Veninnetrøbbel?

[Gjest martilla]

Jeg ble kjent med en fantastisk søt jente i fjor via arbeid. Hun ble gravid i vår og fødte ei lita jente i januar.

Siden babyen kom til verden har jeg gjentatte ganger forsøkt å få til et treff. Jeg sender henne typisk en sms og spør om vi ikke skal sees. Men jeg får ikke svar før etter noen dager, da skriver hun til meg på facebook og unnskylder seg, hun har kanskje vært syk, har hatt mye annet besøk og diverse.

Men hun har garantert mye fri og alenetid, da vennene hennes er i skolen, og jeg har sagt til henne jeg har lite undervisning så hun vet godt jeg er disponibel for en liten trilletur sånn i hverdagen, jeg bor bare 5 minutter fra henne!

Siste meldig sendte jeg i går, for å sjekke om hun ikke var med på et "impulstreff", da hun har skrevet at hun har vanskeligheter for å planlegge fremover for tiden. Hun har ikke svar meg ennå.

Venter bare på en unnskyldning igjen via facebook snart.

Er det så ok av meg å si noe sånt som; jeg savner deg, og vil gjerne møte den lille, men jeg tror kanskje det er best du tar å spør neste gang? Jeg føler meg bare så dum og masete når jeg tar intinativ og får disse svar noen dager senere.

Vi har ikkje kjent hverandre så lenge, men hun betydde mye for meg i en tid hvor jeg hadde det vanskelig, da så vi hverandre ofte, og jeg er veldig glad i henne. Kan ikke forestille meg hvorfor hun evt. ikke vil ha kontakt. Kontakten var heller ikke stor i høst da hun gikk gravid, men da tok hun i alle fall også litt intinativ. Jeg forsøker å være der for henne, visst hun nå har det vanskelig eller hva vet jeg. Men spørsmålet er stilt ovenfor, andre synspunkt mottas også med takk, feks. om det er vanlig å bli litt asosial når man for barn...?

[tiliti]

Hvis hun fikk barn i januar er sjansen stor for at hun er kjempesliten, hverdagen fremdeles er et kaos og barnet enda ikke har fått noen rutiner på plass.

Jeg hadde ikke hatt sjans til å være sosial så tidlig ;-) Hadde fremdeles vondt i underliv/bekken og det oppmuntret ikke til turer, og vesla sov ikke stort.

Jeg ville ikke tatt det personlig ;-)

Først da vesla var 4 mnd hadde jeg overskudd til å tenke på noe som kunne minne om sosialt liv.

[Gjest martilla]

Hvis hun fikk barn i januar er sjansen stor for at hun er kjempesliten, hverdagen fremdeles er et kaos og barnet enda ikke har fått noen rutiner på plass.

Jeg hadde ikke hatt sjans til å være sosial så tidlig ;-) Hadde fremdeles vondt i underliv/bekken og det oppmuntret ikke til turer, og vesla sov ikke stort.

Jeg ville ikke tatt det personlig ;-)

Først da vesla var 4 mnd hadde jeg overskudd til å tenke på noe som kunne minne om sosialt liv.

Ok...Men da er kasnkje best at jeg gir henne litt avstand da, og venter på at hun tar kontakt? eller?

[tiliti]

Ok...Men da er kasnkje best at jeg gir henne litt avstand da, og venter på at hun tar kontakt? eller?

Mulig, bare forsøk å formuler det på en positiv måte som viser forståelse for situasjonen og åpner for hyggelige treff når hun har mer overskudd :-)

[Gjest omgangsyke her]

Fødte venninna di i januar, og du lurer på hvorfor hun ikke orker å bli med på noe akkurat nå? Think you a little about, Gunther!

[Gjest Niccola]

''Men hun har garantert mye fri og alenetid''

Med en baby på en snau måned? Vel, da får du deg nok en overraskelse den dagen du selv blir forelder.

Gi henne mer tid.

[Mrs. Wallace]

Herlighet, hun har jo nettopp fått barn - det er en kjempeomveltning, og mange er dønn slitne og lever i et parallelt univers de første par månedene. Da er det ikke veldig lett å forholde seg til venninner som maser om treff og aktiviteter, altså.

[Gjest togli]

Det å bli mamma er en så stor omveltning i livet at hovedfokus rettes mot barnet. Man er ofte trøtt og sliten og har lite overskudd til venner. Dette er helt naturlig og kan være en av grunnene til at hun ikke har tid til å møte deg.

En annen (og kanskje litt mer sannsynlig?) mulighet er at hun har backet litt ut fordi hun føler du maser litt på henne? Dere har ikke kjent hverandre lenge og hun føler kanskje hun må prioritere de vennene hun har hatt mest med å gjøre? Dessuten kan man bli litt skremt dersom man føler noen "henger seg på en" og ikke tar et nei for et nei. Jeg skjønner at du ønsker å ha kontakt med henne, men synes allikevel du skal gi henne mulighet til å kontakte deg selv. Ikke mas på henne. Vil hun ha kontakt, så tar hun kontakt etterhvert. Babyen er tross alt nesten nyfødt fortsatt

[Lillemus]

Jeg sier bare som de andre - med en baby på 4-6 uker i huset har man overhodet ikke alenetid! Man bobler sannsynligvis ikke akkurat av overskudd heller, mer sannsynlig er man nærmere felgen av søvnmangel, ammetåke og er fullstendig oppslukt av det lille vesenet og prøver å finne ut av hvordan dette nye livet er. Det følger jo som kjent ikke med bruksanvisning til disse små. ;o)

La henne få ro og fred til over påske og spør heller om du kan få bli med på en trilletur da. )

[Gjest martilla]

Fødte venninna di i januar, og du lurer på hvorfor hun ikke orker å bli med på noe akkurat nå? Think you a little about, Gunther!

Jaja. Ikke nødvendig å snakke til meg som jeg er dum i hodet, men du har jo omgangssyken.

Jeg er ung og har ikke noen barn. Vanskelig for meg å forestille seg!!! Andre veninner som har fått barn har vært mer gira på at jeg skal se den så fort som mulig, men slike ting er vel forskjellige. Men det er nok grunnen til at jeg ble i tvil.

Forstår jeg skal bare "back off". Og det kan jeg godt gjøre.

[Liliaceae]

Som de andre sier her, er det mye som skjer når en får barn. Kroppen er kanskje ikke helt seg selv ennå, og babyen er kanskje mye våken om natten. Man går i en evig døs den første tiden - i alle fall er det mange som gjør det.

Det tar tid å finne ut av alt det nye med babyen, bli kjent med den og venne seg til en ny tilværelse som mor. Da er 2-3 måneder det som skal til, før man får tilstrekkelig med overskudd. Kanskje du kan tilby deg å besøke henne når det er blitt mer vår, og lettere å komme seg ut på trilletur? La henne få litt ro de neste ukene, hvis ikke støter du henne kanskje fra deg med all masingen.

[Humatus]

''Men hun har garantert mye fri og alenetid''

Med en baby på en snau måned? Vel, da får du deg nok en overraskelse den dagen du selv blir forelder.

Gi henne mer tid.

Blir litt sånn forbannet over utsagn som dette "Med en baby på en snau måned? Vel, da får du deg nok en overraskelse den dagen du selv blir forelder.

" som Niccola kom med her.

Som et menneske som selv ikke kan føde barn, men som har tatt til seg barn, er det ikke ALLE som får oppleve dette fantastiske som å føde egne barn. Dette tenker de som føder egne barn svært skjeldent over, at det sårer noe så langt inni beinmargen å høre sånne uttrykk. De fleste som ikke kan få barn får ikke barna sine før de er året gammel, og kan ALDRI få den opplevelsen. Så da sytes jeg det blir feil å komme med kommentarer som hentyder at alle kan føde de på vanlig måte selv.

[Gjest togli]

Blir litt sånn forbannet over utsagn som dette "Med en baby på en snau måned? Vel, da får du deg nok en overraskelse den dagen du selv blir forelder.

" som Niccola kom med her.

Som et menneske som selv ikke kan føde barn, men som har tatt til seg barn, er det ikke ALLE som får oppleve dette fantastiske som å føde egne barn. Dette tenker de som føder egne barn svært skjeldent over, at det sårer noe så langt inni beinmargen å høre sånne uttrykk. De fleste som ikke kan få barn får ikke barna sine før de er året gammel, og kan ALDRI få den opplevelsen. Så da sytes jeg det blir feil å komme med kommentarer som hentyder at alle kan føde de på vanlig måte selv.

Dette blir omtrent som når folk diskuterer musikk og sier: "Du skulle hørt den fine låta!". Jeg kan jo ikke bli fornærmet over dette selv om jeg er døv?!

Jeg kan forstå at mange har såre følelser rundt temaet baby når man er ufrivillig barnløs eller evt. ikke har født barn selv. Samtidig kan ikke folk hele tiden gå rundt og være engstelig for å tråkke på ømme tær, for da er det jammen ikke mye man kan si ;-)

[Mary Poppins]

Blir litt sånn forbannet over utsagn som dette "Med en baby på en snau måned? Vel, da får du deg nok en overraskelse den dagen du selv blir forelder.

" som Niccola kom med her.

Som et menneske som selv ikke kan føde barn, men som har tatt til seg barn, er det ikke ALLE som får oppleve dette fantastiske som å føde egne barn. Dette tenker de som føder egne barn svært skjeldent over, at det sårer noe så langt inni beinmargen å høre sånne uttrykk. De fleste som ikke kan få barn får ikke barna sine før de er året gammel, og kan ALDRI få den opplevelsen. Så da sytes jeg det blir feil å komme med kommentarer som hentyder at alle kan føde de på vanlig måte selv.

Herlighet, hvis man skal tenke sånn så er det ikke mye man kan si her i verden uten å støte en eller annen.

[Adriana]

Dette blir omtrent som når folk diskuterer musikk og sier: "Du skulle hørt den fine låta!". Jeg kan jo ikke bli fornærmet over dette selv om jeg er døv?!

Jeg kan forstå at mange har såre følelser rundt temaet baby når man er ufrivillig barnløs eller evt. ikke har født barn selv. Samtidig kan ikke folk hele tiden gå rundt og være engstelig for å tråkke på ømme tær, for da er det jammen ikke mye man kan si ;-)

Vi som hører burde vel egentlig slutte å klage over trafikkstøy, at naboen spiller for høy musikk osv også for å unngå å såre døve... Heller sette pris på at vi kan bli plaget av lyd ;-)

[Katt-ja]

Herlighet, hvis man skal tenke sånn så er det ikke mye man kan si her i verden uten å støte en eller annen.

Enig!

[Gjest pro panser]

Jaja. Ikke nødvendig å snakke til meg som jeg er dum i hodet, men du har jo omgangssyken.

Jeg er ung og har ikke noen barn. Vanskelig for meg å forestille seg!!! Andre veninner som har fått barn har vært mer gira på at jeg skal se den så fort som mulig, men slike ting er vel forskjellige. Men det er nok grunnen til at jeg ble i tvil.

Forstår jeg skal bare "back off". Og det kan jeg godt gjøre.

Jeg skjønner reaksjonen din. Jeg har heller ikke barn og det er ikke opplagt for meg at man er omtåket i flere måneder etter fødselen. Spesielt ikke når andre venninner ønsker seg besøk like etter fødselen. Det er bare veldig typisk av enkelte av mødrene her inne å kommentere som om alt vedrørende barn er _så_ opplagt for oss uten barn. De har heller ikke forståelse for at det kan bli vel kjedelig med barnesnakk hele tiden man er sammen. Sånn er det når man plutselig er i forskjellig livssituasjon.

La venninnen din får tid på seg, så tar hun nok kontakt etter hvert.

[Gjest togli]

Vi som hører burde vel egentlig slutte å klage over trafikkstøy, at naboen spiller for høy musikk osv også for å unngå å såre døve... Heller sette pris på at vi kan bli plaget av lyd ;-)

Ja, jeg blir så fryktelig deprimert hver gang jeg leser om de tingene jeg visstnok går glipp av ;-P

[Gjest Niccola]

Blir litt sånn forbannet over utsagn som dette "Med en baby på en snau måned? Vel, da får du deg nok en overraskelse den dagen du selv blir forelder.

" som Niccola kom med her.

Som et menneske som selv ikke kan føde barn, men som har tatt til seg barn, er det ikke ALLE som får oppleve dette fantastiske som å føde egne barn. Dette tenker de som føder egne barn svært skjeldent over, at det sårer noe så langt inni beinmargen å høre sånne uttrykk. De fleste som ikke kan få barn får ikke barna sine før de er året gammel, og kan ALDRI få den opplevelsen. Så da sytes jeg det blir feil å komme med kommentarer som hentyder at alle kan føde de på vanlig måte selv.

Oi, det var litt hårsårt synes jeg. Det at noen ikke kan føde barn skal vel ikke hindre andre fra å ta de hensyn som behøves overfor dem som faktisk gjør det?

Synes det er feil av deg å trekke ufrivillig barnløshet inn i denen tråden. Skal man stadig trekke fram noe som er verre, ender man vel stort sett opp med å diskutere de sultne barna i Afrika

[Glimtipper]

Blir litt sånn forbannet over utsagn som dette "Med en baby på en snau måned? Vel, da får du deg nok en overraskelse den dagen du selv blir forelder.

" som Niccola kom med her.

Som et menneske som selv ikke kan føde barn, men som har tatt til seg barn, er det ikke ALLE som får oppleve dette fantastiske som å føde egne barn. Dette tenker de som føder egne barn svært skjeldent over, at det sårer noe så langt inni beinmargen å høre sånne uttrykk. De fleste som ikke kan få barn får ikke barna sine før de er året gammel, og kan ALDRI få den opplevelsen. Så da sytes jeg det blir feil å komme med kommentarer som hentyder at alle kan føde de på vanlig måte selv.

Hun sa ikke en gang "...den dagen du selv føder."

Skal vi se... Da kan vi ikke si: "...den dagen du selv blir gammel", for det er det mange som ikke blir. "...den dagen du selv gifter deg". Er jo mange som aldri blir fridd til. "...den dagen du selv er ferdig på høyskolen." Utrolig mange som dropper ut som kan bli lei seg for det. Det får være grenser for hvilke hensyn man forlanger at folk skal ta bare fordi man opplever noe som et savn.