Byttet du navn da du giftet deg?

[Parasoll]

Samboeren min og jeg snakket litt om det her en dag og vi fant ut at vi skulle ta hverandres etternavn. Altså jeg tar hans etternavn med mitt som mellomnavn og han tar mitt som mellomnavn også. Er dette vanlig? Mitt etternavn er mer uvanlig og det er ikke så mange som heter det, mens han har et "kjedelig" -sen navn.

Kjenner noen som har tatt begge navnene med bindestrek mellom som felles etternavn slik at begge navnene er likestilt og danner ett etternavn.

[Gjest segunda]

''Hvorfor er sen navn kjedelige? Jeg har aldri forstått dette med fine og ufine etternavn.''

Du har vel sagt ditt om herkomsten din til at vi skjønner du er av annen oppfatning :-).

Forøvrig synes jeg mange -sen-navn er helt ok, men litt kjedelig med de aller vanligste, nettopp fordi det er så mange som heter det.

Det er dumt å trekke frem hvor jeg kommer ifra i denne sammenhengen.

[Gjest Elextra]

Det er dumt å trekke frem hvor jeg kommer ifra i denne sammenhengen.

I prinsippet enig i at det er dumt å trekke inn informasjon man har fra tidligere tråder, men akkurat når det gjelder denne typen navn er det jo ganske relevant. Hva en liker og ikke liker er jo i stor grad et produkt av kulturen man har vært eksponert for.

[Gjest segunda]

I prinsippet enig i at det er dumt å trekke inn informasjon man har fra tidligere tråder, men akkurat når det gjelder denne typen navn er det jo ganske relevant. Hva en liker og ikke liker er jo i stor grad et produkt av kulturen man har vært eksponert for.

Nå generaliserer du et eller annet istedenfor å svare på spørsmålet jeg stilte og det er dumt.

[Gjest Elextra]

Nå generaliserer du et eller annet istedenfor å svare på spørsmålet jeg stilte og det er dumt.

Jeg svarte på spørsmålet tidligere, kfr. et hakk eller to høyere opp i tråden.

[Gjest ingen nick]

Samboeren min og jeg snakket litt om det her en dag og vi fant ut at vi skulle ta hverandres etternavn. Altså jeg tar hans etternavn med mitt som mellomnavn og han tar mitt som mellomnavn også. Er dette vanlig? Mitt etternavn er mer uvanlig og det er ikke så mange som heter det, mens han har et "kjedelig" -sen navn.

Da sønnen min giftet seg tok de hans navn som mellomnavn og hennes navn til etternavn.

[sweetness]

Hvorfor er det vanskelig å ha et vanlig fornavn og etternavn? Kan ikke sette meg helt inn i denne situasjonen.

Det er ikke vanskelig for meg. Jeg bare vil ikke. Så banalt er det. =) Tøvete, ja- men så lenge jeg kan få bestemme så er det vel greit.

[laban]

Hvorfor er det vanskelig å ha et vanlig fornavn og etternavn? Kan ikke sette meg helt inn i denne situasjonen.

Svogeren min hadde det, altså et navn han delte med svært mange andre, selv om han hadde dobbelt fornavn. Typen Ole Petter Johansen.

Selv i våre dager, med personnr. osv., ble han forvekslet med andre flere ganger. Han fikk bl.a. innkallelser til sykehus-undersøkelser som skulle vært til en annen "Ole Petter Johansen".

Han tok min søsters etternavn da de giftet seg. Nå heter han "Ole Petter Mosvik" og synes det er mye greiere.

[....AV]

Ja, jeg byttet navn. Jeg synes det er koselig at hele familien har samme navn og jeg synes det er praktisk og hyggelig å ha samme navn som barna.

I alle andre henseender er jeg rødstrømpe, jeg jobber fullt, har høyere teknisk utdannelse og en ansvarsfull jobb.

[Gjest Elextra]

Ja, jeg byttet navn. Jeg synes det er koselig at hele familien har samme navn og jeg synes det er praktisk og hyggelig å ha samme navn som barna.

I alle andre henseender er jeg rødstrømpe, jeg jobber fullt, har høyere teknisk utdannelse og en ansvarsfull jobb.

''Ja, jeg byttet navn. Jeg synes det er koselig at hele familien har samme navn og jeg synes det er praktisk og hyggelig å ha samme navn som barna''

Jada, jeg ser at det har en viss verdi.

[candyqueen_83]

Ja, jeg byttet navn. Jeg synes det er koselig at hele familien har samme navn og jeg synes det er praktisk og hyggelig å ha samme navn som barna.

I alle andre henseender er jeg rødstrømpe, jeg jobber fullt, har høyere teknisk utdannelse og en ansvarsfull jobb.

Kunne ikke mannen din byttet navn da? Jeg vil også gjerne hete det samme som resten av familien om vi skulle få barn, men jeg vil ikke bytte navn. Ingen grunn til at det er jeg som må bytte. Enten får samboeren min bytte eller vi tar begge med bindestrek Skjønner ikke hvorfor det er en selvfølge at kvinnene skal bytte.

[Gjest .... tror jeg]

Kunne ikke mannen din byttet navn da? Jeg vil også gjerne hete det samme som resten av familien om vi skulle få barn, men jeg vil ikke bytte navn. Ingen grunn til at det er jeg som må bytte. Enten får samboeren min bytte eller vi tar begge med bindestrek Skjønner ikke hvorfor det er en selvfølge at kvinnene skal bytte.

kvinner skal bytte fordi vi er det svake kjønn

[Gjest Ulvinnen]

Nei, jeg byttet ikke etternavn da jeg giftet meg.

Jeg er overrasket over at så mange som 80% av kvinnene har tatt mannens etternavn, det hadde jeg virkelig ikke trodd. Den gang jeg giftet meg, var det mest vanlig å beholde pikenavnet sitt. Men jeg har fått med meg at pendelen har snudd, så endel kvinner igjen tar sin manns etternavn.

[....AV]

Kunne ikke mannen din byttet navn da? Jeg vil også gjerne hete det samme som resten av familien om vi skulle få barn, men jeg vil ikke bytte navn. Ingen grunn til at det er jeg som må bytte. Enten får samboeren min bytte eller vi tar begge med bindestrek Skjønner ikke hvorfor det er en selvfølge at kvinnene skal bytte.

Nei, det er jeg i og for seg enig i. Men nå ville ikke han og det var egentlig ikke så viktig for meg. Jeg er meg selv uavhengig av navn, tenker nå jeg. Jeg tenker at det er greit at den navnet betyr minst for bytter.

Da jeg giftet meg var det ikke lov å ta begges navn med bindestrek.

[morsan]

Nei, jeg byttet ikke navn.

Det hender seg at jeg sier med et smil til 10-15 år yngre kvinner at jeg var "gammeldags" og derfor ikke tok hans navn! *he he* Det overrasker meg at jeg har mange kollegaer født ca 1980 og med høyere utdannelse som nesten alle har tatt mannens navn.

For meg handler det ikke om kvinnefrigjøring, men om identitet og hva som for meg var det helt naturlige: Å fortsette å hete det samme jeg hadde hett siden fødselen.

Allerede som lite barn syntes jeg det var trist å tenke på at jeg som jente "måtte" skifte navn ved ekteskapsinngåelse, slik det jo var den gangen.

Jeg spurte moren min hvorfor kjente skuespillerinner osv ble omtalt ved pikenavnene sine, og mor fortalte at det var fordi de hadde blitt kjent under dette navnet før de giftet seg.

Jeg husker jeg tenkte at jeg håpet at jeg "rakk" å bli kjent før jeg giftet meg slik at jeg slapp å bytte navn...;-) Men samtidig hadde jeg jo litt dårlig tid på meg, ettersom jeg jo dengang da tenket at jeg nok skulle gifte meg som 18-åring *he he*

Derfor passet endringen av navneloven i ca 1980 (?) som hånd i hanske for meg, og jeg tok det egentlig for gitt at alle helst ville fortsette å hete det samme hele livet, og ble derfor overrasket da flere studievenninner byttet navn. For meg ville det vært like rart som å skulle bytte fornavnet mitt.

Jeg har inntrykk av at det er enda mer vanlig å ta mannens navn nå enn det var for 15-20 år siden.

[morsan]

''Hvorfor er sen navn kjedelige? Jeg har aldri forstått dette med fine og ufine etternavn.''

Du har vel sagt ditt om herkomsten din til at vi skjønner du er av annen oppfatning :-).

Forøvrig synes jeg mange -sen-navn er helt ok, men litt kjedelig med de aller vanligste, nettopp fordi det er så mange som heter det.

''nettopp fordi det er så mange som heter det.''

Jeg har hørt at følgende historie skal være sann:

Skipsreder Fred Olsen fikk en gang spørsmål om han hadde vurdert å skifte navn, ettersom 'Olsen' er et så vanlig navn. Da svarte reder'n: "I mine kretser er Olsen et svært U-vanlig navn!"

;-)

[morsan]

Nei, det gjorde jeg ikke. Men mannen min har et såpass uvanlig (men ikke rart eller utenlandskklingende) navn, at jeg nok hadde vurdert det hvis jeg hadde hett noe veeeldig vanlig selv (typen Olsen, Hansen, Johansen - uten at det er noe galt i å hete det).

Det praktiske telte mer enn det ideologiske for meg - jeg var nesten 30 år og orket ikke tanken på masse papirarbeid (det var ikke noe nett den gangen) for å endre navn på alt. Dessuten så jeg mange eksempler på at man måtte gjøre jobben omigjen pga. skilsmisse...

Ungene våre har bare hans navn, men det er fordi jeg ikke er så glad i lange navn og fordi det som nevnt er uvanlig. Mange har ikke hørt det før og det må derfor staves, og da synes jeg det holder uten ytterligere "komplikasjoner".

Jeg synes det å tro at sånt er avgjørende for karrieren, er å legge litt i meste laget i ting. Det er vel heller omvendt, altså slik at mange av de som uansett sivilstand kommer langt i yrkeslivet, ikke hører til den gruppa hvor det er mest naturlig å skifte navn. (Håper dette ble forståelig uten å virke altfor fordomsfullt.)

''Jeg synes det å tro at sånt er avgjørende for karrieren, er å legge litt i meste laget i ting. Det er vel heller omvendt, altså slik at mange av de som uansett sivilstand kommer langt i yrkeslivet, ikke hører til den gruppa hvor det er mest naturlig å skifte navn. ''

Enig.

[Gjest Elextra]

Nei, jeg byttet ikke navn.

Det hender seg at jeg sier med et smil til 10-15 år yngre kvinner at jeg var "gammeldags" og derfor ikke tok hans navn! *he he* Det overrasker meg at jeg har mange kollegaer født ca 1980 og med høyere utdannelse som nesten alle har tatt mannens navn.

For meg handler det ikke om kvinnefrigjøring, men om identitet og hva som for meg var det helt naturlige: Å fortsette å hete det samme jeg hadde hett siden fødselen.

Allerede som lite barn syntes jeg det var trist å tenke på at jeg som jente "måtte" skifte navn ved ekteskapsinngåelse, slik det jo var den gangen.

Jeg spurte moren min hvorfor kjente skuespillerinner osv ble omtalt ved pikenavnene sine, og mor fortalte at det var fordi de hadde blitt kjent under dette navnet før de giftet seg.

Jeg husker jeg tenkte at jeg håpet at jeg "rakk" å bli kjent før jeg giftet meg slik at jeg slapp å bytte navn...;-) Men samtidig hadde jeg jo litt dårlig tid på meg, ettersom jeg jo dengang da tenket at jeg nok skulle gifte meg som 18-åring *he he*

Derfor passet endringen av navneloven i ca 1980 (?) som hånd i hanske for meg, og jeg tok det egentlig for gitt at alle helst ville fortsette å hete det samme hele livet, og ble derfor overrasket da flere studievenninner byttet navn. For meg ville det vært like rart som å skulle bytte fornavnet mitt.

Jeg har inntrykk av at det er enda mer vanlig å ta mannens navn nå enn det var for 15-20 år siden.

Hm, nå skrev jeg et langt svar til deg, men jammen "spiste" maskinen min det opp (er det ikke typisk med de beste innleggene? ).

I stor grad enig med deg, men om ikkekvinnefrigjørende, så følte jeg det fremdeles som en smule underdanig å skulle utradere mitt navn og bli "fru X" når jeg giftet meg. Føltes temmelig anakronistisk, særlig all den tid jeg selv var over 30 og hadde en slags karriere.

Men litt redd for å tråkke noen på tærne om jeg sier noe mer; jeg må vel for sikkerhets skyld presisere at jeg uttaler meg om hvordan jeg føler det, og ikke hvordan jeg anser andre. Jeg kjenner til mange eksempler på profesjonelt suksessrike kvinner som har byttet navn ved ekteskap. Og som du sier - nå gjør faktisk svært mange av de unge det!

[morsan]

Hun heter Hillary Rodham Clinton, men at hun ble tvunget til å skifte navn pga. hans presidentplaner tror jeg er overdrevet. De var karrieremennesker begge to lenge før det.

''men at hun ble tvunget til å skifte navn pga. hans presidentplaner tror jeg er overdrevet''

Det at hun skiftet navn for ikke å være et hinder for sin manns karriereplaner er helt riktig, men det skjedde ikke i forbindelse med hans presidentambisjoner, men da han mange år tidligere ønsket å bli guvernør.

Og jeg kan godt skjønne dette. dersom jeg hadde levd i et samfunn/tidsalder der det å beholde mitt navn hadde ført til vanskeligheter for mannen min, hadde jeg nok tenkt slik som henne. Heldigvis lever vi i et land der det er helt ok å beholde sitt eget navn.

En amerikaner jeg kjenner tror forresten at jeg rent formelt sett heter det samme som mannen min, men at jeg bare velger å omtale meg selv ved pikenavnet mitt...;-)

[morsan]

Hm, nå skrev jeg et langt svar til deg, men jammen "spiste" maskinen min det opp (er det ikke typisk med de beste innleggene? ).

I stor grad enig med deg, men om ikkekvinnefrigjørende, så følte jeg det fremdeles som en smule underdanig å skulle utradere mitt navn og bli "fru X" når jeg giftet meg. Føltes temmelig anakronistisk, særlig all den tid jeg selv var over 30 og hadde en slags karriere.

Men litt redd for å tråkke noen på tærne om jeg sier noe mer; jeg må vel for sikkerhets skyld presisere at jeg uttaler meg om hvordan jeg føler det, og ikke hvordan jeg anser andre. Jeg kjenner til mange eksempler på profesjonelt suksessrike kvinner som har byttet navn ved ekteskap. Og som du sier - nå gjør faktisk svært mange av de unge det!

''så følte jeg det fremdeles som en smule underdanig å skulle utradere mitt navn og bli "fru X" når jeg giftet meg. Føltes temmelig anakronistisk, ''

Ja, jeg er enig med deg i dette. Selv om jeg 'bare' var 26 og knapt hadde jobbet ett år etter ferdig utdannelse da jeg giftet meg :-)

Min mor sa forresten etter bryllupet at jeg ikke kunne kalle meg "Fru farsansen", ettersom jeg jo ikke hadde hans etternavn, men at jeg godt kunne omtale meg selv som "fru Finn farsansen" selv om jeg beholdt pikenavnet... ;-) "Og da sier vi takk til deg.." var min umiddelbare tanke!