Arv

[Gjest isirkel]

I forbindelse med at vi kjøpte et hus med store råteskader, og måtte to runder i retten for å få pengene våre, fikk jeg utbetalt 400000 kroner som forskudd på arv fra mine foreldre. Disse pengene gikk "rett ut" til advokater og takstmenn, og vi fikk ikke dekket disse saksomkostningene da vi til slutt vant.

Med andre ord, ble ikke pengene investert i noe, og jeg får ingen nytte av verdistigning på pengene, siden de er betalt ut i sin helhet.

Mine søsken mener at de, når arven skal gjøre opp, skal ha 400000 + renter før jeg får noe av rest-arven etter foreldrene mine. Loven sier at gaver som er gitt som forskudd i hovedsak ikke skal indeks/renteberegnes dersom det ikke er "grovt urimelig". Grovt urimelig, ville feks være ( i følge noen nettadvokater), at noen arvet en tomt på 100.000 som var verdt 2 millioner på oppgørstidspunktet, eller dersom noen får aksjer for 1 million på forhånd, men som faller i verdi og er verdt 0 på oppgjørstidspunkt. I begge disse tilfellene, skulle verdien på oppgjørstidspunktet være gjeldene i oppgjøret. Det er jo helt forskjellig fra i mitt tilfelle, siden jeg ikke får noen verdistigning av pengene jeg har arvet. De har gått til å dekke kostnader, slik at vi kunne få penger til å dekke enorme skader på huset vårt.

Jeg mener det rimelige vil være at jeg kompenserer boet med det beløpet mine søsken reelt har gått glipp av, fordi jeg fikk disse pengene. I praksis vil det utgjøre rentene av pengene jeg har fått, fordelt på søsknene, siden det er det boet vil være redusert med på grunn av min arv.

Mine søsken mener altså at hele beløpet skal indeksreguleres.

I loven står det også at arvelater bestemmer om forskudd på arv skal indeksreguleres eller renteberegnes. Mine foreldre mener at pengene jeg har fått ikke skal det. Jeg synes likevel ikke jeg bare kan ta hensyn til deres ønske, siden jeg også ønsker å ta vare på søskenforholdet.

Jeg blir imidlertid irritert og skuffet når de mener hele beløpet skal indeksreguleres - for hver og en av dem. Jeg har ikke fått mer glede av arven selv om jeg har fått den tidligere enn de andre, og de har ikke blitt snytt for penger fordi jeg fikk arv tidligere ( altså dersom jeg kompensere for rentene det ville blitt av pengene de neste årene.)

Hva ville dere tenkt og ment i en slik situasjon?

(For ordens skyld, ville alle søsken fått forskudd på arv dersom de kom i den knipen vi kom i. Det er ikke sånn at fordi jeg har fått, så kan ingen andre få. Foreldrene kunne betalt ut de andre også, dersom de hadde vært i en tilsvarende situasjon eller mine foreldre hadde ønsket det)

[Gjest MayLynn]

Jeg er helt uenig med deg!

Selvfølgelig har du hatt glede av pengene, hadde du ikke fått dem, måtte du jo ha tatt opp et lån med renter.

Jeg hadde også som søster krevd at beløpet skulle indeksreguleres. Hvilken indeks som skal brukes er jeg ikke helt sikker på.

400 000 i dag er MYE mer enn 400 000 om 20 år. Det mest rettferdige - hvis ikke du forstår dette - må være at søsknene dine også får samme beløp som du har fått nå.

Om de ikke har noe gjeld å nedbetale så kan de jo investere dem. At du har vært uheldig har faktisk ikke noe å si i denne sammenhengen.

[Katt-ja]

Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hva de 2 scenarioene er, kan du komme med et eksempel med enkle tall?

[Gjest høstløv]

''I loven står det også at arvelater bestemmer om forskudd på arv skal indeksreguleres eller renteberegnes. Mine foreldre mener at pengene jeg har fått ikke skal det.''

Det er foreldrene dine som bestemmer, og få de til å skrive det i form av et testamente.

Hvis begge foreldrene dine lever, så kan de godt gi deg en slik sum som gave, uten at det skal gå utover din arv, som du får når foreldrene dine dør.

[Gjest Så utrolig mye rart innen tema arv]

Det mest riktige er jo at dere følger lover og regler

La oss si at både du og en bror da fikk 400.000.- hver før de andre

Du brukte dine penger som du har gjort, mens han tok til innskudd på et hus eller kjøpte seg en verden rundt tur

Da skulle dere altså se hvem av dere som har hatt "glede" av pengene og ikke og så forskjellsbehandle dere?

Hva hvis din bror dro på verdenstur og ble frastjålet masse penger og ble slått ned og måtte dra hjem. Det ville ikke vært noen heldig tur og heller ikke øket i verdi

Du fikk 400.000.- og det var jo ditt valg hva du ville bruke dem til. Og de har på en måte vært veldig glede for deg for hvis ikke du hadde fått disse så skjønner jeg det slik at dere ville vært veldig i knipe

Vanskelig å si eksakt men ved første øyekast på innlegget ditt vedr din situasjon så mener jeg at å følge de vanligste reglene blir det rette å gjøre

[Gjest MayLynn]

''I loven står det også at arvelater bestemmer om forskudd på arv skal indeksreguleres eller renteberegnes. Mine foreldre mener at pengene jeg har fått ikke skal det.''

Det er foreldrene dine som bestemmer, og få de til å skrive det i form av et testamente.

Hvis begge foreldrene dine lever, så kan de godt gi deg en slik sum som gave, uten at det skal gå utover din arv, som du får når foreldrene dine dør.

Selvfølgelig - men jeg hadde blitt rimelig sur om mine foreldre hadde forfordelt et av barna på denne måten. Ikke rart det blir arvestrid her i verden....

[Gjest isirkel]

Jeg er helt uenig med deg!

Selvfølgelig har du hatt glede av pengene, hadde du ikke fått dem, måtte du jo ha tatt opp et lån med renter.

Jeg hadde også som søster krevd at beløpet skulle indeksreguleres. Hvilken indeks som skal brukes er jeg ikke helt sikker på.

400 000 i dag er MYE mer enn 400 000 om 20 år. Det mest rettferdige - hvis ikke du forstår dette - må være at søsknene dine også får samme beløp som du har fått nå.

Om de ikke har noe gjeld å nedbetale så kan de jo investere dem. At du har vært uheldig har faktisk ikke noe å si i denne sammenhengen.

Da mener du noe annet enn det loven faktisk sier, da.

Loven sier at det i utgangspunktet er verdi på gavetidspunktet som skal benyttes ved oppgjør av forskudd på arv dersom det ikke fører til svært grove forskjeller. Og det skal tas hensyn til i begge retninger - får man arv som mister verdien sin i mellomtiden, faller forskudd på arv bort.

[Gjest isirkel]

Det mest riktige er jo at dere følger lover og regler

La oss si at både du og en bror da fikk 400.000.- hver før de andre

Du brukte dine penger som du har gjort, mens han tok til innskudd på et hus eller kjøpte seg en verden rundt tur

Da skulle dere altså se hvem av dere som har hatt "glede" av pengene og ikke og så forskjellsbehandle dere?

Hva hvis din bror dro på verdenstur og ble frastjålet masse penger og ble slått ned og måtte dra hjem. Det ville ikke vært noen heldig tur og heller ikke øket i verdi

Du fikk 400.000.- og det var jo ditt valg hva du ville bruke dem til. Og de har på en måte vært veldig glede for deg for hvis ikke du hadde fått disse så skjønner jeg det slik at dere ville vært veldig i knipe

Vanskelig å si eksakt men ved første øyekast på innlegget ditt vedr din situasjon så mener jeg at å følge de vanligste reglene blir det rette å gjøre

Men de vanligste reglene er at arven ikke skal indeksreguleres på noen måte, og heller ikke at kompensasjon skal gis for at boet faktisk blir mindre av at jeg får ut forskudd på arv. Jeg synes det blir å "snyte" folk, det også. Også har jeg mine foreldre, som mener at beløpet ikke på noen måte skal indeksreguleres.

Tar jeg hensyn til foreldrene mine, kommer jeg på kant med søsken. Samtidig synes jeg søsken er urimelige, siden de opererer med en slags "misunnelsesvurdering": Dersom deres ønske om full indeksregulering oppdylles, vil de i praksis få mer penger når mine foreldre dør, enn de hadde fått dersom pengene ble stående i boet. Jeg synes det er urimelig, tatt i betraktning den tvangssituasjonen vi kom i, og mine foreldes ønske.

Regne-eksempel: Dersom 400000 blir stående i boet i 10 år til, til 5 % rente, ville det ført til en renteinntekt på 20000 kroner, som vi tre måtte fordelt mellom oss. Det hadde blitt 400000 + ca 7000 kroner på hver, Alle får dermed 407000 kroner.

Dersom jeg får 400000 og beløpet blir fullt indeksregulert, ville de få 420000 kroner, mens jeg ville fått 400000 i dagens kroner, som altså i prinsippet ville blitt verd 420000 kroner om 10 år, dersom vi hadde hatt mulighet til å investere.

Men - siden pengene ikke går til investering, fordi det aldri var verken noen mulighet eller heniskt med arven, ser vi aldri noe mer til de pengene, og vi får ingen anledning til renter av pengene i de årene fremover.

Jeg ser poenget med at alle skal arve samme kjøpekraft, men samtidig blir mine søsken bare påført et faktisk tap på kr. 7000 av den arven jeg har fått på forskudd. Og vi har ikke hatt noen verdi av pengene utover å ikke gå økonomisk, fysisk og psykisk til grunne, noe mine foreldre absolutt har ønsket å forhindre.

[Gjest isirkel]

Jeg er helt uenig med deg!

Selvfølgelig har du hatt glede av pengene, hadde du ikke fått dem, måtte du jo ha tatt opp et lån med renter.

Jeg hadde også som søster krevd at beløpet skulle indeksreguleres. Hvilken indeks som skal brukes er jeg ikke helt sikker på.

400 000 i dag er MYE mer enn 400 000 om 20 år. Det mest rettferdige - hvis ikke du forstår dette - må være at søsknene dine også får samme beløp som du har fått nå.

Om de ikke har noe gjeld å nedbetale så kan de jo investere dem. At du har vært uheldig har faktisk ikke noe å si i denne sammenhengen.

Jeg kan forresten ikke påvirke arv til søsken. Min arv, så lenge mine foreldre lever, er faktisk mellom meg og mine foreldre. Deres arv er mellom dem og mine foreldre.

Ville du altså telt tusenlapper SÅ grundig altså, hvis det hadde dreid seg om liv, fysisk og psykisk helse og økonomisk ruin for søsken? Jeg hadde nemlig ikke gjort det. Det er flere søsken som har fått penger ved enkelte andre, vanskelige anledninger, men fordi det ikke ble definert som forskudd på arv, blir det heller ingen diskusjon om renter her. Jeg vil ikke trekke det inn nå, jeg har ikke noe med hva mine foreldre gir bort, og dessuten vet jeg de var i en vanskelig situasjon. Men det er klart det er sårt at ikke jeg blir gjenstand for samme raushet fra søskens del.

Men - personlig sårhet har ikke noe å si for håndtering av denne situasjonen.

[Gjest isirkel]

Selvfølgelig - men jeg hadde blitt rimelig sur om mine foreldre hadde forfordelt et av barna på denne måten. Ikke rart det blir arvestrid her i verden....

Arvestrid blir det vel mest fordi søsken ikke aksepterer foreldrenes disposisjoner.

Jeg ville aldri tatt i mot så mye penger som gave, og jeg har problemer med å ta det i mot iht lovens bokstav, dvs uten noen form for renteberegning. Men jeg har også problem med at mine søsken krever å få mer penger på oppgjørstidspunkt enn de ellers ville fått dersom pengene ble stående i boet.

[Gjest isirkel]

Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hva de 2 scenarioene er, kan du komme med et eksempel med enkle tall?

Har prøvd under svaret til "så utrolig mye rart innen tema arv"

[Gjest isirkel]

Jeg er helt uenig med deg!

Selvfølgelig har du hatt glede av pengene, hadde du ikke fått dem, måtte du jo ha tatt opp et lån med renter.

Jeg hadde også som søster krevd at beløpet skulle indeksreguleres. Hvilken indeks som skal brukes er jeg ikke helt sikker på.

400 000 i dag er MYE mer enn 400 000 om 20 år. Det mest rettferdige - hvis ikke du forstår dette - må være at søsknene dine også får samme beløp som du har fått nå.

Om de ikke har noe gjeld å nedbetale så kan de jo investere dem. At du har vært uheldig har faktisk ikke noe å si i denne sammenhengen.

Loven tar forresten heller ikke hensyn til "glede av pengene": Den tar hensyn til verdi på oppgjørstidspunktet. Men det vil vel uansett være riktig å si at pengeverdien økte med rentene for de årene det går, selv om pengene ikke finnes lenger.

[hidi, the scorpion]

Jeg kan forresten ikke påvirke arv til søsken. Min arv, så lenge mine foreldre lever, er faktisk mellom meg og mine foreldre. Deres arv er mellom dem og mine foreldre.

Ville du altså telt tusenlapper SÅ grundig altså, hvis det hadde dreid seg om liv, fysisk og psykisk helse og økonomisk ruin for søsken? Jeg hadde nemlig ikke gjort det. Det er flere søsken som har fått penger ved enkelte andre, vanskelige anledninger, men fordi det ikke ble definert som forskudd på arv, blir det heller ingen diskusjon om renter her. Jeg vil ikke trekke det inn nå, jeg har ikke noe med hva mine foreldre gir bort, og dessuten vet jeg de var i en vanskelig situasjon. Men det er klart det er sårt at ikke jeg blir gjenstand for samme raushet fra søskens del.

Men - personlig sårhet har ikke noe å si for håndtering av denne situasjonen.

Du høres rett og slett grådig ut:(

Hadde jeg fått 400.000,- i forskudd på arv, for å redde meg selv ut av en vanskelig situasjon, så ville jeg at mine søsken skulle få minst like mye!

Du virker både furten og bortskjemt!

[ariadne]

Arvestrid blir det vel mest fordi søsken ikke aksepterer foreldrenes disposisjoner.

Jeg ville aldri tatt i mot så mye penger som gave, og jeg har problemer med å ta det i mot iht lovens bokstav, dvs uten noen form for renteberegning. Men jeg har også problem med at mine søsken krever å få mer penger på oppgjørstidspunkt enn de ellers ville fått dersom pengene ble stående i boet.

''Arvestrid blir det vel mest fordi søsken ikke aksepterer foreldrenes disposisjoner. ''

Av det jeg har sett så er det forsåvidt riktig - det blir strid pga. skjevfordeling.

[Gjest jernteppe]

Jeg synes du er grådig urettferdig mot dine søsken nå. Klart hele beløpet skal indeksreguleres.

[Gjest isirkel]

''Arvestrid blir det vel mest fordi søsken ikke aksepterer foreldrenes disposisjoner. ''

Av det jeg har sett så er det forsåvidt riktig - det blir strid pga. skjevfordeling.

Vel, loven er som den er.

Jeg har ikke til hensikt å følge loven, siden jeg synes det er urimelig. men det er sikkert en grunn til at den er sånn.

[Gjest høstløv]

Jeg synes du er grådig urettferdig mot dine søsken nå. Klart hele beløpet skal indeksreguleres.

Det er vel foreldrenes mening, som teller mest, for det er tross alt deres penger, og så lenge som de begge er i live, kan de disponere over sine midler akkurat slik de selv ønsker.

Foreldrene ønsker det slik:

''I loven står det også at arvelater bestemmer om forskudd på arv skal indeksreguleres eller renteberegnes. Mine foreldre mener at pengene jeg har fått ikke skal det.''

[Gjest høstløv]

Egentlig synes jeg at det er for tidlig når en søskenflokk begynner å krangle om fremtidig arv, så lenge begge foreldrene er i live.

Tragisk er kanskje et mere dekkende ord.

[Gjest isirkel]

Jeg synes du er grådig urettferdig mot dine søsken nå. Klart hele beløpet skal indeksreguleres.

Det skal uansett ikke indeksreguleres, men rentereguleres.

Og loven sier noe annet.

Jeg hadde aldri krevet renter av mine søsken i en slik situasjon. Rettere sagt, jeg kommer ikke tilå kreve renter av den forskudd på arv de andre har mottatt. Det slo meg heller ikke før vi kom i situasjonen at vi måtte ha penger.

Jeg har - lenge før jeg skrev innlegget - bestemt meg for å kreve at en advokat får håndtere hele oppgjøret, sånn at vi søsken slipper å ha noe med det å gjøre. Da blir det rettferdig i forhold til alle. Om det betyr at jeg skal betale renter eller ei, betyr mindre. Men jeg synes mine søsken er regelrett slemme, men det henger sammen med den sinnsyke situasjonen vi kom i, og svært liten støtte i den, enn med pengene. Men det påvirker naturligvis fleksibilitetet i forhold til pengene også. Dermed er det ekstra viktig at en advokat håndterer dette.

[Gjest isirkel]

Det er vel foreldrenes mening, som teller mest, for det er tross alt deres penger, og så lenge som de begge er i live, kan de disponere over sine midler akkurat slik de selv ønsker.

Foreldrene ønsker det slik:

''I loven står det også at arvelater bestemmer om forskudd på arv skal indeksreguleres eller renteberegnes. Mine foreldre mener at pengene jeg har fått ikke skal det.''

Ja, det er jo saken da. At mine foreldre absolutt ikke ønsker at pengene skal rentereguleres. De sier: "Det er VI som taper på at dere får pengene, ikke søskenene dine!" - og er rimelig sinna over hele situasjonen.