Byttet du navn da du giftet deg?

[Gjest segunda]

''men at hun ble tvunget til å skifte navn pga. hans presidentplaner tror jeg er overdrevet''

Det at hun skiftet navn for ikke å være et hinder for sin manns karriereplaner er helt riktig, men det skjedde ikke i forbindelse med hans presidentambisjoner, men da han mange år tidligere ønsket å bli guvernør.

Og jeg kan godt skjønne dette. dersom jeg hadde levd i et samfunn/tidsalder der det å beholde mitt navn hadde ført til vanskeligheter for mannen min, hadde jeg nok tenkt slik som henne. Heldigvis lever vi i et land der det er helt ok å beholde sitt eget navn.

En amerikaner jeg kjenner tror forresten at jeg rent formelt sett heter det samme som mannen min, men at jeg bare velger å omtale meg selv ved pikenavnet mitt...;-)

Amerikanere har en annen kultur enn oss påd dette med å skifte navn, og jeg er enig i at Hillary Clinton ville antageligvis ikke stå i veien for sin mann eller seg selv for den saks skyld.

[morsan]

Jeg har selv vært med i prosessen med å ansette folk, og om vedkommende hadde foretatt et navnebytte, var ikke med i vurderingen engang. Det var kompetansen og attestene fra tidligere arbeidsgivere, som var utslagsgivende for hvem som ble tilbudt jobben.

''og om vedkommende hadde foretatt et navnebytte, var ikke med i vurderingen engang. ''

Det er vel ekstremt uvanlig at noen _bevisst_ tenker slik, men mer ubevisste tanker om at en person er slik og sånn basert på mer overflatiske vurderinger er jo noe vi alle gjør oss skyldige i til en viss grad.

[AAA]

''men at hun ble tvunget til å skifte navn pga. hans presidentplaner tror jeg er overdrevet''

Det at hun skiftet navn for ikke å være et hinder for sin manns karriereplaner er helt riktig, men det skjedde ikke i forbindelse med hans presidentambisjoner, men da han mange år tidligere ønsket å bli guvernør.

Og jeg kan godt skjønne dette. dersom jeg hadde levd i et samfunn/tidsalder der det å beholde mitt navn hadde ført til vanskeligheter for mannen min, hadde jeg nok tenkt slik som henne. Heldigvis lever vi i et land der det er helt ok å beholde sitt eget navn.

En amerikaner jeg kjenner tror forresten at jeg rent formelt sett heter det samme som mannen min, men at jeg bare velger å omtale meg selv ved pikenavnet mitt...;-)

''En amerikaner jeg kjenner tror forresten at jeg rent formelt sett heter det samme som mannen min, men at jeg bare velger å omtale meg selv ved pikenavnet mitt...;-)''

Det samme tror min svigerfamilie i UK.

Tjihi...

[Gjest Elextra]

Nei, jeg byttet ikke navn.

Det hender seg at jeg sier med et smil til 10-15 år yngre kvinner at jeg var "gammeldags" og derfor ikke tok hans navn! *he he* Det overrasker meg at jeg har mange kollegaer født ca 1980 og med høyere utdannelse som nesten alle har tatt mannens navn.

For meg handler det ikke om kvinnefrigjøring, men om identitet og hva som for meg var det helt naturlige: Å fortsette å hete det samme jeg hadde hett siden fødselen.

Allerede som lite barn syntes jeg det var trist å tenke på at jeg som jente "måtte" skifte navn ved ekteskapsinngåelse, slik det jo var den gangen.

Jeg spurte moren min hvorfor kjente skuespillerinner osv ble omtalt ved pikenavnene sine, og mor fortalte at det var fordi de hadde blitt kjent under dette navnet før de giftet seg.

Jeg husker jeg tenkte at jeg håpet at jeg "rakk" å bli kjent før jeg giftet meg slik at jeg slapp å bytte navn...;-) Men samtidig hadde jeg jo litt dårlig tid på meg, ettersom jeg jo dengang da tenket at jeg nok skulle gifte meg som 18-åring *he he*

Derfor passet endringen av navneloven i ca 1980 (?) som hånd i hanske for meg, og jeg tok det egentlig for gitt at alle helst ville fortsette å hete det samme hele livet, og ble derfor overrasket da flere studievenninner byttet navn. For meg ville det vært like rart som å skulle bytte fornavnet mitt.

Jeg har inntrykk av at det er enda mer vanlig å ta mannens navn nå enn det var for 15-20 år siden.

En ting til: Leste du forresten i papirutgaven at blant de 27 kvinnene Kapital listet som Nores mektigste var det kun én som har byttet navn til sin manns?

*fristet til å la saken ligge med dét*

;P

[Gjest Elextra]

''så følte jeg det fremdeles som en smule underdanig å skulle utradere mitt navn og bli "fru X" når jeg giftet meg. Føltes temmelig anakronistisk, ''

Ja, jeg er enig med deg i dette. Selv om jeg 'bare' var 26 og knapt hadde jobbet ett år etter ferdig utdannelse da jeg giftet meg :-)

Min mor sa forresten etter bryllupet at jeg ikke kunne kalle meg "Fru farsansen", ettersom jeg jo ikke hadde hans etternavn, men at jeg godt kunne omtale meg selv som "fru Finn farsansen" selv om jeg beholdt pikenavnet... ;-) "Og da sier vi takk til deg.." var min umiddelbare tanke!

''men at jeg godt kunne omtale meg selv som "fru Finn farsansen" selv om jeg beholdt pikenavnet... ;-) ''

LOL, så kjekt å vite, da!

[morsan]

''men at jeg godt kunne omtale meg selv som "fru Finn farsansen" selv om jeg beholdt pikenavnet... ;-) ''

LOL, så kjekt å vite, da!

Ja ikke sant?

Jeg har forresten vurdert å legge inn tittelen hans i tillegg - Fru Finn farsansen. Finere blir det ikke :-)

[morsan]

En ting til: Leste du forresten i papirutgaven at blant de 27 kvinnene Kapital listet som Nores mektigste var det kun én som har byttet navn til sin manns?

*fristet til å la saken ligge med dét*

;P

Leste ikke papirutgaven så takk for info :-)

[morsan]

''men at jeg godt kunne omtale meg selv som "fru Finn farsansen" selv om jeg beholdt pikenavnet... ;-) ''

LOL, så kjekt å vite, da!

Nei så dæven - jeg skrev "tittel" bare inne i slike klammer som dette, <... og da ble det borte>

[Gjest Elextra]

Leste ikke papirutgaven så takk for info :-)

Stod faktisk i dagens (bakpå jobbdelen).

[morsan]

''En amerikaner jeg kjenner tror forresten at jeg rent formelt sett heter det samme som mannen min, men at jeg bare velger å omtale meg selv ved pikenavnet mitt...;-)''

Det samme tror min svigerfamilie i UK.

Tjihi...

;-)

[Gjest GA]

Jeg har beholdt navnet mitt. Vurderer derimot å ta min mors etternavn (hun byttet tilbake til pikenavnet sitt da den nye loven kom på 80-tallet) som eneste etternavn og droppe -sen navnet som er min fars. (men kanskje jeg venter til han er borte...)

[Gjest Elextra]

Nei så dæven - jeg skrev "tittel" bare inne i slike klammer som dette, <... og da ble det borte>

Skjønte at noe var uteglemt!

Minner meg om en venninne som var au-pair i Tyskland. Vertskapet/arbeidsgiverne var leger begge to, men fruen var hjemmeværende. La oss si mannen het Heinz Kranz. Hun var veldig nøye på at au-pairen skulle omtale henne som "Doktor Frau Doktor Heinz Kranz!" Småkomisk (uavnehgig av hennes hjemmeværendestatus)! :-)

[Gjest Elextra]

Jeg har beholdt navnet mitt. Vurderer derimot å ta min mors etternavn (hun byttet tilbake til pikenavnet sitt da den nye loven kom på 80-tallet) som eneste etternavn og droppe -sen navnet som er min fars. (men kanskje jeg venter til han er borte...)

En gift kollega gjorde akkurat det samme for noen få år siden, så det er ikke _helt_ uvanlig :-).

[morsan]

Skjønte at noe var uteglemt!

Minner meg om en venninne som var au-pair i Tyskland. Vertskapet/arbeidsgiverne var leger begge to, men fruen var hjemmeværende. La oss si mannen het Heinz Kranz. Hun var veldig nøye på at au-pairen skulle omtale henne som "Doktor Frau Doktor Heinz Kranz!" Småkomisk (uavnehgig av hennes hjemmeværendestatus)! :-)

Wow!!

[filiokus81]

Her byttet han til mitt navn )

[....AV]

Hm, nå skrev jeg et langt svar til deg, men jammen "spiste" maskinen min det opp (er det ikke typisk med de beste innleggene? ).

I stor grad enig med deg, men om ikkekvinnefrigjørende, så følte jeg det fremdeles som en smule underdanig å skulle utradere mitt navn og bli "fru X" når jeg giftet meg. Føltes temmelig anakronistisk, særlig all den tid jeg selv var over 30 og hadde en slags karriere.

Men litt redd for å tråkke noen på tærne om jeg sier noe mer; jeg må vel for sikkerhets skyld presisere at jeg uttaler meg om hvordan jeg føler det, og ikke hvordan jeg anser andre. Jeg kjenner til mange eksempler på profesjonelt suksessrike kvinner som har byttet navn ved ekteskap. Og som du sier - nå gjør faktisk svært mange av de unge det!

''I stor grad enig med deg, men om ikkekvinnefrigjørende, så følte jeg det fremdeles som en smule underdanig å skulle utradere mitt navn og bli "fru X" når jeg giftet meg. Føltes temmelig anakronistisk, særlig all den tid jeg selv var over 30 og hadde en slags karriere.''

Hadde jeg følt det som underdanig hadde jeg neppe byttet navn;-) Det var jo mitt valg alene. Hvis han jeg skulle gifte meg med hadde forlangt at jeg byttet navn, hadde vi vel ikke vært gift en gang... Jeg har forøvrig vært gift i 15 år, men har vel enda til gode å kalle meg Fru Etternavn. Jeg har da et fornavn.

[Gjest Elextra]

''I stor grad enig med deg, men om ikkekvinnefrigjørende, så følte jeg det fremdeles som en smule underdanig å skulle utradere mitt navn og bli "fru X" når jeg giftet meg. Føltes temmelig anakronistisk, særlig all den tid jeg selv var over 30 og hadde en slags karriere.''

Hadde jeg følt det som underdanig hadde jeg neppe byttet navn;-) Det var jo mitt valg alene. Hvis han jeg skulle gifte meg med hadde forlangt at jeg byttet navn, hadde vi vel ikke vært gift en gang... Jeg har forøvrig vært gift i 15 år, men har vel enda til gode å kalle meg Fru Etternavn. Jeg har da et fornavn.

Ok, vi har vel bare følt det litt ulikt, kan være mange grunner til dét!

[Gjest prust]

Ja, jeg byttet navn. Jeg synes det er koselig at hele familien har samme navn og jeg synes det er praktisk og hyggelig å ha samme navn som barna.

I alle andre henseender er jeg rødstrømpe, jeg jobber fullt, har høyere teknisk utdannelse og en ansvarsfull jobb.

Jeg kopierer innlegget ditt:

''Ja, jeg byttet navn. Jeg synes det er koselig at hele familien har samme navn og jeg synes det er praktisk og hyggelig å ha samme navn som barna.

I alle andre henseender er jeg rødstrømpe, jeg jobber fullt, har høyere teknisk utdannelse og en ansvarsfull jobb.''

Dette gjelder for meg også. I tillegg er mannen min veldig knyttet til familiegården som navnet stammer fra, så han var mer knyttet til sitt etternavn enn jeg var til mitt - dermed byttet jeg navn.

[Gjest Elextra]

Nei, det er jeg i og for seg enig i. Men nå ville ikke han og det var egentlig ikke så viktig for meg. Jeg er meg selv uavhengig av navn, tenker nå jeg. Jeg tenker at det er greit at den navnet betyr minst for bytter.

Da jeg giftet meg var det ikke lov å ta begges navn med bindestrek.

''Nei, det er jeg i og for seg enig i. Men nå ville ikke han og det var egentlig ikke så viktig for meg. Jeg er meg selv uavhengig av navn, tenker nå jeg. Jeg tenker at det er greit at den navnet betyr minst for bytter''

Skjønner godt argumentasjonen din, kunne nesten hatt samme selv. Hadde det betydd svært mye for mannen min at vi hadde samme navn, kunne jeg kanskje (men bare kanskje) vært på glid.

Har flere venner og kolleger som de siste årene har valgt bindestrekvarianten, men synes det er litt "urettferdig" overfor neste generasjon.

[laban]

Nei så dæven - jeg skrev "tittel" bare inne i slike klammer som dette, <... og da ble det borte>

Man kan ikke bruke hakeparenteser. Antakelig ser det ut som HTML eller noe sånt. Jeg har også erfart at de - og innholdet - blir borte.

Jeg synes absolutt du skulle kalle deg fru "overlege" Finn Farsansen. Da er det liksom ingen tvil om identiteten.