Låne penger til søsken?

[Gjest Tatjana]

Har du ikke pengene så har du ikke pengene. Sånn er det bare. Og barnas sparekonti er ikke dine penger som du kan låne bort, syns jeg.

For øvrig mener jeg ikke at det automatisk er en foreldreoppgave å låne sine voksne barn penger til dette og hint. Har de økonomisk mulighet og lyst til å gjøre det, så greit. Hvis ikke får han/hun gå i banken og ta opp lån der, som voksne mennesker flest må.

[Gjest Økonomien bestemmer]

Om dette er en foreldre oppg eller søsken oppg. kommer helt ann på deres økonomi. Datteren min har god råd og hjelper gjerne broren som er student, viss det kniper. Han betaler alltid tilbake.

Når jeg har råd ,hjelper jeg også med glede barna. Føler det ikke som ansvar eller plikt ,men som en glede.

[Gjest GPn]

Mitt inntrykk er at dersom en ikke får låne pengene i bank, er en heller ikke kredittverdig.

[Gjest mora2]

Nja, om dere har råd syns jeg dere er litt kjipe....

[Gjest kinelle]

Gjelder det også f.eks boliglån og billån? FLere tusen kroner? Tar dere da renter?

Hadde det vært en 500-lapp hadde jeg nok gjort det, men 12 000 synes jeg er litt drøyt. Jeg har jo ikke formue jeg heller, men masse masse lån. barna har sparekonti, skal jeg ta fra dem? Eller løse inn aksjer/fond der vi har en liten reserve?

''Gjelder det også f.eks boliglån og billån? FLere tusen kroner? Tar dere da renter?''

Det gjelder alle former for lån. Og størrelse.

Og selvfølgelig IKKE renter.

Vi låner bort det vi har mulighet til. Det går litt på omgang hvem som er i pengenød. Vi er alle sikre tilbakebetalere. Vi pleier å avtale ca når men må pengene tilbake. Både fordi ingen av oss har veldig god råd, og fordi man da har noe konkret å forholde seg til.

''Hadde det vært en 500-lapp hadde jeg nok gjort det, men 12 000 synes jeg er litt drøyt. Jeg har jo ikke formue jeg heller, men masse masse lån. barna har sparekonti, skal jeg ta fra dem? Eller løse inn aksjer/fond der vi har en liten reserve?''

Barnas konto kan du ikke bruke av. Hos oss låner man bort det man har mulighet til. Og det varier jo. Har man ikke mulighet til å låne bort så er det også greit. Hvis du skal ta ut av barnas sparekonto .eller løse inn aksjer for å hjelpe h#n så ville jeg sagt at jeg dessverre ikke har mulighet.

[Gjest prust]

Jeg lånte 20.000 til min søster da hun og mannen skulle kjøpe hus for mange år siden. Vi avtalte ikke noe tilbakebetalingsplan, og etter et par år spurte jeg forsiktig om det. Fikk da en liten del av pengene. Årene gikk, og dette ble ganske ubehagelig, synes jeg. Først nå i fjor fikk jeg sagt fra, og vi har gjort opp.

Jeg likte ikke dette, og kommer ikke til å låne ut penger til andre uten å ha nedbetalingsplan. Vi lånte ut penger til min mor en gang, men hadde da avtalt nedbetaling, og hun betalte til punkt og prikke, og det var aldri noe problem.

[Gjest no nick here either]

Mine søsken er begge godt gift, og sammen med sine respetikve tjener de fett. Jeg er alene, har ikke helse til å jobbe (ufør), og tjener selvsagt deretter. Dersom jeg hadde funnet en ny bolig for meg og mine barn, ville det aldri falt meg in å spørre de om penger. Dels fordi jeg på magefølelsen vet reaksjonen.

Men dersom det var motsatt; at jeg var rik, og et av mine søsken var fattig, ville jeg ha _tilbydt_ han/henne å låne penger, rentefritt og med laaaang nedbetalingstid.

Fordi jeg VET hvordan det er å ha lite penger.!!!!

[illuminatum]

Litt avhengig av alder på småsøskenet men jeg hadde nok lånt bort uansett.

[Gjest no nick today]

Litt avhengig av alder på småsøskenet men jeg hadde nok lånt bort uansett.

h*n er 29 år.

Nå løste det seg for foreldrene våre lånte ut halvparten hver.