Ville dere donert egg hvis det var lovlig?

[laban]

Ikke til noen tilfeldige barnløse. Til min egen søster eller datter hadde det blitt noe annet.

Jeg ville antakelig tenkt mer på avkommet som "mitt barn" dersom jeg hadde vært surrogatmor enn om jeg hadde vært eggdonor. Men det sitter i følelsene, jeg vet hva gener er for noe. Jeg ville uansett ikke vært noen av delene annet enn for noen som sto meg svært nær.

Egguttak er ikke som å gi blod, jeg har gjort det (mislykket prøverør). Så jeg hadde ikke gjentatt det bare fordi det fantes noen som ville ha dem der ute et sted. Derimot kunne jeg gjerne donert de eggene som ble tatt ut, til forskning - men de endte nok i vasken, aldeles ubefruktede.

[Gjest Ulvinnen]

Ikke til noen tilfeldige barnløse. Til min egen søster eller datter hadde det blitt noe annet.

Jeg ville antakelig tenkt mer på avkommet som "mitt barn" dersom jeg hadde vært surrogatmor enn om jeg hadde vært eggdonor. Men det sitter i følelsene, jeg vet hva gener er for noe. Jeg ville uansett ikke vært noen av delene annet enn for noen som sto meg svært nær.

Egguttak er ikke som å gi blod, jeg har gjort det (mislykket prøverør). Så jeg hadde ikke gjentatt det bare fordi det fantes noen som ville ha dem der ute et sted. Derimot kunne jeg gjerne donert de eggene som ble tatt ut, til forskning - men de endte nok i vasken, aldeles ubefruktede.

''Jeg ville antakelig tenkt mer på avkommet som "mitt barn" dersom jeg hadde vært surrogatmor enn om jeg hadde vært eggdonor.''

Der har vi ulikt syn. Jeg ville nok blitt glad i et barn som hadde "bodd" inne i meg, men jeg ville ikke følt at det var mitt barn, på samme måte som et barn som hadde mine gener.

[laban]

''Jeg ville antakelig tenkt mer på avkommet som "mitt barn" dersom jeg hadde vært surrogatmor enn om jeg hadde vært eggdonor.''

Der har vi ulikt syn. Jeg ville nok blitt glad i et barn som hadde "bodd" inne i meg, men jeg ville ikke følt at det var mitt barn, på samme måte som et barn som hadde mine gener.

Det blir jo unektelig veldig hypotetisk. Men jeg syntes det var veldig stas å gå gravid, og vet ikke om jeg hadde klart å betrakte et surrogatbarn som noe annet enn mitt, selv om jeg forstår det med fornuften.

Nettopp derfor ville jeg aldri gjort det for andre enn noen jeg var veldig glad i. Men det er lett for meg å si som ikke er desperat av økonomisk nød.

[Gjest Ulvinnen]

Det blir jo unektelig veldig hypotetisk. Men jeg syntes det var veldig stas å gå gravid, og vet ikke om jeg hadde klart å betrakte et surrogatbarn som noe annet enn mitt, selv om jeg forstår det med fornuften.

Nettopp derfor ville jeg aldri gjort det for andre enn noen jeg var veldig glad i. Men det er lett for meg å si som ikke er desperat av økonomisk nød.

Det med å donere egg eller være surrogatmor er hypotetisk for meg også :-)

Men jeg har vært gjennom motsatt problemstilling, den gang vi var ufrivillig barnløse. Da kom vi frem til at det var bedre for oss å ikke bruke sæddonor og dermed fortsette å være barnløse, enn å få et barn som vi ikke ville følt var begges.

Jeg får vel reaksjoner på dette, men det viser bare at folk har veldig ulik oppfatning om hvor viktig det er at barna har egne gener. Dette går bare på mine følelser, ikke på fornuft.

[laban]

Det med å donere egg eller være surrogatmor er hypotetisk for meg også :-)

Men jeg har vært gjennom motsatt problemstilling, den gang vi var ufrivillig barnløse. Da kom vi frem til at det var bedre for oss å ikke bruke sæddonor og dermed fortsette å være barnløse, enn å få et barn som vi ikke ville følt var begges.

Jeg får vel reaksjoner på dette, men det viser bare at folk har veldig ulik oppfatning om hvor viktig det er at barna har egne gener. Dette går bare på mine følelser, ikke på fornuft.

Jeg synes ikke man skal ta noen sjanser når det gjelder sånt - altså ikke presse / overtale noen til å bruke donor, til å adoptere el.l., dersom det ikke føles riktig. Det blir feil overfor barnet.

Jeg tror ikke vi heller hadde endt opp med noen slik løsning hvis vi ikke hadde fått barn sammen. Men nå var ikke det noen aktuell problemstilling, siden det var barn nr. to vi måtte streve med.

[morsan]

Det med å donere egg eller være surrogatmor er hypotetisk for meg også :-)

Men jeg har vært gjennom motsatt problemstilling, den gang vi var ufrivillig barnløse. Da kom vi frem til at det var bedre for oss å ikke bruke sæddonor og dermed fortsette å være barnløse, enn å få et barn som vi ikke ville følt var begges.

Jeg får vel reaksjoner på dette, men det viser bare at folk har veldig ulik oppfatning om hvor viktig det er at barna har egne gener. Dette går bare på mine følelser, ikke på fornuft.

''Men jeg har vært gjennom motsatt problemstilling, den gang vi var ufrivillig barnløse. Da kom vi frem til at det var bedre for oss å ikke bruke sæddonor og dermed fortsette å være barnløse, enn å få et barn som vi ikke ville følt var begges. ''

Nå var ikke vi ufrivillig barnløse (ihvertfall ikke begge to samtidig *he he* Jeg syntes nok han brukte litt lang tid på å bestemme seg for at det var på tide å forsøke...), men jeg har tenkt akkurat den samme tanken som deg. For meg ville det vært "begges eller ingens"!

[morsan]

Ikke til noen tilfeldige barnløse. Til min egen søster eller datter hadde det blitt noe annet.

Jeg ville antakelig tenkt mer på avkommet som "mitt barn" dersom jeg hadde vært surrogatmor enn om jeg hadde vært eggdonor. Men det sitter i følelsene, jeg vet hva gener er for noe. Jeg ville uansett ikke vært noen av delene annet enn for noen som sto meg svært nær.

Egguttak er ikke som å gi blod, jeg har gjort det (mislykket prøverør). Så jeg hadde ikke gjentatt det bare fordi det fantes noen som ville ha dem der ute et sted. Derimot kunne jeg gjerne donert de eggene som ble tatt ut, til forskning - men de endte nok i vasken, aldeles ubefruktede.

''Jeg ville antakelig tenkt mer på avkommet som "mitt barn" dersom jeg hadde vært surrogatmor enn om jeg hadde vært eggdonor.''

Ja, jeg har tenkt slik også. Men som du er inne på, så vet man jo ikke helt hva man ville følt dersom man hadde forsøkt det.

Kanskje viten om at barnet man bærer ikke er ens eget genetisk sett og det at man hele tiden har kontakt med de biologiske foreldrene og 'teller ned' til overlevering er "nok" til at man ikke føler at barnet man har båret frem er "sitt"?

Men jeg ville ikke tatt sjansen! Det er mye biologi i dette, og kroppen reagerer vel helt likt hva enten det er ens eget egg eller en annens som utvikles inni ens livmor, og jeg ser for meg at det må være uhyre tøft å skulle gi fra seg barnet etter fødselen.

[Spirello]

Mine egg = mine barn, så nei det ville jeg ikke gjort.. Hadde ikke klart å tenke på at det kanskje er født flere barn fra mine egg som jeg ikke vet noe om.. Tenk om man møter en unge på butikken som er lik en selv? Lite sannsynlig, men kan jo skje.. )

[Gjest trådstarter]

Ikke til noen tilfeldige barnløse. Til min egen søster eller datter hadde det blitt noe annet.

Jeg ville antakelig tenkt mer på avkommet som "mitt barn" dersom jeg hadde vært surrogatmor enn om jeg hadde vært eggdonor. Men det sitter i følelsene, jeg vet hva gener er for noe. Jeg ville uansett ikke vært noen av delene annet enn for noen som sto meg svært nær.

Egguttak er ikke som å gi blod, jeg har gjort det (mislykket prøverør). Så jeg hadde ikke gjentatt det bare fordi det fantes noen som ville ha dem der ute et sted. Derimot kunne jeg gjerne donert de eggene som ble tatt ut, til forskning - men de endte nok i vasken, aldeles ubefruktede.

''Ikke til noen tilfeldige barnløse. Til min egen søster eller datter hadde det blitt noe annet''

Men føler du ikke at det ville blitt litt tull sånn slektsmessig? Hvis du skulle gi egg til en datter så ville det jo genetisk sett vært hennes søster, og hvis du gir til din søster så er det genetisk sett din unge. jeg ville heller følt meg mer konfortabel med å gi egg til noen utenom familien, hvis jeg i det hele tatt skulle gjort det.

[laban]

''Ikke til noen tilfeldige barnløse. Til min egen søster eller datter hadde det blitt noe annet''

Men føler du ikke at det ville blitt litt tull sånn slektsmessig? Hvis du skulle gi egg til en datter så ville det jo genetisk sett vært hennes søster, og hvis du gir til din søster så er det genetisk sett din unge. jeg ville heller følt meg mer konfortabel med å gi egg til noen utenom familien, hvis jeg i det hele tatt skulle gjort det.

Jeg har jo noen felles gener med både søster og datter som det er, uten at vi er så like at det gjør noe. Så jeg tror ikke jeg ville hengt meg sånn opp i det.

Jeg ville ikke gitt egg til uspesifiserte barnløse bare for å være grei. Det måtte hatt en litt mer personlig vinkling.

[Gjest trådstarter]

Jeg har jo noen felles gener med både søster og datter som det er, uten at vi er så like at det gjør noe. Så jeg tror ikke jeg ville hengt meg sånn opp i det.

Jeg ville ikke gitt egg til uspesifiserte barnløse bare for å være grei. Det måtte hatt en litt mer personlig vinkling.

men hadde du ikke syntes det hadde vært litt merkelig å være gravid med din halvsøster?, eller at din datter skulle føde din søster?

[Gjest Ulvinnen]

''Men jeg har vært gjennom motsatt problemstilling, den gang vi var ufrivillig barnløse. Da kom vi frem til at det var bedre for oss å ikke bruke sæddonor og dermed fortsette å være barnløse, enn å få et barn som vi ikke ville følt var begges. ''

Nå var ikke vi ufrivillig barnløse (ihvertfall ikke begge to samtidig *he he* Jeg syntes nok han brukte litt lang tid på å bestemme seg for at det var på tide å forsøke...), men jeg har tenkt akkurat den samme tanken som deg. For meg ville det vært "begges eller ingens"!

'' men jeg har tenkt akkurat den samme tanken som deg. For meg ville det vært "begges eller ingens"!''

Ja, nettopp. Jeg så for meg at vi bare kunne se etter mine ansiktstrekk, etter arv fra min side og ikke min manns, og det ble bare helt feil.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg synes ikke man skal ta noen sjanser når det gjelder sånt - altså ikke presse / overtale noen til å bruke donor, til å adoptere el.l., dersom det ikke føles riktig. Det blir feil overfor barnet.

Jeg tror ikke vi heller hadde endt opp med noen slik løsning hvis vi ikke hadde fått barn sammen. Men nå var ikke det noen aktuell problemstilling, siden det var barn nr. to vi måtte streve med.

''Jeg synes ikke man skal ta noen sjanser når det gjelder sånt - altså ikke presse / overtale noen til å bruke donor, til å adoptere el.l., dersom det ikke føles riktig. Det blir feil overfor barnet.''

Enig!

[laban]

men hadde du ikke syntes det hadde vært litt merkelig å være gravid med din halvsøster?, eller at din datter skulle føde din søster?

Hele situasjonen ville jo vært høyst ekstraordinær, så det er sikkert mye ved det som ville vært litt rart. Klarer nok ikke å sette meg helt inn i hvordan jeg ville reagert.

[Henrikke67]

Jeg ville nok ikke gjort det... Jeg tenker -mine egg, mine barn...