Vanskelig forhold til foreldre

[Gjest Håpløs datter?]

Forholdet til foreldrene mine suger kreftene ut av meg kjenner jeg. De er veldig engasjerte besteforeldre, og jeg er veldig glad for dette. Barna mine er veldig glad i dem.

Mye av problemet ligger (for min del) i at de aldri synes jeg er bra nok. Jeg gjør alltid feil i forhold til oppdragelse, påkledning, grensesetting, vi spiser feil middagsmat (!) osv. Jeg er heller ikke flink nok i hus eller hage.

Vi treffes ganske ofte pga barna, og jeg blir helt anspent. Sitter ofte og lurer på hva de har å sette fingeren på den dagen.. Prøver å vise en glad fasade, men merker at dette tærer på psyken, rett og slett.

Noen som kjenner seg igjen? Jeg synes det er utrolig vanskelig - av erfaring vet jeg at de er veldig fastlåste i sine oppfatninger. De ser sjelden eller aldri seg selv utenfra, og dermed er det andre (= meg) som må endre seg.

[Glimtipper]

Jeg pleier å svare: "Jeg foretrekker det slik, jeg" om noen kritiserer måten jeg gjør ting på i forhold til sønnen, husarbeid eller annet. Om de argumenterer, så gjentar jeg bare det samme inntil de blir lei og/eller tar hintet.

[hidi, the scorpion]

Jeg pleier å svare: "Jeg foretrekker det slik, jeg" om noen kritiserer måten jeg gjør ting på i forhold til sønnen, husarbeid eller annet. Om de argumenterer, så gjentar jeg bare det samme inntil de blir lei og/eller tar hintet.

Meget intelligent;))

[Glimtipper]

Meget intelligent;))

[Gjest sjøstjerna]

Dette var trist lesning.

Jeg er sikker på at du gjør en helt fin jobb som mor og i dine andre roller.

Du skal ikke måtte endre deg for å tekke dine foreldre.

Neste gang de forteller deg at det er annen måte å gjøre ting på: Går det ann å si til dem at du vet det, men at du foretrekker din måte?

Dersom de bare suger ut all energi, så er det vel best å unngå dem en stund? Og så tar dere en prat deretter?

[Liliaceae]

Kanskje barna kan møte besteforeldrene litt mer alene? Så kan du hente barna hjemme hos dem for eksempel? Da vil du unngå en del av kritikken..

Så må du også forsøke å være vennlig, men bestemt, når du sier at "jeg velger å gjøre det slik" og "slik gjør vi det her".

Bare hold på de innøvde frasene, slik at de forstår at det ikke nytter å prøve å forandre på deg.

[Gjest J31!]

Sier ikke det er så lett, men hvis du kan si klart og tydelig fra til de om det hadde det vært det beste. La de få vite at du ikke er barn lenger, at de tar fra deg selvtilliten (dersom de gjør det) og at du aldri blir selvstendig dersom de fortsetter slik. De må gi deg sjansen til å få ditt eget liv. Men vær misl tydelig på at det ikke er vondt ment men at du trenger det.

Fint å ha besteforeldre som stiller opp, men skjønner at det kan bli for mye av det gode..

[Gjest Også en datter]

Høres leit ut. Har hatt det sånn i forhold til mine foreldre i alle år. Dette har ført til at jeg rett og slett ikke er det minste glad i foreldrene mine lenger og vi har mindre og mindre kontakt.