Bør hun fortelle at barnet kanskje ikke er hans?

[Gjest Sinus Sinara]

Min venninne har en datter på fem år. rundt tidspunktet for når hun ble gravid hadde hun en kort affære med en kollega på en firmafest. Mannen hennes vet ikke noe om dette, og er overbevist om at datteren er hans.

Hun sliter med samvittighetskvaler og lurer på om hun skal fortelle at barnet kanskje ikke er hans, eller la være å si noe. Hva synes dere er det riktige? Bør man tenke at det man ikke vet har man ikke vondt av?

[Elis31]

Jeg synes hun burde ha fortalt om dette med det samme hun viste hun var gravid. Nå kan det få katastrofale følger. Nå er sviket han i fem år til i tillegg. Likevel er jeg alltid tilhenger av sannheten.

[Gjest J31!]

Jeg tror nok at jeg hadde fortalt ham det.. for han og barnets skyld.. Tenk deg selv - om sannheten kommer for en dag, barnet får vite at hun har en annen far, og faren får vite at han ikke er far til barnet..

Ja, huff - kinkig situasjon :-(

[Glimtipper]

Kan hun finne ut dette uten å involvere ektemannen? Slik at før hun sier noe, så vet hun med sikkerhet at barnet ikke er hans?

I så fall ville jeg valgt den løsningen. Hvis det viser seg at det IKKE er hans barn, så ville jeg sagt det så snart som mulig.

[Gjest sjøstjerna]

Stakkars barn.

Hva gjør faren dersom han blir i tvil om han er biologisk far? Hvordan blir situasjonen for barnet?

Enn faren selv? Hva gjør det med han å nå få vite at det ikke er sikkert at han er biologisk far? Hvordan blir det med tillitt til sin fru? Og ekteskapet?

Kanksje tas det test, og far er biologisk far. Da har familien vært i en uro en stund. Men hvorvidt ekteskapet tåler utroskapen og hemmelighetsholdingen er uvisst.

Kanskje viser testen at han ikke er biologisk far. Hva skjer da? Mister barnet pappan sin?

Jeg har ikke fasit svaret. Men hadde dette vært meg så lurer jeg på om jeg ville latt tvilen komme familien som helhet til gode. Altså heller lidd selv resten av livet over min dumhet.

[Gjest testtest]

Det finnes steder man kan sende inn tannbørste e.l. og få et svar, jeg ser ikke poenget i å rive opp i dette dersom det faktisk er han som er barnets far.

Se f.eks http://www.pappatest.no/ under spørsmål.

[Gjest mora2]

Det finnes steder man kan sende inn tannbørste e.l. og få et svar, jeg ser ikke poenget i å rive opp i dette dersom det faktisk er han som er barnets far.

Se f.eks http://www.pappatest.no/ under spørsmål.

*Signerer*

[Gjest Christine2]

Hun bør absolutt fortelle han det. Hva hvis han finner dette ut seinere? Da vil sviket være ENDA større. Og da er barnet større, og da vil hun kanskje miste kontakten med barnet også pga av sviket. For barnets beste vil det jo være bedre om han finner det ut nå? hvis han ikke finner det ut seinere er det uansett grusomt å la en person tro at han er far når han ikke er det.

[Gjest Sinus Sinara]

Jeg tror nok at jeg hadde fortalt ham det.. for han og barnets skyld.. Tenk deg selv - om sannheten kommer for en dag, barnet får vite at hun har en annen far, og faren får vite at han ikke er far til barnet..

Ja, huff - kinkig situasjon :-(

hva om barnets blodtype ikke stemmer overens med foreldrene, og det skulle komme for en dag? Det hadde jeg vært mest redd for hvis jeg var i morens situasjon. Ser for meg situasjonen at jenta kommer hjem fra biologitimen på skolen hvor hun har funnet ut at hun må ha en annen far. En ganske kjip situasjon. Tror jeg i første omgang hadde sjekket blodtypen i tilfelle hun skulle trenge blodoverføring en gang.

[nick]

Kan hun finne ut dette uten å involvere ektemannen? Slik at før hun sier noe, så vet hun med sikkerhet at barnet ikke er hans?

I så fall ville jeg valgt den løsningen. Hvis det viser seg at det IKKE er hans barn, så ville jeg sagt det så snart som mulig.

Du ser ikke gubben for bare mannfolk. Det er også et utroskapsproblem her, men det mener tydeligvis de fleste av dere at hun skal feie under matta. Dvs, såfremt ungen er "legitim".

[Glimtipper]

Du ser ikke gubben for bare mannfolk. Det er også et utroskapsproblem her, men det mener tydeligvis de fleste av dere at hun skal feie under matta. Dvs, såfremt ungen er "legitim".

Forholdet har vart i seks år etter utroskapen. Jeg kan ikke se at det vil føre til lettelse for noen av partene om man drar det opp nå.

[nick]

Forholdet har vart i seks år etter utroskapen. Jeg kan ikke se at det vil føre til lettelse for noen av partene om man drar det opp nå.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3504857.ece

Hvorfor ikke? Utroskap er utroskap. Finnes det en foreldelsesfrist her? Etter 6 år så er samvittigheten nullstillt? Er utroskapen i går mere alvorlig enn den som skjedde for noen år siden?

[Adriana]

Du ser ikke gubben for bare mannfolk. Det er også et utroskapsproblem her, men det mener tydeligvis de fleste av dere at hun skal feie under matta. Dvs, såfremt ungen er "legitim".

Jeg er enig med Glimtipper om at det viktigste er at moren finner ut om barnet har "riktig" far. Hvis dette stemmer og hun er sikker på at hun ønsker å leve sammen med denne mannen videre og er sikker på at hun ikke kommer til å være utro mer så synes jeg ikke det er nødvendig at mannen får vite noe.

Hvis det skulle vise seg at barnet har en annen far eller at hun har tenkt til å fortsette å være utro mener jeg at både mann og barn bør få informasjon om det.

[Glimtipper]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3504857.ece

Hvorfor ikke? Utroskap er utroskap. Finnes det en foreldelsesfrist her? Etter 6 år så er samvittigheten nullstillt? Er utroskapen i går mere alvorlig enn den som skjedde for noen år siden?

Jeg ser ikke sammenhengen med artikkelen. Det var nettopp mitt fokus - at barnet får opplyst om riktig far (og ektemannen får riktig informasjon om barnet).

Utroskap er svært komplisert. Jeg hadde innrømmet det med en gang. Andre mener det er best å skjule det.

Hovedfokuset her er uansett det totalt uskyldige barnet og å finne biologisk far - slik jeg ser det.

[Gjest sjøstjerna]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3504857.ece

Hvorfor ikke? Utroskap er utroskap. Finnes det en foreldelsesfrist her? Etter 6 år så er samvittigheten nullstillt? Er utroskapen i går mere alvorlig enn den som skjedde for noen år siden?

Utroskap er fælt og grov misbruk av tillit til partner. Burde absolutt ikke forekomme. Jeg synes optriktig synd på partner som aner fred og ingen fare. Jeg synes mor har handlet meget dårlig.

Men jeg synes mest synd på barnet som nå er 5-6 år og lever lykkelig med sin far og mor.

Ser noen nevnte å sjekke ut farskap først. Støtter den. Og om faren er biologisk far, så kan mor evt bære sin synd selv og slite med samvittighetskvaler resten av livet. Dersom far ikke er biologisk far, så tenker jeg at mor _må ta opp saken med far og barn.

[Gjest Auroria]

Jeg ville aldri sagt noe, ikke når det allerede har gått så mange år og han enda ikke har mistenkt noe ut i fra barnets utseende. Dette mest for å skåne barnet på alle måter. Om sannheten skulle komme opp for en dag senere, får moren bare spille dum og ta konsekvensene da.

At hun sliter med angst for at sannheten skal komme fram eller at hun har dårlig samvittighet, så får hun heller bare slite videre med dette og se på det som "straffen" for å ha oppført seg så dumt hun har gjort.

[mariaflyfly]

Kan hun finne ut dette uten å involvere ektemannen? Slik at før hun sier noe, så vet hun med sikkerhet at barnet ikke er hans?

I så fall ville jeg valgt den løsningen. Hvis det viser seg at det IKKE er hans barn, så ville jeg sagt det så snart som mulig.

Enig med deg.

[ekte nick]

Er det flere utenom deg som vet om dette? Jo flere som vet, jo større er sannsynligheten for at sannheten en gang vil komme fram.

Jeg ville nok prøvd å få testet barnets blod uten å fortelle det til faren (og så lenge datteren bare er 5, er det også lettere å gjøre det uten å måtte si sannheten til barnet).

Dersom en slik test viser slektskap, er jo saken ute av verden (da bør hun ikke si noe). Viser testen at faren ikke er faren, da tror jeg at jeg ville ventet med å si det til datteren var litt større. Kanskje. Jeg vet ikke riktig. Forholdet til mannen, og mellom far og datter, vil uansett bli skadet av dette.

Selvsagt burde hun ha sagt dette den gang hun var utro.