Har ikke lyst til å besøke min mor...

[Gjest datteren til moren]

Jeg bor langt unna familien min. Vi har grei kontakt på telefon og sånn. Men jeg kjenner jeg har overhodet ikke lyst til å bruke litt penger og tid på å besøke de. Det synes jeg er leit.

Det er har vært mye tull og sånt. Men det som jeg liker minst, er at min mor alltid klager. På min far eller noe annet. Hun ser også sur ut til tider. Og får en ganske stram leppe. Etter å ha vokst opp med dette, har jeg svært liten tolleranse for dette, og føler jeg får barndommen i hodet med en gang jeg er rett innenfor døra.

På en annen måte synes jeg ikke det er så ille at jeg ikke skulle kunne dra på besøk. Og jeg synes det er svært leit at det er sånn. En ytterlig forsterkende faktor er nok at min mor aldri har kunnet lyttet, eller bedt om unnskyldning. Hvis man forsøker å si noe til er det bare"ja, alt er min feil, alt er galt med meg". Som vel er mer en ansvarsfraskrivelse enn noe annet.

Huffameg. Håper ikke min datter skal føle det sammen. Jeg liker rett og slett ikke min mor.

[nick]

Hun høres ut som kvinnfolk flest. Jeg tror dere er født sure.

[Gjest Niccola]

Hun høres ut som kvinnfolk flest. Jeg tror dere er født sure.

Sa The Sunshine himself.

[illuminatum]

Slik er nok min mor også. Alltid flink til å dytte på dårlig samvittighet.

[Gjest Elextra]

Hun høres ut som kvinnfolk flest. Jeg tror dere er født sure.

''Hun høres ut som kvinnfolk flest. Jeg tror dere er født sure''

LOL, look who's talking!

[Mandolaika]

Har det omtrent som deg. Jeg kan besøke min mor, men kun for et par dager om gangen.

[Gjest Foreldreløs]

Det er ingen lov som pålegger deg å ha kontakt med dine foreldre.

Jeg har kommet fram til at livet er for kort til å bruke det på ting som river og bryter en ned. Det er masse mennesker som a) liker meg og vil meg vel, så hvorfor bruke tid på de som ikke er a eller b?

Man kan leve et svært godt liv uten kontakt med sine foreldre.

[Gjest slem datter]

skjønner deg egentlig veldig godt. Jeg bor i samme hus som min mor

(tomannsbolig) og har henne dermed innpå meg hver eneste dag. Jeg ordner opp i alle praktiske ting, betaler alle regninger, sørger for lege-tannlegetimer o.l Men aldri et takkens ord. Hun sitter å syter og klager, over hvor fælt det er å bli gammel, over hvor fælt det er å være så glemsk, det er så grusomt forferdelig å sitte der alene, osv, osv. Hele tiden. Og tar vi henne med på noe sitter hun og ser så bergredelig ut at det er en plage.

Og så klager hun over at jeg så sjelden kommer ned på besøk til henne. Men jeg er så lei av å høre det samme gamle gnålet om alt som er så forferdelig, og at "du kan grue deg til blir så gammel som meg" . Om og om igjen, hele tida. Og jeg sier til henne at hun kan jo prøve å være litt positiv, så kanskje ting ikke er så ille likevel, og så kan jo hende at jeg kommer mer på besøk også. Men da kan hun gå rundt å være pottesur i noen dager, for det er jo så grusomt aat hennes datter ikke forstår hvor fælt hun har det.

[Gjest datteren til moren]

skjønner deg egentlig veldig godt. Jeg bor i samme hus som min mor

(tomannsbolig) og har henne dermed innpå meg hver eneste dag. Jeg ordner opp i alle praktiske ting, betaler alle regninger, sørger for lege-tannlegetimer o.l Men aldri et takkens ord. Hun sitter å syter og klager, over hvor fælt det er å bli gammel, over hvor fælt det er å være så glemsk, det er så grusomt forferdelig å sitte der alene, osv, osv. Hele tiden. Og tar vi henne med på noe sitter hun og ser så bergredelig ut at det er en plage.

Og så klager hun over at jeg så sjelden kommer ned på besøk til henne. Men jeg er så lei av å høre det samme gamle gnålet om alt som er så forferdelig, og at "du kan grue deg til blir så gammel som meg" . Om og om igjen, hele tida. Og jeg sier til henne at hun kan jo prøve å være litt positiv, så kanskje ting ikke er så ille likevel, og så kan jo hende at jeg kommer mer på besøk også. Men da kan hun gå rundt å være pottesur i noen dager, for det er jo så grusomt aat hennes datter ikke forstår hvor fælt hun har det.

Uff skremmende. Det er helt utrolig at noen ikke klarer å ta et hint. Og hvordan de kan tillate seg å bare klage og klage.

[Gjest datteren til moren]

Det er ingen lov som pålegger deg å ha kontakt med dine foreldre.

Jeg har kommet fram til at livet er for kort til å bruke det på ting som river og bryter en ned. Det er masse mennesker som a) liker meg og vil meg vel, så hvorfor bruke tid på de som ikke er a eller b?

Man kan leve et svært godt liv uten kontakt med sine foreldre.

Man kan det. Men jeg synes det skal svært gode grunner til. Jeg har også barn. Jeg treffer også andre om jeg reiser hjem. Det går også mye bedre når de er på besøk her. Så å kutte kontakten er ikke aktuelt. Men jeg blir like overrasket hver gang, over hvor lite lyst jeg har. Og hvor nok jeg har fått over ting jeg har hørt og opplevd helt siden barndommen. Det er mulig at en person som kom helt ny inn der(en ny datter høhø?) ville opplevd situasjonen helt annereledes.

[Gjest datteren til moren]

Hun høres ut som kvinnfolk flest. Jeg tror dere er født sure.

Det er jeg ikke enig i. Hjemme hos oss er jeg mer bekymret over mannen min sitt humør. Han har lagt til seg noen skikkelig sure tendenser over bagateller som jeg ikke finner det minste attraktivt.

[Gjest Foreldreløs]

Man kan det. Men jeg synes det skal svært gode grunner til. Jeg har også barn. Jeg treffer også andre om jeg reiser hjem. Det går også mye bedre når de er på besøk her. Så å kutte kontakten er ikke aktuelt. Men jeg blir like overrasket hver gang, over hvor lite lyst jeg har. Og hvor nok jeg har fått over ting jeg har hørt og opplevd helt siden barndommen. Det er mulig at en person som kom helt ny inn der(en ny datter høhø?) ville opplevd situasjonen helt annereledes.

''Men jeg synes det skal svært gode grunner til.''

Det er jeg enig i, men vi har sannsynligvis ulikt syn på hva en god grunn er.

Jeg har også barn.

Barn takler å ikke ha besteforeldre, hvis besteforeldrene ikke er bra for deres foreldre kan det absolutt være en fordel.

Håper du finner ut hva som er riktig for deg.

[hidi, the scorpion]

Uff skremmende. Det er helt utrolig at noen ikke klarer å ta et hint. Og hvordan de kan tillate seg å bare klage og klage.

Derfor har jeg intet ønske om å bli svært gammel...

[Gjest Datteren til moren]

Derfor har jeg intet ønske om å bli svært gammel...

Jeg tror ikke bare det har med alder. Jeg tror de eldre kanskje har opplevd en annen tid, hvor det kanskje mer var skjebnen som bestemte og man bare måtte innrette seg. Og de så mer av maktmisbruk i familien, og lærte seg det. Mens nå handler det mer om selvutvikling og ta ansvar for livet sitt. Samtidig har vi sikkert tapt noe fint i det å ha mer avstand til til familien, mens før bodde de nærmest mer oppå hverandre.

[hidi, the scorpion]

Jeg tror ikke bare det har med alder. Jeg tror de eldre kanskje har opplevd en annen tid, hvor det kanskje mer var skjebnen som bestemte og man bare måtte innrette seg. Og de så mer av maktmisbruk i familien, og lærte seg det. Mens nå handler det mer om selvutvikling og ta ansvar for livet sitt. Samtidig har vi sikkert tapt noe fint i det å ha mer avstand til til familien, mens før bodde de nærmest mer oppå hverandre.

Jeg vil ikke være den gamle moren dere snakker om her! Som sitter og blabber om totalt uinteressante ting, klager og syter over egen tilværelse, som om de totalt har mistet evnen til gjøre noe med det selv...! Hvor tragisk er det!

Jeg liker heller ikke å besøke slike navlebeskuende mennesker, men går kun av pliktfølelse. Og besøkene blir sjeldne.

De spør ikke barnebarna hva de gjør i _deres_ hverdag, men legger ut om egen gammel historie og dagenes vondter og andre menneskers "vrangvilje". Skjønner godt at unge mennesker, trekker seg tilbake;)

Og de verste "synderene", er faktisk våre _egne_ foreldre...

Har selv hatt kontakt med flotte "gamle mennesker", men jeg var ikke datteren eller sønnen deres, og de kunne ose av livsvisdom og gode perler, gjerne spedd på med litt humor etc. Spør du hvordan det går, så er aalt såå bra;)

Barna til disse, opplevde ikke sin mor eller far slik jeg beskrev dem! Muligens fordi de er nær familie med vedkommende... Ikke vet jeg;)

[nick]

Det er jeg ikke enig i. Hjemme hos oss er jeg mer bekymret over mannen min sitt humør. Han har lagt til seg noen skikkelig sure tendenser over bagateller som jeg ikke finner det minste attraktivt.

Man blir som sine foreldre, så dersom du har vokst opp med ei mor som har bitchet på far under din oppvekst, så er det 99% sjanse for at du har videreført tradisjonen. Det er kanskje på sin plass med en titt i speilet dersom du mener gubben din er urimelig gretten.

[mariaflyfly]

Hun høres ut som kvinnfolk flest. Jeg tror dere er født sure.

Hehe, and I'm not a bitter man...

[nick]

''Hun høres ut som kvinnfolk flest. Jeg tror dere er født sure''

LOL, look who's talking!

Min dolpersonlighet er ikke nødvendigvis lik min RL personlighet, selv om jeg tror de to egentlig ikke er så forskjellige. Det jeg skriver her er som oftest en konsekvens av noe jeg har reagert på, og det er som oftest noe negativt. Da er det den siden som kommer frem.

Jeg mener kvinner sterkere enn menn har en tosidig personlighet. Sheila kom hjem med et ark der alle de andre ansatte på jobben hennes skulle skrive noe positivt om henne. Positiv, gøy, hyggelig, entusiastisk, sexy, arbeidssom, etc, var beskrivelsene.

Hun var med rette stolt av dette. Problemet mitt er at jeg ikke ser disse sidene av henne hjemme. Så jeg tror hun undertrykker de dårlige sidene når hun er på jobb, men lar de slippe ut når hun kommer innenfor døra. Den vanen i kombinasjon med PMS blir nesten dødelig, og den det da går ut over er?

Nå trodde jeg dette var noe jeg var alene om å oppleve, men når jeg lufter tanken for andre menn, så er bildet ofte det samme.

[Gjest Elextra]

Min dolpersonlighet er ikke nødvendigvis lik min RL personlighet, selv om jeg tror de to egentlig ikke er så forskjellige. Det jeg skriver her er som oftest en konsekvens av noe jeg har reagert på, og det er som oftest noe negativt. Da er det den siden som kommer frem.

Jeg mener kvinner sterkere enn menn har en tosidig personlighet. Sheila kom hjem med et ark der alle de andre ansatte på jobben hennes skulle skrive noe positivt om henne. Positiv, gøy, hyggelig, entusiastisk, sexy, arbeidssom, etc, var beskrivelsene.

Hun var med rette stolt av dette. Problemet mitt er at jeg ikke ser disse sidene av henne hjemme. Så jeg tror hun undertrykker de dårlige sidene når hun er på jobb, men lar de slippe ut når hun kommer innenfor døra. Den vanen i kombinasjon med PMS blir nesten dødelig, og den det da går ut over er?

Nå trodde jeg dette var noe jeg var alene om å oppleve, men når jeg lufter tanken for andre menn, så er bildet ofte det samme.

''Så jeg tror hun undertrykker de dårlige sidene når hun er på jobb, men lar de slippe ut når hun kommer innenfor døra.''

Tror dette er ganske menneskelig og ikke nødvendigvis kvinnelig. I forhold til jobben er det jo fint man klarer å "skjule" de dårligere sidene der.

Man må jo passe seg så ikke partneren blir en klagemur! Har enkelte ganger hatt tendensen selv, og heldgvis har min mann visst å si fra på en ordentlig (og litt forsiktig) måte. Men jeg tror begge kjønn godt kan opptre slik.

[laban]

Min dolpersonlighet er ikke nødvendigvis lik min RL personlighet, selv om jeg tror de to egentlig ikke er så forskjellige. Det jeg skriver her er som oftest en konsekvens av noe jeg har reagert på, og det er som oftest noe negativt. Da er det den siden som kommer frem.

Jeg mener kvinner sterkere enn menn har en tosidig personlighet. Sheila kom hjem med et ark der alle de andre ansatte på jobben hennes skulle skrive noe positivt om henne. Positiv, gøy, hyggelig, entusiastisk, sexy, arbeidssom, etc, var beskrivelsene.

Hun var med rette stolt av dette. Problemet mitt er at jeg ikke ser disse sidene av henne hjemme. Så jeg tror hun undertrykker de dårlige sidene når hun er på jobb, men lar de slippe ut når hun kommer innenfor døra. Den vanen i kombinasjon med PMS blir nesten dødelig, og den det da går ut over er?

Nå trodde jeg dette var noe jeg var alene om å oppleve, men når jeg lufter tanken for andre menn, så er bildet ofte det samme.

Det er jo ikke så rart at inntrykket blir glansbildeaktig når man får direkte beskjed om å skrive noe positivt. Det betyr ikke at vedkommende alltid er like positiv hele tiden.

Men på jobben viser man seg ofte fra sin beste side og biter ting i seg, hjemme er det lov å være "hele seg", inkludert sliten, oppgitt og sur. Det tror jeg gjelder begge kjønn.

Noen ganger kan det ha litt med saken å gjøre at det man utfører på jobb - selv relativt små ting - utløser litt takknemlighet og anerkjennelse. Mens det man gjør hjemme - selv relativt store ting som slett ikke er lystbetont - tas som en selvfølge, evt. "belønnes" med kjeft.