Sure/blide

[Gjest folkeskikk]

Hva er det med mennesker som er blid som en sol en dag mens de neste dag er sure og knapt hilser?

Jeg blir forferdelig usikker på sånne og tenker at det hadde nesten vært bedre om de alltid var sure. Selv om jeg er i dårlig humør en dag så smiler jeg til folk og ser de i øynene. Om Jeg er vedlig trist så ser jeg allikevel på de og hilser. På 17 mai opplevde jeg dette. Personer som noen ganger hilser og gir klem gadd knapt å hilse en gang. Har slike mennesker psykiske problemer, greier de ikke å styre sine følelser, eller har de bare manglende folkeskikk? Eller er de sur på meg tro? Veldig ubehagelig med sånne i såfall.Heldigviskan jo de fleste oppøfre seg.

[laban]

17. mai er en travel dag for mange. Noen har også et anstrengt forhold til den, fordi det forventes at man skal være glad, velkledd og sosial. Man trenger ikke ha psykiske problemer for å føle dette litt klamt.

Jeg tror ikke det er noen grunn til å ta sånt personlig. La det som skjer på vanlige dager med mindre stress få størst plass.

[Gjest togli]

Jeg tror de som har litt dårlig selvbilde har lett for å tro "det verste" når noen ikke hilser en dag. Som regel handler det ikke om en selv, men at vedkommende har en dårlig dag, har det travelt, nok med seg selv etc. Ikke ta deg nær av dette, for det er ikke du som har gjort noe galt

[Gjest Istapp]

Det er forvirrende med slike folk. Det jeg tenker er at det er noe med dem,en dårlig dag kanskje?

Men jeg gjør som deg,hilser og smiler selv om jeg har en dårlig dag. Hvis jeg får et steinansikt tilbake da,stikker det litt ekstra inni meg.

[Gjest Dolores77]

Manisk depressiv?

Stressa?

Er litt oppgitt over sånne selv.

En dag er de blid som solen og hilser, neste gang svarer de ikke om jeg hilser og ser sure ut... blir litt paranoid og lurer på om det er noe jeg har gjort eller om de har noe i mot meg...

men de har nok bare en dårlig dag og føler ikke for å være særlig blid.

Jeg prøver ikke la mitt humør gå utover andre.

Har vært deppa og sint osv,

men er likevel høflig, hilser på folk osv.

[fyrlykt]

Skjønner deg godt. Har selv en bror som er sånn. Jeg gidder ikke å bli såret lenger, har ganske enkelt overlatt til han å hilse først. Føles litt merkelig å bare passere sin egen bror uten å si "hei", men for meg føles det bedre enn å være blid og si hei og bare få et surt blikk tilbake. (