ekstremt kresen i matveien

[Gjest kresen jente]

Hei! Jeg er 25 år og har mesteparten av livet mitt slitt med å være helt ekstremt kresen når det gjelder mat (jeg er faktisk blitt fortalt at det må være et under at jeg har overlevd så lenge som jeg har). De siste 5 årene har jeg gjort en del forsøk på å endre dette selv, ved å forsøke meg på biter av mat som jeg ikke liker, men det ender som oftest opp med at jeg brekker meg noe helt enormt, og familie og venner har en tendens til å begynne å le. Jeg har også prøvd å spise det sammen med ting jeg elsker å spise, uten hell. Nå vet jeg rett og slett ikke hva mer jeg kan gjøre. Dette har plaget meg veldig lenge og jeg tror jeg trenger profesjonell hjelp, for det hjelper lite å ha familie og venner som spiser alt, og, istedenfor å hjelpe meg og oppmuntre meg, bare ler hver gang jeg gjør et forsøk. Jeg er blitt fortalt at jeg spiste alt når jeg var liten, men at jeg plutselig skal ha fått med meg at det var ting som søstrene mine ikke likte, og jeg begynte å kopiere dem. Da de begynte å like det igjen hadde det derimot ikke samme effekten på meg. Jeg kan ikke huske noe av dette selv, men synes å huske at jeg kun er blitt servert mat som jeg liker, og at de ofte laget en ekstra middag kun til meg, dersom de ville ha noe annet (så jeg legger litt av skylden på foreldrene mine). Jeg spiser alle slags rotgrønnsaker og har de siste årene lært meg å spise brokkoli og rapidsalat. Alt annet brekker jeg meg av; veldig ofte pga konsistensen til grønnsakene (tomat, paprika og løk er det verste). Jeg regner i hvert fall med at det er konsistensen etter som jeg jo spiser ketchup, tomatsuppe, grønnsaksbuljong, sprøløk og så lenge jeg kan ta ut erteskallet, elsker jeg ertersuppe. Av sjømat har jeg sakte men sikkert vendt meg til fiskepinner (får derimot bare i meg 1 eller 2 i løpet av en middag), og har i noen få tilfeller smakt på noen biter av torsk, men med begge passer jeg på å ha mye poteter og gulerøtter til. Eneste gangen jeg har spist noe annen slags sjømat var en gang svogeren min veddet 100 kr. på at jeg ikke ville spise en liten reke, men den gikk til slutt ned selv om jeg satt og brakk meg flere ganger. Ellers har lukten av krabbe og reker og skjell fått meg fra tanken om å prøvesmake på dem, og ikke minst konsistensen. De eneste gangene jeg får i meg bær er gjennom små porsjoner med godt most smoothie, de må være små fordi jeg etter hvert begynner å brekke meg. Når det gjelder frukt så spiser jeg både eple og banan og en sjelden gang pære, men alt det andre begynner jeg å brekke meg av. Skjønt dersom jeg drikker det som juice uten fruktkjøtt så går det helt fint. Som du ser så er det veldig lite jeg får i meg, og jeg skulle gjerne ha kunnet gått ut på en restaurant og bestilt noe sunt, uten å sitte og brekke meg eller å måtte legge igjen masse på tallerkenen. Jeg prøver å psyke meg opp hver gang jeg forsøker å spise noe; jeg sier konstant til meg selv at det ser godt ut (for det gjør det faktisk også) og at jeg liker det, men jeg klarer visstnok ikke overbevise underbevisstheten om det. Nå har jeg store ønsker om å endre dette, både for helsen og for....vel.....psyken sin del, men jeg vet ikke hvordan. Kan du hjelpe? Eller vet du om noen jeg kan ta kontakt med??? På forhånd takk, hilsen en som er fryktelig lei av å være kresen

[jubalong70]

Jeg synes det kan virke som om du har fått et slags tvangsmessig forhold til mat. Kanskje en psykolog/psykiater kan hjelpe deg?

[Lillemus]

Er det smaken eller konsistensen du brekker deg av?

[kresen]

Er det smaken eller konsistensen du brekker deg av?

Det er som regel konsistensen jeg får brekninger av. Desto saftigere eller seigere maten er, desto større og flere brekninger, det er f.eks verre å smake på tomat enn paprika. Og det går greit å spise sprø løk, men ikke steikt eller rå løk. Det er ofte slik at jeg ikke liker smaken også, men det kan jeg jo egentlig leve med. Jeg har noen ganger prøvd å lage til en liten porsjon med rapidsalat, tomat, paprika og agurk som jeg har spist sammen med kyllingfile og pommes frites, og nå går det greit å spise rapidsalat i hvertfall, de andre brekker jeg meg av så fort de treffer tunga. Jeg liker ikke smaken av salaten (synes det smaker gress), men den går ned uten brekninger. Jeg har lenge trodd at det kan være noe psykisk og jeg har spurt foreldrene mine om de kan huske om jeg har hatt en traumatisk opplevelse med en eller annen mattype, men de kan ikke huske noe slikt.

[kresen]

Det er som regel konsistensen jeg får brekninger av. Desto saftigere eller seigere maten er, desto større og flere brekninger, det er f.eks verre å smake på tomat enn paprika. Og det går greit å spise sprø løk, men ikke steikt eller rå løk. Det er ofte slik at jeg ikke liker smaken også, men det kan jeg jo egentlig leve med. Jeg har noen ganger prøvd å lage til en liten porsjon med rapidsalat, tomat, paprika og agurk som jeg har spist sammen med kyllingfile og pommes frites, og nå går det greit å spise rapidsalat i hvertfall, de andre brekker jeg meg av så fort de treffer tunga. Jeg liker ikke smaken av salaten (synes det smaker gress), men den går ned uten brekninger. Jeg har lenge trodd at det kan være noe psykisk og jeg har spurt foreldrene mine om de kan huske om jeg har hatt en traumatisk opplevelse med en eller annen mattype, men de kan ikke huske noe slikt.

åja, glemte helt å si at det er jeg som er kresen jente, bare med en ny signatur, av en eller annen grunn så fikk jeg aldri passordet sendt på mail, og nettsiden vil ikke sende meg nytt passord selv om det er rett mailadresse og jeg har lagt til nettsiden som sikker avsender. Så da registrerte jeg meg på nytt.