Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Som et siste forsøk velger jeg å spørre på dette forum hvor "ekspertene" på området trening er :-)

Jeg har i løpet av de ca 3 siste mnd drevet og lagt om livsstilen til barna og meg. Det fungerer bra, jeg har tydelig gått ned i vekt, og min fysiske og psykiske helse er (sannsynligvis) med det blitt bedre. Vi er i økende grad aktiv i hverdagen og har kommet ganske langt. F.eks har jeg på morgenen i dag måket snø, og jeg tenker aktivitet som jeg baker inn i hverdagen slik at det blir en vane sak. Går veldig bra, trolig fordi jeg er motivert og har et avslappet forhold til det hele.

Men jeg har en høy BMI (40)og tenker at jeg kanskje burde begynne å trene. Ser nhd på psykiatri har foreslått det for en annen i noen lunde samme situasjon.

Snakket med en treningsglad venninne i går (ei som har trent regelmessig i mange år),som gjerne vil ha meg med på treningssenteret hun trener. Men det er dyrt, og jeg har prøvd før - uten hell. Jeg har endt opp med å være støttemedlem. :-) så jeg tenker at det ikke vil vare og da er det bortkastet penger.

Jeg finner rett og slett ikke glede med trening. Har ganske mye erfaring - også over tid. Det lengste er kanskje et halv år eller mer. Da presset jeg meg selv. Har bl.a vært med på et treningsopplegg i Trondheim - hvor fysioteraperut, fysikalsk lege deltok og en professor (i psykiatri?) Sven Svebakk hadde foredrag. Men sluttet da dette var over. Jeg har også vært under oppfølgning av fastlege og fysioterapeut i forbindelse med bruk av et "slankemiddel" - xenikal. Jeg har trimmet med hurtig gange og jogging over tid osv osv. Men fordi jeg rett og slett hater det, har jeg gitt opp.

Finnes det absolut ikke håp for sånne som meg? Kan vi like greit gi opp? Hvor skal man hente motivasjon? Vet jo at motivasjon er noe som må komme langt innenfra.

Eller er det jeg gjør allered i dag nok?

Da jeg var aktiv, var jeg i tillegg tynn og normal vektig. I løpet av de siste 4 årene har jeg lagt på meg pluss minus 40 kg.

Jeg har dessuten en bror og mor med diabetes 2 og hjerteproblemer.

Håper noen her inne har noen kloke ord og råd og som vil ta seg tid til å svare..

Fortsetter under...

Første bud er at du finner noe du trives med. For meg startet treningsgleden via trening i gruppe ledet av fysioterapeut og gåturer. Gruppetreningen var morsom, med mye spøk og latter. Jeg var innlagt på den tiden, og treningen var en del av opplegget der, men det finnes andre former for gruppetrening rundt omkring, sjekk i kommunen.

Du må også finne riktig mengde og intensitet i treningen. For meg startet det som sagt med gåturer og gruppetrening. Gruppetreningen var en gang i uken, men jeg gikk en tur på en halvtime to-tre ganger om dagen. (Som sagt var jeg innlagt på den tiden, det var ikke så mye annet å ta seg til.) Etter hvert kunne jeg ikke gå noe særlig, løsningen ble da en treningssykkel som var tilgjengelig. Jeg ba også fysioterapeuten om et enkelt styrkeprogram som passet min form.

For meg var det viktig å trene intenst nok (men ikke mer intenst enn at jeg klarte å holde på en stund), jeg trengte å bli svett og varm og anpusten, tror det først er når treningen når en viss intensitet at endorfinene kommer. Jeg var i elendig form, og klarte selvfølgelig ikke så mye i starten, men syklet litt, tok en pause osv, og etter hvert orket jeg mer. Det er veldig tilfredsstillende når du klarer å presse deg til å holde på litt lenger enn du hadde trodd du skulle klare.

Prøv å være "til stede i kroppen" når du trener, kjenn etter hvordan det påvirker kroppen din. Etterhvert vil du bli mindre anspent og slappe bedre av. Før gjerne en treningsdagbok med hvor mye du har klart å trene og hvordan du opplevde det (smilefjes er bra).

Og følg nhds råd om å sette av 45 minutter til trening.

Du kan bruke det kommende året til å sørge for at du hver eneste dag er over 10 000 skritt i døgnet. Glem treningssenter og andre opplegg, bruk tiden til å gå i stadig hurtigere tempo.

Minst 10 000 skritt pr dag:-)

Det var jo et lurt forslag som kan funke.. I og med at en synes å gå er greit..

Men - hard trening, hva med det? Er det ikke nødvendig for også nakke og skuldre? Det sa fastlegen min..

Gjest Glad i å trene, hater husarbeid...

''Jeg finner rett og slett ikke glede med trening. Har ganske mye erfaring - også over tid.''

Vet du, jeg tror ikke alle mennesker kan bli glad i å trene. Rett og slett ikke. Akkurat slik som at noen aldri blir glad i å sy, aldri blir glad i å pusse vinduer, aldri blir glad i å leke med ungene.

For min del er det husarbeid jeg aldri blir glad i. Jeg finner overhode ikke glede i å tørke støv eller vaske gulv. Allikevel bare må jeg, for å la være er jo ikke noe alternativ.

Slik tror jeg også det er for noen med trening. Gøy blir det ikke, men det må allikevel gjøres. Og da må man finne noe man synes er ikke altfor ille, og som gir effekt.

Du sier at du synes det er greit nok å gå. Folkehelsa anbefaler vel 30 min gåtur hver dag, med litt puls. Det tilsvarer ca 200 forbrente kalorier.

Mitt tips er å kjøpe pulsklokke. På med gåsko (og for å trene armer/nakke/skuldre kan du bruke staver! :-)), start klokka og gå. Gå til du har forbrent 200 kalorier. Så gir du deg selv en gave innimellom: Gå enda litt til, og forbrenn enda litt mer - så kan du unne deg noe ekstra etter turen.

NB! Viktig å ikke ta noe ekstra _før_ turen, man ikke ikke spise opp ikke-forbrente kalorier. Det er viktig.

Slik kan man få en motivasjon til å gjennomføre noe man i grunnen ikke synes er så gøy.

Syns du er kjempeflink, jeg, som greier å legge om livsstilen. Det gir en kjempestor helsegevinst, og legger du på trening får du enda mer igjen.

Lykke til!

Det var jo et lurt forslag som kan funke.. I og med at en synes å gå er greit..

Men - hard trening, hva med det? Er det ikke nødvendig for også nakke og skuldre? Det sa fastlegen min..

Det er ikke noe poeng å være opptatt av hva som ville vært det 100% optimale, når du vil oppnå mye med noe som er litt mindre optimalt. Dersom du går så mye daglig (og 10 000 skritt er ganske mye når det skal gjennomføres hver dag), så vil du etter noen måneder være i vesentlig bedre form. Da kan du begynne å gå svært fort i alle oppoverbakker, og dermed få effektiv utholdenhetstrening.

Det er mye, mye viktigere at du finner et opplegg som du kan trives godt nok med til å gjennomføre, enn at du henger det opp i all verdens "jeg burder".

På med skritteller og så ut å gå! Mer enn bra nok:-)

Annonse

Det var jo et lurt forslag som kan funke.. I og med at en synes å gå er greit..

Men - hard trening, hva med det? Er det ikke nødvendig for også nakke og skuldre? Det sa fastlegen min..

10000 skritt er mye, du vil få god trening hvis du klarer å gå så mye hver dag. Ikke bry deg om at du kanskje kunne trent på en enda bedre måte, den beste måten å trene på er faktisk å finne noe du vil gjennomføre over tid. Og hvis du går med litt tempo (enten med en gang eller når du er kommet i bedre form) vil du merke at spenninger i nakke og skuldre slipper litt taket. Det har det i alle fall gjort for meg.

Gjest sjøstjerna

10000 skritt er mye, du vil få god trening hvis du klarer å gå så mye hver dag. Ikke bry deg om at du kanskje kunne trent på en enda bedre måte, den beste måten å trene på er faktisk å finne noe du vil gjennomføre over tid. Og hvis du går med litt tempo (enten med en gang eller når du er kommet i bedre form) vil du merke at spenninger i nakke og skuldre slipper litt taket. Det har det i alle fall gjort for meg.

''Det har det i alle fall gjort for meg.''

Bra å høre.

Jeg har også samme erfaring. I perioder med mye stress, hvor nakken blir hard, så er det mosjon som hjelper.

Det er ikke noe poeng å være opptatt av hva som ville vært det 100% optimale, når du vil oppnå mye med noe som er litt mindre optimalt. Dersom du går så mye daglig (og 10 000 skritt er ganske mye når det skal gjennomføres hver dag), så vil du etter noen måneder være i vesentlig bedre form. Da kan du begynne å gå svært fort i alle oppoverbakker, og dermed få effektiv utholdenhetstrening.

Det er mye, mye viktigere at du finner et opplegg som du kan trives godt nok med til å gjennomføre, enn at du henger det opp i all verdens "jeg burder".

På med skritteller og så ut å gå! Mer enn bra nok:-)

Det høres faktisk ut som det "perfekte" opplegget for meg :-) dette satte jeg virkelig pris på og har troen på vil funke over tid :-) hjertelig takk!

Det høres faktisk ut som det "perfekte" opplegget for meg :-) dette satte jeg virkelig pris på og har troen på vil funke over tid :-) hjertelig takk!

Jeg tror også et sånt opplegg kan funke, og det finnes masse forskning som anbefaler nettopp dette:-)

Å trene på helsesenter passer ikke for alle. Akkurat som å løpe ikke passer for alle. Jeg tror du må tenke gjennom hva nettopp DU liker å gjøre.

Liker du å gå i skogen, sykle, svømme, klatre..... De fleste liker noe. Men det kan være vanskelig å finne det. Kanskje du kan begynne med å sette opp ting du TROR du kan like, og så teste ut de forskjellige tingene? Da får du trent under veis også:-)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...