Byttet du navn da du giftet deg?

[Gjest høstløv]

http://www.ssb.no/ssp/utg/200505/01/

Takk.

[morsan]

Jeg søkte og fant selv i stedet

''Navneloven av 1923 innførte som hovedregel at kvinner skulle skifte til mannens etternavn ved giftermål, men hun kunne fortsatt beholde sitt pikenavn som mellomnavn (se boks om lovverket). Det kunne gjøres unntak, men i mange år forutsatte det en begrunnet søknad og samtykke fra ektemannen. Så lenge dette var ordningen, tok nok de aller fleste kvinner ektemannens etternavn. Presise tall for hvor mange som etter å ha sendt inn en søknad, fikk lov til å beholde sitt pikenavn, finnes ikke etter det vi kjenner til. Først og fremst gjaldt det nok kvinner som allerede før giftermålet var godt kjente under sitt eget navn, som for eksempel kunstnere og andre i frie yrker (Utne 2002).

Reglene ble etter hvert lempet på, og fra 1964 kunne alle kvinner som ønsket å beholde sitt eget navn etter giftermålet, nøye seg med å krysse av for dette i vigselspapirene. Imidlertid fikk kvinnen fortsatt automatisk mannens etternavn dersom hun ikke meldte fra i forkant av vielsen (NOU 1: 2001). I 1979 ble regelen om at kvinner skulle ta ektemannens navn opphevet, og det ble innført full likestilling mellom kvinner og menn i valg av etternavn ved giftermål. Med andre ord ble det åpnet opp for at også mannen kunne overta kvinnens navn.''

Så fra etter 1964 var det faktisk ikke verre enn å krysse av på vigselspapirene at du ville beholde etternavnet ditt.

''Så fra etter 1964 var det faktisk ikke verre enn å krysse av på vigselspapirene at du ville beholde etternavnet ditt.''

Slike små ting har en utrolig symbolverdi. Jeg husker godt at denne lovendringen var et stort tema hos min mor og hennes venninner.

[tzatziki1365380058]

Nei, jeg byttet ikke navn. Kunne rett og slett ikke falt meg inn.

Men jeg har ikke gjort kjempekarriere, heller - selv om jeg har en slags "mannsutdanning" og jobb LIkevel skiller jeg meg ut fra damene i omgangskretsen, jeg tror ikke en av dem har jobbet i 100% stilling etter at de fikk barn. Jeg synes det er rarere, og mer uheldig, enn at de byttet navn. Og jeg er sikker på at deltidsjobbingen, som bare kvinner, omtrent, holder på med, er større hinder for reell likestilling enn navnebytter.

[Gjest Elextra]

Nei, jeg byttet ikke navn. Kunne rett og slett ikke falt meg inn.

Men jeg har ikke gjort kjempekarriere, heller - selv om jeg har en slags "mannsutdanning" og jobb LIkevel skiller jeg meg ut fra damene i omgangskretsen, jeg tror ikke en av dem har jobbet i 100% stilling etter at de fikk barn. Jeg synes det er rarere, og mer uheldig, enn at de byttet navn. Og jeg er sikker på at deltidsjobbingen, som bare kvinner, omtrent, holder på med, er større hinder for reell likestilling enn navnebytter.

''Og jeg er sikker på at deltidsjobbingen, som bare kvinner, omtrent, holder på med, er større hinder for reell likestilling enn navnebytter''

Enig i det! Men (eller og) jeg har lagt merke til en viss korrelasjon mellom de som bytter navn og de som jobber redusert!

[filiokus81]

Ja, det er jo også en mulighet! Men ikke så vanlig, tror jeg. Vanligere er det vel at mannen evt. tar kvinnens etternavn som mellomnavn, slik at begge/alle blir hetende "mellomnavn etternavn".

Hos oss var jeg innstilt på at vi skulle ha begges navn, men han var veldig opptatt av at vi kun skulle ha ett. Dermed syns jeg det var rett og rimelig at det ble mitt )

[Gjest henger ikke med]

''Så fra etter 1964 var det faktisk ikke verre enn å krysse av på vigselspapirene at du ville beholde etternavnet ditt.''

Slike små ting har en utrolig symbolverdi. Jeg husker godt at denne lovendringen var et stort tema hos min mor og hennes venninner.

Mulig det. Hos mine foreldre var det altså slett ingen stor sak ;o)

[morsan]

Mulig det. Hos mine foreldre var det altså slett ingen stor sak ;o)

Ja, unntak finnes alltid :-)

Hvor mange var det igjen som tar mannens navn i dag - var det 80%? Tidlig på 60-tallet, da mine foreldre giftet seg, måtte det vel ha vært minst 99%! ;-)

[Gjest henger ikke med]

Ja, unntak finnes alltid :-)

Hvor mange var det igjen som tar mannens navn i dag - var det 80%? Tidlig på 60-tallet, da mine foreldre giftet seg, måtte det vel ha vært minst 99%! ;-)

Jeg sier heller ikke at det var vanlig. :-) Vi flyttet til et tettsted da jeg var liten, og jeg må innrømme at det var svært mange på skolen som trodde mine foreldre ikke var gift. Selv så sent som mot begynnelsen av nittitallet. For det var jo ingen andre som hadde foreldre uten samme etternavn.

[morsan]

Jeg sier heller ikke at det var vanlig. :-) Vi flyttet til et tettsted da jeg var liten, og jeg må innrømme at det var svært mange på skolen som trodde mine foreldre ikke var gift. Selv så sent som mot begynnelsen av nittitallet. For det var jo ingen andre som hadde foreldre uten samme etternavn.

*s*

Folk henger igjen i gamle tankesett. Husker foreldrene til en venninne tidlig 80-tall tok over gården til morens familie. I tråd med gammel tradisjon valgte de da å ta gårdsnavnet som familienavn, noe som også hadde vært morens pikenavn før de giftet seg.

Å du & du så spesielt dette var! :-) Folk omtalte fortsatt faren hennes ved det gamle etternavnet, og så etterhvert med _begge_ etternavnene, bare for å være sikre på at folk ikke misforsto;-)