Kan en alvorlig psyk.diagnose brukes mot en?

[Gjest utrygg på fremtiden]

i en barnevernsak selv om det bare er en selv og ingen andre/barna som lider?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I barnevernssaker skal kun faktorer som har betydning for barnet tillegges vekt.

[Gjest utrygg på fremtiden]

I barnevernssaker skal kun faktorer som har betydning for barnet tillegges vekt.

gjelder det samme i en evt rettsak også?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

gjelder det samme i en evt rettsak også?

Det gjelder uansett.

Det er nok en tendens til at det ønskes brukt i noen sammenhenger. Vi psykiatere/psykologspesialister er meget klare på at diagnose alene sjeden kan si noe om omsorgsevne. Omsorgsevne må vurderes separat uavhengig av de fleste diagnoser.

Det finnes selvsagt diagnoser som vanligvis er forbundet med dårlig foreldrefunksjon.

[frosken]

Hvis en av foreldrene har en alvorlig psykiatrisk diagnose og samtidig insisterer på at det ikke påvirker omgivelsene (dvs. barna), så vil det fort kunne tolkes som dårlig egeninnsikt fra foreldrens side.

[Gjest Istapp]

Hvis en av foreldrene har en alvorlig psykiatrisk diagnose og samtidig insisterer på at det ikke påvirker omgivelsene (dvs. barna), så vil det fort kunne tolkes som dårlig egeninnsikt fra foreldrens side.

Ja,for alt skal tolkes og vurderes utenfra,de som ikke er eller aldri har vært psykisk syke vet best. Det man for all del ikke må gjøre,er å høre på foreldrene...når man er psykisk syk teller ikke det man mener,for da har man ofte dårlig selvinnsikt. Selv om det man sier ofte stemmer,blir det ikke hørt..ikke før en autoritær person sier det samme,da lukkes ørene opp og ting blir forståelig.

[Lillemus]

Hvis en av foreldrene har en alvorlig psykiatrisk diagnose og samtidig insisterer på at det ikke påvirker omgivelsene (dvs. barna), så vil det fort kunne tolkes som dårlig egeninnsikt fra foreldrens side.

''Hvis en av foreldrene har en alvorlig psykiatrisk diagnose og samtidig insisterer på at det ikke påvirker omgivelsene (dvs. barna), så vil det fort kunne tolkes som dårlig egeninnsikt fra foreldrens side.''

Det tenkte jeg også og må innrømme at jeg har litt problemer med å tro at dersom en av foreldrene har en _alvorlig_ psyk.diagnose så skal ikke barna bli påvirket av det.

[Gjest Istapp]

''Hvis en av foreldrene har en alvorlig psykiatrisk diagnose og samtidig insisterer på at det ikke påvirker omgivelsene (dvs. barna), så vil det fort kunne tolkes som dårlig egeninnsikt fra foreldrens side.''

Det tenkte jeg også og må innrømme at jeg har litt problemer med å tro at dersom en av foreldrene har en _alvorlig_ psyk.diagnose så skal ikke barna bli påvirket av det.

Barn blir påvirket av alt,alt som skjer i miljøet der de vokser opp,de er som svamper..suger til seg det meste. Men i dette tilfellet vet vi lite om forholdene der,de kan ha ordninger slik at barna ikke blir sååå påvirket at det tar skade. Barn må forholde seg til mye i dag,skilsmisser og dødsfall kan være alvorligere enn psykisk lidelse hos foreldrene. Det spørs hvordan man håndterer det. Barn formes i sin oppvekst,jeg har ofte lurt på om det finnes "perfekte hjem",der barn bare opplever positive ting,og hvor foreldrene er feilfrie.

[Gjest samarbeidspartner]

Det er dessverre min erfaring at barnevernet kan bruke alt i mot en som de finner. Ofte vridd ut av sin sammenheng. Dette sier jeg utifra at jeg selv har samarbeidet med barnevernet i mange saker, gjennom min jobb. Det er veldig opp til den enkelte behandler der, og det er selvsagt ulikt fra sted til sted.

Det finnes nettsteder der du kan få støtte, og kanskje også tips om advokat, google Barnevernssak og Kritikk av barnevernet.

[Gjest utrygg på fremtiden]

Hvis en av foreldrene har en alvorlig psykiatrisk diagnose og samtidig insisterer på at det ikke påvirker omgivelsene (dvs. barna), så vil det fort kunne tolkes som dårlig egeninnsikt fra foreldrens side.

hva med tilfeller der en er åpen for absolutt alt, og en jobber målrettet for barnas beste, men blir likevel ikke hørt fordi den andre parten overkjører deg og du samtidig feiltolkes av psykiatrien?

[Gjest er det mulig kanskje?]

Her hvor du er anonym, er det mulig å si noe mer om diagnose, ankepunkter de ev. har og kanskje hva som er prøvd?

Det er litt vanskelig for noen å svare deg godt, når det blir på så generelt grunnlag.

[Gjest utrygg på fremtiden]

Her hvor du er anonym, er det mulig å si noe mer om diagnose, ankepunkter de ev. har og kanskje hva som er prøvd?

Det er litt vanskelig for noen å svare deg godt, når det blir på så generelt grunnlag.

Nei, det var ment for å være på generelt grunnlag, for det er ikke noe som har skjedd men kan skje.

[ariadne]

hva med tilfeller der en er åpen for absolutt alt, og en jobber målrettet for barnas beste, men blir likevel ikke hørt fordi den andre parten overkjører deg og du samtidig feiltolkes av psykiatrien?

"Feiltolkes av psykiatrien" blir ofte tolket som manglende selvinnsikt/sykdomsinnsikt, uansett om det er tilfelle eller ikke.

[Gjest utrygg på fremtiden]

"Feiltolkes av psykiatrien" blir ofte tolket som manglende selvinnsikt/sykdomsinnsikt, uansett om det er tilfelle eller ikke.

Det er forståelig.

[Gjest Nilje]

Hvordan kan du være sikker på at ingen andre lider under det? Det ble jeg litt nysgjerrig på. Vanligvis vil jo en psykisk lidelse påvirke familien på et vis.

[Gjest utrygg på fremtiden]

Hvordan kan du være sikker på at ingen andre lider under det? Det ble jeg litt nysgjerrig på. Vanligvis vil jo en psykisk lidelse påvirke familien på et vis.

Poenget mitt var at om en gjør sitt aller beste for at det ikke skal påvirke noen og holder problemene for seg selv, så er de i det minste og forhåpentligvis skånet for det verste. Og det finnes neppe perfekte foreldre og andre mennesker. Eller?

[Gjest er jeg redd for]

Poenget mitt var at om en gjør sitt aller beste for at det ikke skal påvirke noen og holder problemene for seg selv, så er de i det minste og forhåpentligvis skånet for det verste. Og det finnes neppe perfekte foreldre og andre mennesker. Eller?

Hvis man har en alvorlig psykisk lidelse er det nok ikke så enkelt som det du beskriver. Jeg tror heller ikke alltid en er i stand til å se selv i hvilken grad det kan påvirke barna. Andre mennesker er ikke perfekte, men det betyr ikke at visse tilstander er mer skadelige enn andre for barn. Relasjonen mellom barn og foreldrene deres står i en særstilling.

[Gjest utrygg på fremtiden]

Det gjelder uansett.

Det er nok en tendens til at det ønskes brukt i noen sammenhenger. Vi psykiatere/psykologspesialister er meget klare på at diagnose alene sjeden kan si noe om omsorgsevne. Omsorgsevne må vurderes separat uavhengig av de fleste diagnoser.

Det finnes selvsagt diagnoser som vanligvis er forbundet med dårlig foreldrefunksjon.

Om en er i en situasjon der en søker terapi, ikke er kommet inn, men føler behov for pause etter lang tids hard jobbing med seg selv. Kan en trygt ta en pause?

Takk for svarene.

[frosken]

hva med tilfeller der en er åpen for absolutt alt, og en jobber målrettet for barnas beste, men blir likevel ikke hørt fordi den andre parten overkjører deg og du samtidig feiltolkes av psykiatrien?

''hva med tilfeller der en er åpen for absolutt alt, og en jobber målrettet for barnas beste, men blir likevel ikke hørt fordi den andre parten overkjører deg og du samtidig feiltolkes av psykiatrien?''

I alle barnevernssaker og rettssaker, så vil det kunne oppstå et sprik mellom det som er reelt og det som blir fremstilt. Det er ikke gitt at det reelle vil bli lagt til grunn, da de som skal ta avgjørelsene er avhengig av hvordan en sak blir fremstilt.

Det en selv kan gjøre i slike sammenhenger, er å være mest mulig ærlig og saklig, samt jobbe med de tingene man trenger å jobbe med. Ingen foreldre er fulkomne, alle foreldre har sider som er mer eller mindre negative.

[Gjest utrygg på fremtiden]

I barnevernssaker skal kun faktorer som har betydning for barnet tillegges vekt.

Jeg skrev et innlegg på foreldre småbarn den 18/2 "barnefordelingssak". Jeg bekymrer meg for hva som KAN skje. Jeg har jobbet knallhardt med mine problemer i lang tid, men nå er jeg sliten og trenger litt pause fra det. Jeg er ikke i behandling for tiden men står på venteliste. Jeg har grunn til å tro at jeg kan komme til ganske raskt. Jeg vet ikke om det er så lurt å ta pause i slike saker. Vet du om det kan slå negativt ut i en evt sak?

Jeg tenker på det hele tiden. Ikke bare for min egen del, men mest for barnas. Forstår godt om du ikke vil utale deg. Men om du har noen generelle tanker rundt det, ville jeg satt pris på det.