Overvekt og sulting.

[Gjest Manisk-Depressiv 1958]

''Med min størrelse er det anbefalt minst 3000 calorier per dag.''

For å holde vekten ja, antagelig... Såvidt jeg husker hadde du en bmi som tilsa at du ikke hadde hatt direkte vondt av å gå en del ned i vekt?

Hvis overvekt er mitt eneste problem;ja.Men depresjon er mye farligere en overvekt.Merker fort at kroppen sier ifra hvis jeg overanstrenger meg.Jeg blir svimmel om jeg reiser meg for fort opp,eller hoster så mye at kroppen får for lite oxygen i 5 sekunder.

Vi mennesker er en helhet,og man burde kunne tåle at folk veier alt fra 60-120 kg.Jeg veier 140 og bør slanke meg.MEN jeg hverken røker eller drikker,så mitt problem er kun sukker,salt og fett.Jeg hadde aldri blitt 51 år om jeg hadde dødelig overvekt.Overvekt er faktisk mitt eneste problem.Siden jeg hverken har diabetes eller hjertefeil,har jeg bestemt meg for å la depresjonen besteme tiden for når jeg skal slanke meg.Sukker er et positivt inslag i livet som kan holde meg i live enda noen år.Så mitt første mål er å bli 60,så sant depresjonaen lar meg.Hvis jeg klarer både å veie 120 OG bli 70 har jeg nådd et delmål jeg kommer til å bli stolt av.MEN man kan ikke i livet ha som eneste mål å bli 80 år og veie 100 kg,da har helse tatt over hele konteksten vi mennesker lever i.Det må da vel være slik at kvalitet skal overstige kvantitet? Hvorfor leve et menisgsløst liv til man er 90,når man kan leve et høykvalittetsliv til man er 78? Det er også en viss mulighet for at innlegget har havnet i feil kategori,men at psykiatri er det rette?