Barnedrap - barnebidrag

[Gjest Skremt av dette]

VG har fokus på barnedrap, barn drept av foreldrene.

http://www.vg.no/protokoll/?pid=637

Jeg blir skremt av noen av holdningene:

''Sammensatte problemstilinger.

Det er forferdelig at noen kan bli så presset (syk)at de velger å ta livet av sine egne barn og mor til barna.

Dessverre så viser systemet seg så svakt at derssom en går ut av et forhold uten å sitte igjen med noe særlig annet enn gjeld og skal attpåtil betale så mye i bidrag at en ikke har råd til å brødfø egne unger når de er på besøk er det ikke rart at det klikker og en blir drapsmann.

Jeg ser i eget tilfelle så jobber jeg sikkert 150% for å kunne klar bidrag samt gjeld som er pådratt meg som følge av skilsmissen. Min ekskone har valgt å jobbe 60% og får med mitt bidrag og barnetrygd utbetalt ca 6000 mer pr mnd enn meg. Totalt så går over 62% av min lønn til skatt og bidrag. Hvem vet hvordan det hade ttme eg om ikke jeg hadde et godt nettverk rundt meg, noe ikke alle har.....

Det jeg vil med dette innlegget er å oppfordre alle til å inngå en bidragsavtale privat som tar hensyn til begge parters økonomi slik at ikke den ene parten blir så presset psykisk/økonomisk at det å ta liv sees på som en løsning på problemene.

Jeg håper at politikerene nå vil ta grep rundt hvordan bidrag skal beregnes for å hindre at personer blir stilt i en slik situasjon at mangel på økonomi fører til drap.

Jeg vil til slutt kondolere alle som har havnet i den situasjonen og mistet noen eller om du er blitt presset så langt at du har tatt livet av noen. Jeg krysser fingrene for at barne og familieminister samt justisministeren vil gjøre noe.

- Økonomisk slave av ekskone (45) fra Bergen''

Så vidt meg bekjent er det bidragsdom på at om en mor jobber deltid, regnet de likevel ut fra heltid, da de mente mor kunne jobbe mer.

''Mødre som bruker samlivsbruddet som hevnmiddel

Når dette skjer i sammenheng med samlivsbrudd tror jeg problemet ligger i at man gir mødre anledning til å kjøre fedrene psykisk i grøften gjennom dagens barnelov. Enhver far kan bli en psykisk pasient hvis man blir utsatt for mødre som ikke oppfører seg voksent og aksepterer far som en likeverdig forelder. Når mor bruker alle knepene i boka for å straffe far med minst mulig samvær og hauser opp konflikten med hjelp av advokater, rødstrømper i barnehager og skoler, da kan alle fedre bli tatt knekken på. Jeg har erfaring i fra en "skilsmisse from hell", og har selv opplevd hvordan far blir psykisk voldtatt av denne typen mødre og advokater. Jeg har klart meg bra og mor har lykkes i å fjerne en helt alminnelig far i fra barnas liv, selv om jeg bor 5 km unna. Mødre, skjerp dere. Ikke ta ut fortvilelse, sorg, sinne mot eks menn som ikke innfridde dine forventninger gjennom å opptre urimelig i samlivsbrudd. Til alle fedrene som sitter der og er i samme situasjon som meg. Hold motet opp - du er en flott far/pappa. Hvis du kjenner noen som er utsatt for slike mødre - ta kontakt, vær tilstede og tilby din støtte og sympati.

- Per (40) fra Ringsaker''

Personlig vil jeg heller tro det er ikke barnebidrag eller jævlige x-koner som har den egentlige grunnen. Men heller at den typiske morderen er en kontrollerende mann, som tar det som et veldig nederlag å bli skilt. Bidfagsreglene er blitt ganske så bra, så jeg har vanskelig for å se at noen blir ruinert av de.

[Gjest harikkenickfortiden]

Hvorfor vil du ikke godta det som disse fedrene skriver? Kjenner selv mange som har vært i forferdelig situasjoner, feks. betalt så mye i bidrag+gjeld ( som skulle blitt delt mellom begge parter, men som mor gir blaffen i) at de ikke har hatt noen mulighet til å bo andre steder enn hos sine foreldre. og avtaler under separasjoner som er blitt til feller etterhvert. feks mor bor i deres felles hjem med barna, til huset er solgt. far betaler lånet og kommunale avgifter mens de bor der, og de avtaler seg i mellom at dette er i stedet for barnebidrag. etter at huset er solgt etter lang tid, så krever mor allikevel bidrag for de månedene hun bodde der gratis. far får bidragsgjeld, sliter noe inn i granskauen.

Selvfølgelig må en ikke drepe noen uansett. men at det kan klikke for noen og enhver av ulike ting som blir gjort, det må jo være forståelig.

[Sør]

Hvorfor vil du ikke godta det som disse fedrene skriver? Kjenner selv mange som har vært i forferdelig situasjoner, feks. betalt så mye i bidrag+gjeld ( som skulle blitt delt mellom begge parter, men som mor gir blaffen i) at de ikke har hatt noen mulighet til å bo andre steder enn hos sine foreldre. og avtaler under separasjoner som er blitt til feller etterhvert. feks mor bor i deres felles hjem med barna, til huset er solgt. far betaler lånet og kommunale avgifter mens de bor der, og de avtaler seg i mellom at dette er i stedet for barnebidrag. etter at huset er solgt etter lang tid, så krever mor allikevel bidrag for de månedene hun bodde der gratis. far får bidragsgjeld, sliter noe inn i granskauen.

Selvfølgelig må en ikke drepe noen uansett. men at det kan klikke for noen og enhver av ulike ting som blir gjort, det må jo være forståelig.

Hvor ofte tror du ikke det er motsatt?

Og uansett, det er *barnedrap* vi snakker om, ikke drap på eksen.

Med vennlig hilsen

[Gjest harikkenickfortiden]

Hvor ofte tror du ikke det er motsatt?

Og uansett, det er *barnedrap* vi snakker om, ikke drap på eksen.

Med vennlig hilsen

i de fleste tragiske tilfeller, så er det nettopp barna som blir drept, pga samarbeidsproblemer mellom mor og far.

[Sør]

i de fleste tragiske tilfeller, så er det nettopp barna som blir drept, pga samarbeidsproblemer mellom mor og far.

Joda, men du gir eksempler på at mor er "slem", men det er ungene som blir drept.

Videre, hvor ofte tror du ikke det er mannen som saboterer, ikke betaler, og alle de andre tingene? Ikke bidrar til konfirmasjon, for eksempel?

Med vennlig hilsen

[Gjest Skremt av dette]

Joda, men du gir eksempler på at mor er "slem", men det er ungene som blir drept.

Videre, hvor ofte tror du ikke det er mannen som saboterer, ikke betaler, og alle de andre tingene? Ikke bidrar til konfirmasjon, for eksempel?

Med vennlig hilsen

Amen! Uansett tror jeg ikke slike ting provoserer en mann til å drepe. Jeg tror disse drapsmennen eller kvinnene har noe sykt i seg fra før.

[EnolaGay]

Joda, men du gir eksempler på at mor er "slem", men det er ungene som blir drept.

Videre, hvor ofte tror du ikke det er mannen som saboterer, ikke betaler, og alle de andre tingene? Ikke bidrar til konfirmasjon, for eksempel?

Med vennlig hilsen

Enig! Og det irriterer meg så grønnjævlig at sånne kaldblodige mordere gjøres til offer og "psyke" når de dreper sine egne unger! Enten de er mødre eller fedre. DE får all sympatien og offrene blir tiet vekk.

De er ikke psyke de er ONDE.

[Gjest harikkenickfortiden]

Joda, men du gir eksempler på at mor er "slem", men det er ungene som blir drept.

Videre, hvor ofte tror du ikke det er mannen som saboterer, ikke betaler, og alle de andre tingene? Ikke bidrar til konfirmasjon, for eksempel?

Med vennlig hilsen

Det er nok like mange fedre som er "slemme" som mødre. Det er ikke det jeg mener.

Hvis du var i en situasjon; etter trekk av skatt, bidrag, bidragsgjeld, gjeld som gjenstår etter salg av hus med tap, leie av liten hybel, sitter igjen med 400 kr hver måned. Du har ikke råd til å ha dine egne barn på besøk. du spør om hjelp av sosialkontoret, men får ikke hjelp pga du tjener for godt. Hadde ikke du også fått psykiske problemer?

(Men det er forskjell på og få psykiske problemer, og å gå til det skrittet å drepe dine egne barn. Da må du være helt skrudd i hodet.)

[Sør]

Amen! Uansett tror jeg ikke slike ting provoserer en mann til å drepe. Jeg tror disse drapsmennen eller kvinnene har noe sykt i seg fra før.

Uten at jeg er ekspert på emnet, så kan jeg tenke meg at det som "trigger" mange av dem er at de føler de har "mistet kontroll" over konen, og sannsynligvis ungene.

Jeg mener det skyldes *mangel* på likestilling (indirekte), fordi mange menn fremdeles mener at de skal bestemme over kvinnene, og så går de amok når kvinnene ikke vil. Hvis disse var oppdratt til at kvinner er selvstendige, så tror jeg det ville skjedd sjeldnere (for da hadde de ikke hatt kontroll-forventningen i utgangspunktet).

Med vennlig hilsen

[Sør]

Det er nok like mange fedre som er "slemme" som mødre. Det er ikke det jeg mener.

Hvis du var i en situasjon; etter trekk av skatt, bidrag, bidragsgjeld, gjeld som gjenstår etter salg av hus med tap, leie av liten hybel, sitter igjen med 400 kr hver måned. Du har ikke råd til å ha dine egne barn på besøk. du spør om hjelp av sosialkontoret, men får ikke hjelp pga du tjener for godt. Hadde ikke du også fått psykiske problemer?

(Men det er forskjell på og få psykiske problemer, og å gå til det skrittet å drepe dine egne barn. Da må du være helt skrudd i hodet.)

Men poenget er at det er *langt* vanligere at kvinner ender opp i en slik situasjon, og hvor mannen gjør alt for å unngå betaling, og ikke stiller opp.

Husk også at mange menn lover å stille opp, og så sitter kvinnen med ungen(e) etterpå. Jeg vet det motsatte forekommer, men ikke på langt nær så ofte.

Men uansett om man hadde følt seg så "rundlurt" at man hadde blitt gal nok til å drepe, så er det jo ikke ungene som har gjort noe galt.

Med vennlig hilsen

[BobbyPeru]

Når menn dreper barn er de psykopater og kontrollerende.

Når kvinner dreper barn er de desperate og utbyttet på en eller annen måte.

Disse forklaringene er typiske - også for forskere. Det er fordomsfullt, men interessant.

[Gjest harikkenickfortiden]

Når menn dreper barn er de psykopater og kontrollerende.

Når kvinner dreper barn er de desperate og utbyttet på en eller annen måte.

Disse forklaringene er typiske - også for forskere. Det er fordomsfullt, men interessant.

Ja, ikke sant? Mannfolka får null forståelse, mens damene, stakkars, det er aldri deres feil...

[Gjest Skremt av dette]

Det er nok like mange fedre som er "slemme" som mødre. Det er ikke det jeg mener.

Hvis du var i en situasjon; etter trekk av skatt, bidrag, bidragsgjeld, gjeld som gjenstår etter salg av hus med tap, leie av liten hybel, sitter igjen med 400 kr hver måned. Du har ikke råd til å ha dine egne barn på besøk. du spør om hjelp av sosialkontoret, men får ikke hjelp pga du tjener for godt. Hadde ikke du også fått psykiske problemer?

(Men det er forskjell på og få psykiske problemer, og å gå til det skrittet å drepe dine egne barn. Da må du være helt skrudd i hodet.)

Det er slik at man skal ha et vist minimumsnivå igjen å leve for. Da kan de ikke trekke deg. Det minimumsnivået er ganske bra. Du kan ikke mye om bidragsregler hvis du mener man må selge huset for det. Det er et tak på barnebidrag så om du tjener en mill, så betaler du kanskje like mye som en som tjener en halv mil.

[Gjest Skremt av dette]

Uten at jeg er ekspert på emnet, så kan jeg tenke meg at det som "trigger" mange av dem er at de føler de har "mistet kontroll" over konen, og sannsynligvis ungene.

Jeg mener det skyldes *mangel* på likestilling (indirekte), fordi mange menn fremdeles mener at de skal bestemme over kvinnene, og så går de amok når kvinnene ikke vil. Hvis disse var oppdratt til at kvinner er selvstendige, så tror jeg det ville skjedd sjeldnere (for da hadde de ikke hatt kontroll-forventningen i utgangspunktet).

Med vennlig hilsen

Det er jeg enig i. Men jeg tror ikke det ligger i oppdragelsen om likestilling. Men kanskje veldig lav selvtillit, kontrollbehov.

[Gjest harikkenickfortiden]

Men poenget er at det er *langt* vanligere at kvinner ender opp i en slik situasjon, og hvor mannen gjør alt for å unngå betaling, og ikke stiller opp.

Husk også at mange menn lover å stille opp, og så sitter kvinnen med ungen(e) etterpå. Jeg vet det motsatte forekommer, men ikke på langt nær så ofte.

Men uansett om man hadde følt seg så "rundlurt" at man hadde blitt gal nok til å drepe, så er det jo ikke ungene som har gjort noe galt.

Med vennlig hilsen

Selvfølgelig er det ikke ungene sin feil. Det er det vel ingen som mener.

Men hvor har du det fra at det er mest mannfolk som lager problemer ang. bidrag og samvær? Har du dokumentasjon på det du skriver? Du pleier jo å si at en må ha dokumentasjon på påstander.

Jeg har sett og hørt mest om motsatt, at kvinnfolka som regel suger ut det de kan av bidrag, "krever" ditt og datt, klager og syter. Et tilfelle jeg kjenner, så ringte eks-kona til eks-mannens arbeidsgiver, for å få vite om han hadde jobbet overtid, for da skulle hun kreve mer i bidrag. Hun ringte hver måned! Nå er heldigvis barnet blitt 18, så den saken er over nå, men hun sa nettopp til meg at det skulle jammen bli hardt uten det bidraget! Og hun tjener godt! Og har giftet seg på nytt og den nye mannen jobber også. Allikevel ville hun slite uten bidraget... mye vil ha mer...

(Jeg har også vært bidragsmottaker, men jeg var så vennlig mot min eks at han slapp unna med å betale minstebidraget, som var vel en knapp tusenlapp, hvis jeg ikke husker feil. Kunne aldri fått meg til å kreve max bidrag, slik at han ikke kunne etablere seg og ikke minst; leve. Synes det er alt for mange griske kvinnfolk.)

[Sør]

Selvfølgelig er det ikke ungene sin feil. Det er det vel ingen som mener.

Men hvor har du det fra at det er mest mannfolk som lager problemer ang. bidrag og samvær? Har du dokumentasjon på det du skriver? Du pleier jo å si at en må ha dokumentasjon på påstander.

Jeg har sett og hørt mest om motsatt, at kvinnfolka som regel suger ut det de kan av bidrag, "krever" ditt og datt, klager og syter. Et tilfelle jeg kjenner, så ringte eks-kona til eks-mannens arbeidsgiver, for å få vite om han hadde jobbet overtid, for da skulle hun kreve mer i bidrag. Hun ringte hver måned! Nå er heldigvis barnet blitt 18, så den saken er over nå, men hun sa nettopp til meg at det skulle jammen bli hardt uten det bidraget! Og hun tjener godt! Og har giftet seg på nytt og den nye mannen jobber også. Allikevel ville hun slite uten bidraget... mye vil ha mer...

(Jeg har også vært bidragsmottaker, men jeg var så vennlig mot min eks at han slapp unna med å betale minstebidraget, som var vel en knapp tusenlapp, hvis jeg ikke husker feil. Kunne aldri fått meg til å kreve max bidrag, slik at han ikke kunne etablere seg og ikke minst; leve. Synes det er alt for mange griske kvinnfolk.)

Bidraget går jo ikke til hennes livsopphold, men til barnets. Og det er symetrisk.

Med vennlig hilsen

[Gjest harikkenickfortiden]

Det er slik at man skal ha et vist minimumsnivå igjen å leve for. Da kan de ikke trekke deg. Det minimumsnivået er ganske bra. Du kan ikke mye om bidragsregler hvis du mener man må selge huset for det. Det er et tak på barnebidrag så om du tjener en mill, så betaler du kanskje like mye som en som tjener en halv mil.

Du, jeg vet en del om barnebidrag fra noen år tilbake. Og det gjaldt ikke meg, det eksempelet der. Det gjaldt en venn. Han tjente ca 300000 brutto. Etter hussalget, som gikk med tap, satt han igjen med 250000 i gjeld. (ingen av de to hadde råd til å sitte med huset) eksen hans ble dømt til å ta halvparten av gjelda, men nektet. så han måtte betale det. Pluss bidrag for to barn. pluss bidragsgjeld som han pådrog seg ved at eksen lurte ham (det jeg skrev om avtale om at hun bodde gratis i huset.) Han hadde ikke råd til å leie noe , måtte flytte heim til sin mor. etter en stund fikk han leie en gammel hybel. han satt igjen med 400 kr. ingen hjelp å få av sosialkontor.

[Sør]

Det er jeg enig i. Men jeg tror ikke det ligger i oppdragelsen om likestilling. Men kanskje veldig lav selvtillit, kontrollbehov.

Hei,

Jo, det også, men jeg tenker på den bakenforliggende forventningen om at "han skal kontrollere henne". Det er jo mange, trolig flere, kvinner som har dårlig selvtillit, uten at de dreper av den grunn.

Med vennlig hilsen

[Dorthe]

Selvfølgelig er det ikke ungene sin feil. Det er det vel ingen som mener.

Men hvor har du det fra at det er mest mannfolk som lager problemer ang. bidrag og samvær? Har du dokumentasjon på det du skriver? Du pleier jo å si at en må ha dokumentasjon på påstander.

Jeg har sett og hørt mest om motsatt, at kvinnfolka som regel suger ut det de kan av bidrag, "krever" ditt og datt, klager og syter. Et tilfelle jeg kjenner, så ringte eks-kona til eks-mannens arbeidsgiver, for å få vite om han hadde jobbet overtid, for da skulle hun kreve mer i bidrag. Hun ringte hver måned! Nå er heldigvis barnet blitt 18, så den saken er over nå, men hun sa nettopp til meg at det skulle jammen bli hardt uten det bidraget! Og hun tjener godt! Og har giftet seg på nytt og den nye mannen jobber også. Allikevel ville hun slite uten bidraget... mye vil ha mer...

(Jeg har også vært bidragsmottaker, men jeg var så vennlig mot min eks at han slapp unna med å betale minstebidraget, som var vel en knapp tusenlapp, hvis jeg ikke husker feil. Kunne aldri fått meg til å kreve max bidrag, slik at han ikke kunne etablere seg og ikke minst; leve. Synes det er alt for mange griske kvinnfolk.)

Ja, faren her betaler hele 380 kr i måneden så han blir skikkelig flådd. Og av de 380 kronene så har jeg betalt 200 kr for at minstemann skal reise til ham hver 14 dag.

Jeg kjenner også en som betaler 200 for to barn og det har han gjort i 17 år.

[Gjest harikkenickfortiden]

Men poenget er at det er *langt* vanligere at kvinner ender opp i en slik situasjon, og hvor mannen gjør alt for å unngå betaling, og ikke stiller opp.

Husk også at mange menn lover å stille opp, og så sitter kvinnen med ungen(e) etterpå. Jeg vet det motsatte forekommer, men ikke på langt nær så ofte.

Men uansett om man hadde følt seg så "rundlurt" at man hadde blitt gal nok til å drepe, så er det jo ikke ungene som har gjort noe galt.

Med vennlig hilsen

"og så sitter damene der med ungene etterpå", som om det er en straff! Har aldri skjønt kvinnfolk som sitter og syter at de MÅ ha ungene alltid. Når du får barn, så er det vel fordi en ALLTID skal ha dem? At alenemødre MÅ ha fri annenhver helg, og innimellom ellers, kan jeg ikke skjønne. Vi som er gifte MÅ alltid ha ungene rundt oss, uavhengig av om mannen er flink til å hjelpe eller ei. Tenk på de som mister mannen pga dødsfall. De Må også ha ungene hele tiden, og de klarer det! Uten å klage! Hadde mange alenemødre brukt energien på ungene sine, istedetfor å klage og kreve og lage et leven, så hadde det meste ordnet seg.

Men ikke for det, jeg kan heller ikke skjønne mannfolk som ikke VIL se barna sine mer etter en skilsmisse. Det er jo absolutt lavmål. Men tenk på alle de mødre som stikker kjepper i hjulene for at far skal få se mor! Det er også lavmål.

Så det er mange sider av en skilsmisse. At noen få mister hodet, dreper unger og seg selv, kommer jeg aldri til å skjønne. Men at mannfolk kan få store psykiske problemer, DET skjønner jeg.