Ei voksen dame på 30 år

[Gjest Når bli voksen?]

Venninna min er ei voksen dame på 30 år somn har bodd hjemme fra siden hun var 17 år oh har eid egen leilighet siden hun var 23 år. Men foreldrene behandler henne som om hun er unge. F.eks i dag handlet hun med sin mor. Etterpå spurte hun om jeg kunne kjøpe en sjokolade til henne. Hvorfor kjøpte du ikke selv spurte jeg.Kunne ikke det når mamma var med.

Hun skal pusse opp men foreldrene vil være med å bestemme tapet.

Jeg sa at hun først må slutte å springe til dem med hvert eneste lille problem hun har og heller prøve å løse det selv så kansje dem behandler henne mere voksen.

Skal foreldre være sånn? Jeg kan ikke svare på det for mine foreldre har nok med å passe seg selv og blander seg aldri inn i mitt liv

[Gjest helga andrea]

Det kan hende det har med foreldrene hennes å gjøre også. Jeg er eldre enn venninnen din, men foreldrene mine skal blande seg hele tiden likevel. I motsetning til venninnen din sier jeg stopp i de tilfellene jeg overhodet ikke er interessert i foreldrene mine sine "gode råd" og direksjoner.

[Gjest Når bli voksen?]

Det kan hende det har med foreldrene hennes å gjøre også. Jeg er eldre enn venninnen din, men foreldrene mine skal blande seg hele tiden likevel. I motsetning til venninnen din sier jeg stopp i de tilfellene jeg overhodet ikke er interessert i foreldrene mine sine "gode råd" og direksjoner.

Hun sier selv at hun sier i fra noen ganger.

Men jeg må le når ei dame på 30 år må skjule en sjokolade fra moren sin :-)

[Liliaceae]

''Skal foreldre være sånn?''

Nei, det høres høyst unormalt ut.

Tror venninnen din må begynne å sette grenser for foreldrene sine.

[Gjest Ulvinnen]

Hun sier selv at hun sier i fra noen ganger.

Men jeg må le når ei dame på 30 år må skjule en sjokolade fra moren sin :-)

Det kan vel hende det er enklere å skjule ting også for voksne enn å ta en konfrontasjon. Jeg vet om personer som er eldre enn venninnen din som skjuler for sine foreldre at de røyker.

Men det betyr ikke at de ikke er voksne, bare at de ikke ønsker unødvendige konflikter.

Det virker ikke som om du har så høye tanker om venninnen din, hva med å vise litt forståelse og gi støtte?

[Gjest segunda]

Hun sier selv at hun sier i fra noen ganger.

Men jeg må le når ei dame på 30 år må skjule en sjokolade fra moren sin :-)

Hvis ikke dette er et problem for henne så burde det ikke være eet problem for deg. Hvis moren hennes bekymrer seg pga. hennes sjokoladespising så forstår jeg at hun lar være.

Det jeg ikke får tak i er hva hun mener selv. Ler hun sammen med deg?

[Lillemus]

Jeg vet tilfeller der foreldre har vært alt for invaderende i voksne barns liv og jeg hadde fått fnatt hadde det vært meg.

Jeg er av den oppfatning at dersom foreldre skal hjelpe sine voksne barn så skal det være først når barna ber om hjelp.

[Gjest segunda]

Jeg vet tilfeller der foreldre har vært alt for invaderende i voksne barns liv og jeg hadde fått fnatt hadde det vært meg.

Jeg er av den oppfatning at dersom foreldre skal hjelpe sine voksne barn så skal det være først når barna ber om hjelp.

Så enkelt er det ikke. Jeg har selv voksne barn og mange rundt meg også. Det blir ikke riktig at man ikke kan tilby sine barn hjelp når de trenger det uten at de må be om det.

[jubalong70]

Takk og lov, så behandler ikke mine foreldre meg slik!

[Lillemus]

Så enkelt er det ikke. Jeg har selv voksne barn og mange rundt meg også. Det blir ikke riktig at man ikke kan tilby sine barn hjelp når de trenger det uten at de må be om det.

Tilby hjelp er greit nok dersom ungene vet at foreldrene ikke blir sure og fornærmet om de sier nei. Og det er forskjell på å tilby hjelp og å være invaderende og legge seg borti og ville bestemme over voksne barns liv.

[Mrs. Wallace]

Jeg vet tilfeller der foreldre har vært alt for invaderende i voksne barns liv og jeg hadde fått fnatt hadde det vært meg.

Jeg er av den oppfatning at dersom foreldre skal hjelpe sine voksne barn så skal det være først når barna ber om hjelp.

''Jeg er av den oppfatning at dersom foreldre skal hjelpe sine voksne barn så skal det være først når barna ber om hjelp.''

Det synes jeg vel er litt unødvendig strengt - det er vel bare hyggelig om foreldre tilbyr hjelp til voksne barn, så lenge de legger det fram på en ålreit måte, og ikke samtidig mener at det gir dem utstrakt styringsrett i barnas liv.

I fjor fikk jeg for eksempel en telefon fra mora mi. Hun visste at vi hadde en ekstra travel periode med ekstrajobb og møter, og slet litt med å få et par av dagene til å gå opp mtp ungene. Derfor spurte hun om det kunne være til noen hjelp om hun kom og var hos oss fra en dag til en annen, så hun kunne hjelpe oss. Sånt er jo bare kjempehyggelig!

Det er jo en mellomting mellom å holde seg helt unna og å ommøblere ungenes hjem uten å spørre om lov, for å sette det litt på spissen.

Når ungene mine blir voksne, håper jeg virkelig at jeg kan tilby dem hjelp uten at de spør først - og at de er så trygge på meg at de har vett på å takke nei dersom de ikke ønsker eller trenger den hjelpa.

[Lillemus]

''Jeg er av den oppfatning at dersom foreldre skal hjelpe sine voksne barn så skal det være først når barna ber om hjelp.''

Det synes jeg vel er litt unødvendig strengt - det er vel bare hyggelig om foreldre tilbyr hjelp til voksne barn, så lenge de legger det fram på en ålreit måte, og ikke samtidig mener at det gir dem utstrakt styringsrett i barnas liv.

I fjor fikk jeg for eksempel en telefon fra mora mi. Hun visste at vi hadde en ekstra travel periode med ekstrajobb og møter, og slet litt med å få et par av dagene til å gå opp mtp ungene. Derfor spurte hun om det kunne være til noen hjelp om hun kom og var hos oss fra en dag til en annen, så hun kunne hjelpe oss. Sånt er jo bare kjempehyggelig!

Det er jo en mellomting mellom å holde seg helt unna og å ommøblere ungenes hjem uten å spørre om lov, for å sette det litt på spissen.

Når ungene mine blir voksne, håper jeg virkelig at jeg kan tilby dem hjelp uten at de spør først - og at de er så trygge på meg at de har vett på å takke nei dersom de ikke ønsker eller trenger den hjelpa.

Joda, den ble hørendes litt strengere ut enn det som var meningen den der. ) Å tilby hjelp er greit så lenge ungene vet at dere ikke blir sure og fornærmet om de takker nei - og dersom dere ikke gir uttrykk for at dere ikke tror at de klarer dette på egenhånd stadig vekk.

Sånn som du beskriver det høres bare trivelig ut. )

[Gjest segunda]

Tilby hjelp er greit nok dersom ungene vet at foreldrene ikke blir sure og fornærmet om de sier nei. Og det er forskjell på å tilby hjelp og å være invaderende og legge seg borti og ville bestemme over voksne barns liv.

Jeg er helt enig i det, men hvor mye jeg legger meg opp i mine foreldres liv og mine barns, og de opp i mine, må være imellom oss. Det er ikke noe for venner å bry seg om så lenge jeg ikke klager over det.

[Gjest segunda]

Joda, den ble hørendes litt strengere ut enn det som var meningen den der. ) Å tilby hjelp er greit så lenge ungene vet at dere ikke blir sure og fornærmet om de takker nei - og dersom dere ikke gir uttrykk for at dere ikke tror at de klarer dette på egenhånd stadig vekk.

Sånn som du beskriver det høres bare trivelig ut. )

Det er dette jeg mener også. Mine barn blir glade når jeg tilbyr hjelp på samme måte som jeg blir glad for hjelp fra mine foreldre eller familie. Vi er ikke vant til å be om hjelp hvis vi ikke virkelig trenger det.

[Mrs. Wallace]

Joda, den ble hørendes litt strengere ut enn det som var meningen den der. ) Å tilby hjelp er greit så lenge ungene vet at dere ikke blir sure og fornærmet om de takker nei - og dersom dere ikke gir uttrykk for at dere ikke tror at de klarer dette på egenhånd stadig vekk.

Sånn som du beskriver det høres bare trivelig ut. )

Ja, jeg regnet vel egentlig med at vi var rimelig enige, men jeg følte behov for å nyansere.