Å leve med asperger

[Gjest Dette er ikke lett]

Vi har vært sammen i mange år og selv om jeg nok har hatt mine sære sider så har det vært veldig krevende å leve med ham.

Dette har gjort sitt til at vi nå er på veg ut av forholdet, eller rettere sakt, jeg.

Som en siste utveg har vi tatt kontakt med familierådgivningen og har der fått samtaler med fam.rådg/psykolog.

Hun forteller meg at hun har stor mistanke til at min mann kan ha asperger.

Jeg sitter nå og leser litt om dette og får både sjokk og dårlig samvittighet på en gang, for mye av det jeg leser kan stemme.

Ingen empati

Vansker med følelser og hvordan te seg vedr. dette

Sterkt egeninteresse

Sosial angst

Må ha regler, gjør ikke "forventede" ting. Har en historie i sitt eget hode og jobber etter den hver gang uansett

Begrensede interesser

Svært stor uvilje mot forandringer/endringer. Da må han i såfall gjøre dem selv

Nedsatt motorisk, eller i allefall så gjør han ikke noe med kroppen sin. Virker litt stiv og klumset

Kommer liksom ikke videre i samtaler. Kan plutselig når samtalen har gått et stykke dra opp igjen det vi snakket om for ti minutter siden for da har han noe å tilføye der. Det gjør at jeg må bære hele samtalen og at vi på en måte ikke kommer videre

Må alltid tenke før han svarer. Kan aldri si "ja" med en gang uansett. Må alltid veie godt og tenke mye før han gir et svar på noe

Jeg pleier å tenke "han kan jo så lite, rart med en mann som bare kan jobben sin" Og dette faller jo litt på plass nå

Han har hatt depresjoner oppgjennom og går på antidepressiva. For å kunne slutte med disse må han ant. ha full ro og kontroll i livet.

Bla

Han var en humorist når han var yngre, masse energi og klarte seg tålig greit, men har vel alltid følt seg litt "spesiell" Har hatt lite erfaring med forhold siden han ikke inviterer. Han hadde en psykisk knekk på nittitallet da hans far døde og hans første forhold røk. Siden da har han lært seg å leve på en spesiell måte slik at han har det bra, sier han.

Nå er det altså både meg selv og barn i bildet og jeg har slitt noe så veldig i mange år med å få dette til å fungere. Jeg er jo svært glad i ham og ønsker egentlig å få ting på plass og leve sammen med han resten av livet. Men du og du så vanskelig dette virker.

Hva gjør vi herfra? Vi bør vel sjekke om dette kan være tilfellet, at han virkelig kan ha asberger. Og hvis han har det så må vel jeg skoleres. Hvordan i all verden skal jeg lære meg å leve med dette som har slitt meg ute i mange år? Det hadde vel vært lettere om jeg hadde begynt med en gang men nå er jeg jo så sliten av dette så det må vel være vanskelig å klare å lære seg å tollerere alle de ting som har redusert meg som mennesker til nå?

Går det å lære seg å leve med en med asberger etter så mange år?

Hvor får vi hjelp til dette?

Han klarer seg jo bra han bare han få leve sitt liv så og si, men meg oppi dette her da, hvor kan jeg få hjelp til å lære meg til å leve med en mann som må ha førsteprioritet over alt når dette har vært så tærende til nå?

Noen som har erfaring med voksne med asberger og som kan hjelpe oss her.

Jeg leser jo litt om asberger på voksen på nettet men alt er lagt opp til hvordan vedk.er og hvordan vedk.bør behandles, jeg finner ikke særlig om hvordan vi pårørende skal få hjelp til å leve med dette.

Regner med at fam.rådg./psykologen kan hjelpe oss litt på veg men jeg kan ikke bare lene meg på et mennesker vedr. dette så derfor legger jeg ut en forespørsel her.

[Gjest MayLynn]

Har hørt at det kan hjelpe med gluten og evt melkefri diett. Det beste hadde vel vært om han ble bedre?

Se www.npif.no for mer info

[Gjest Dette er ikke lett]

Har hørt at det kan hjelpe med gluten og evt melkefri diett. Det beste hadde vel vært om han ble bedre?

Se www.npif.no for mer info

Takk for råd.

Klart det hadde vært best om han "ble bra" men det er jo en diagnose, hvis det er slik at han får den, og den går jo ikke å gjøre noe med. Det er jo flere trekk her som han ikke kan gjøre noe med, men som jeg må lære meg å godta tross om det er vanskelig.

Ikke lett å godta det, for jeg har jo håpet at ting skulle gå seg til. Å få en diagnose vil jo være forklarende og gjøre en del ting "enklere" men samtidig så er det en stor og tung bør å komme over for en annen, for da er det mange dører som stenges ved at jeg ikke noen gang kan forvente "forbedring" og at jeg må lære å leve med dette.

Jeg skal sjekke ut linken din. Takk.

[FGT]

Hvor gamle er dere ? Har dere barn ? Vil bare si det fra mitt eget sitat :

"Det som folk ikke ser, har vi felles, men det som folk ser, er forskjellig."

Derfor så kan en si det slik som mange andre også har sagt det, har du sett en asperger, så har du bare sett en.

Mann med AS, 60 år

[FGT]

Vil bare kommentere dette som du har funnet om aspergere, også i lys av meg selv, slik andre og jeg oppfatter meg selv.

Ingen empati " Feil her variere det mye"

Vansker med følelser og hvordan te seg vedr. dette "Ja spesielt i nære relasjoner."

Sterkt egeninteresse "Både og"

Sosial angst "Noen"

Må ha regler, gjør ikke "forventede" ting. Har en historie i sitt eget hode og jobber etter den hver gang uansett. "mye feil."

Begrensede interesser "Feil, jeg har selv mange inntresser, og mange med meg"

Svært stor uvilje mot forandringer/endringer. Da må han i såfall gjøre dem selv " Litt, men må være motivert, ikke bli presset"

Nedsatt motorisk, eller i allefall så gjør han ikke noe med kroppen sin. Virker litt stiv og klumset. "Dette varierer også en del fra den enkelte"

Kommer liksom ikke videre i samtaler. Kan plutselig når samtalen har gått et stykke dra opp igjen det vi snakket om for ti minutter siden for da har han noe å tilføye der. Det gjør at jeg må bære hele samtalen og at vi på en måte ikke kommer videre " Dette stemmer nok for mange"

Må alltid tenke før han svarer. Kan aldri si "ja" med en gang uansett. Må alltid veie godt og tenke mye før han gir et svar på noe " Dette stemmer også "men personlig syns jeg der er bra å ikke komme med for raske løsninger. Men det å ikke si ja med en gang, så har det mye med følelser å gjøre, det å ikke være impulsiv."

[Gjest litt info]

Hvor gamle er dere ? Har dere barn ? Vil bare si det fra mitt eget sitat :

"Det som folk ikke ser, har vi felles, men det som folk ser, er forskjellig."

Derfor så kan en si det slik som mange andre også har sagt det, har du sett en asperger, så har du bare sett en.

Mann med AS, 60 år

Det er da fullt mulig å se likhetstrekk mellom de som har asperger. De har likevel forskjellig personlighet og interesser. Noen med asperger har eksepsjonelle evner innenfor et spesielt område. Folk med asperger har ofte interesse for et spesielt område og kan være faglig dyktig på det spesifikke de er interessert i, mens det skorter på andre områder (både faglig og sosialt). Det er visstnok en overhyppighet av barn født med asperger som har foreldre med høy IQ.

[Gjest påskeegg]

Han kommer ikke til å endre seg i vesentlig grad. Om det er mulig å fortsette forholdet beror på om du syns det er lettere å aksepterer situasjonen hvis han får en diagnose. Det er egentlig opp til deg om du ønsker å fortsette forholdet eller ikke, mannen er den samme uansett, men det kan være lettere å akseptere og forstå seg på mannens særegenheter med en diagnose.

[Gjest solfryd]

Vil bare kommentere dette som du har funnet om aspergere, også i lys av meg selv, slik andre og jeg oppfatter meg selv.

Ingen empati " Feil her variere det mye"

Vansker med følelser og hvordan te seg vedr. dette "Ja spesielt i nære relasjoner."

Sterkt egeninteresse "Både og"

Sosial angst "Noen"

Må ha regler, gjør ikke "forventede" ting. Har en historie i sitt eget hode og jobber etter den hver gang uansett. "mye feil."

Begrensede interesser "Feil, jeg har selv mange inntresser, og mange med meg"

Svært stor uvilje mot forandringer/endringer. Da må han i såfall gjøre dem selv " Litt, men må være motivert, ikke bli presset"

Nedsatt motorisk, eller i allefall så gjør han ikke noe med kroppen sin. Virker litt stiv og klumset. "Dette varierer også en del fra den enkelte"

Kommer liksom ikke videre i samtaler. Kan plutselig når samtalen har gått et stykke dra opp igjen det vi snakket om for ti minutter siden for da har han noe å tilføye der. Det gjør at jeg må bære hele samtalen og at vi på en måte ikke kommer videre " Dette stemmer nok for mange"

Må alltid tenke før han svarer. Kan aldri si "ja" med en gang uansett. Må alltid veie godt og tenke mye før han gir et svar på noe " Dette stemmer også "men personlig syns jeg der er bra å ikke komme med for raske løsninger. Men det å ikke si ja med en gang, så har det mye med følelser å gjøre, det å ikke være impulsiv."

''Ingen empati " Feil her variere det mye''

Ja, akkurat det jeg også ville påpeke. Ikke alle med AS mangler empati. Det at mange uansett later til å tro det, irriterer meg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror ingen kan lære deg spesifikt å leve med en mann med asperger. Du må være forberedt på at han ikke endrer seg, og slik sett blir det som å lære seg å leve med en funksjonshemmet. Ekstra vanskelig er det dog fordi vanskene er nettopp i det mellommenneskelige området som for dge også blir kjæresteområdet.

[Gjest Efexora]

Når du skriver om disse vanskene så blir jeg veldig nysgjerrig på hva det var med han du forelsket deg i? Har han vært slik hele tiden.

Du tenker på Asperger med hans symptomer. Kan det også være en tvangspreget pf? De kan vel også ha en del symptomer til felles med aspergerne.

[marlenexxx27]

Asperger? Høres ut som en ganske vanlig mann, spør du meg!

At en psykolog sier at "det kan virke litt som at han asperger", er ikke akkurat det samme som at han har blitt utredet og fått diagnosen.

[Gjest Asbergers]

Jeg tror ingen kan lære deg spesifikt å leve med en mann med asperger. Du må være forberedt på at han ikke endrer seg, og slik sett blir det som å lære seg å leve med en funksjonshemmet. Ekstra vanskelig er det dog fordi vanskene er nettopp i det mellommenneskelige området som for dge også blir kjæresteområdet.

Å kalle en med asbergers for "funksjonshemmet" er vel litt drøyt? Har selv asbergers, og ville IKKE likt at noen kalte meg funksjonshemmet! Fy skamm, NHD.

[Gjest Dette er ikke lett]

Asperger? Høres ut som en ganske vanlig mann, spør du meg!

At en psykolog sier at "det kan virke litt som at han asperger", er ikke akkurat det samme som at han har blitt utredet og fått diagnosen.

Nei, jeg skriver jo også at dette bør forskes mer i.

Greit nok at det er mye "mann" her, men vi har jo problemer av en grunn. Og når en psykolog har hatt flere samtaler med oss og mener dette så er det sikkert noe mer i det enn om vi andre mener han bare er en normal mann.

Det er jo også grunnen til at ting har gått så langt som de har, jeg er av den tålmodige typen som håper at ting skal gå seg til for vi mennesker kan jo forme oss med tiden når vi lærer, mens situasjonen bare har forværret seg etter som han har fått presset på seg. Han selv mener også at han umulig kan være normal, for han vil så gjerne men de samme mønstrene kommer igjen og igjen.

Så vi bør vel finne ut hva alt dette er, og så se hva det krever av oss begge, før vi tar det endelige steget og bryter ut

[Gjest Dette er ikke lett]

Når du skriver om disse vanskene så blir jeg veldig nysgjerrig på hva det var med han du forelsket deg i? Har han vært slik hele tiden.

Du tenker på Asperger med hans symptomer. Kan det også være en tvangspreget pf? De kan vel også ha en del symptomer til felles med aspergerne.

Han har alltid vært "litt spesiell" men det er utover i forholdet han har forandret seg, eller vist mer "rare sider". Dette henger vel antagelig med på at mer og mer inn i forhold så vil vi forvente mer, kreve mer og forandre ting etter som vi flytter sammen og skal ha en hverddag til å gå opp for begge.

Jeg har også vært veldig tålmodig, og har gitt ham tid til å forme seg til et liv med meg. Men etter som tiden har gått så har jo også jeg fått mer krav og forventninger til ham, og det er da jeg har funnet ut at han er veldig så steil på mange sider. Og at det som kunne virke som en engangstilfelle i virkeligheten er noe som skjer hver eneste gang.

Jeg har ikke lest om andre ting, det var psykologen som sa til meg at det kunne minne om asberger pga noen svært kraftige litt vrange sider vi sliter med.

Dette må forskes mer i selvsakt, men det er såpass hardt i forholdet vårt at jeg ikke kan vente med å sjekke ut ting, vi går tross alt til familierådgivning og må ta tak i ting etter som de dukker opp

[Gjest Dette er ikke lett]

Han kommer ikke til å endre seg i vesentlig grad. Om det er mulig å fortsette forholdet beror på om du syns det er lettere å aksepterer situasjonen hvis han får en diagnose. Det er egentlig opp til deg om du ønsker å fortsette forholdet eller ikke, mannen er den samme uansett, men det kan være lettere å akseptere og forstå seg på mannens særegenheter med en diagnose.

Jeg vet at han ved en diagnose ikke kan forandre seg og at det i såfall er opp til meg hva jeg klarer å tollerere å leve med.

Jeg har jo hele tiden håpet på at dette var ting vi kunne klare å jobbe oss igjennom, med hjelp etterhvert.

Dette ser jo dårlig ut nå da kanskje.

Først må vi jo finne ut om dette er det i det hele tatt.

Så lurer jeg jo også på om det går ann å "lære seg å leve med" en med asberger.

For normalt så har vi krav og forventninger og føler oss dårlig behandlet ved forskjellige tilfeller og sånn, og det kan vi ikke i et slikt tilfelle og det er det jeg lurer på om går å lære seg til. At jeg ikke føler meg dårlig behandlet, at jeg ikke går rundt og tror ille når jeg blir behandlet på forskjellige måter for det ER på andre måter osv.

Folk med asberger lever jo ikke alene nødvendigvis. Det må jo være et støtteopplegg til oss noe sted som ønsker å leve et liv med dem?

[double]

Å kalle en med asbergers for "funksjonshemmet" er vel litt drøyt? Har selv asbergers, og ville IKKE likt at noen kalte meg funksjonshemmet! Fy skamm, NHD.

Selvsagt regnes det som en funksjonshemming. Hvorfor skulle det ellers være en diagnose?

[FGT]

Han har alltid vært "litt spesiell" men det er utover i forholdet han har forandret seg, eller vist mer "rare sider". Dette henger vel antagelig med på at mer og mer inn i forhold så vil vi forvente mer, kreve mer og forandre ting etter som vi flytter sammen og skal ha en hverddag til å gå opp for begge.

Jeg har også vært veldig tålmodig, og har gitt ham tid til å forme seg til et liv med meg. Men etter som tiden har gått så har jo også jeg fått mer krav og forventninger til ham, og det er da jeg har funnet ut at han er veldig så steil på mange sider. Og at det som kunne virke som en engangstilfelle i virkeligheten er noe som skjer hver eneste gang.

Jeg har ikke lest om andre ting, det var psykologen som sa til meg at det kunne minne om asberger pga noen svært kraftige litt vrange sider vi sliter med.

Dette må forskes mer i selvsakt, men det er såpass hardt i forholdet vårt at jeg ikke kan vente med å sjekke ut ting, vi går tross alt til familierådgivning og må ta tak i ting etter som de dukker opp

Det er nettopp i et kjæresteforhold det kan bli noe vanskeleg, ,ettopp fordi, som du også nevner at forventningen til hverandre er så forskjellige.

[FGT]

Å kalle en med asbergers for "funksjonshemmet" er vel litt drøyt? Har selv asbergers, og ville IKKE likt at noen kalte meg funksjonshemmet! Fy skamm, NHD.

Forstår deg godt, men for en du er gift med eller har levd et langt forhold med deg som asberger, så kan nok h*n oppleve det slik. Men i oss selv så trenger vi ikke å føle det slik. Jeg gjør det i hvertsfall ikke.

[FGT]

Selvsagt regnes det som en funksjonshemming. Hvorfor skulle det ellers være en diagnose?

Vil heller ikke kalle, eller definere AS som en funksjonshemning, men noen kan nok føle det slik.

[double]

Vil heller ikke kalle, eller definere AS som en funksjonshemning, men noen kan nok føle det slik.

Hvis du mener det å ha Asperger ikke gir noen vansker, hva skal du med diagnosen?