Til dere som jobber heltid/100 %

[....AV]

Vi er to voksne og to barn. Begge voksne jobber 100% og har 4 mil reisevei hver vei til/fra jobb. Barna har mange aktiviteter og vi voksne har en hobby hver.

Dette går greit fordi vi har gode rutiner og planlegger. Vi planlegger hele ukens middager og handler bare en gang i uken. Vi har vaskehjelp. Vi gjør alt klart til neste dag om kvelden, dvs. passer på at barnas sekker og evt. andre ting de skal ha med på skolen er pakket, legger frem klær til voksne og barn, dekker frokostbordet. Barna er forholdsvis disiplinerte og gjør lekser før vi kommer hjem fra jobb.

[Gjest J31!]

Det har vært interessant å lese hvordan andre legger opp dagen sin for å greie å være i en full stilling. Tar muligens med meg noen tips.

[caprice]

Har aldri vurdert å jobbe mindre enn 100%. Det har også med pensjon etc å gjøre, samt at det nok vansklig lar seg kombinere med den type jobb jeg har. Det ville likevel blitt 100% jobb til 80% lønn tror jeg. Min mann følger den minste på skolen, den største klarer seg selv. Jeg henter. I en periode hadde vi barna i to forskjellige barnehager. Han leverte, jeg hentet. Jeg startet da litt tidligere for å kunne rekke dette. Bytter på å lage middag, deler på fritidsaktivitetene til barna. Jeg trener en time annen hver dag, og det har høy prioritet for meg. Ofte trener jeg etter at barna er i seng, men jeg er heldig og har fått et lite trimrom i kjelleren :-) - ellers blir det en løpetur. Fikser ikke rot, så huset er ryddig hver kveld. Tar man det hver dag er ikke jobben så stor. Men det jeg ser er at det går utover sovetiden min. Blir sjelden mer enn 5-6 timer om natten. Heldigvis klarer jeg meg fint på det.

[Katt-ja]

Interessant lesing for en som skal ut i arbeidslivet med full stilling som mål. Det gir litt håp :-)

Huset behøver ikke å være rent og ryddig hele tiden, husk det...

:-)

[Gjest J31!]

Min forrige jobb holdt på å ta livet av meg. Jeg endte opp med å jobbe mer enn 100%, selv om jeg var flink til å begrense jobben til 8.30 til 15.30 de ukene ungene var hos meg.

Nå holder jeg på med utdannelse, og innen jeg er ferdig er ungene mye større. Satser på at det er litt annerledes da.

Jeg skulle skrevet denne til deg i den gjeldende tråden, men får ikke til det pga "tekniske problemer".

Den handlet iallfall om at jeg fikk kritikk av mine i RL pga en avgjørelse jeg tok (flytting).

Alt du skrev der er betydelig verdifullt og nyttig for meg på den ene og andre måten. Jeg har tenkt mye på det etterpå, og bare det å jobbe med saken samt forholde seg til det, gir en enorm styrke.

Jeg ønsket å si det til deg, fordi jeg vet med meg selv hvor hvilken god følelse det er å vite at en har vært til nytte for andre.

Du trenger ikke å respondere på denne :-)

[Gjest prust]

Vi jobber 100% begge to. Begge to har fleksible jobber, slik at vi noen ganger har litt kortere dager, noen kvelder jobber vi en time eller to etter at ungene har lagt seg. I tillegg reiser vi av og til, og da blir det fort noen ekstra timer hver dag, som vi seinere kan avspasere.

Vi velger å spise frokost sammen alle fem hver morgen. Middagen er som regel også samlet, men det hender at den ene voksne kommer seinere.

Vi har ikke høye krav til rengjøring, og tar det stort sett i helga. Vi følger barna godt opp på aktiviteter og lekser, og koser oss mye sammen i helgene.

[Gjest GA]

Da har jo du vært veldig heldig, verken sykdom eller problemer med ungene. I tillegg en jobb du trives med. Det er jo når ungene blir syke eller de blir mobbet, foreldrene eller mannen din blir syke, det blir problemer i samlivet, at det er vanskelig å jobbe 100%, da blir energien sugt ut av deg av andre ting enn jobben. De fleste er nok ikke så heldige som deg. Så derfor syntes jeg den der 'Det går vel bra! virket litt overnifra og ned.

Det ble spurt omhvordan man klarte å jobbe 100% stilling. De fleste jeg kjenner jobber 100% og vel så det uten problemer. Hvis man skal klare seg økonomisk så er det - ihvertfall i min omganskrets - forventet at man skal skaffe seg en jobb og forsørge seg selv. -for det er man bare nødt til.

-skjønner at folk er sjuke altså, men jeg mener at det bør være normen i samfunnet at man skal kunne jobbe full stilling. 8-16 er faktisk mer enn overkommelig i et historisk perspektiv.