møte med skolen...

[....AV]

Jeg er litt enig med laban i at dette burde vært løst på et tidligere stadium.

Men når saken nå en gang er som den er, ville jeg gått i møtet for å prøve å finne en løsning er som bra for barna og forsøkt å unngå for mye skyldfordeling. Jeg synes du skal gjøre det klart at du velger å tro på barna, men at uansett hvem som har riktig saksfremstilling er barna nå er redde for læreren og skolen må finne en løsning på dette. Det er ikke sikkert at løsningen er å fjerne læreren fra klassen, men det må tas grep for å gjenopprette tillitten mellom barna og læreren.

[ruskesnusk]

Jeg blir litt oppgitt over dere. Jeg kan selvsagt forklare i detalj hvordan dette skjedde, men det kunne ikke ha etterlatt noe blåmerke. Er det ingen som kan se for seg en situasjon dr man faktisk TROR på ungene?

Jeg er ikke naiv og vet godt at unger overdriver av og til, særlig når det vil spille noen rolle for deres egen befatning med saken. Slik er det ikke i dette konkrete tilfellet.

Hva ville dere gjort dersom dere barn kom hjem og fortalte noe slikt, og dere etter grundig konkret vurdering hadde grunn til å tro på dem? Er det fordi det er snakk om en lærer? Hva om det hadde vært snakk om en nabo, en bussjåfør eller en turntrener? Er det ikke mulig for dere å tro på det barna deres forteller? I så fall, hvem skal barna dere henvende seg til når de har vonde opplevelser?

Hvis mitt barn kom hjem og fortalte om noe slikt, ville jeg ha tatt kontakt med læreren og fått hans versjon av saken. Nå har vi nok helt ulike lærere, for vår lærer ville nokså sikkert ha beklaget at mitt barn opplevde situasjonen slik, selv om han samtidig benektet at han hadde vært hardhendt.

På den andre siden: Jeg klarer ikke helt å se for meg at det å ta uakseptabelt hardt i noen kan skje uten at det setter merke. Da ville jeg ha konkludert med at grepet ikke var uakseptabelt hardt.

Jeg skjønner problemet ditt og motviljen mot å måtte gå i et slikt møte alene. Din jobb er jo selvsagt å støtte ditt barn, så mitt råd er å gå i møtet, fortsette å være saklig og legge frem dine synspunkter. Jeg ville nok ha akseptert lærerens fremstilling av situasjonen samtidig som jeg poengterte at mitt barn ikke opplevde det slik. Begge kan jo snakke sant!

[løvinne71]

For det første er nettopp mitt poeng at det ikke går an å "løse" denne saken. Det er IKKE jeg som ønsker noe møte nå, halvannen måned etter episoden. Jeg skulle ønske saken ble lagt død.

For det andre var læreren på det aktuelle tidspunktet en sjeldent brukt vikar, og da virket det som er OK løsning å forsøke å unngå å bruke ham som vikar i akkurat denne klassen.

Ford et tredje finnes det ingen uenighet om foranledningen til episoden, og det var ingen opphetet situasjon.

"Det er IKKE jeg som ønsker noe møte nå, halvannen måned etter episoden. Jeg skulle ønske saken ble lagt død."

Men husk at det faktisk er DU som har tatt intiativet til at denne episoden har fått ettervirkninger!

Da må du jo kjøre prossessen igjennom til også motparten har fått sagt sitt. Læreren er kanskje ikke klar for å legge saken død ennå hvis han fortsatt føler seg mistenkeliggjort?

"For det andre var læreren på det aktuelle tidspunktet en sjeldent brukt vikar, og da virket det som er OK løsning å forsøke å unngå å bruke ham som vikar i akkurat denne klassen."

Hvordan skal du kunne bedømme dette?

Du vet vel lite om hvordan skolen må løse sin bemannings-situasjon?

Og når du kommer med et slikt forslag/ønske, så ligger det jo temmelig alvorlige anklager bak. Det skal være ganske tungtveiende grunner til å ikke bruke en lærer i en klasse "bare" pga en konflikt situasjon/episode med en enkelt elev...

"Ford et tredje finnes det ingen uenighet om foranledningen til episoden, og det var ingen opphetet situasjon"

Isåfall kan vi vel gå ut ifra at læreren ihvertfall ikke har handlet i aggresjon eller har mistet besinnelsen?

Så hvis læreren hverken har vært sint, og heller ikke hardhendt nok til at det kunne blitt et blåmerke (iflg et annet innlegg) så forstår jeg rett og slett ikke hvorfor sønnen din oppfattet episoden som så skremmende og alvorlig..