Å leve med asperger

[FGT]

Hvis du mener det å ha Asperger ikke gir noen vansker, hva skal du med diagnosen?

Vet ikke, de bare ga meg den etter en grundig utredning

[FGT]

Hvis du mener det å ha Asperger ikke gir noen vansker, hva skal du med diagnosen?

Det gir noen mer eller mindre vansker på enkelte områder i livet, selvfølgelig.

[Gjest Dette er ikke lett]

Jeg tror ingen kan lære deg spesifikt å leve med en mann med asperger. Du må være forberedt på at han ikke endrer seg, og slik sett blir det som å lære seg å leve med en funksjonshemmet. Ekstra vanskelig er det dog fordi vanskene er nettopp i det mellommenneskelige området som for dge også blir kjæresteområdet.

Takk.

Håpet jo at noe lesestoff, "kurs" el.kunne lære meg å overse ting som jeg til nå har blitt såret over, lære meg å se dagen på en annen måte helt enkelt for å få gitt dette forholdet en reell sjangse. Det er jo mange ting som skjer som han ikke mener vondt med da etter som jeg skjønner men som jeg kan ta ille opp. Og hverddagen bør ha klokkeslett og lover og regler leser jeg meg til.

Men det ER krevende dette her, ingen tvil om det.

[Gjest Dette er ikke lett]

Vil bare kommentere dette som du har funnet om aspergere, også i lys av meg selv, slik andre og jeg oppfatter meg selv.

Ingen empati " Feil her variere det mye"

Vansker med følelser og hvordan te seg vedr. dette "Ja spesielt i nære relasjoner."

Sterkt egeninteresse "Både og"

Sosial angst "Noen"

Må ha regler, gjør ikke "forventede" ting. Har en historie i sitt eget hode og jobber etter den hver gang uansett. "mye feil."

Begrensede interesser "Feil, jeg har selv mange inntresser, og mange med meg"

Svært stor uvilje mot forandringer/endringer. Da må han i såfall gjøre dem selv " Litt, men må være motivert, ikke bli presset"

Nedsatt motorisk, eller i allefall så gjør han ikke noe med kroppen sin. Virker litt stiv og klumset. "Dette varierer også en del fra den enkelte"

Kommer liksom ikke videre i samtaler. Kan plutselig når samtalen har gått et stykke dra opp igjen det vi snakket om for ti minutter siden for da har han noe å tilføye der. Det gjør at jeg må bære hele samtalen og at vi på en måte ikke kommer videre " Dette stemmer nok for mange"

Må alltid tenke før han svarer. Kan aldri si "ja" med en gang uansett. Må alltid veie godt og tenke mye før han gir et svar på noe " Dette stemmer også "men personlig syns jeg der er bra å ikke komme med for raske løsninger. Men det å ikke si ja med en gang, så har det mye med følelser å gjøre, det å ikke være impulsiv."

Dette her er sider jeg ser hos min mann, og disse sidene er også listet opp hos en kvinne som skriver og forteller om seg selv på nettet i en blogg og hvordan hun er og opplever et liv med asberger.

Jeg skjønner selvsakt at ikke alle med asberger er like, sjelden er vi det uansett hva vi har eller hvem vi er, men disse sidene kunne forklare en del av en person med asberger.

Og av hva jeg leser meg til på nettet så er det, selv om ikke alle sliter med det, ganske vanlig at en med asberger har mangel på empati.

Jeg snakker dog om et tilfelle, min mann. Og jeg har som skrevet ikke funnet denne diagnosen selv, det er det en erfaren psykolog som har. Jeg kan dog se at mye kan stemme på denne diagnosen, når jeg nå da i ettertid leser om den.

[Gjest Dette er ikke lett]

''Ingen empati " Feil her variere det mye''

Ja, akkurat det jeg også ville påpeke. Ikke alle med AS mangler empati. Det at mange uansett later til å tro det, irriterer meg.

Her varierer det mye sier dere. Men mangel på empati kan være et trekk hos en med asberger.

Jeg skriver ikke her om asberger generellt eller om flere mennesker. Jeg skriver om min mann og lister opp sider hos ham som jeg har funnet tilsvarende til på nettet.

Bla en blogg av en kvinne hvor hun lister opp bla mangel på ampati som en av sine sider som kvinne med asberger

Det KAN være et trekk kan jeg lese, og derfor lister jeg opp dette trekket hos min mann. Jeg sier ikke i samme slengen at alle med asberger er slik.

[Gjest togli]

Å kalle en med asbergers for "funksjonshemmet" er vel litt drøyt? Har selv asbergers, og ville IKKE likt at noen kalte meg funksjonshemmet! Fy skamm, NHD.

Jeg er døv og 100 % tospråklig (tale og tegnspråk). Skjønner at jeg kommer inn under definisjonen "funksjonshemmet" selv om jeg på ingen måte føler meg som det. Å være døv er en diagnose på samme måte som asberger er det.

[FGT]

Dette her er sider jeg ser hos min mann, og disse sidene er også listet opp hos en kvinne som skriver og forteller om seg selv på nettet i en blogg og hvordan hun er og opplever et liv med asberger.

Jeg skjønner selvsakt at ikke alle med asberger er like, sjelden er vi det uansett hva vi har eller hvem vi er, men disse sidene kunne forklare en del av en person med asberger.

Og av hva jeg leser meg til på nettet så er det, selv om ikke alle sliter med det, ganske vanlig at en med asberger har mangel på empati.

Jeg snakker dog om et tilfelle, min mann. Og jeg har som skrevet ikke funnet denne diagnosen selv, det er det en erfaren psykolog som har. Jeg kan dog se at mye kan stemme på denne diagnosen, når jeg nå da i ettertid leser om den.

Ja jeg skjønner at du har en mann som disse trekkene er tydelige hos.

Det med empati, er ikke enten eller, men at en ikke har en helt normal empati. I visse situasjoner kan stress føre til at en ikke føler empati, men det betyr ikke at en kan vise empati på mange måter ellers. gode følelser har ikke så stor verdi, hvis de ikke omsettes i gode handlinger. Ikke tenkt på mange regler for en voksen person, for selv barn kan bli stresset hvi andre setter opp for mange regler, selv om det må til noen.

Det beste er at dere kan finne ut hva som funker og være innstilt på å tilpasse seg det. Ofte så lider den som ikke har asperger mer den som har det, i et forhold. Han må også tenke hva han klarer å gi deg. Han har som regel enklere behov i et forhold som asperger. snakker her av erfaring.

[Gjest Dette er ikke lett]

Ja jeg skjønner at du har en mann som disse trekkene er tydelige hos.

Det med empati, er ikke enten eller, men at en ikke har en helt normal empati. I visse situasjoner kan stress føre til at en ikke føler empati, men det betyr ikke at en kan vise empati på mange måter ellers. gode følelser har ikke så stor verdi, hvis de ikke omsettes i gode handlinger. Ikke tenkt på mange regler for en voksen person, for selv barn kan bli stresset hvi andre setter opp for mange regler, selv om det må til noen.

Det beste er at dere kan finne ut hva som funker og være innstilt på å tilpasse seg det. Ofte så lider den som ikke har asperger mer den som har det, i et forhold. Han må også tenke hva han klarer å gi deg. Han har som regel enklere behov i et forhold som asperger. snakker her av erfaring.

"Det med empati, er ikke enten eller, men at en ikke har en helt normal empati. I visse situasjoner kan stress føre til at en ikke føler empati, men det betyr ikke at en kan vise empati på mange måter ellers. gode følelser har ikke så stor verdi, hvis de ikke omsettes i gode handlinger"

Min mann har desverre svær mangel på empati. Han er snill men har ikke begrep om at jeg kan være lei meg pga situasjoner f.eks. Han evner ikke å sette seg inn i en annens situasjon, kun sin egen. Og det kan virkelig være problematisk fordi han tenker særs enkelt. Han er full av ord, men kun en promille av disse blir omgjort i handlinger. Han lager seg også sine egne teorier og klarer ikke en eneste gang finne det naturlig å spørre den andre om hans teori stemmer eller om det kanskje er bedre å gjøre ting på en annen måte.

Faktisk så har det mang en gang overrasket meg hvor enkel han er i tankegangen. Dette er også en grunn til at jeg før ha skjønt det må være noe, jeg har bare ikke visst hva.

" Ikke tenkt på mange regler for en voksen person, for selv barn kan bli stresset hvi andre setter opp for mange regler, selv om det må til noen."

Han selv lever best under regler. Han sier det faktisk selv, at han ønsker klokkeslett, regler og at jeg sier akkurat hva jeg forventer til akkurat hvilken tid og på akkurat hvilken måte.

"Ofte så lider den som ikke har asperger mer den som har det, i et forhold. Han må også tenke hva han klarer å gi deg. Han har som regel enklere behov i et forhold som asperger. snakker her av erfaring"

Han lider veldig i dette forholdet. Han vil nemmelig, men får det ikke til. Som han selv sier, "jeg driter meg ut gang på gang". Og dette kan være de samme situasjonen om og om igjen, selv om de er pratet om og jeg har fått luftet hva jeg synes er feil med dem og han skjønner hva jeg mener og er enig.

Han har så godt som ingen behov i dette forholdet. De er så små og så få at jeg føler meg ingen ting verdt. Bare han får gå på jobb, pusle litt hjemme på efta, får mat og litt selskap i ny og ne når han har behov for det så er han fornøyd.

Det er virkelig ikke enkelt å leve sammen med en slik mann, men jeg hadde nå håpet jeg skulle kunne lære meg det da og at vi sammen skulle finne en måte å leve på som vi begge kunne være fornøyde med.

[FGT]

"Det med empati, er ikke enten eller, men at en ikke har en helt normal empati. I visse situasjoner kan stress føre til at en ikke føler empati, men det betyr ikke at en kan vise empati på mange måter ellers. gode følelser har ikke så stor verdi, hvis de ikke omsettes i gode handlinger"

Min mann har desverre svær mangel på empati. Han er snill men har ikke begrep om at jeg kan være lei meg pga situasjoner f.eks. Han evner ikke å sette seg inn i en annens situasjon, kun sin egen. Og det kan virkelig være problematisk fordi han tenker særs enkelt. Han er full av ord, men kun en promille av disse blir omgjort i handlinger. Han lager seg også sine egne teorier og klarer ikke en eneste gang finne det naturlig å spørre den andre om hans teori stemmer eller om det kanskje er bedre å gjøre ting på en annen måte.

Faktisk så har det mang en gang overrasket meg hvor enkel han er i tankegangen. Dette er også en grunn til at jeg før ha skjønt det må være noe, jeg har bare ikke visst hva.

" Ikke tenkt på mange regler for en voksen person, for selv barn kan bli stresset hvi andre setter opp for mange regler, selv om det må til noen."

Han selv lever best under regler. Han sier det faktisk selv, at han ønsker klokkeslett, regler og at jeg sier akkurat hva jeg forventer til akkurat hvilken tid og på akkurat hvilken måte.

"Ofte så lider den som ikke har asperger mer den som har det, i et forhold. Han må også tenke hva han klarer å gi deg. Han har som regel enklere behov i et forhold som asperger. snakker her av erfaring"

Han lider veldig i dette forholdet. Han vil nemmelig, men får det ikke til. Som han selv sier, "jeg driter meg ut gang på gang". Og dette kan være de samme situasjonen om og om igjen, selv om de er pratet om og jeg har fått luftet hva jeg synes er feil med dem og han skjønner hva jeg mener og er enig.

Han har så godt som ingen behov i dette forholdet. De er så små og så få at jeg føler meg ingen ting verdt. Bare han får gå på jobb, pusle litt hjemme på efta, får mat og litt selskap i ny og ne når han har behov for det så er han fornøyd.

Det er virkelig ikke enkelt å leve sammen med en slik mann, men jeg hadde nå håpet jeg skulle kunne lære meg det da og at vi sammen skulle finne en måte å leve på som vi begge kunne være fornøyde med.

Nei det er ikke lett. Hvor gammel er han, dere ? Har du noe følelsemessig vansker som du har tatt med inn i forholdet til han ? Her kan det bli ekstra vanskelig, hvis du har for eksempel psykiske eller følelsemessig problemer i tillegg, som forsterkes i forholdet.Ddet samme kan hans vansker bli.

[Gjest solfryd]

Å kalle en med asbergers for "funksjonshemmet" er vel litt drøyt? Har selv asbergers, og ville IKKE likt at noen kalte meg funksjonshemmet! Fy skamm, NHD.

Jeg er enig i at en med AS er funksjonshemmet. Deres funksjoner på ulike områder er hemmet, derfor funksjonshemmet.

[fillolin]

Forstår at dette er en vanskelig situasjon, men jeg er ikke uten videre enig med dem som sier at mannen din ikke kan forandre seg. For ham, som for andre, vil det til en viss grad være snakk om vilje til endring, kanskje ikke av grunnleggende personlighetstrekk, men iallefall når det gjelder atferd og i noen grad samspillet med deg. Dersom det er mange/andre stressfaktorer i livet hans kan det også være mulig å gjøre noe med disse, noe som vil kunne gi ham mer overskudd til å takle utfordringene i familiesituasjonen (utfordringer for ham, mener jeg, familielivet krever antagelig mye ressurser av ham). Om situasjonen ikke nødvendigvis blir totalt forandret kan dere kanskje også få hjelp til å ta gode avgjørelser for veien videre. En fastsetting av diagnose kan være viktig for noen i denne sammenheng, ikke minst hvis en samtidig møter kunnskapsrike og omsorgsfulle fagfolk. Jeg vil også anbefale dere å ta kontakt med Spiss http://spiss.homestead.com/. Der tror jeg at dere både kan komme i kontakt med kompetente personer å diskutere med og kanskje også forslag til hvordan ting kan bli bedre, iallefall hvis mannen din er motivert for egenutvikling. Ønsker dere all mulig lykke til!

[Gjest Dette er ikke lett]

Forstår at dette er en vanskelig situasjon, men jeg er ikke uten videre enig med dem som sier at mannen din ikke kan forandre seg. For ham, som for andre, vil det til en viss grad være snakk om vilje til endring, kanskje ikke av grunnleggende personlighetstrekk, men iallefall når det gjelder atferd og i noen grad samspillet med deg. Dersom det er mange/andre stressfaktorer i livet hans kan det også være mulig å gjøre noe med disse, noe som vil kunne gi ham mer overskudd til å takle utfordringene i familiesituasjonen (utfordringer for ham, mener jeg, familielivet krever antagelig mye ressurser av ham). Om situasjonen ikke nødvendigvis blir totalt forandret kan dere kanskje også få hjelp til å ta gode avgjørelser for veien videre. En fastsetting av diagnose kan være viktig for noen i denne sammenheng, ikke minst hvis en samtidig møter kunnskapsrike og omsorgsfulle fagfolk. Jeg vil også anbefale dere å ta kontakt med Spiss http://spiss.homestead.com/. Der tror jeg at dere både kan komme i kontakt med kompetente personer å diskutere med og kanskje også forslag til hvordan ting kan bli bedre, iallefall hvis mannen din er motivert for egenutvikling. Ønsker dere all mulig lykke til!

Tusen takk for det fine innlegget ditt fillolin.

Jeg er litt glad for ordene dine for innerst inne så har jeg også hatt for meg at vi kan forvente litt forandring hos ham. Poenget er vel å legge til rette for at han skal kunne følge opp.

F.eks. bruke alarmen på telefonen hans til å minne han på ting ol.

Det var slike ting jeg hadde håpet vi kunne få litt hjelp til, å lage litt oppsett på hvordan ha en hverddag og uke og måned hvor også han bidrar. Han ER veldig motivert selv og ønsker ingen ting annet enn å få det til med meg. Men mer og mer problemer og vansker vi har dess mindre er han i stand til å bidra.

Jeg er ikke overmenneske, jeg er nok seig som få og har allerede holdt ut i mange år, men jeg klarer ikke holde hele dette forholdet i gang alene. Jeg trenger virkelig hjelp nå hvis jeg skal klare å holde motet oppe.

Kan se for meg at en diagnose er første steg. Og hvis vi får en slik diagnose så skulle jeg så gjerne hatt hjelp til å forstå godt, og til å lage en "regelbok" som han kunne følge slik at han følte seg trygg på sine oppgaver i livet og at jeg fikk litt pusterom.

Jeg vil lese på linken din.

Skal til fam.rådg./psykologen igjen etter påske, vi får se om hun har noe i hånden for oss.

Takk igjen fillolin

[fillolin]

Tusen takk for det fine innlegget ditt fillolin.

Jeg er litt glad for ordene dine for innerst inne så har jeg også hatt for meg at vi kan forvente litt forandring hos ham. Poenget er vel å legge til rette for at han skal kunne følge opp.

F.eks. bruke alarmen på telefonen hans til å minne han på ting ol.

Det var slike ting jeg hadde håpet vi kunne få litt hjelp til, å lage litt oppsett på hvordan ha en hverddag og uke og måned hvor også han bidrar. Han ER veldig motivert selv og ønsker ingen ting annet enn å få det til med meg. Men mer og mer problemer og vansker vi har dess mindre er han i stand til å bidra.

Jeg er ikke overmenneske, jeg er nok seig som få og har allerede holdt ut i mange år, men jeg klarer ikke holde hele dette forholdet i gang alene. Jeg trenger virkelig hjelp nå hvis jeg skal klare å holde motet oppe.

Kan se for meg at en diagnose er første steg. Og hvis vi får en slik diagnose så skulle jeg så gjerne hatt hjelp til å forstå godt, og til å lage en "regelbok" som han kunne følge slik at han følte seg trygg på sine oppgaver i livet og at jeg fikk litt pusterom.

Jeg vil lese på linken din.

Skal til fam.rådg./psykologen igjen etter påske, vi får se om hun har noe i hånden for oss.

Takk igjen fillolin

Må bare svare deg igjen, kjenner at jeg blir beveget av det du skriver og den innsatsen jeg aner ligger bak fra din side. Utfra det du skriver tenkte jeg også på den kalenderen de har hos Spiss, du har kanskje allerede sett den, kanskje noe sånt kan være et sted å begynne? Ellers har jeg også tro på alarmer på telefonen som du nevner og alle slike tekniske ting, det er vanligvis et ganske problemfritt område. Har du forresten lest Aftenposten idag? Der er det en kronikk skrevet av en ung kvinne med Asperger. Hun har nok kanskje mer omfattende problemer, men likevel blir en jo slått av evnen til selvrefleksjon - dog så lenge det er på papiret og ikke i virkeligheten. Men flott at vi får flere ansikter på dette, og forhåpentligvis etterhvert også flere suksesshistorier som er de vi kan lære mest av, tror jeg. Ønsker dere en god helg og, igjen, alt godt for tiden framover!

[Gjest Dette er ikke lett]

Må bare svare deg igjen, kjenner at jeg blir beveget av det du skriver og den innsatsen jeg aner ligger bak fra din side. Utfra det du skriver tenkte jeg også på den kalenderen de har hos Spiss, du har kanskje allerede sett den, kanskje noe sånt kan være et sted å begynne? Ellers har jeg også tro på alarmer på telefonen som du nevner og alle slike tekniske ting, det er vanligvis et ganske problemfritt område. Har du forresten lest Aftenposten idag? Der er det en kronikk skrevet av en ung kvinne med Asperger. Hun har nok kanskje mer omfattende problemer, men likevel blir en jo slått av evnen til selvrefleksjon - dog så lenge det er på papiret og ikke i virkeligheten. Men flott at vi får flere ansikter på dette, og forhåpentligvis etterhvert også flere suksesshistorier som er de vi kan lære mest av, tror jeg. Ønsker dere en god helg og, igjen, alt godt for tiden framover!

Jo, tusen takk fillolin.

Det har vært mye jobb, jeg har omtrent vrengt meg selv ut og inn som en skurefille føles det ut som i blant

Det er ikke lett å være kjærest, venn, kjøkkensjef, elsker, mor, fultarbeidende kvinne og lærer hele tiden. For det er lærer jeg føler jeg er ofte. Jeg må forklare alt på en måte. Hele tiden må jeg forklare hvorfor jeg føler som jeg gjør, hvorfor jeg mener ting bør være sånn og slik, ja i det hele tatt.

Hvis jeg slipper taket og puster ut så bare svever han avgårde i sin lille verden og tror alt er såre vel. *ler*

Er ikke alltid så lett å se på ham som en mann og elsker.

Vi har hatt en koselig påske sammen, og jeg ser så tydelig at han prøver. Og han får til ting også. Han gjør så godt han kan. Det er godt for meg å oppleve for jeg har vært veldig nede og sliten og var på nippet til å ville ha påskeferien alene. Jeg var så sliten, kjei og lei. Men når han gråt og sa vær så snill så klarte jeg ikke si nei. Det er rart å mye krefter vi kan ha enkelte ganger

Nå begynner hverddagen igjen og vi får se om vi får gått noen steg fremover igjen. Jeg vet vi har en god beta å gå. I morgen har vi neste time hos f.rådg./psykologen også. Det blir spennende. De to siste timene med henne var hver for oss. Det var godt å få pratet med henne og jeg ble glad da hun sa at jeg virket oppegående og veldig nyansert. Noen ganger føler en seg tom vet du Jeg vet hun har kryssforhørt ham veldig og det blir spennende å se hva utfallet på de to samtalene blir.

Takk for engasjementet ditt fillolin.

[fillolin]

Jo, tusen takk fillolin.

Det har vært mye jobb, jeg har omtrent vrengt meg selv ut og inn som en skurefille føles det ut som i blant

Det er ikke lett å være kjærest, venn, kjøkkensjef, elsker, mor, fultarbeidende kvinne og lærer hele tiden. For det er lærer jeg føler jeg er ofte. Jeg må forklare alt på en måte. Hele tiden må jeg forklare hvorfor jeg føler som jeg gjør, hvorfor jeg mener ting bør være sånn og slik, ja i det hele tatt.

Hvis jeg slipper taket og puster ut så bare svever han avgårde i sin lille verden og tror alt er såre vel. *ler*

Er ikke alltid så lett å se på ham som en mann og elsker.

Vi har hatt en koselig påske sammen, og jeg ser så tydelig at han prøver. Og han får til ting også. Han gjør så godt han kan. Det er godt for meg å oppleve for jeg har vært veldig nede og sliten og var på nippet til å ville ha påskeferien alene. Jeg var så sliten, kjei og lei. Men når han gråt og sa vær så snill så klarte jeg ikke si nei. Det er rart å mye krefter vi kan ha enkelte ganger

Nå begynner hverddagen igjen og vi får se om vi får gått noen steg fremover igjen. Jeg vet vi har en god beta å gå. I morgen har vi neste time hos f.rådg./psykologen også. Det blir spennende. De to siste timene med henne var hver for oss. Det var godt å få pratet med henne og jeg ble glad da hun sa at jeg virket oppegående og veldig nyansert. Noen ganger føler en seg tom vet du Jeg vet hun har kryssforhørt ham veldig og det blir spennende å se hva utfallet på de to samtalene blir.

Takk for engasjementet ditt fillolin.

Bare hyggelig, lykke til i dagene som kommer