Når bidrag uteblir... forts. og utblåsning

[Line]

Nå trenger jeg hjelp, folkens!

Faren til barna skal "straffe meg" på grunn av "manglende samarbeid, for å ikke overholde kontrakten, og for å fortelle barna at jeg aldri betaler for noe". Nå har han holdt tilbake bidraget for mars, fordi han krever at jeg skal sende han detaljert oversikt over alle utgifter jeg har hatt for barna i februar, og sier han skal betale meg det jeg har krav på når han får denne oversikten.

I tillegg kommer han til å sende inn krav til Nav om å få halve barnetrygden.

Hjelpe meg altså... hvordan skal dette gå? For det første, han kan vel ikke stoppe pengene på denne måten? Jeg skal i møte med Nav bidrag over helga. Finner meg ikke i dette... det er barna det går utover, jeg kan leve uten mat et par dager i uka...

Jeg er arbeidsledig, tar tilfeldige vakter i helsevesenet. Ellers får jeg dagpenger. Jeg mistet jobben i fjor, og kom i skikkelig økonomisk uføre fordi jeg ikke fikk dagpenger før jeg var ferdig med et studie som jeg måtte ha eksamen i før dagpengene kom. I tillegg mistet jeg over 4000 i bidrag fra faren, fordi han kom og krevde halve omsorgen for barna. Nå stopper han altså bidragene på denne måten, i tillegg til at jeg skal miste ytterligere nesten 2000 kroner i barnetrygd i måneden.

Det er så psykisk tungt alt dette, at jeg vet snart ikke opp ned på meg selv. Aner ikke hvordan jeg skal få endene til å møtes...

HJELP! Fortell meg hva jeg har krav på, hva jeg bør si til Nav, i det hele tatt... Hvordan kan jeg få denne fyren til å slutte å psyke meg så til de grader ned hele tida?

Årsaken til at jeg holder meg unna han, er fordi han har ny dame, og han kjørte meg så til de grader rett i kjelleren med dette. Jeg ville ha han på følelsesmessig avstand, men elsker han fremdeles. Det er skikkelig vondt når en jeg er så inderlig glad i skal kontakte meg hele tida med krav og forlanginger, når jeg MÅ ha han på avstand... jeg orker ikke se han, eller prate med han. Og han har et jerngrep om meg og styrer meg fullstendig... jeg går rundt og er konstant nervøs for å møte på han, og kjenner jeg nesten er blitt redd ham. Er livredd for å møte han ute, og føler omtrent jeg må låse døra når jeg er hjemme, fordi han truer med å komme innom for å diskutere ting. Jeg vil ikke se han, overhodet ikke!

Aaaahrgh! Har lyst til å flytte jeg, langt bort. Ta med meg barna og foreldrene mine, og bare forsvinne langt, langt bort.

[Gjest karenjohanne]

Hvorfor gikk du med på delt omsorg med en mann du ikke orker å ha kontakt med? Det er håpløst i utgangspunktet.

Hvordan praktiserer dere dette, har dere gjort noen avtaler ut over at dere deler tiden likt? Hvis dere ikke har avtalt noe, og barna bor hos deg, er barnetrygden fortsatt din. Du har fortsatt rett på bidrag, riktignok med et stort samværsfradrag. Søk det fastsatt gjennom nav, så slipper du sånt tull som at han forlanger oversikt over utgifter. Det har han ingenting med.

[Lillemus]

Uff, jeg vet fint lite om dette, men ville bare si at jeg håper dette ordner seg til det beste for deg og ungene! *klem*

[Gjest anonymfortiden]

Hvorfor gikk du med på delt omsorg med en mann du ikke orker å ha kontakt med? Det er håpløst i utgangspunktet.

Hvordan praktiserer dere dette, har dere gjort noen avtaler ut over at dere deler tiden likt? Hvis dere ikke har avtalt noe, og barna bor hos deg, er barnetrygden fortsatt din. Du har fortsatt rett på bidrag, riktignok med et stort samværsfradrag. Søk det fastsatt gjennom nav, så slipper du sånt tull som at han forlanger oversikt over utgifter. Det har han ingenting med.

Hun kan vel ikke nekte delt omsorg? Hun har vel ikke hele makta ang. barna? En kan ikke straffe barnas far med å nekte delt omsorg....

Du MÅ la alt gå gjennom nav, la de ordne opp. De skal vel ha et gebyr for å gjøre det, men det er det verdt. og så bør dere kanskje vurdere mekling? Der begge møter opp hos en nøytral offentlig person, så får begge si sitt.

Bidragsyter har ikke rett til å få noe som helst overslag over ugifter. Han skal betale det som han skal betale. Dessverre skjer det mange ganger at bidrag blir brukt som våpen i slike saker....

lykke til, men overlat alt til nav.

[Gjest anonymfortiden]

dessverre må du innse at når det er barn med i bildet ved et brudd, så er du nødt til å ha både samtaler osv med eksen. Som regel ved et brudd, så skjer det ting som gjør at en blir skikkelig uvenner.

Hvis dere har barnet 50% hver, så har han vel rett på barnetrygd annethvert år.

Husk at bidraget er penger du får for å gi barnet ditt mat, klær, osv. Bidraget er ikke noe som din eks betaler for å forsørge deg. Det er for å forsørge barnet.

[Line]

dessverre må du innse at når det er barn med i bildet ved et brudd, så er du nødt til å ha både samtaler osv med eksen. Som regel ved et brudd, så skjer det ting som gjør at en blir skikkelig uvenner.

Hvis dere har barnet 50% hver, så har han vel rett på barnetrygd annethvert år.

Husk at bidraget er penger du får for å gi barnet ditt mat, klær, osv. Bidraget er ikke noe som din eks betaler for å forsørge deg. Det er for å forsørge barnet.

Det er jeg fullstendig klar over. Greia er at dersom han holder tilbake bidrag, noe han ikke har lov til i utgangspunktet, så arbeider hans eg opp gjelt hos Nav. Da har jeg nemlig krav på bidragsforskudd.

Vi har en kontrakt som jeg angrer meg sinnsykt på at jeg skrev under på. Har lyst til å annulere hele greia, men det kan jeg ikke gjøre. Jeg skrev under på den helt i starten da han flyttet oppover, da vi fremdeles var verdens beste venner, han var veldig tilstedeværende og jeg ikke ville være vanskelig. Ville jo ha han tilbake, må vite...ville gå med på hva som helst bare han så meg igjen, og kom tilbake til meg og barna. Han hadde samme år jobbet hardt med å overtale meg i flere måneder om å komme tilbake også - elsket meg fremdeles etter 17 år, og det hadde aldri vært noen annen. Jeg hadde en del å ordne opp i først i forhold til en jeg datet, kaos i meg selv jeg ville bli kvitt, gamle spøkelser osv. Da kontrakten var underskrevet og det ble nytt år, ble han plutselig litt fraværende, og plutselig kom bomben om at han hadde funnet ei ny.

Jeg valgte, og velger fortsatt, å holde avstand og aldri kontakte han, fordi det gjør så vanvittig vondt. Jeg har aldri elsket noen annen, og at han ikke kommer inn døra etter jobb føles fremdeles bare som en vond drøm jeg snart burde våknet opp av. Fornuften vet jo hvordan det er, og det at han er blitt så til de grader kynisk og gjort at jeg etter hvert er blitt redd han, gjør at jeg fremdeles nå holde meg langt unna.

Jeg har svart på mail og sms så langt, men rømt huset når han henter barna annenhver uke. Etter at tonen ble kontrollerende, han sluttet å si hei i mail og sms, og det gikk rett på "siden slik og sånn, KREVER jeg, FORLANGER jeg"... osv., så føler jeg at han har tatt mer og mer jerngrep rundt halsen på meg. Det er helt håpløst, og jeg takler snart ikke å ha det slik lenger.

Bare jeg ser et glimt av fyren, føles det som hjertet skal sprenges ut av brystet på meg, det flimrer for øynene, jeg blir kvalm og tårene spetter. Jeg har følelsen av å være livredd bare jeg ser navnet hans, eller får en mail eller sms. Får nesten panikk... og derfor åpner jeg knapt mail lenger... sms svarer jeg på, men ikke dersom det er av typen som forlanger på flekken.

Han er blitt et menneske jeg ikke vil ha noe med å gjøre.

[Line]

Hun kan vel ikke nekte delt omsorg? Hun har vel ikke hele makta ang. barna? En kan ikke straffe barnas far med å nekte delt omsorg....

Du MÅ la alt gå gjennom nav, la de ordne opp. De skal vel ha et gebyr for å gjøre det, men det er det verdt. og så bør dere kanskje vurdere mekling? Der begge møter opp hos en nøytral offentlig person, så får begge si sitt.

Bidragsyter har ikke rett til å få noe som helst overslag over ugifter. Han skal betale det som han skal betale. Dessverre skjer det mange ganger at bidrag blir brukt som våpen i slike saker....

lykke til, men overlat alt til nav.

Mekling kommer IKKE på tale. Jeg vil ikke se den fyren for mine øyne mer. Men ja, jeg skal i møte med Nav. Og jeg må i møter med mange instanser i Nav også, tror jeg, for jeg blir nødt til å søke om all den støtten jeg kan få.... hva er det for noe alt sammen... bostøtte i alle fall.

Barna er faktisk skånet så godt det lar seg gjøre i denne situasjonen. Jeg snakker aldri om faren deres med dem utover det de forteller meg eller spør om, og de er lykkelige unger som har det så bra som de kan ha det. De følges opp veldig godt på det de driver med, og de er min absolutte førsteprioritet her i livet på alle måter når de er hos meg.

Greia er at jeg lurer på hvilke stønader jeg kan søke på, for å få endene til å møtes. Jeg er arbeidsledig, lønna varierer mellom 7-8000 og 20000 i måneden, avhengig av hvor mange ekstravakter jeg får. Dagpenger får jeg kun dersom jeg ikke jobber over 20 timer i løpet av to uker. Gjør jeg det, faller dagpengene bort. Får jeg én time for mye med jobb i løpet av to uker, taper jeg mange tusen kroner. Jeg prøver jo selvsagt å jobbe mest mulig, få flest mulig timer, slik at jeg ikke trenger dagpengene.

Det er skikkelig trangt økonomisk fra før, og nå blir det enda verre. Selge huset, kanskje... men det går i barnas disfavør siden de har skolen i umiddelbar avstand, alle aktiviteter som foregår der på kveldene, vennene deres bor rundt her osv.

Det blir barna det går utover, dersom faren stopper alt sammen på denne måten. Jeg klarer meg uten penger for en periode, så lenge jeg har til å dekke regningene mine.

Ja, vi må betale 850 kroner hver for at Nav skal regne ut hvor mye han skal betale i bidrag. Det er det verdt, jeg kan godt betale hele greia selv bare for å få det gjort, men jeg skal først i møte med Nav for å se ca hvor mye det vil bli, ut fra tallene i likningen. Deretter vil de kontakte han for å få tilsendt de nøyaktige tallene, om jeg velger å faktisk gjøre noe med det. Det er nå vel strengt tatt straffbart å jukse med dette for hans del...

Er det andre ting jeg kan gjøre i forhold til økonomien?

Vurderer å søke sosialstønad for å få betalt strømmen, forøvrig... fy flate for ei vanvittig strømregning som kom nå sist...

[Speak]

Det er forferdelig trist å lese at enkelte mennesker kan være så urimelige og grusomme.

Du trenger IKKE gi han oversikt over hva det koster å ha barn. Barnbidrag skal dekke mer enn direkte utgifter uansett.

Har dere ikke en samværsavtale? I såfall må denne følges, og bidrag skal betales ut fra hva dere tjener og hvor stort samvær dere har.

Kanskje greit å kontakte familievernkontoret også for å få snakket litt?

[Gjest anonymfortiden]

Mekling kommer IKKE på tale. Jeg vil ikke se den fyren for mine øyne mer. Men ja, jeg skal i møte med Nav. Og jeg må i møter med mange instanser i Nav også, tror jeg, for jeg blir nødt til å søke om all den støtten jeg kan få.... hva er det for noe alt sammen... bostøtte i alle fall.

Barna er faktisk skånet så godt det lar seg gjøre i denne situasjonen. Jeg snakker aldri om faren deres med dem utover det de forteller meg eller spør om, og de er lykkelige unger som har det så bra som de kan ha det. De følges opp veldig godt på det de driver med, og de er min absolutte førsteprioritet her i livet på alle måter når de er hos meg.

Greia er at jeg lurer på hvilke stønader jeg kan søke på, for å få endene til å møtes. Jeg er arbeidsledig, lønna varierer mellom 7-8000 og 20000 i måneden, avhengig av hvor mange ekstravakter jeg får. Dagpenger får jeg kun dersom jeg ikke jobber over 20 timer i løpet av to uker. Gjør jeg det, faller dagpengene bort. Får jeg én time for mye med jobb i løpet av to uker, taper jeg mange tusen kroner. Jeg prøver jo selvsagt å jobbe mest mulig, få flest mulig timer, slik at jeg ikke trenger dagpengene.

Det er skikkelig trangt økonomisk fra før, og nå blir det enda verre. Selge huset, kanskje... men det går i barnas disfavør siden de har skolen i umiddelbar avstand, alle aktiviteter som foregår der på kveldene, vennene deres bor rundt her osv.

Det blir barna det går utover, dersom faren stopper alt sammen på denne måten. Jeg klarer meg uten penger for en periode, så lenge jeg har til å dekke regningene mine.

Ja, vi må betale 850 kroner hver for at Nav skal regne ut hvor mye han skal betale i bidrag. Det er det verdt, jeg kan godt betale hele greia selv bare for å få det gjort, men jeg skal først i møte med Nav for å se ca hvor mye det vil bli, ut fra tallene i likningen. Deretter vil de kontakte han for å få tilsendt de nøyaktige tallene, om jeg velger å faktisk gjøre noe med det. Det er nå vel strengt tatt straffbart å jukse med dette for hans del...

Er det andre ting jeg kan gjøre i forhold til økonomien?

Vurderer å søke sosialstønad for å få betalt strømmen, forøvrig... fy flate for ei vanvittig strømregning som kom nå sist...

du bør så absolutt møte opp på sosialkontoret. ingen skam å gjøre det. da får du nok den hjelpen du trenger. Du kan gå til megling, uten at dere to er i samme rom til samme tid. så kan dere få legge fram deres side av saken, begge to. så gir meglerne råd for hva dere bør gjøre.

[fyrlykt]

Du kan søke om bidragsforskudd.

For all del, hvis dere har privat avtale og han betaler utenom Nav innkreving så tar du kontakt med NAV og sier at du vil at de krever inn bidraget.

[Luska]

Det er jeg fullstendig klar over. Greia er at dersom han holder tilbake bidrag, noe han ikke har lov til i utgangspunktet, så arbeider hans eg opp gjelt hos Nav. Da har jeg nemlig krav på bidragsforskudd.

Vi har en kontrakt som jeg angrer meg sinnsykt på at jeg skrev under på. Har lyst til å annulere hele greia, men det kan jeg ikke gjøre. Jeg skrev under på den helt i starten da han flyttet oppover, da vi fremdeles var verdens beste venner, han var veldig tilstedeværende og jeg ikke ville være vanskelig. Ville jo ha han tilbake, må vite...ville gå med på hva som helst bare han så meg igjen, og kom tilbake til meg og barna. Han hadde samme år jobbet hardt med å overtale meg i flere måneder om å komme tilbake også - elsket meg fremdeles etter 17 år, og det hadde aldri vært noen annen. Jeg hadde en del å ordne opp i først i forhold til en jeg datet, kaos i meg selv jeg ville bli kvitt, gamle spøkelser osv. Da kontrakten var underskrevet og det ble nytt år, ble han plutselig litt fraværende, og plutselig kom bomben om at han hadde funnet ei ny.

Jeg valgte, og velger fortsatt, å holde avstand og aldri kontakte han, fordi det gjør så vanvittig vondt. Jeg har aldri elsket noen annen, og at han ikke kommer inn døra etter jobb føles fremdeles bare som en vond drøm jeg snart burde våknet opp av. Fornuften vet jo hvordan det er, og det at han er blitt så til de grader kynisk og gjort at jeg etter hvert er blitt redd han, gjør at jeg fremdeles nå holde meg langt unna.

Jeg har svart på mail og sms så langt, men rømt huset når han henter barna annenhver uke. Etter at tonen ble kontrollerende, han sluttet å si hei i mail og sms, og det gikk rett på "siden slik og sånn, KREVER jeg, FORLANGER jeg"... osv., så føler jeg at han har tatt mer og mer jerngrep rundt halsen på meg. Det er helt håpløst, og jeg takler snart ikke å ha det slik lenger.

Bare jeg ser et glimt av fyren, føles det som hjertet skal sprenges ut av brystet på meg, det flimrer for øynene, jeg blir kvalm og tårene spetter. Jeg har følelsen av å være livredd bare jeg ser navnet hans, eller får en mail eller sms. Får nesten panikk... og derfor åpner jeg knapt mail lenger... sms svarer jeg på, men ikke dersom det er av typen som forlanger på flekken.

Han er blitt et menneske jeg ikke vil ha noe med å gjøre.

En liten avsporing, bare:

Er eksen din klar over at årsaken til at du holder deg unna ham, er at du fortsatt elsker ham og syns det er for vondt å ha kontakt pga. dette?

Hvis han ikke er klar over dette, så kan din oppførsel kanskje være med å trigge vrangviljen hans mot deg? At han tror du prøver å være vrang?

Føler veldig med deg i situasjonen din. *klem*

[Line]

Du kan søke om bidragsforskudd.

For all del, hvis dere har privat avtale og han betaler utenom Nav innkreving så tar du kontakt med NAV og sier at du vil at de krever inn bidraget.

Ja, er klar over dette også. Skal søke bidragsforskudd, og Nav skal få regne ut hele greia for meg over helga. Gruer meg, men siden han sier han skal søke om å få halve barnetrygden, så må jeg ta bidraget gjennom Nav også.

Synes det er skikkelig dårlig gjort jeg... jeg er arbeidsledig, og har tatt meg av barna i alle de åtte årene han har vært fraværende. Han bodde hos meg da han hadde pappahelger, og det er jeg som har tatt støyten, stilt opp i alt som har vært av møter med alle instanser rundt barna bestandig.

Han fikk realisert seg selv med utenlandsopphold fordi jeg var fleksibel med barna. Han tok videreutdannelse, fordi jeg var fleksibel med barna. Han fikk en veldig bra jobb med rundt en million i årslønn, og han ville plutselig tilbake til meg akkurat da jeg for første gang forsøkte å date en annen. Han fucket opp hele følelseslivet mitt, alt jeg hadde fortrengt for han, og følelsene kom overveldende sterkt tilbake. Kunne giftet meg med han på flekken, da jeg først hadde tatt et oppgjør med alle gamle spøkelser...

Da snudde han meg ryggen, og siden da har han gjort livet mitt til et følelsesmessig helvete, og kjørt meg så langt ned psykisk at det er helt håpløst.

Jeg ringte politiet i morges, for å høre om de hadde noen råd til hvordan jeg kunne forholde meg til ham, og hva som skulle til for at han skulle holde seg unna meg og la meg være i fred. Jeg la ikke fram hele saken, men de sa det ikke var en politisak så lenge han ikke var fysisk... og det er han jo ikke.

Men dama på Nav hørte meg snakke mens tårene rant nå i morges, og sa at "nei, dette skal vi ta oss av. Kom til møte som avtalt, og ta med lønnsslipper og kontrakten dere i mellom".

Jeg kunne visst søke om bidrag til konfirmasjon gjennom Nav også. Det hadde hjulpet veldig mye... i alle fall om jeg får ei merutgift av det som han der forb***** fyren skal arrangere av selskap...

Jeg blir så sliten...

[Line]

En liten avsporing, bare:

Er eksen din klar over at årsaken til at du holder deg unna ham, er at du fortsatt elsker ham og syns det er for vondt å ha kontakt pga. dette?

Hvis han ikke er klar over dette, så kan din oppførsel kanskje være med å trigge vrangviljen hans mot deg? At han tror du prøver å være vrang?

Føler veldig med deg i situasjonen din. *klem*

Ja, han vet utmerket godt hva jeg føler for han, og jeg har fortalt ham gang på gang på gang at det også er årsaken til at jeg holder meg unna. Han aksepterer det ikke.

For at jeg skulle få han på avstand følelsesmessig igjen, noe som tok meg FIRE år forrige gang (og da var det ikke i nærheten så tungt som det har vært denne gangen), så må jeg ha så liten kontakt som overhodet mulig. Jeg kontakter han aldri, dersom det ikke er noe han MÅ vite. Han sender meg meldinger og formaninger og krav ustanselig, og oppfører seg som en kynisk psykopat. Han er jo så blid og hyggelig og medgjørlig til alle andre rundt seg, men meg skal han kontrollere. Får han det ikke som han vil, så vet han akkurat hvilke knapper han skal trykke på...

Han sier jeg ikke samarbeider. Hvordan kan han si det, når jeg bare velger å holde meg langt unna? Jeg sier alltid ja til å ha barna ekstra dager, dersom han skal reise bort. Jeg er alltid fleksibel i forhold til at han må hente barna til andre tider på hentedagene, der han har vært i møte i en annen by. Jeg har holdt meg borte for å la han være i fred med den der bitchen sin. Barna liker henne ikke en gang, ikke i det hele tatt. Eldstejenta vil absolutt ikke ha henne i konfirmasjonen sin, og guttungen har sagt til foreldrene til en kompis at han hater henne. Flere ganger har han sagt det.

Min eks kom med lange mailer om hvorfor han jeg datet ikke var bra nok for meg, hva jeg egentlig trengte av partner, og fortalte meg opp og i mente om mine behov, hvordan jeg var å leve med, hvorfor det burde bli oss igjen osv. Han fortalte om mine prioriteringer, hva han forventet av meg dersom det skulle bli oss igjen, og jeg tok meg sammen på alle de punktene. Jeg var SÅ klar for å gifte meg med den mannen, for å dele livet med ham igjen, og at det skulle være oss som hel familie for resten av livet.

Dermed snudde han ryggen til og fant seg ei ny, uten et ord.

KYNISK!

[Gjest prust]

Ja, er klar over dette også. Skal søke bidragsforskudd, og Nav skal få regne ut hele greia for meg over helga. Gruer meg, men siden han sier han skal søke om å få halve barnetrygden, så må jeg ta bidraget gjennom Nav også.

Synes det er skikkelig dårlig gjort jeg... jeg er arbeidsledig, og har tatt meg av barna i alle de åtte årene han har vært fraværende. Han bodde hos meg da han hadde pappahelger, og det er jeg som har tatt støyten, stilt opp i alt som har vært av møter med alle instanser rundt barna bestandig.

Han fikk realisert seg selv med utenlandsopphold fordi jeg var fleksibel med barna. Han tok videreutdannelse, fordi jeg var fleksibel med barna. Han fikk en veldig bra jobb med rundt en million i årslønn, og han ville plutselig tilbake til meg akkurat da jeg for første gang forsøkte å date en annen. Han fucket opp hele følelseslivet mitt, alt jeg hadde fortrengt for han, og følelsene kom overveldende sterkt tilbake. Kunne giftet meg med han på flekken, da jeg først hadde tatt et oppgjør med alle gamle spøkelser...

Da snudde han meg ryggen, og siden da har han gjort livet mitt til et følelsesmessig helvete, og kjørt meg så langt ned psykisk at det er helt håpløst.

Jeg ringte politiet i morges, for å høre om de hadde noen råd til hvordan jeg kunne forholde meg til ham, og hva som skulle til for at han skulle holde seg unna meg og la meg være i fred. Jeg la ikke fram hele saken, men de sa det ikke var en politisak så lenge han ikke var fysisk... og det er han jo ikke.

Men dama på Nav hørte meg snakke mens tårene rant nå i morges, og sa at "nei, dette skal vi ta oss av. Kom til møte som avtalt, og ta med lønnsslipper og kontrakten dere i mellom".

Jeg kunne visst søke om bidrag til konfirmasjon gjennom Nav også. Det hadde hjulpet veldig mye... i alle fall om jeg får ei merutgift av det som han der forb***** fyren skal arrangere av selskap...

Jeg blir så sliten...

Jeg kan ikke noe om hvilke regler som gjelder for dette. Men ta i mot hjelp fra NAV, og legge frem så riktig bilde som mulig når du skal treffe henne.

Vil bare gi deg en klem! Du har gjort en kjempeinnsats for barna!

[Luska]

Ja, han vet utmerket godt hva jeg føler for han, og jeg har fortalt ham gang på gang på gang at det også er årsaken til at jeg holder meg unna. Han aksepterer det ikke.

For at jeg skulle få han på avstand følelsesmessig igjen, noe som tok meg FIRE år forrige gang (og da var det ikke i nærheten så tungt som det har vært denne gangen), så må jeg ha så liten kontakt som overhodet mulig. Jeg kontakter han aldri, dersom det ikke er noe han MÅ vite. Han sender meg meldinger og formaninger og krav ustanselig, og oppfører seg som en kynisk psykopat. Han er jo så blid og hyggelig og medgjørlig til alle andre rundt seg, men meg skal han kontrollere. Får han det ikke som han vil, så vet han akkurat hvilke knapper han skal trykke på...

Han sier jeg ikke samarbeider. Hvordan kan han si det, når jeg bare velger å holde meg langt unna? Jeg sier alltid ja til å ha barna ekstra dager, dersom han skal reise bort. Jeg er alltid fleksibel i forhold til at han må hente barna til andre tider på hentedagene, der han har vært i møte i en annen by. Jeg har holdt meg borte for å la han være i fred med den der bitchen sin. Barna liker henne ikke en gang, ikke i det hele tatt. Eldstejenta vil absolutt ikke ha henne i konfirmasjonen sin, og guttungen har sagt til foreldrene til en kompis at han hater henne. Flere ganger har han sagt det.

Min eks kom med lange mailer om hvorfor han jeg datet ikke var bra nok for meg, hva jeg egentlig trengte av partner, og fortalte meg opp og i mente om mine behov, hvordan jeg var å leve med, hvorfor det burde bli oss igjen osv. Han fortalte om mine prioriteringer, hva han forventet av meg dersom det skulle bli oss igjen, og jeg tok meg sammen på alle de punktene. Jeg var SÅ klar for å gifte meg med den mannen, for å dele livet med ham igjen, og at det skulle være oss som hel familie for resten av livet.

Dermed snudde han ryggen til og fant seg ei ny, uten et ord.

KYNISK!

Det høres ikke greit ut, sånn som du har det nå. Jeg har dessverre ingen gode råd å komme med ift. bidragssituasjonen din.

Flott at du klarer å fokusere på barna dine oppi alt dette. Veldig lurt at du ikke sier et vondt ord om faren foran barna.

Lykke til!

[Liliaceae]

uff, dette høres slitsomt ut. Følelsesmessig berg-og-dalbane og mye usikkerhet rundt økonomi.

Høres ut som den NAV ansatte kan hjelpe deg, da.

Hva med familievernkontoret? Kanskje de kan komme med gode råd?

[Gjest karenjohanne]

Hun kan vel ikke nekte delt omsorg? Hun har vel ikke hele makta ang. barna? En kan ikke straffe barnas far med å nekte delt omsorg....

Du MÅ la alt gå gjennom nav, la de ordne opp. De skal vel ha et gebyr for å gjøre det, men det er det verdt. og så bør dere kanskje vurdere mekling? Der begge møter opp hos en nøytral offentlig person, så får begge si sitt.

Bidragsyter har ikke rett til å få noe som helst overslag over ugifter. Han skal betale det som han skal betale. Dessverre skjer det mange ganger at bidrag blir brukt som våpen i slike saker....

lykke til, men overlat alt til nav.

Det kan hun vel! Eller rettere sagt, hun kunne. Delt omsorg er en frivillig ordning som begge parter må si seg enig i. Så lenge hun hadde omsorgen alene, var det helt opp til henne om hun ville gå med på delt.

Men nå som det er gjort, er det for sent. Så kan man lure på hvor greit det er for barna å bo annenhver uke hos to foreldre som ikke snakker sammen.

[Gjest anonymfortiden]

Det kan hun vel! Eller rettere sagt, hun kunne. Delt omsorg er en frivillig ordning som begge parter må si seg enig i. Så lenge hun hadde omsorgen alene, var det helt opp til henne om hun ville gå med på delt.

Men nå som det er gjort, er det for sent. Så kan man lure på hvor greit det er for barna å bo annenhver uke hos to foreldre som ikke snakker sammen.

ok, jeg er ikke så inne i alt det nye. men jeg trodde det nærmest var likestilling, at mor og far hadde like mye å si. Er det virkelig slik at ved skilsmisser så er det automatisk mor som kan bestemme om hun vil ha omsorg alene eller eventuelt dele? Det synes jeg blir helt galt. Ikke rart at det blir mye krangling og uvennskap ved skilsmisser.

[Gjest karenjohanne]

ok, jeg er ikke så inne i alt det nye. men jeg trodde det nærmest var likestilling, at mor og far hadde like mye å si. Er det virkelig slik at ved skilsmisser så er det automatisk mor som kan bestemme om hun vil ha omsorg alene eller eventuelt dele? Det synes jeg blir helt galt. Ikke rart at det blir mye krangling og uvennskap ved skilsmisser.

Nei, slik er det ikke. Men disse har vært skilt lenge, og de ble enige om at mor skulle ha omsorgen.

Uansett er delt omsorg noe man må være enige om, men blir man ikke enige under skilsmissen er det heller ikke slik at mor har noen fortrinnsrett.

[mariaflyfly]

Når du sier "krevde halve omsorgen", betyr det at dere har vært en runde i retten om barnefordelingen?

Det er bra du har møte med NAV. La de ta seg av krangelen om bidrag. Det er kjipt og unødvendig å måtte ut med en sum for å la dem ordne opp i noe man strengt tatt kunne blitt enige om, men bare la det skje. Bedre at NAV gjør det, og at ting blir riktig.

Du får rapportere hvordan det går på møtet. Lykke til!