Bekymringer

[Gjest Istapp]

Hvor vanlig er det å gå rundt å bekymre seg,og hva gjør du når du bekymrer deg for noe?

Får bare behov for å sette meg ned å grine,men kan ikke det heller. Må stå på,holde motet oppe...er det sundt eller knekker man til slutt sammen da?

[Gjest Istapp]

Har ikke vanlige folk bekymringer i hverdagen?

Hva gjør man med dem,er det unormalt å bekymre seg?

Jeg har trodd på "Bekymringer er som en gyngestol. Det gir deg noe å gjøre,men tar deg ingen steder"

Det er sant,så sant...men de forsvinner ikke av den grunn.

[Tonette]

Jeg begynner ettervært å bli flink til å ikke bekymre meg. Jeg tror det var en vekker for meg å se filmen The Secret.

Jeg har også slitt veldig med tretthet, og har hatt veldig lite overskudd. Jeg fant ut at det å bekymre seg var bortkastet energi. Det tappet meg for krefter, og hva hadde jeg igjen for det?

Det å bekymre seg er å prøve å takle problemer du egentlig ikke har. Det er dømt til å mislykkes. Bruk heller energien til å takle faktiske problemer.

Da mamma fikk kreft, så ble jeg helt klart bekymret, men jeg var veldig stolt av meg selv som ikke lot bekymringen ta overhånd. Jeg fokuserte heller på det positive, og brukte kreftene på å hjelpe og støtte henne så godt jeg kunne. Mamma selv tok det veldig rolig, og er nå frisk :-)

Det jeg gjør nå, hvis jeg blir bekymret, er å fokusere på her og nå, og ikke "hva hvis om" og jeg prøver å tenke positivt. Jeg tenker også, at hvis om det går galt, så får vi takle det så godt vi kan når det sjer.

Jeg kom til å tenke på en historie jeg hørte om et ektepar. Mannen hadde dårlig helse, og konen var fra seg av bekymring. Hun var utslitt av å bekymre seg for mannen, og hun var forferdelig redd for at han skulle dø fra henne. Og så døde han. Konen fikk det mye bedre etter at han døde. Nå fikk hun praktiske ting å ta seg av med begravelse og det som følger med, og i ettertid hadde hun det helt supert, for nå slapp hun å bekymre seg hele tiden.Hun blomstret opp og fikk nye krefter :-)

[Gjest mora2]

De fleste har vel bekymringer. Bare ikke bekymringene oppptar for mye av tid og tanker. :0)

[Gjest Istapp]

Jeg begynner ettervært å bli flink til å ikke bekymre meg. Jeg tror det var en vekker for meg å se filmen The Secret.

Jeg har også slitt veldig med tretthet, og har hatt veldig lite overskudd. Jeg fant ut at det å bekymre seg var bortkastet energi. Det tappet meg for krefter, og hva hadde jeg igjen for det?

Det å bekymre seg er å prøve å takle problemer du egentlig ikke har. Det er dømt til å mislykkes. Bruk heller energien til å takle faktiske problemer.

Da mamma fikk kreft, så ble jeg helt klart bekymret, men jeg var veldig stolt av meg selv som ikke lot bekymringen ta overhånd. Jeg fokuserte heller på det positive, og brukte kreftene på å hjelpe og støtte henne så godt jeg kunne. Mamma selv tok det veldig rolig, og er nå frisk :-)

Det jeg gjør nå, hvis jeg blir bekymret, er å fokusere på her og nå, og ikke "hva hvis om" og jeg prøver å tenke positivt. Jeg tenker også, at hvis om det går galt, så får vi takle det så godt vi kan når det sjer.

Jeg kom til å tenke på en historie jeg hørte om et ektepar. Mannen hadde dårlig helse, og konen var fra seg av bekymring. Hun var utslitt av å bekymre seg for mannen, og hun var forferdelig redd for at han skulle dø fra henne. Og så døde han. Konen fikk det mye bedre etter at han døde. Nå fikk hun praktiske ting å ta seg av med begravelse og det som følger med, og i ettertid hadde hun det helt supert, for nå slapp hun å bekymre seg hele tiden.Hun blomstret opp og fikk nye krefter :-)

Jeg har lest The Secret,tok alt til meg. Har også lest flere bøker i samme sjanger,og jeg blir litt gal av meg selv fordi jeg ikke klarer å tenke som jeg skal,og fordi jeg bekymrer meg. "Du leser,men lærer du noe" tenker jeg ofte. Må være litt tett i pappen sikkert

Får lese mer! Min mor hadde også kreft,er frisk nå. Jeg tenkte alltid at det ville gå bra,det gjorde hun selv også...selv om hun var redd,det vet jeg.

Takk for tankene du delte ;-)

[Gjest Istapp]

De fleste har vel bekymringer. Bare ikke bekymringene oppptar for mye av tid og tanker. :0)

Er vel det som ikke er bra ja,når en blir opplukt av bekymringer. Må klare å snu det på en måte ;-)

[Gjest mora2]

Er vel det som ikke er bra ja,når en blir opplukt av bekymringer. Må klare å snu det på en måte ;-)

Ja, det er nok det beste å snu det. Jeg har stor tro på menneskets evne til å styre tankegangen.

Et godt tips er å snakke høyt til seg selv når bekymringene kommer snikende. Fks : " Nei; Eva, slik skal ikke jeg tenke".

:0)

[Gjest Istapp]

Ja, det er nok det beste å snu det. Jeg har stor tro på menneskets evne til å styre tankegangen.

Et godt tips er å snakke høyt til seg selv når bekymringene kommer snikende. Fks : " Nei; Eva, slik skal ikke jeg tenke".

:0)

Ja,jeg prøver på det. Gikk strålende en stund ;-)

Følte meg så frisk og full av energi,må klare det igjen. Skal klare det

[Gjest Pysa fra nord]

Er vel ikke noe fasit svar på om man knekker sammen eller ikke, litt tilfeldig kanskje. Jeg er typen som bekymrer meg hele tiden, for barna , ulykker, osv. Men jeg er heldigvis fremdeles oppegående.

[Gjest mora2]

Ja,jeg prøver på det. Gikk strålende en stund ;-)

Følte meg så frisk og full av energi,må klare det igjen. Skal klare det

Det klarer du! *klem*

[Gjest Istapp]

Er vel ikke noe fasit svar på om man knekker sammen eller ikke, litt tilfeldig kanskje. Jeg er typen som bekymrer meg hele tiden, for barna , ulykker, osv. Men jeg er heldigvis fremdeles oppegående.

Er ganske oppegående jeg også,men merker at det tar på..blir veldig sliten og har mye migrene.

[Gjest Istapp]

Det klarer du! *klem*

Takk for det :-)

Klem igjen.

[Gjest Pysa fra nord]

Har det slik jeg og. Får håpe at vi greier oss:)

[Gjest Istapp]

Har det slik jeg og. Får håpe at vi greier oss:)

Det må vi jo bare