er jeg storforlangende

[-ssi]

Her i huset hadde nok middagen stått på bordet. Vi har ei tavle på kjøkkenet der vi skriver opp menyen for uka. Vi handler en gang i uka, så de aktuelle ingrediensene er å finne i skuffer og skap. Gubben ville kanskje ha brukt ingrediensene på en annen måte enn meg (revet gulrot i stedet for kokt, en annen saus enn jeg hadde tenkt...), men middag hadde det vært.

[jubalong70]

Jeg hadde også blitt sur.

[trollemor;o)]

Jeg ville blitt sur ja, veldig sur!

[Liliaceae]

'' Aldri vært noe problem - må rett og slett prate sammen :-)''

Ikke sant? Så enkelt burde det være, men jeg ser at trådstarter har endel generelle problemer med å få mannen sin til å engasjere seg i familien.... Men atter en gang: KOMMUNIKASJON:-))))

Ja, kommunikasjon er ofte svaret.

Så lenge mannen ikke synes det er noe problem, er det nok willia selv som må ta initiativ til å kommunisere.

Når da forberedelsene er gjort, så går ting så mye greiere.

God kommunikasjon + god organisering = en levelig hverdag

[....AV]

Jeg hadde vel neppe blitt sur hvis det var et engangstillfelle, men jeg hadde ikke akseptert en fast skjevfordeling av ansvaret for hjem og barn.

Hos oss planlegger vi som regel ukens middager sammen og den som kommer først hjem lager middag. Vi vet så og si alltid hvem som kommer først hjem ettersom vi jobber forskjøvet for å få full tid på jobb og nok tid med barna, dessuten jobber vi på samme sted.

[morsan]

Ja, kommunikasjon er ofte svaret.

Så lenge mannen ikke synes det er noe problem, er det nok willia selv som må ta initiativ til å kommunisere.

Når da forberedelsene er gjort, så går ting så mye greiere.

God kommunikasjon + god organisering = en levelig hverdag

''Ja, kommunikasjon er ofte svaret. Så lenge mannen ikke synes det er noe problem, er det nok willia selv som må ta initiativ til å kommunisere. ''

Ja, men det er jo ikke alltid det holder å _si fra_ til den man mener bør endre adferd, da. Hvis han ikke er lydhør, kan hun snakke til han så mye hun makter.

[blanke ark]

Vi har stort sett samme ordninger i hverdagen som du. Men om mannen min som et engangstilfelle kom tidlig hjem, så ville jeg ikke ha blitt sur om middagen ikke var klar. Han jobber som regel lengre dager enn meg, har sjeldnere fri, og fortjener de små pusterommene han har. Så nei, helt ok om vi hadde laget maten sammen når jeg kom hjem.

[Gjest Menylistedama]

''Ta en prat med ham da vel, bli enige om at dere har en fast regel om at den som kommer først hjem til enhver tid er den som lager middag.''

Det var lurt, slik prøver jeg å gjøre det også.

Dvs. at de gangene jeg vet mannen min kommer først, så planlegger jeg at han skal lage middag.

Men da må han vite hva han skal lage, eller at han skal gjøre det. Om han kommer hjem først og vi ikke har snakket i forkant, har han ikke peiling og ikke sikkert at han vil ta initiativ til det selv.

Jeg sier bare at "i på torsdag kommer du hjem før meg, hva vil du lage til middag?"

Aldri vært noe problem - må rett og slett prate sammen :-)

'' Dvs. at de gangene jeg vet mannen min kommer først, så planlegger jeg at han skal lage middag. Men da må han vite hva han skal lage, eller at han skal gjøre det.''

Løses enkelt ved at man har bestemt menyen for 1 uke om gangen, og skrevet menyen lett tilgjengelig for alle. :-)

[Gjest Menylistedama]

Jeg hadde blitt møkksur. En slik handling, eller mangel på sådann, vitner om en person som tenker mest på seg selv.

[Gjest prust]

Uff, det der skjer hos oss også, og jeg kan da bli ordentlig sur....

[Speak]

Førstemann hjemme planlegger og lager middag!!!!