stadig behov for nye bygg osv...

og de kan videreutdanne seg til byggingeniører osv.

Ikke så verst betalt er det heller. Noen starter egne snekkerfirmaer også.

Så man trenger ikke gå universitetet for å bli vellykket.

Det viktigste er at ungdommen følger sin interesse når de velger retning.

Dette enten interessen er for eksempel tømmerfaget, frisør- eller legeyrket.

[Gjest ikke nick på dette]

Amen

Jeg syns det er kvalmt at man må være høyt utdannet og ha fine jobber for å kalle seg vellykket. det viktigste er at man er fornøyd med tilværelsen.

Ha en jobb man trives med- men ikke nødvendigvis det heller, enkelte kan ikke jobbe av ulike grunner, men hvis de likevel trives i tilværelsen, har hobbyer de trives med, folk de er glad i - så er jo de og vellykket

Jeg føler meg vellykket - på samme måte som deg. Jeg har en venninne, hun har utdannelse og fin jobb - men leier en liten leilighet (selv om hun tjener bra tjener hun ikke bra nok til å kjøpe seg.... ) har inge kjæreste - eller mann, og ingen familie....

og hun sliter veldig med depresjoner.

Så i mine øyne er nok jeg mer vellykket enn henne,

ikke at jeg blærer meg - men jeg tror nok hun ser at selv om jeg ikke har mer enn 3 år yrkesskole så klarer jeg meg bedre enn henne

''Jeg føler meg vellykket - på samme måte som deg. Jeg har en venninne, hun har utdannelse og fin jobb - men leier en liten leilighet (selv om hun tjener bra tjener hun ikke bra nok til å kjøpe seg.... ) har inge kjæreste - eller mann, og ingen familie.... og hun sliter veldig med depresjoner. Så i mine øyne er nok jeg mer vellykket enn henne, ikke at jeg blærer meg - men jeg tror nok hun ser at selv om jeg ikke har mer enn 3 år yrkesskole så klarer jeg meg bedre enn henne :)''

Dette er den vanlige måten for de "mindre vellykkede/misunnelige" uten god utdanning å se ned på de godt utdannede. "De har ikke mann og barn, stakkars". Det faller visst mange ikke inn at de finnes de som ikke vil ha noen mann og barn. Her drar du forsåvidt inn depresjoner som en del av å være mindre vellykket. Er man mindre vellykket om man har hjerte- og karsykdommer?

[Gjest hanna min kanna]

''Jeg er brennende opptatt av at mine barn skal ta akademisk utdannelse. ''

Håper du lar dem velge selv!

De har valgt selv.

[Gjest hanna min kanna]

Hvis det er så viktig for deg, vil jeg mene det ja.

Ja det er viktig for meg at de har valgt å studere. Jeg har støttet dem hele veien og oppmuntret dem og det får så være at jeg er snobbet. Ungdommer trenger hjelp i sine valg, og jeg angrer ikke et øyeblikk på å ha påvirket dem. Jeg vet utmerket godt hvor viktig det er for fremtiden å ha god utdannelse.

[Gjest hanna min kanna]

På en måte ja.

Det er da opp til dine barn hva de vil bli når de blir "store",

man jo bli noe man interesserer seg for.

Jeg kjenner ei dame som har et par sønner og hun forventet at de skulle studere og bli leger eller advokater...

men begge har brennende interesse for tømrerfaget...

hun kan liksom ikke presse dem til noe de ikke vil.

Tømrerjobb er en bra jobb det, det er stadig behov for nye bygg osv...

og de kan videreutdanne seg til byggingeniører osv.

Ikke så verst betalt er det heller. Noen starter egne snekkerfirmaer også.

Så man trenger ikke gå universitetet for å bli vellykket.

Mine barn er store. Jeg snakker ikke om å velge mellom tømrer og advokat. Jeg kan gjerne være snobbet, men jeg vet utmerket godt hvor viktig det er å fortsette studier når man er ung. Jeg har en erfaring å dele med mine barn, og bare se deg rundt og se hvilken valg unge ufaglærte jenter har.